NO313801B1 - 7-halo- og 7<beta>,8<beta>-metanotaxoler, og farmasöytiske preparater inneholdende disse - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer 7-deoksytaxolanaloger- av formel. I:. Forbindelsene av formel I (innbefattende II og III) er anvendbare for de samme cancere for hvilke taxol har vist seg å være aktiv, innbefattende human ovariecancer, brystcancer og ondartet melanom, så vel som lungecancer, magecancer, coloncancer, hode- og nakkecancer og leukemi.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Taxol er et medlem av taxanfamilien av diterpener med den struktur som er vist nedenfor:

Det viste nummereringssystem for taxol er det som er anbefalt av IUPAC (IUPAC, Commission on the Nomenclature of Organic Chemistry, 1978).

Kjemien for den kraftige anticancerditerpenoidtaxol

og analoger derav er gjennomgått, med vekt lagt på isolering og analyse, strukturelle modifikasjoner, partiell syntese og strukturaktivitetsforhold, av David G.I. Kingston, The Chemistry of Taxol, Pharmac. Ther., vol. 52, s. 1-34, 1991.

Den kliniske farmakologi av taxol er gjennomgått av

Eric K. Rowinsky og Ross C. Donehower, The Clinical Pharma-

cology and Use of Antimicrotubule Agents in Cancer Chemotherapeutics, Pharmac. Ther., vol. 52, s. 35-84, 1991. Kliniske og prekliniske studier med taxol er gjennomgått av William J. Slichenmyer og Daniel D. Von Hoff, Taxol: A New and Effective Anti-cancer Drug, Anti-Cancer Drugs, vol. 2, s. 519-530, 1991.

Taxol og analoger derav er gjenstand for forskjellige patenter innbefattende f.eks. US patentskrifter nr. 4 814 470;

4 857 653; 4 942 184; 4 924 011; 4 924 012; 4 960 790; 5 015 744; 5 157 049; 5 059 699; 5 136 060; 4 876 399; 5 277 400, så vel som PCT-publikasjon nr. WO 92/09589, Europa-patentsøknad 90305845.1 (publikasjon nr. A2 0 400 971),

90312366.9 (publikasjon nr. Al 0 428 376), 89400935.6 (publikasjon nr. Al 0 366 841) og 90402333.0 (publikasjon nr.

0 414 610 Al), 87401669.4 (Al 0 253 739), 92308608.6 (Al 0 534 708), 92308609.4 (Al 534 709) og PCT-publikasjoner nr. WO 91/17977, WO 91/17976, WO 91/13066, WO 91/13053.

Forskjellige fremgangsmåter for fremstilling av taxol (og mellomprodukter og analoger derav) er beskrevet i Tetrahedron Letters, 1992, 33, 5185; J. Org. Chem., 1991, 56, 1681, og J. Org. Chem., 1991, 56, 5114.

Chen et al., Serendipitous Synthesis of a Cyclopropane-Containing Taxol Analog via Anchimeric Participation of an Unactivated Angular Methyl Group, Advance ACS Abstracts, vol. 1, nr. 2, 15. juli 1993, har beskrevet at behandling av et 7-epitaxolderivat med DAST i diklormetan førte til en uventet reaksjon innbefattende deltakelse av C-19-metylgruppen og ren dannelse av en syklopropanring. Se også J. Org. Chem., 1993, 58, 4520 (13. august 1993).

US patentskrift 5 248 796 (bevilget 28. september 1993) angår 10-desacetoksy-ll,12-dihydrotaxol-10,12(18)-dien-derivater og fremstilling av 10-desacetoksytaxol.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer 7-deoksytaxolanaloger som er kjennetegnet ved formel I:

hvori:

Ri er fenyl;

R2 er -NHC(O) fenyl, -NHC (0) OC (CH3) 3 eller -NHC(0)0CH2-fenyl;

R3 er -H, med det totale forbehold at R2 og R3 er ikke - begge -H;

R4 er -0H, -0C (0) 0CH2C (Cl) 3;

R5 er -H, med det totale forbehold at når R5 er -H, er R4 forskjellig fra -H;

R6 er -H:-H;

R7 er a-R71 :|3-R72, hvori én av R7i og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen;

R8 er -CH3;

eller R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylring;

Rio er -C(0)CH3; og

farmasøytisk akseptable salter derav når forbindelsen inneholder enten en sur eller basisk funksjonell gruppe.

Forbindelsene av formel I er anvendbare for de samme cancere overfor hvilke taxol er blitt vist å være aktiv, innbefattende human ovariecancer, brystcancer og ondartet melanom, så vel som lungecancer, magecancer, coloncancer, hode- og nakkecancer og leukemi.

Regler for formler og definisjoner av variabler

De kjemiske formler som representerer forskjellige forbindelser eller molekylære fragmenter i beskrivelsen og kravene, kan inneholde variable substituenter i tillegg til de klart definerte strukturelle trekk. Disse variable substituenter er identifisert ved en bokstav eller en bokstav etterfulgt av en numerisk indeks, f.eks. "Zi" eller "Ri", hvori "i" er et helt tall. Disse variable substituenter er enten monovalente eller bivalente, dvs. de representerer en gruppe bundet til formlene ved én eller to kjemiske bindinger. Eksempelvis vil en gruppe Zi representere en bivalent variabel hvis den er bundet til formelen CH3-C(=Zx)H. Grupper Ri og Rj vil representere monovalente variable substituenter hvis de er bundet til formelen CH3-CH2-C (Ri) (Rj)-H. Når kjemiske formler er opptrukket på en lineær måte, slik som de ovenfor angitte, er variable substituenter inneholdt i parentes bundet til atomet umiddelbart til venstre for den variable substituent innelukket i parentes. Når to eller flere påfølgende variable substituenter er innelukket i parentes, er hver av de påfølgende variable substituenter bundet til det umiddelbart forutgående atom til venstre som ikke er innelukket i parentes. I den ovenfor angitte formel er således både Ri og Rj bundet til det forutgående karbonatom. For ethvert molekyl med et etablert system av karbonatomnummerering, slik som taxol, er også disse karbonatomer angitt som Ci, hvori "i" er det hele tall som svarer til karbonatomantallet. For eksempel representerer C6 6-stillingen eller karbonatomantallet i kjernen som tradisjonelt angitt av fagmannen.

Kjemiske formler eller deler derav opptrukket på en lineær måte representerer atomer i en lineær kjede. Symbolet representerer generelt en binding mellom to atomer i kjeden. Således representerer CH3-0-CH2-CH (Ri) -CH3 en 2-substituert 1-metoksypropanforbindelse. På lignende måte representerer symbolet " = " en dobbeltbinding, f . eks . CH2=C (Ri)-0-CH3, og symbolet representerer en trippelbinding, f.eks. HCsC-CH(Ri)-CH2-CH3, Karbonylgrupper er representert på én av to måter: -C0-eller -C(=0)-, hvor den førstnevnte er foretrukket for enkelhets skyld.

Kjemiske formler av sykliske (ring)forbindelser eller molekylære fragmenter kan representeres på en lineær måte. Således kan forbindelsen 4-klor-2-metylpyridin representeres på en lineær måte ved N*=C (CH3)-CH=CC1-CH=C*H med den regel at atomer merket med en stjerne (<*>) er bundet til hverandre resulterende i dannelse av en ring. Likeledes kan det sykliske molekylære fragment 4-(etyl)-1-piperazinyl representeres ved

-N*- (CH2) 2-N (C2H5) -CH2-C*H2. På lignende måte kan 2-furyl representeres ved -C<*->0-CH=CH-C<*>H=, og 2-tienyl representeres ved -C<*->

S-CH=CH-C<*>H=.

En stiv syklisk (ring)struktur for enhver forbindelse heri definerer en orientering i forhold til planet av ringen for substituenter bundet til hvert karbonatom av den stive sykliske forbindelse. For mettede forbindelser som har to substituenter bundet til et karbonatom som er del av et syklisk system,

-C(Xi) (X2)-, kan de to substituenter være enten i aksial- eller ekvatorialstilling i forhold til ringen og kan forandre mellom aksial/ekvatorial. Stillingen av de to substituenter i forhold

til ringen og hverandre forblir imidlertid fast. Selv om hver substituent enkelte ganger kan ligge i planet av ringen (ekva-torial) snarere enn over eller under planet (aksialt), er én substituent alltid over den andre. I kjemiske strukturformler som viser slike forbindelser, vil en substituent (Xi) som er "under" en annen substituent (X2) , være identifisert som å være i alfa(a)-konfigurasjon og er identifisert ved en brutt, stiplet eller prikket linjeforbindelse til karbonatomet, dvs. ved symbolet " " eller "...". Den tilsvarende substituent bundet "over" (X2) den andre (Xi) er identifisert som å være i beta(p)-konfigurasjon og er angitt ved en ubrutt linjeforbindelse til karbonatomet.

