NO319235B1 - Tannborste - Google Patents

Abstract

En tannbørste bestående av et børsteelement av plast, med et hode (1), en hals (3) og en gripedel (2), samt børstehårbunter (15) som er festet til hodet (1), idet de frie ender av børstehårene, i det minste i noen av buntene (15), ligger i en omtrent kjegleformet omhylningsflate med en kjeglevinkel a = 30 - 90°, og halsen (3) til børsteelementet unnviker fjærende ved en trykkraft K = 500 -1200 g som virker mot børstehårene, idet. kjeglevinkelen a og trykkraften K er omtrent omvendt proporsjonale.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tannbørste, bestående av et børsteelement av plast, med et hode, en hals og en gripedel, samt børstehårbunter festet til hodet.

Tannbørster tjener først og fremst til rengjøring av tennene og tannmellomrommene, men skal også gi en massasjevirkning på tannkjøttet, hhv. randområdet av dette. Disse to tilstrebede virkninger av en tannbørste er motstridende. Mens rengjøringen av tennene krever en sterk børstevirkning, særlig for å fjerne plakk, hhv. fjerne matrester fra tannmellomrommene, må massasjen av tannkjøttet skje i begrenset grad, for å unngå skader.

Andre motstridende betingelser ligger i at buntene, hhv. børstehårene, må være tilstrekkelig stive, for å trenge tilstrekkelig dypt inn i tannmellomrommene når de trykkes mot tannflatene, mens tannkjøttet i tannmellomrommene er særlig ømfintlig. I noen tilfeller er også tannhalsen ømfintlig.

Det er kjent at rengjøringsvirkningen for en tannbørste kan økes ved at endene av buntene ikke ligger i ett plan, men er anordnet avtrappet (US 5446940, 5419001), for å sikre at alle børstehårene danner rengjørende anlegg mot tannflatene og tannmellomrommene, og også at de ved børsting av tyggeflatene trenger inn i alle fordypninger. Derved er det dannet en meget komplisert topografi for børstehårbesetningen. Fremstillingen av slike tannbørster er omstendelig. For massasje av tannkjøttet er de fullstendig uegnet, ettersom bare noen få bunter er virksomme ved børsting.

Videre er det kjent tannbørster med bunter som står i V-form, og slike bunter der de frie ender børstehårene ligger i en kjegleflate (DE 3744630). Dermed øker særlig inntrengningen av buntspissene i tannmellomrommene, men samtidig øker abrasjonen på tannen og tannhalsen og også faren for å skade tannkjøttet. I erkjennelse av denne ulempen er på den kjente tannbørsten bare en midtre børstehårbunt utført kjegleformet og dessuten lagret via en fjær i en boring i hodet til børsteelementet. En slik utførelse oppfyller på ingen måte de hygieniske betingelser, ettersom rester av tannpleiemiddel og smuss avleires i boringen. En effektiv rengjøring av tannbørsten er umulig, slik at også fjærfunksjonen går tapt i løpet av kort tid pga. avleiringer.

Det er dessuten kjent (EP 0613636) å utforme tannbørsten fjærende, for å unngå for høy trykkraft fra børstehårene, uavhengig av konturformen til børstehårbuntene. Med dette skal det oppnås at børstehodet unnviker når det oppnås en bestemt grenseverdi for trykkraften. Det samme formål skal oppnås med en annen tannbørste (DE 4211811) ved at hodet og halsen til tannbørsten er lagret om lengdeaksen på børsteelementet og ved overskridelse av grenseverdien dreier om lengdeaksen, slik at børsten kommer ut av inngrep. Heller ikke med dette er det tatt hensyn til effektiviteten ved rengjøringen og massasjen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å utforme en tannbørste slik at det muliggjøres en tilfredsstillende rengjøringsvirkning på samtlige tannflater og i tannmellomrommene og en begrenset massasje av tannkjøttet, og å unngå abrasjoner på tannen og tannhalsen samt skader på tannkjøttet.

Denne oppgaven oppnås ihht. oppfinnelsen med en tannbørste som består av et børsteelement av plast, med et hode, en hals og en gripedel, samt børstehårbunter festet til hodet, ved at de frie ender av børstehårene i det minste i en del av bunten ligger i en tilnærmet kjegleformet flate med en kjeglevinkel a = 30° - 90°, og at halsen til børstehårelementet ved en trykkraft på 500-1200 g på børstehårene unnviker fjærende, og at trykkraften er større desto mindre kjeglevinkelen a er. Når tannbørsten danner anlegg, unnviker de lengste børstehårene i den kjegleformede børstehårbunten i tannmellomrommene og rengjør de mot hverandre vendende tannflater, mens de korteste børstehårene sørger for en tilstrekkelig rengjøring av ytter- og innerflatene til tannen. Ved sterkere trykk unnviker bunten. De børstehår som danner anlegg mot tannflatene har dermed en mer skavende virkning med sin omkretsflate, mens de omformede børstehårene er virksomme lenger inn i tannmellomrommene. Ved for høyt trykk viker halsen til tannbørsten fjærende bort, slik at trykket mot tennene eller tannkjøttet ikke fortsatt kan øke. Derved beskyttes tennene mot abrasjon og tannkjøttet mot skader. Fjærkraften i halsen velges slik i avhengighet av den ønskede kjeglevinkelen til børstehårbunten at halsen unnviker tidligere desto større kjeglevinkelen er. Det er således et omtrent omvendt proporsjonalt forhold mellom kjeglevinkelen og trykkraften.

Fortrinnsvis har børstehårbuntene en kjeglevinkel mellom 50 og 70°, og halsen er slik konstruert at den unnviker ved en trykkraft mellom 700 og 900 g.

Innstillingen av trykkraften kan skje på forskjellige måter, f.eks. ved tilpasning av utformningen av tverrsnittet til halsen og dermed treghetsmomentet til denne. Dessuten kan bøyefastheten til halsen påvirkes av typen av plast. Oet kan være anordnet en fjær i halsen, f.eks. innlagt eller integrert. Disse trekk kan naturligvis også kombineres med hverandre. Det er dessuten mulig å innstille trykkraften etter de fysiologiske særegenheter til brukeren; f.eks. kan trykkraften velges lavere for barnetannbørster enn for tannbørster for voksne. Det samme gjelder for brukere med ømfintlige eller mindre ømfintlige tannhalser eller tannkjøtt.

I alle tilfeller skal de frie ender av børstehårene være sfærisk, fortrinnsvis halvkuleformet avrundet.

Virkningen av buntene kan dessuten påvirkes av tverrsnittet. F.eks. kan buntene ha et sirkelrundt, ovalt eller mangekantet tverrsnitt.

Likeledes kan rengjøringsvirkningen påvirkes av forskjellig stivhet eller hardhetsgrad i børstehårene i en enkelt bunt eller i noen bunter i forhold til andre bunter.

Det er fordelaktig at buntene er anordnet på en bærer som er utskiftbart festet til hodet, slik at bare bæreren med buntene må skiftes ut ved slitasje, hvorved det er frembragt en miljøvennlig utførelse.

En annen foretrukket utførelse kjennetegnes ved at hodet i retning mot den frie enden er konisk eller kileformet innsnevret, slik at særlig også trange eller vanskelig tilgjengelige områder i munnhulen kan nås.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelse av en utførelsesform vist på de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en tannbørste.

Fig. 2 viser en planprojeksjon av tannbørsten i fig. 1.

Fig. 3 viser forstørret halsen til tannbørsten i området III i fig. 1.

Fig. 4 viser forstørret området ved hodet til tannbørsten.

Fig. 5 viser skjematisk en tannbørste og et parti av det fremre tannområdet under

rengjøring av forsiden av tennene.

Fig. 6 viser en tannbørste og et tilsvarende parti som fig. 5 under rengjøring av

baksiden av tennene.

Fig. 7, 8 viser en tannbørste tilsvarende som i fig. 5 og 6 ved overskridelse av den

tillatelige trykkraft.

Fig. 9 viser en del av en tannbørste og et parti av det bakre tannområdet ved

rengjøring av tyggeflatene.

Fig. 10 viser en del av en tannbørste tilsvarende som i fig. 9 ved overskridelse av den

tillatelige trykkraft.

Tannbørsten vist i fig. 1 består av et hode 1 og en langstrakt gripedel 2, hvilke er forbundet med hverandre via en slank hals 3. I området ved halsen 3 er i den viste utførelsesformen innsatt en fjærdel 4. Tannbørsten kan f.eks. fremstilles ved sprøytestøping, slik at fjærdelen 4 omsprøytes. I det viste utførelseseksempel er således fjæren omgitt av plast på alle sider. Den oppviser, slik som vist i fig. 3, en flat, bladformet hoveddel 5, som i området ved endene er utformet med fremspring 6, 7 ragende på tvers av lengderetningen. Disse fremspring kan tjene til forankring av fjærdelen i omsprøytet plast. De rager fortrinnsvis til overflaten av halsen D, og kan med sin overflate dessuten tjene som informasjonsbærere. Ved hjelp av den bladformede utforming av hoveddelen 5 er det oppnådd at halsen hovedsakelig bare kan unnvike fjærende i det planet som tilsvarer det mellomliggende planet, og ikke på tvers av dette.

Gripedelen 2 oppviser i det fortykkede midtområdet gripeelementer 10, 11, som er innleiret i plasten, idet det øvre gripeelementet 10 danner en forholdsvis stor gripeftate 12 og det undre gripeelementet 11 danner en noe mindre gripeflate 13. Gripeelementene består fortrinnsvis av en elastomer og kan dessuten på den frie overflaten ha en friksjonsøkende profil, f.eks. i form av riller 14, som fortrinnsvis forløper som lukkede, konsentriske ovaler og dermed er tilpasset formen til fingertuppene.