Når en variabel substituent er bivalent, kan valensene tas sammen eller separat eller begge deler ved definisjonen av variabelen. Eksempelvis kan en variabel Ri bundet til et karbonatom som -C(=Ri)- være bivalent og være definert som okso eller keto (og således danne en karbonylgruppe (-C0-) eller to separat bundne, monovalente variable substituenter a-Ri.j og |3-Ri-k. Når en bivalent variabel Ri er definert til å bestå av monovalente variable substituenter, er regelen anvendt for å definere den bivalente variabel av formen "a-Ri-j :{3-Ri-k" eller en variant derav. I et slikt tilfelle er både a-Ri-j og p-Ri-k bundet til karbonatomet for å gi -C (a-Ri-j)- (]3-Ri-k) - . Når f . eks . den bivalente variabel R6, -C(=R6)-, er definert til å bestå av to monovalente variable substituenter, er de to monovalente variable substituenter a-R6-i :J3-R6-2, .... a-R6-9 :J3-R6-io etc, som gir -C(a-Rs-i) (p<->R6-2) -, .... -C'(a-R6-9) - (p-Re-io) - etc. For den bivalente variabel Rn, -C(Rn)-, er likeledes de to monovalente variable substituenter a-Rn-i :p-Rn-2 • For en ringsubstituent for hvilken separate a- og {3-orienteringer ikke eksisterer (f. eks. på grunn av nærvær av en karbondobbeltbinding i ringen), og for en substituent bundet til et karbonatom som ikke er en del av ringen, anvendes fremdeles den ovenfor angitte regel, men a- og {3-angivelsene utelates.

På samme måte som en bivalent variabel kan defineres som to separate monovalente variable substituenter, kan to separate monovalente variable substituenter defineres som å bli tatt sammen for å danne en bivalent variabel. I formelen -Ci (Ri) H-C2 (Rj) H- (Ci og C2 definerer vilkårlig et første og andre karbonatom) kan f.eks. Ri og Rj defineres til å bli tatt sammen for å danne (1) en andre binding mellom Ci og C2, eller (2) en bivalent gruppe slik som oksa(-O-) og formelen beskriver derved et epoksid. Når Ri og Rj tas sammen for å danne en mer kompleks enhet, slik som gruppen -X-Y-, er orienteringen av enheten slik at Ci i den ovenfor angitte formel er bundet til X og C2 er bundet til Y. Med regelen angir således betegnelsen "... Ri og Rj er tatt sammen for å danne -CH2-CH2-0-CO- ..." et lakton hvori karbonylgruppen er bundet til C2. Når det imidlertid er angitt "... Rj og Ri er tatt sammen for å danne -CO-0-CH2-CH2-" betyr regelen et lakton hvori karbonylgruppen er bundet til Ci.

Karbonatominnholdet av de variable substituenter er angitt på én av to måter. Den første metode anvender en indeks til det hele navn av variabelen, slik som "Ci-C4", hvori både "1" og "4" er hele tall som representerer det minimale og maksimale antall av karbonatomer i variabelen. Indeksen er separert fra variabelen med en avstand. Eksempelvis representerer "Ci-C4alkyl" alkyl med 1-4 karbonatomer (innbefattende isomere former derav, med mindre en klar indikasjon med hensyn til det motsatte er angitt). Når denne enkle indeks er angitt, indikerer indeksen det hele karbonatominnhold av den variabel som defineres. Således beskriver C2-C4alkoksykarbonyl en gruppe CH3-CH2) n-0-C0-, hvori n er 0, 1 eller 2. Ved den andre metoden er karbonatominnholdet av bare hver del av definisjonen indikert separat ved å innelukke "Ci-Cj"-betegnelsen i parentes og anbringe den umiddelbart (ikke noen avstand) før den del av definisjonen som defineres. Ved denne valgfrie regel har (Ci-C3)alkoksykarbonyl samme betydning som C2-C4alkoksykarbonyl fordi "Ci-C3" refererer bare til karbonatominnholdet av alkoksygruppen. Selv om både C2-C6alkoksyalkyl og (Ci-C3) alkoksy (Ci-C3) alkyl definerer alkoksy-alkylgrupper inneholdende fra 2 til 6 karbonatomer, er de to definisjoner forskjellige, da den førstnevnte definisjon til-later at enten alkoksy- eller alkyldelen alene skal inneholde 4 eller 5 karbonatomer, mens den sistnevnte definisjon begrenser hver av disse grupper til 3 karbonatomer.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

En foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel I hvori R2 er -NHC(0)C6H5, R4 er hydroksy, R3 og R5 er -H, og Ri er fenyl. En annen foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel I hvori R2 er -NHC (0) 0C- (CH3) 3, Ri er fenyl, R4 er hydroksy, og R3 og R5 er -H. En ytterligere foretrukket utførel-sesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel I hvori R6 er -H:-H når R7 er a-R7i: J3-R72, hvori én av R71 og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen og R8 er

-CH3.

En utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelser av formel I hvori R6 er -H:-H når R7 er a-H:{3-R74, hvori R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylgruppe. Ytterligere foretrukne utførelsesformer innbefatter: 7-deoksy-7p~, 8p-metanotaxol,

2 • - [{ (2 , 2 , 2-trikloretyl) oksy}karbonyl] -7-deoksy-7]3, 80-metanotaxol, og

7-deoksy-7a-f luortaxol, 7-deoksy-7|3-f luortaxol, 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7a-fluortaxol og 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7£-fluortaxol.

Ytterligere foretrukne forbindelser er: 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol, 2 ' - { [(2,2 , 2-trikloretyl) oksy] karbonyl} -7-deoksy-7|3, 8J3-metanotaxol,

7-deoksy-7-fluortaxol,

7-deoksy-7J3, 80-metanotaxol,

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-21 -{[(2,2,2-trikloretyl) oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol,

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl) oksy] karbonyl} -7-deoksy-7J3, 8{3-metanotaxol,

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-7-deoksy-7-fluortaxol ,

N-debenzoyl-N- (t-butyl) oksykarbonyl-7-deoksy-7{3, Su-rnet ano taxol ,

N-debenzoyl-N-(t-butyl)aminokarbonyl-7-deoksy-7-fluortaxol, eller

N-debenzoyl-N- (t-butyl) aminokarbonyl-7-deoksy-70, 8j3-metanotaxol.

Oppfinnelsen angår også et farmasøytisk preparat som er kjennetegnet ved at det omfatter en effektiv antitumormengde av minst én forbindelse av formel I:

hvori:

Ri er fenyl;

R2 er -NHC(O) fenyl, -NHC (0) OC (CH3) 3 eller -NHC(0)0CH2-f enyl ,-

R3 er -H, med det totale forbehold at R2 og R3 er ikke begge -H;

R4 er -0H, -OC(0)0CH2C(Cl)3;

R5 er -H, med det totale forbehold at når R5 er -H, er R4 forskjellig fra -H;

R6 er -H:-H;

R7 er a-R7i:J3-R72, hvori én av R7i og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen;

R8 er -CH3;

eller R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylring;

Rio er -C(0)CH3; og

farmasøytisk akseptable salter derav når forbindelsen inneholder

enten en sur eller basisk funksjonell gruppe.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved metodene som vist i reaksjonsskjemaer A, A', B og C.

Utgangspunktet for metoden vist i reaksjonsskjerna A er en taxol eller et taxolanalogt derivat A-I. Omsetning av A-l-forbindelsen med et reagens, slik som dietylaminosvoveltri-fluorid (DAST), dimetylaminosvoveltrifluorid (metylDAST), bis-(dimetylamino)svoveldifluorid, bis(dietylamino)svoveldifluorid eller (dietylamino)(dimetylamino)svoveldifluorid, gir 7-deoksy-7p", 8{3-metanoanalogen A'-2 (reaks j onsskj erna A-II) så vel som 7-deoksy-7-fluoranalog A''-2 (reaksjonsskjerna A-III). Den foretrukne metode for denne omdannelse er med DAST eller metylDAST. Reaksjonen med DAST eller metylDAST utføres i et aprotisk løsningsmiddel, slik som metylenklorid (CH2C12) , kloroform (CHCI3) , fluortriklormetan (Freon 11), etylenglykoldimetyleter (glym), 2-metoksyetyleter (diglym), pyridin, hydrokarboner, slik som pentan, heksan eller isooktan, tetrahydrofuran (THF), benzen, toluen, xylen. Det foretrukne løsningsmiddel er metylenklorid. Reaksjonen kan utføres i et temperaturområde fra -100 °C til 100 °C eller høyere. Generelt startes reaksjonen under betingelser ved lav temperatur, f.eks. -78 °C, og tillates deretter å forløpe ved en høyere temperatur, f.eks. 25 °C. Reaksjonen stanses med vann, det urene produkt isoleres ved standard ekstraksjonsmetoder og renses ved standard kromato-grafiske metoder og/eller ved krystallisering. [Når R4 er -OC (O) 0CH2C (Cl) 3, vil behandling av A'-2 (reaks j onsskj erna A-II) med aktivert sink i metanol-eddiksyreløsning tjene til å fjerne den beskyttende gruppe og gi den ønskede 7-deoksy-7£,|3-metanotaxol eller 7-deoksy-7j3,£-metanotaxolanalog A<1->3 (reaksjons-skjema A-II). Når R4 er -OC (0) 0CH2C (Cl) 3, vil behandling av A''-2 (reaksjonsskjerna A-III) med aktivert sink i metanol-eddiksyre-løsning tjene til å fjerne den beskyttende gruppe og gi den ønskede 7-deoksy-7-fluortaxol eller 7-deoksy-7-fluortaxolanalog A1 *-3 (reaksjonsskjerna A-III).] Metoder for tilsetning av de forskjellige beskyttende grupper til taxol eller taxolanaloger, og for fjerning av slike grupper, finnes i: Greene, T.W. og P.G.M. Wuts, "Protective Groups in Organic Synthesis", 2. utg., s. 10-142, Wiley, N.Y., 1991.

Alternativt kan forbindelsene (formel II) ifølge oppfinnelsen fremstilles ved behandling av et 7-epitaxolderivat med DAST i diklormetan, som beskrevet i Chen et al., Serendipitous Synthesis of a Cyclopropane-Containing Taxol Analog via Anchimeric Participation of an Unactivated Angular Methyl Group, Advance ACS Abstracts, vol. 1, nr. 2, 15. juli 1993, og J. Org. Chem., 1993, 58, 4520 (13. august 1993).

Forbindelsene (formel II) ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved den metode som er vist i reaksjonsskjerna B-II. Når i denne metode Z 1 = H i formel II (når Z<1> = H; R10 = -C(0)CH3, er denne formel II-struktur også kjent som baccatin III), vil behandling av baccatin III eller et egnet beskyttet (Z<1> = troe) baccatin Ill-molekyl B-l ved den ovenfor beskrevne metode gi 7-deoksy-7{3,8J3-metanobaccatin III (B-2) etter fjerning av den beskyttende gruppe. Omsetning av B-2 med en aktivert sidekjedeforløper B-3 ved én av flere metoder som er beskrevet i litteraturen (se Kingston, D.G.I., Pharmac. Ther., 1991, 52, 1-34; Commercon, A.; Bézard, D.; Bernard, F.; Bourzat, J.D., Tetrahedron Lett., 1992, 33, 5185; Georg, G.I.; Cheruvallath, Z.S.; Himes, R.H.; Mejillano, NI.R., BioMed Chem. Lett., 1992, 2, 295), gir B-4. Eksempelvis gir kobling av 7-deoksy-7J3, 8|3-metanobaccatin III med (4S, 5R)-N-BOC-2 , 2-dimetyl-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre, fulgt av etterfølgende omdannelse i henhold til prosedyrene ifølge Commercon et al.,

et mellomprodukt som er anvendbart for ytterligere omdannelser

til 7-deoksy-7p,8p-metanotaxol, 7-deoksy-7p,8p-metanotaxoter [forbindelse av formel II, hvori Rx = pH; R2 = -NHC(0)0-t-Bu; R3 = R5 = H; R4 = R6 = OH] og andre 7-deoksy-7p,8p-metanotaxol-analoger.

Forbindelsene (formel II) ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles fra taxol eller taxolanaloger som har en substituent ved C-7 med egenskapene til en god forlatende gruppe, f.eks. (a) en diazoniumionforløper, slik som -NH2, (b) en sulfonatester, -OS02R (hvori R er en gruppe, slik som f. eks. -CH3, -CF3, C6H4-(p)-CH3, -C6H4-(<p>)-Br, -C6H4-(p)-N02, eller (c) ett av halogenene jod eller brom (-1 eller -Br). En C-7-aminsubstituent etter omsetning med salpetersyre (HN02) omdannes til et diazoniumion. Diazoniumionet gjennomgår spontant tap av nitrogen resulterende i dannelse av den 7p,8p-metanofunksjonelle gruppe. En C-7-sulfonatester oppløst i et polart løsningsmiddel (slik som metanol-vann, etanol-vann, trifluoreddiksyre) gjennomgår ionisering resulterende i dannelse av den 7p,8p-metanofunksjonelle gruppe. Ioniseringen av C-7-sulfonatesteren kan forøkes ved tilsetning av en ikke-nukleofil base (slik som kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat, l,4-diazabisyklo[2.2.2]oktan (DABCO)] til reaksjonsmediet. Et C-7-jodid eller -bromid gjennomgår ionisering og dannelse av den 7p,8p-metanofunksjonelle gruppe i et polart løsningsmiddel i nærvær av metallsalter, i særdeleshet sølvsalter, slik som sølvacetat, sølvtrifluoracetat, sølvtetrafluorborat.

Forbindelsene (formel III) ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved metoden vist i reaksjonsskjerna B-III. Når i denne metode Z' = H i formel II (når Z' = H; R10 = -COCH3, er denne formel II-struktur også kjent som baccatin III), vil fluorering av baccatin III eller et egnet beskyttet (Z' = troe) baccatin Ill-molekyl B-l ved den ovenfor beskrevne metode gi 7-fluorbaccatin III (B-2) etter fjerning av den beskyttende gruppe. Omsetning av B-2 med en aktivert sidekjede-forløper B-3 ved én av flere metoder beskrevet i litteraturen (se Kingston, D.G.I., Pharmac. Ther., 1991, 52, 1-34; Commergon, A.; Bézard, D.; Bernard, F.; Bourzat, J.D., Tetrahedron Lett., 1992, 33, 5185; Georg, G.I.; Cheruvallath, Z.S.; Himes, R.H.; Mejillano, M.R., BioMed Chem. Lett., 1992, 2, 295), gir B-4. Eksempelvis gir kobling av 7-fluorbaccatin III med (4S,5R)-N-BOC-2,2-dimetyl-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksyl-syre, fulgt av etterfølgende omdannelse i henhold til prosedyrene ifølge Commercon et al., et mellomprodukt som er anvendbart for ytterligere omdannelser til 7-deoksy-7-fluortaxol, 7-deoksy-7-fluortaxoter [forbindelse av formel III, hvori Rx <=> pH; R2 = -NHC( 0 )0-t-Bu; R3 = R5= H; R4 = OH; R10<= >-C(0)CH3] og andre 7-deoksy-7-fluortaxolanaloger.