Til hodet 1 på børsteelementet som består av plast er det festet børstehårbunter 15, f.eks. ved sveising, innsprøyting eller på andre måter. Børstehårbuntene er anordnet i flere parallelle rader i retning langs lengdeaksen til børsteelementet og på tvers av denne, og er eventuelt innbyrdes forsatt. Børstehårbuntene kan ha innbyrdes forskjellig lengde og også vilkårlige tverrsnitt: runde, ovale, mangekantede. Enkelte børstehår i en bunt eller buntene innbyrdes kan ha forskjellig hardhet eller bøyestivhet, og kan f.eks. oppvise forskjellige diametre og også bestå av plast med forskjellige bøyestivheter.

Børstehårene i noen bunter 15, fortrinnsvis i alle buntene, har forskjellige lengder inne i buntene, slik at de frie ender ligger i en kjegleformet omhylningsflate 16. Kjeglevinkelen a kan ligge i området fra 30 til 90°, fortrinnsvis i området fra 50 til 70°.

Hodet 1, som omfatter børstehårbuntene 15, er i tegningsplanet i fig. 1 kileformet. Oversiden 17 og undersiden 18 forløper kileformet mot hverandre mot hodeenden. I planet vinkelrett på dette, vist i fig. 2, forløper hodet konisk, slik det er vist med sideflatene 19, 20.

Ved bruk av tannbørsten kan hodet 1 unnvike pga. fjærvirkningen til halsen 3. Fjærvirkningen er slik innstilt at hodet 1 ved en trykkraft mellom 1500 og 1200 g, avhengig av størrelsen til kjeglevinkelen a, unnviker ved å fjære tilbake. Jo mindre kjeglevinkelen a er, desto større kan trykkraften velges. Den ligger f.eks. for det foretrukne området a = 50 - 70° mellom 700 og 900 g. Fig. 5 - 8 viser tannbørsten i en bruksfase i et fremre tannområde. Med tallet 22 er vist tannposisjonene 1/2/3/4. Fig. 5 viser pusseforløpet ved rengjøring av utsiden av tennene 22, mens fig. 6 viser et pusseforløp ved rengjøring av innsiden. Det fremgår at under pusseforløpet, og i høy grad uavhengig av børsteføringen, trenger de kjegleformede børstehårbuntene inn i tannmellomrommene og utøver sin rengjøringsvirkning, og bearbeider tannflatene ved en liten hevning av tannbørsten. Ved børsting av det ikke viste tannkjøttet unnviker derimot børstehårene ikke eller bare lite, slik at samtlige bunter utøver sin massasjevirkning. Dersom trykket blir for høyt, slik som vist i fig. 7 og 8, gir halsen 3 til børsteelementet fjærende etter, slik at hodet følgelig kan unnvike, slik at det unngås skader på tennene og tannkjøttet. Fig. 9 og 10 viser en pussefase ved rengjøring av tyggeflatene til jekslene 23. Også her trenger de kjegleformede børstehårbuntene inn i fordypningene i tyggeflaten og i tannmellomrommene. Ved pusseprosessen forandres stadig vinkelen til børstehårene, slik at hele tyggeflaten effektivt rengjøres. Ved økning av trykket bøyes børstehårbuntene 15 (Fig. 10), og deretter gir halsen fjærende etter, så snart en trykkraft som er tilpasset kjeglevinkelen til børstehårbuntene overskrides.

Claims (8)

1. Tannbørste bestående av et børsteelement av plast, med et hode (1), en hals (3) og en gripedel (2), samt børstehårbunter (15) som er festet til hodet, karakterisert ved at de frie ender av børstehårene, i det minste i noen av buntene, ligger i en omtrent kjegleformet omhylningsflate (16) med en kjeglevinkel a = 30-90°, og halsen til børsteelementet unnviker fjærende ved en trykkraft på 500 -1200 g som virker mot børstehårene, og at trykkraften er større desto mindre kjeglevinkelen a er.

2. Tannbørste som angitt i krav 1,karakterisert ved at kjeglevinkelen a ligger i området fra 50 til 70°, og at halsen (3) unnviker ved en trykkraft mellom 700 og 900 g.

3. Tannbørste som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de frie ender av børstehårene er sfærisk, fortrinnsvis halvkuleformet avrundet.

4. Tannbørste som angitt i krav 1,karakterisert ved at børstehårbuntene (15) oppviser et sirkelrundt, ovalt eller mangekantet tverrsnitt.

5. Tannbørste som angitt i krav 1,karakterisert ved at børstehårene i en bunt (15) eller i noen bunter oppviser forskjellig hardhetsgrad i forhold til andre bunter.

6. Tannbørste som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkraften som fører til at hodet (1) unnviker er innstillbar ved hjelp av tverrsnittet til halsen (3) og/eller ved valg av plast i børsteelementet og/eller ved en fjær (4), som er anordnet på halsen.

7. Tannbørste som angitt i krav 1,karakterisert ved at buntene (15) er festet til en bærer som er utskiftbart fastgjort til hodet (1) på børsteelementet.

8. Tannbørste som angitt i krav 1,karakterisert ved at hodet (1) innsnevres konisk eller kileformet i retning mot den frie enden.