Forbindelsene (formel I innbefattende formlene II og III) ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved en ny, forbedret prosedyre som vist i reaksjonsskjemaer A', B og C. Fremstil-lingen av 3-azido-2-hydroksykarboksylsyreester 1 kan fremstilles som beskrevet i litteraturen (se Denis, J.-N.; Correa, A..; Greene, A.E., J. Org. Chem., 1990 55, 1957). Disse materialer hydrogeneres lett til de frie aminer 2, selv om litteraturen med vilje unngår dette mellomprodukt ved fremstilling av det hydroksyacylerte mellomprodukt før reduksjon av azidet. Aminet 2 er tilstrekkelig stabilt, slik at ikke noe problem oppstår ved isolering av dette og direkte anvendelse av dette for å fremstille de N-acylerte frie hydroksyforbindelser 3. Forbindelser 3 har vært anvendt ved beskyttelse av hydroksygruppen, hydrolyse av esteren til syren og kondensasjon direkte med et baccatin III-derivat, eller etter omdannelse til oksazinon (se Europapatent 0 428 376 Al, US 436 235). Disse prosedyrer er distinkt dårlige fordi de krever stort overskudd av det acylerende middel og forløper generelt ikke ut over ca. 60 % fullførelse. Prosedyrer er også blitt beskrevet under anvendelse av et p-laktammellomprodukt, men disse krever også stort overskudd av reagens eller innføring av meget sterke baser, slik som LDA, som gjør dem mer vanskelig å utføre, og som er uegnet for visse analoger (Ojima, I.; Habus, I.; Zhao, M.; George, G.I.; Jayasinghe, L.R., J. Org. Chem., 1991, 56, 1681, EP 0 400 971 A2). En meget effektiv kondensasjonsprosedyre innbefattende omdannelse av hydroksyaminderivat 3 til et oksazolidin med to ikke-hydrogensubstituenter ved 2-stilling er beskrevet av Commercon, A.; Bézard, D.; Bernard, F.; Bourzat, J.D., Tetrahedron Lett., 1992, 33, 5185, og Patent WO 92/09589. Kondensasjonen forløp i meget høyt utbytte, men fjerning av den beskyttende gruppe krever tilstrekkelig sterk syre, slik at følsomme taxolanaloger ødelegges under avbeskyt-telsesbetingelsene. Vi har modifisert og forbedret prosedyren ved dannelse av oksazolidiner 5, ikke med et keton som de ovenfor angitte forskere har anvendt, men med et elektronrikt benzaldehyd 4. Oksazolidinene avledet fra benzaldehyd 4 dannes som en blanding av diastereomerer, men disse er blitt separert i enkelte tilfeller, og diastereomerene er blitt vist å være like anvendbare når de brukes videre i syntesen. Oksazolidinene 5 hydrolyseres lett til saltene 6 og syrene 7. Syren er labil og anvendes kort etter fremstilling. Begge oksazolidinisomerer er like effektive i kondensasjonsreaksjonen med de beskyttede baccatiner 8 og gir et glimrende utbytte av de oksazolidinbeskyttede taxolanaloger 9. Mer betydningsfullt hydrolyseres begge oksazolidinisomerer fra disse elektronrike benzaldehyder lett under meget milde, sure betingelser som muliggjør avbeskyttelse uten å forårsake uønskede omdannelser av sterkt syrefølsomme taxolderivater, slik som 10, som er gjenstand for oppfinnelsen. Det finnes referanser med hensyn til anvendelse av elektronrike aldehyder for beskyttelse av 1,2-dioler som dioksolaner, men ingen tidligere referanse med hensyn til anvendelse av slike aldehyder for beskyttelse av 2-hydroksybeskyttede aminer. Avbeskyttelsen kan utføres slik at både oksazolidinet og den 7-beskyttede hydroksyl av 9 fjernes samtidig eller kan fjernes uavhengig. Ytterligere beskrevet er avbeskyttelsen av utvalgte uretananaloger 10 til det frie amin 11 (reaksjonsskjerna B). Disse reomdannes deretter til et utall av aminacylerte analoger 10.

Omdannelsen av azid 1 til aminet 2 utføres ved reduksjon som kjent innen faget. Reaksjonen kan således utføres ved hydrogenering i nærvær av et utall hydrogeneringskatalysa-torer, slik som palladium, platina, rhodium eller ruthenium. Alternativt kan azidet reduseres ved behandling med et fosfin, slik som trifenyl- eller tributylfosfin, eller med en syre, slik som saltsyre, svovelsyre, trifluoreddiksyre eller hydro-bromsyre, i nærvær av et metall, slik som sink, jern eller tinn. Disse reaksjoner kan utføres i et løsningsmiddel, slik som etanol, metanol, etylacetat, metyl-t-butyleter eller tetrahydrofuran og lignende. Omdannelsen av amin 2 til dets acylerte derivat 3 utføres ved behandling av aminet i pyridin eller et ikke-basisk løsningsmiddel, slik som metylenklorid eller tetrahydrofuran inneholdende et tertiært amin, slik som trietylamin eller etyldiisopropylamin, med et acylerings-middel. Hvis 3 er et uretan, behandles 2 med et middel slik som benzylklorformiat, 2,2,2-trikloretoksykarbonylklorid, di-tert.-butyldikarbonat, eller annet uretandannende middel som er kjent innen faget. Hvis 3 er et amid, behandles 2 med et acylerende middel, slik som et acylhalogenid, et acylanhydrid eller annet acylerende middel som er kjent innen faget. Hvis 3 er et urea eller tiourea, behandles 2 med et middel, slik som alkyl eller arylisocyanat, alkyl eller isotiocyanat, eller annet urea- eller tioureadannende middel som er kjent innen faget.

Hydroksyamidet eller uretanet 3 omdannes til oksazolidin 5 ved behandling med et elektronrikt benzaldehyd eller dets acetal, slik som dimetyl- eller dietylacetal 4, og en syrekatalysator, slik som p-toluensulfonsyre, pyridinium-p-toluensulfonat eller andre syrekatalysatorer kjent innen faget, i et løsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, toluen, metylenklorid eller andre aprotiske løsningsmidler. Eksempler på elektronrike benzaldehyder innbefatter, men er ikke begren-set til, 2-, 3-, 4-metoksybenzaldehyd; 2,4-, 3,5-, 2,5-dimetoksybenzaldehyd; 2,4,6-trimetoksybenzaldehyd; og 4-etoksy-benzaldehyd. Det foretrukne benzaldehyd er 2,4-dimetoksybenzaldehyd. Oksazolidindannelsen utføres generelt ved oppvarming til tilbakeløpskoking for å destillere både løsningsmidlet og føre bort dannet vann eller alkohol. Esteren 5 hydrolyseres til saltet 6 ved behandling med et alkali eller kvaternært aminhydroksid eller med et alkalikarbonat eller base, som kjent innen faget, i et løsningsmiddel, slik som vann, metanol, etanol eller annet protisk løsningsmiddel. Reaksjonen kan utføres fra -78 °C til 100 °C. Produktet 6 er stabilt og kan isoleres ved fordamping av løsningsmidlene og lagres som et fast materiale, eller reaksjonen kan anvendes for direkte å omdanne 6 til syren 7 ved behandling med syre. Generelt erholdes 7 ved behandling av en vandig løsning av 6 i en skilletrakt med tilstrekkelig syre, slik som saltsyre, svovelsyre, kaliumhydrogensulfat eller lignende, og fordeling av den ønskede syre i et organisk løsningsmiddel, slik som etylacetat, metylenklorid, eter eller lignende, og fordamping av løsningsmidlet. Den resulterende syre 7 er tilstrekkelig ren og stabil for anvendelse i neste reaksjon, men er generelt ikke tilstrekkelig stabil for langtidslagring. Syren 7 konden-seres med baccatinderivatet 8 for å danne esteren 9 med et dehydratiseringsmiddel. Mest foretrukket for denne prosedyren er et karbodiimid, slik som disykloheksylkarbodiimid, diiso-propylkarbodiimid, di-p-tolylkarbodiimid, etyldimetylamino-propylkarbodiimidhydrokloridsalt eller lignende, og en basisk katalysator, fortrinnsvis 4-dimetylaminopyridin. Reaksjonen utføres generelt i et aprotisk løsningsmiddel, slik som toluen, benzen, tetrahydrofuran, dioksan eller lignende, ved 25 °C til 100 °C. Andre dehydratiseringsprosedyrer for dannel-sen av 9 kan anvendes, slik som omdannelse av 7 til dens blandede ester med en sulfonsyre, slik som med toluensulfonyl-klorid eller benzensulfonylklorid, eller dannelse av syrehalo-genidet fra den tørkede 6 i nærvær av oksalylklorid, som kjent innen faget, for syrefølsomme karboksylsyrer. Oksazolidiner 9 kan avbeskyttes, slik at det beskyttende oksazolidin og grup-pene som blokkerer hydroksylgruppen ved baccatin 7-stilling, individuelt fjernes i den ene eller annen rekkefølge, eller begge fjernes sammen, avhengig av den beskyttende gruppe ved 7-stillingen og av reaksjonsbetingelsene. Hvis R14 er en syrelabil gruppe, slik som en silyleter, kan hydrolysen av oksazolidinet utføres under milde, sure betingelser, og fører også til avbeskyttelse i 7-stilling, som gir 10MZ direkte. Betingelser for slike omdannelser innbefatter hydrolyse i vandig eddiksyre, vandig alkoholisk syre på 0,01 til 0,1 N ved 0 °C til 50 °C, eller alkoholisk syre på 0,01 til 0,1 N ved 0 °C til 50 °C. Alternativt kan beskyttelsen ved 7-stillingen fjernes som et andre trinn hvis den ikke er syrelabil. Eksempelvis kan trikloretoksykarbonylgruppen ved 7-stilling fjernes fra 10MY (reaksjonsskjerna B) ved reduksjon som er kjent innen faget, under dannelse av 10MZ. Avhengig av arten av den beskyttende gruppe på nitrogenet (dvs. R2 eller R3) av 10MZ (reaksjonsskjerna B) kan den beskyttende gruppe fjernes for å gi 11Z. Når f.eks. R2 er PhCH20C(0)NH, kan den fjernes ved mild hydrogenolyse. Betingelser for slike omdannelser innbefatter reduksjon med hydrogen over en metallkatalysator, slik som palladium, i et løsningsmiddel, slik som etanol eller etylacetat, ved romtemperatur og fra 1-3 atmosfærers trykk. Andre metoder er kjent innen faget. Det resulterende amin 11Z kan reomdannes til et amid eller uretan 10MZ (reaksjonsskjerna B) ved acyleringsprosedyrer, som beskrevet for omdannelsen av 2 til 3 ovenfor. Produktet 10MZ kan beskyttes på 2'-hydroksylgruppen for å gi 12MZ (reaksjonsskjerna B). Eksempelvis kan 2'-hydroksylgruppen acyleres med trikloretoksykarbonylklorid i pyridin eller andre aromatiske aminløsningsmidler i et ikke-basisk løsningsmiddel, slik som toluen, metylenklorid eller tetrahydrofuran inneholdende en tertiær aminbase. Reaksjonen kan utføres ved -50 °C til 100 °C. Andre metoder for slike acyleringer er vel kjent innen faget.

Omsetningen av taxol, taxolanaloger 10MZ (R15 er acetat eller annen egnet acylgruppe), baccatin III eller baccatin III-analoger 8 (R6 er acetat eller annen egnet acylgruppe) med hydrazin omfatter en særlig fordelaktig metode for fremstilling av 10-deacetyltaxol, 10-deacyltaxolanaloger (10MZ, R15 == H), 10-deacetylbaccatin III og 10-deacylbaccatin III-analoger (8, R6 = H). Mens den beskrevne metode (Samaranayake, G. et al., J. Org. Chem., 1991, 56, 5114) for fjerning av acyl-gruppen fra denne stilling av taxol- og baccatinstrukturer, dvs. sinkbromid i metanol, gir et utall andre produkter i tillegg til det ønskede deacylerings-NO.2-produkt, gir reaksjonen med hydrazin praktisk talt utelukkende det ønskede deacyler-ingsprodukt. Reaksjonen kan utføres ved romtemperatur i et organisk løsningsmiddel og krever vanligvis så liten reaksjonstid som 15 minutter eller så mye som 24 timer, avhengig av substratet. Det foretrukne løsningsmiddel for reaksjonen er 25 % etanol, og 98 % hydrazin er den foretrukne form av reagenset.

Fremstilling nr. 1

Fremstilling av ( 2R, 3S)- p- fenylisoserinmetylester ( 2)

(2R,3S )-3-azido-2-hydroksy-3-fenylpropionsyremetyl-ester (1, 0,5 g) ble hydrogenert over 0,1 g 10 % palladium på karbon i etanol ved atmosfæretrykk i 1 time. Reaksjonsblan-

dingen ble filtrert og fordampet under dannelse av det ønskede amin. Smp. 106-108 °C.

NMR (CDC13, TMS): 6 2,1 (bs); 3,80 (s, 3 H); 4,31 (m, 2 H); 7,28-7,45 (m, 5 H).

Fremstilling nr. 2

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N- benzoyl- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4-fenyl- 5- oksazolidinkarboksvlsyremetylester ( 5Aa & 5Ab)

N-benzoyl-p-fenylisoserinmetylester (3A, 0,5 g,

1,67 mM) ble oppløst i 10 ml tørt THF og 10 ml benzen, og løsningen ble behandlet med 2,4-dimetoksybenzaldehyddimetylacetal (4, 0,420 g, 1,98 mM) og 12 mg pyridinium-p-toluensulfonat, og løsningen ble oppvarmet til tilbakeløpskoking. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fikk stå over natten. Den ble igjen oppvarmet for langsomt å destillere av halvparten av løsningsmidlet i løpet av 1 time. TLC viste at reaksjonen var fullført ved dette punkt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert over 50 g silikagel pakket i (5-95) metanol-toluen. Kolonnen ble eluert med metanol-toluen (5-95). Fraksjoner på 12 ml ble oppsamlet. Produktet eluerte som en blanding. Fraksjoner inneholdende både 5Aa & 5Ab ble således kombinert og fordampet. Residuet (0,90 g) ble rekromatografert over 100 g silikagel. Kolonnen ble eluert med etylacetat-toluen (500 ml av 15-85 og 500 ml av 20-80). Fraksjoner på 20 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene inneholdende hver 5Aa & 5Ab ble kombinert og fordampet under vakuum.

Mindre polar isomer 5Aa.

Blanding av mindre polare og mer polare isomerer 5Aa & 5Ab,

Mer polar 5Ab.

Isomer 5Ab ble krystallisert fra EtOAc under dannelse av hvite krystaller (142 mg, smp. 138-141 °C).

Data for 5Aa:

TLC: silikagel; 20 % EtOAc-80 % toluen, Rf: 0,50.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 3,69 (s, 3 H); 3,77 (s, 3 H); 3,86 (s, 3 H); 4,93 (d, 1 H); 5,6 (brs, 1 H); 6,28-6,37 (m, 2 H); 6,90 (s, 1 H); 7,03 (d, 1 H); 7,15-7,55 (m, 9).

Data for 5Ab:

TLC: silikagel; 20 % EtOAc-80 % toluen, Rf: 0,41.

<J>H NMR (CDC13; TMS): 6 3,62 (bs, 3 H); 3,75 (brs, 6 H); 4,65 (d, 1 H); 5,68 (bs, 1 H), 6,2-6,5 (m, 2 H); 6,8-7,55 (m, 11 H).

UV: EtOH; 229 (16000), 277 (3240), 281 sh (3170). Elementæranalyse: Beregnet: C 69,79; H 5,63; N 3,13.

Funnet: C 69,61; H 5,61; N 2,93.

Fremstilling nr. 3

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N- benzoyl- 2-( 2, 4- dimetoksvfenyl)- 4-fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt. 6Ab

(4S,5R)-N-benzoyl-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (fremstilling nr. 2, 5Ab, 355 mg, 0,79 mM) ble oppløst i 9 ml metanol. Til løsningen ble det tilsatt 350 ul vann og kaliumkarbonat (155 mg, 1,12 mM). Etter omrøring i 5 timer var ikke noe fast materiale tilbake, og TLC indikerte meget lite gjenværende metylester. Løsnings-midlet ble konsentrert i vakuum, og 10 ml vann ble tilsatt til oljen. Løsningen ble frysetørket under dannelse av 500 mg voluminøst hvitt pulver som inneholdt 374 mg av kaliumsaltet.

TLC: silikagel 60; 1:2 EtOAc:heksan; Rf: som opprinnelig.

Fremstilling nr. 4

Fremstilling av 7- TES- baccatin 111- 13-( 4S, 5R)- N- benzoyl- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyreester

( 9AbA)

En løsning av (4S,5R)-N-benzoyl-2-(2,4-dimetoksy-fenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Ab, fremstilling nr. 3, 91,4 mg, tilnærmet 0,15 mM) i etylacetat ble vasket med 5 % vandig NaHS04. Etylacetatløsningen ble tørket og fordampet under dannelse av den tilsvarende syre 7Ab. Residuet ble oppløst i 0,8 ml metylenklorid og 1,75 ml toluen, og ble kombinert med 7-trietylsilylbaccatin III

(68 mg). Blandingen ble behandlet med 6,3 mg 4-dimetylaminopyridin og 34 mg 1,3-disykloheksylkarbodiimid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80 °C i 90 minutter, ble avkjølt, filtrert og kromatografert på silikagel i etylacetat-heksan-

blandinger. Et 86 % utbytte av det koblede produkt 9AbA ble erholdt.

NMR (CDC13; TMS): 6 0,58 (m, 6 H); 0,90 (m); 1,73 (s, 3 H); 1,87 (m, 1 H); 2,03 (m, 3 H); 2,17 (bs, 3 H); 2,20 (s,

3 H); 2,23 (m, 2 H); 2,50 (m, 1 H); 3,78 (bs, 3 H); 3,80 (s, 3 H); 3,85 (d, 1 H); 4,13 (d, 1 H); 4,27 (d, 1 H); 4,50 (m, 1 H); 4,90 (m, 2 H); 5,63 (bs, 1 H); 5,68 (d, 1 H); 6,25-6,48 (m, 3 H); 6,50 (s, 1 H); 6,86 (s, 1 H); 7,09 (m, 1 H); 7,15-7,65 (m, 13 H); 8,05 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 5

Fremstilling av taxol ( forbindelse 10AA

7-TES-baccatin 111-13-(4S,5R)-N-benzoyl-2-( 2, 4-dimetoksyf enyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9AbA) ble beskyttet ved omrøring i 0,1 M HC1 i 10 minutter. Etter fortynning med etylacetat ble løsningen vasket med 5 % NaHC03, ble tørket og fordampet. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel i aceton-heksanblandinger. Proton-og karbon-NMR-dataene var identiske med naturlig taxol.

Fremstilling nr. 6

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N- Boc- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl-5- oksazolidinkarboksylsyremetylester ( 5Ba & 5Bb)

N-Boc-p-fenylisoserinmetylester (3B) (0,5 g, 1,69 mM) ble oppløst i 10 ml tørt THF og 10 ml toluen og ble konsentrert til tørrhet for å fjerne ethvert krystalliseringsvann. Residuet ble deretter oppløst i 10 ml tørt THF, og løsningen ble behandlet med 2,4-dimetoksybenzaldehyddimetylacetal (4)

(0,425 g, 2,0 mM) og 12 mg pyridinium-p-toluensulfonat, og

løsningen ble oppvarmet til tilbakeløpskoking. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og fikk stå over natten. Den ble igjen oppvarmet til tilbakeløpskoking i 3 timer. Reaksjonen ble kontrollert ved TLC og ble funnet å være ufullstendig. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 85 °C for å destillere ca. to tredjedeler av THF. 10 ml friskt THF og 200 mg acetal ble deretter tilsatt, og reak-sj onsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i ytterligere 2 timer. TLC viste at reaksjonen var ferdig ved dette punkt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og resi-

duet ble kromatografert over 100 g silikagel pakket i (15-85) aceton-heksan. Kolonnen ble eluert med aceton-heksan (500 ml av 15-85 og 500 ml av 20-80). Fraksjoner på 20 ml ble oppsamlet. De ønskede produktisomerer eluerte som en blanding. Fraksjonene inneholdende blandingen av 5Ba & 5Bb ble kombinert og konsentrert i vakuum under dannelse av et hvitt skum. Skummet ble rekromatografert over 100 g silikagel pakket og eluert med (10-90) EtOAc-toluen. Fraksjoner på 20 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Det ble således isolert 34 mg av den mindre polare isomer 5Ba, 187 mg av en blanding av mindre polare og mer polare isomerer 5Ba og 5Bb, og 500 mg av den mer polare isomer 5Bb.

Isomer 5Bb ble krystallisert fra EtOAc-heksan under dannelse av 378 mg hvite krystaller.

Blandingen av isomerer ble også krystallisert fra EtOAc-heksan under dannelse av 113 mg krystallinsk 5Bb med lignende renhet ved TLC som modervæskene fra isomer 5Bb-krystalliseringen. Disse krystaller og modervæskene ble derfor kombinert og omkrystallisert fra EtOAc-heksan under dannelse av ytterligere 160 mg ren 5Bb.

Data for 5Ba:

TLC: silikagel 60; 10 % EtOAc-90 % toluen, Rf: 0,44.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,26 (s, 9 H); 3,80 (s, 3 H); 3,84 (s, 3 H); 3,85 (s, 3 H); 4,86 (d, 1 H); 5,24 (s, 1 H); 6,40 (dd, 1 H); 6,47 (d, 1 H); 6,72 (s, 1 H); 7,12 (d, 1 H); 7,30-7,43 (m, 3 H); 7,53 (d, 2 H).

Data for 5Bb:

TLC: silikagel 60; 10 % EtOAc-90 % toluen, Rf: 0,38.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,10 (s, 9 H); 3,52 (bd, 3 H); 3,81 (s, 3 H); 3,87 (s, 3 H); 4,54 (d, 1 H); 5,43 (bs, 1 H); 6,48 (s, 2 H); 6,81 (bs, 1 H); 7,13 (bs, 1 H); 7,30-7,48 (m,

5 H).

UV: EtOH; 233 (10600), 260 sh (1010), 277 (2840), 281 sh (2680).

Elementæranalyse: Beregnet: C 65,00; H 6,59; N 3,16.

Funnet: C 64,86; H 6,42; N 3,24.

Fremstilling nr. 7

Fremstilling av ( 4S. 5R)- N- Boc- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl-5- oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt ( 6Ba) og dens frie syre 7Ba

En 100 mg (0,23 mM) mengde av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl) -4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (fremstilling nr. 6, 5Ba) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 3 ml MeOH. Blandingen ble tilsatt 0,1 ml vann og 43 mg (0,31 mM) kaliumkarbonat. Etter 1 time viste TLC at ikke noe utgangsmateriale var tilbake. Blandingen ble lagret i en fryser over natten. Neste morgen ble løsningsmidlet fordampet under dannelse av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Ba). Residuet ble fordelt mellom metylenklorid og vann inneholdende 0,9 ml 1 N HC1. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med metylenklorid. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet. Dette ga (4S,5R)-N-Boc-2-( 2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (7Ba) som et fast materiale.

TLC: silikagel 60; 20 % EtOAc-80 % heksan-2 % HOAc; Rf: 0,07.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,26 (s, 9 H); 3,76 (s, 6 H); 4,77 (s, 1 H); 5,34 (s, 1 H); 6,33-6,45 (d, 2 H); 6,60 (s, 1 H); 7,07-7,16 (d, 1 H); 7,24-7,40 (m, 3 H); 7,42-7,54 (d,

2 H).

Fremstilling nr. 8

Fremstilling av 7- TES- baccatin 111- 13-( 4S. 5R)- N- Boc- 2-( 2. 4-dimetoksvfenyl) - 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyreester ( 9BaA)

En 0,23 mM mengde av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksy-fenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (fremstilling nr. 7, 7Ba) ble oppløst i 1,5 ml metylenklorid-3 ml toluen. Til dette ble det tilsatt 106 mg (0,15 mM) 7-TES-baccatin III (8A), 11 mg (0,09 mM) DMAP og 49 mg (0,24 mM) DCC. Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen og ble oppvarmet til 75 °C i 90 minutter og ble deretter avkjølt til romtemperatur. Det resulterende ureabiprodukt ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble tørket under vakuum. Residuet ble kromatografert over 20 g silikagel og ble eluert med 30-70 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 5 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Fraksjoner 17-34 inneholdt det ønskede produkt og ble kombinert og fordampet. 7-TES-baccatin 111-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9BaA) ble erholdt som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 30 % EtOAc-70 % heksan; Rf: 0,56.

Massespektrum (FAB, m/z): 1112, 1012, 874, 328, 284, 115, 105, 87.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 0,52-0,66 (m, 6 H); 0,85-1,00 (m, 9 H); 1,80-1,93 (m, 1 H); 2,15 (s, 3 H), 2,20 (s, 3 H); 2,21-2,30 (m, 1 H); 2,40-2,54 (m, 1 H); 3,82 (s, 3 H); 3,87 (s, 3 H); 3,81 (d, 1 H); 4,10 (d, 1 H); 4,26 (d, 1 H); 4,49 (m, 1 H); 4,83-4,93 (m, 2 H); 5,31 (d, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,29 (t, 1 H); 6,38-6,53 (m, 3 H); 6,69 (s, 1 H); 7,13 (d, 1 H); 7,29-7,65 (m, 8 H); 8,05 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 9

Fremstilling av 13-( N- Boc- p- fenylisoserinyl)- baccatin III

( 10BA)

En 0,1 M HCl-løsning ble fremstilt fra 0,071 ml acetylklorid og 9,929 ml MeOH og fikk stå i 30 minutter før bruk.

Til 57 mg (0,051 mM) 7-TES-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (fremstilling nr. 8, 9BaA) ble det tilsatt 0,5 ml av den ovenfor angitte metanoliske HCl-løsning under omrøring og under nitrogen. Reaksjonen var fullført etter 75 minutter, som vist ved TLC. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og 5 % natriumbikarbonat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 10 g silikagel og ble eluert med 50-50 etylacetat-toluen. Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 19-42, som ble kombinert og fordampet. 13-(N-Boc-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (10BA) ble erholdt som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-toluen; Rf: 0,38.

Massespektrum (FAB) (M + H) målt til 850,3680; teoretisk for C45H56N1015 er 850,3650; m/z 794, 569, 509, 105, 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,14 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,33 (s, 9 H); 1,67 (s, 3 H); 1,84 (s, 3 H); 2,24 (s, 3 H); 2,38 (s, 3 H); 3,44 (d, 1 H); 3,81 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,63 (bs, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,26 (bd, 1 H); 5,43 (bd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,23 (t, 1 H); 6,28 (s, 1 H); 7,27-7,45 (m, 5 H); 7,50 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 10

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N- Boc- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl-5- oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt ( 6Bb)

En løsning av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (fremstilling nr. 6, 5Bb, 374 mg, 0,84 mM) i 11 ml MeOH ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen og ble behandlet med 0,37 ml vann og kaliumkarbonat (161 mg, 1,17 mM). Etter 2 timer indikerte TLC at reaksjonen var ca. 70 % fullført. Etter omrøring over natten ble reaksjonen funnet å være fullført. Løsningsmidlet ble fordampet, og residuet ble oppløst i 10 ml vann og ble fryse-tørket. Dette ga 507 mg av et voluminøst hvitt, fast materiale som inneholdt (4S, 5R)-N-Boc-2-( 2, 4-dimetoksyf enyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Bb, 393 mg).

TLC: silikagel; 20 % EtOAc-80 % heksan; Rf: som opprinnelig.

Fremstilling nr. 11

Fremstilling av 7- TES- baccatin 111- 13-( 4S, 5R)- N- Boc- 2-( 2. 4- dimetoksyf envl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyreester ( 9BbA)

En 0,12 mM mengde av urent (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyf enyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (fremstilling nr. 10, 6Bb) ble fordelt mellom etylacetat og 5 % natriumbisulfat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Den resulterende syre 7Bb ble oppløst i 0,8 ml metylenklorid-1,5 ml toluen sammen med 53 mg (0,076 mM) 7-TES-baccatin III (8A; se Denis, J.-N.; Greene, A.E.; Guénard, D.; Guéritte-Vogelein, F.; Mangatal, L.; Potier, P., J. Am. Chem.. Soc, 1988, 110, 5917), 6 mg (0,049 mM) 4-dimetylaminopyridin (DMAP) og 25 mg (0,12 mM) disykloheksylkarbodiimid (DCC). Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen og ble oppvarmet til 75 °C i 19 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, og ureabiproduktet ble filtrert fra. Filtratet ble fordampet under vakuum.

Residuet ble kromatografert på 15 g silikagel og ble eluert med 30-70 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 7 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjoner 16-38 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet. 7-TES-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9BbA) ble erholdt som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 30 % EtOAc-70 % heksan; Rf: 0,33.

Massespektrum (FAB, m/z): 1112, 1012, 384, 328, 284, 115, 105, 87, 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 0,50-0,61 (m, 6 H); 0,84-0,97 (m, 9 H); 1,08 (s, 9 H); 2,21 (s, 3 H); 3,67 (d, 1 H); 3,80 (s, 3 H); 3,90 (s, 3 H); 4,07 (d, 1 H); 4,23 (d, 1 H); 4,40 (m, 1 H); 4,53 (bd, 1 H); 4,87 (d, 1 H); 5,44 (bd, 1 H); 5,60 (d, 1 H); 6,34 (s, 1 H); 6,44 (bs, 1 H); 6,48 (s, 1 H); 7,20 (bs, 1 H); 7,30-7,50 (m, 7 H); 7,60 (t, 1 H); 8,01 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 12

Fremstilling av 13-( N- Boc- p- fenylisoserinyl)- baccatin III

( 10BA)

En 0,1 M HCl-løsning ble fremstilt fra 0,071 ml acetylklorid og 9,929 ml MeOH og fikk stå i 30 minutter før bruk.

Til 45 mg (0,040 mM) 7-TES-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (fremstilling nr. 11, 9BbA) ble det tilsatt 0,395 ml av den ovenfor fremstilte metanoliske HCl-løsning under omrøring under nitrogen. Reaksjonen var fullført etter 20 minutter, som vist ved TLC.

Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen fordelt mellom etylacetat og 5 % natriumbikarbonat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 5 g silikagel og ble eluert med 50-50 etylacetat-toluen. Fraksjoner på 5 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 5-12, som ble kombinert og fordampet. 13-(N-Boc-(3-f enylisoserinyl)-baccatin III (10BA) ble erholdt som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-toluen; Rf: 0,42.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,15 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,33 (s, 9 H); 1,68 (s, 3 H); 1,85 (s, 3 H); 2,25 (s, 3 H); 2,38 (s, 3 H); 3,44 (d, 1 H); 3,80 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,62 (bs, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,26 (bd, 1 H); 5,43 (bd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,23 (t, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,13-7,45 (m, 5 H); 7,49 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 13

Fremstilling av 7-( 2. 2, 2- trikloretoksykarbonyl)- baccatin III-13-( 4S. 5R)- N- Boc- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyreester ( 9BaB, 9BbB)

En 0,39 mM mengde av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksy-fenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Ba, 6Bb) ble fordelt mellom etylacetat og 5 % natriumbisulfat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Den gjenværende syre 7Ba, 7Bb ble oppløst under om-røring under nitrogen i 2 ml metylenklorid-6 ml toluen. Til dette ble det tilsatt 187 mg (0,245 mM) 7-( 2,2, 2-trikloretoksykarbonyl)-baccatin III (8B, se f.eks. Mangatal, L.; Adeline, M.-T.; Guénard, D.; Guéritte-Vogelein, F.; Potier, P., Tetrahedron, 1989, 45, 4177), etterfulgt av 22 mg

(0,18 mM) DMAP og 80 mg (0,39 mM) DCC. Kort etter at alt var gått i oppløsning begynte ureabiproduktet å utfelles. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80 °C i 70 minutter, idet reaksjonen ble fulgt ved TLC. Etter avkjøling til romtemperatur ble det faste materialet filtrert fra, og filtratet

ble fordampet under vakuum. Det urene produkt ble kromatografert over 50 g silikagel og ble eluert med 400 ml 30-70, 200 ml 40-60, 100 ml 70-30 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 15 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under vakuum under dannelse av hvite, faste materialer.

Fraksjoner 14-20, mindre polar isomer 9BaB Fraksjoner 21-26, blandede isomerer 9BaB, 9BbB Fraksjoner 27-32, mer polar isomer 9BbB

Fraksjoner 37-44, gjenvinning av utgangsalkohol 8B. Data for isomer 9BaB: TLC: silikagel 60; 40-60 etylacetat-heksan; Rf: 0,67.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,26 (s); 1,82 (s, 3 H); 2,12 (s, 3 H); 2,19 (s, 3 H); 2,58 (m, 1 H); 3,81 (s, 3 H); 3,91 (s, 3 H); 3,97 (d, 1 H); 4,13 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,66 (d, 1 H); 4,92 (m, 2 H); 5,03 (d, 1 H); 5,36 (d, 1 H); 5,63 (m, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,32 (m, 1 H); 6,40 (s, 1 H); 6,51 (d, 1 H); 6,69 (s, 1 H); 7,16 (d, 1 H); 7,37-7,62 (m, 8 H); 8,02 (d, 2 H).

Data for isomer 9BbB:

TLC: silikagel 60; 40-60 etylacetat-heksan; Rf: 0,55. <X>H NMR (CDC13; TMS): 6 2,17 (bs); 3,47 (m); 3,79-3,94 (m); 4,08 (d); 4,27 (d); 4,54 (m); 4,65 (m); 4,89 (d); 5,01 (m); 5,40 (m); 5,50 (m); 5,62 (d); 6,24 (bs); 6,49 (bs); 7,37-7,65 (m); 8,03 (d).

Fremstilling nr. 14

Fremstilling av 7-( 2, 2, 2- trikloretoksvkarbonyl)- 13-( N- Boc- B-fenylisoserinyl)- baccatin III, 10BB

En 0,1 M HCl-løsning i MeOH ble fremstilt fra

0,071 ml acetylklorid og 9,929 ml MeOH og fikk stå i 30 minutter før bruk.

En 252 mg (0,216 mM) mengde av 7-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyf enyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (fremstilling nr. 13; 9BaB, 9BbB) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen med 2,2 ml av den ovenfor angitte 0,1 M HCl-løsning i MeOH. Reaksjonen ble fulgt ved TLC, og da den var ufullstendig etter 20 minutter, ble ytterligere 0,5 ml HC1-løsning tilsatt, og reaksjonen ble fortsatt i 15 minutter.

Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % natriumbikarbonat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Det urene produkt ble kromatografert over 30 g silikagel og ble eluert med 200 ml 35-65 og 300 ml 40-60 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 5 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene 25-54 inneholdt det rene produkt og ble kombinert og fordampet under vakuum under dannelse av 7-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-13-(N-Boc-B-fenylisoserinyl)-baccatin III, 10BB, som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 40-60 etylacetat-heksan; Rf: 0,36.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) ved 1024, 1026, 1028; (M + H) målt til 1024,2656; teoretisk for C^H^C^N^, er 1024,2692; 1024, 968, 924, 743, 683, 105, 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,17 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,34 (s, 9 H); 1,83 (s, 3 H); 1,91 (s, 3 H); 2,17 (s, 3 H); 2,39 (s, 3 H); 2,62 (m, 1 H); 3,60 (d, 1 H); 3,94 (d, 1 H); 4,16 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,63 og 5,04 (2 d, 2 H); 4,62 (bs, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,26 (bd, 1 H); 5,45-5,60 (m, 2 H); 5,66 (d, 1 H); 6,20 (t, 1 H); 6,36 (s, 1 H); 7,24-7,44 (m, 5 H); 7,49 (t, 2 H); 7,61 (t, 1 H); 8,08 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 15

Fremstilling av 13-( N- Boc- B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10BA) og 7-( 2. 2- dikloretoksykarbonvl)- 13-( N- Boc- B- fenylisoserinyl)- baccatin III, 10BG

En 150 mg (0,146 mM) mengde av 7-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl )-13-(N-Boc-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 14, 10BB) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 13,5 ml MeOH og 1,5 ml HOAc. Til dette ble det tilsatt 150 mg aktivert sink, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 50 "C i 60 minutter. Reaksjonen ble fulgt ved TLC, og det ble tilsatt ytterligere fire 150 mg porsjoner av sink, og blandingen ble oppvarmet i 45 minutter etter hver tilsetning. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og filtratet ble fordampet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble tilbakeekstrahert med metylenklorid. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet.

Det urene produkt ble kromatografert over 20 g silikagel og ble eluert med 200 ml 60-40 og 200 ml 70-30 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 5 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under dannelse av hvite, faste materialer.

Fraksjoner 9-13, 7-(2,2-dikloretoksykarbonyl)-13-(N-Boc-B-fenylisoserinyl)-baccatin III, 10BG.

Fraksjoner 14-44, 13-(N-Boc-B-fenylisoserinyl)-baccatin III, 10BA.

Data for 7-(2,2-dikloretoksykarbonyl)-13-(N-Boc-B-fenylisoserinyl)-baccatin III, 10BG: TLC: silikagel 60; 50-50 etylacetat-heksan; Rf: 0,81 (dette produkt og utgangsmaterialet løp sammen i dette TLC-systemet). <X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,17 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,35 (s, 9 H); 1,61 (s, 3 H); 1,81 (s, 3 H); 2,19 (s, 3 H); 2,39 (s, 3 H); 2,52-2,68 (m, 1 H); 3,37 (d, 1 H); 3,92 (d, 1 H); 4,16 (d, 1 H); 4,32 (d, 1 H); 4,53 (m, 2 H); 4,63 (bs, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,26 (bd, 1 H); 5,40 (bd, 1 H); 4,48 (m, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 5,96 (m, 1 H); 6,20 (t, 1 H); 6,45 (s, 1 H); 7,28-7,44 (m, 5 H); 7,50 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Data for 10BA:

TLC: silikagel 60; 50-50 etylacetat-heksan; Rf: 0,32. <:>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,14 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,32 (s, 9 H); 1,67 (s, 3 H); 1,84 (s, 3 H); 2,23 (s, 3 H); 2,37 (s, 3 H); 2,44-2,59 (m, 1 H); 2,64 (bd, 1 H); 3,70 (bs, 1 H); 3,78 (d, 1 H); 4,15 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,40 (m, 1 H); 4,61 (bs, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,25 (bd, 1 H); 5,57 (bd, 1 H); 5,65 (d, 1 H); 6,22 (t, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,24-7,44 (m, 5 H); 7,48 (t, 2 H); 7,60 (t, 1 H); 8,08 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 16

Fremstilling av 7, 10- bis- troc- baccatin III- 13-( 4S, 5R)- N- Boc- 2-( 2. 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyreester

( 9BbC)

Urent (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (fremstilling nr. 10, 6Bb)

(0,089 mM) ble fordelt mellom EtOAc og 5 % NaHS04. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med EtOAc. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum under dannelse av (4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (7Bb). Dette residuum ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 0,8 ml metylenklorid og 1,5 ml toluen. Til dette ble det tilsatt 7,10-bis-troc-lO-deacetylbaccatin III (8C, se f.eks. Senilh, V.; Guéritte-Vogelein, F.; Guénard, D.; Colin, M.; Potier, P., C.R. Acad. Sei., Paris, 1984, 299, 4177), 50 mg, 0,056 mM. Den resulterende løsning ble behandlet med 4-dimetylaminopyridin (5 mg, 0,04 mM) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (18 mg, 0,087 mM) og ble deretter oppvarmet til 75 °C i 25 minutter. TLC-analyse etter 15 minutters oppvarming viste at reaksjonen var fullført.

Det utfelte disykloheksylurea ble filtrert fra. Filtratet ble belagt på 1 g silikagel og kromatografert over 10 g silikagel, som ble eluert med EtOAc-heksan (30-70). Fraksjoner på 4 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene 16-42 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet under vakuum. Dette ga 7,10-bis-troc-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9BbC) som et hvitt, fast materiale.

TLC (silikagel 60); 40 % EtOAc-60 % heksan; Rf: 0,56.

Massespektrum (FAB, m/z): 1304, 1306, 1308 (M + H), 1204, 875, 683, 384, 328, 284, 105 (base), 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,07 (s, 3 H); 1,14 (s, 3 H); 1,22 (s, 3 H); 1,79 (s, 3 H); 2,56 (m, 1 H); 3,79 (d, 1 H); 3,81 (s, 3 H); 3,89 (s, 3 H); 4,08 (d, 1 H); 4,25 (d, 1 H); 4,54 (d, 1 H); 4,59 og 4,88 (2 d, 2 H); 4,78 (s, 2 H); 4,89 (bt, 1 H); 5,43 (m, 1 H); 5,50 (m, 1 H); 5,62 (d, 1 H); 6,05 (bs, 1 H); 6,12 (s, 1 H); 6,47 (d, 1 H); 6,49 (s, 1 H); 6,75 (bs, 1 H); 7,21 (m, 1 H); 7,35-7,53 (m, 7 H); 7,62 (t, 1 H); 8,01 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 17

Fremstilling av 7, lO- bis- troc- 13-( N- Boc- B- fenylisoserinyl) - baccatin III ( 10BC)

Acetylklorid (0,071 ml, 80 mg, 1,0 mM) ble tilsatt til 10 ml metanol, og løsningen fikk stå i 30 minutter under dannelse av en 0,1 N HCl-løsning. 7,10-bis-troc-baccatin III-13-(4S,5R)-N-Boc-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (fremstilling nr. 16, 9BbC) (73 mg,

0,056 mM) ble oppløst i den ovenfor angitte metanoliske HCl-løsning (0,553 ml) og fikk stå i 25 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med EtOAc og vasket med 5 % natriumbikarbonat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med EtOAc. De organiske faser ble kombinert, ble tørket over natriumsulf at og fordampet under vakuum. Det ureine produkt ble belagt på 1 g silikagel og ble kromatografert over 10 g silikagel. Kolonnen ble eluert med 20 % EtOAc-80 %

toluen. Fraksjoner på 4 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 10-20, som ble kombincirt og fordampet. Urent produkt i fraksjonene 7-9 ble rekromatografert som ovenfor. Fraksjonene 11-26 inneholdt det rene produkt og ble kombinert med det rene produkt fra den første kolonnen. Dette ga 7,10-bis-troc-13-(N-Boc-p-fenylisoserinyl )-baccatin III (10BC) som et hvitt, fast materiale.

TLC (silikagel 60); 30 % EtOAc-70 % toluen; Rf: 0,59; biproduktet 2,4-dimetoksybenzaldehyd løp like foran produktet og akkurat hvor utgangsmaterialet kom ut.

Massespektrum (FAB, m/z): 1156, 1158, 1160 (M + H), 1100, 1056, 701, 685, 105 (base), 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,20 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,35 (s, 9 H); 1,85 (s, 3 H); 1,95 (s, 3 H); 2,35 (s, 3 H); 3,41 (d, 1 H); 3,90 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,33 (d, 1 H); 4,60 og 4,92 (2 d, H); 4,62 (bs, 1 H); 4,78 (s, 2 H); 4,95 (d, 1 H); 5,26 (bd, 1 H); 5,42 (bd, 1 H); 5,54 (dd, 1 H); 5,69 (d, 1 H); 6,21 (t, 1 H); 6,24 (s, 1 H); 7,12-7,42 (m, 6 H); 7,49 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,09 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 18

Fremstilling av 7-( 2, 2- dikloretoksykarbonyl)- 13-( N- Boc- B-fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10BD). 10-( 2, 2- dikloretoksy-karbonyl )- 13-( N- Boc- p- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10BE) og 13-( N- Boc- B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10BF, taxoter)

7,10-bis-troc-13-(N-Boc-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (10BC) (48 mg, 0,041 mM) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 3 ml 90 % MeOH-10 % HOAc, og løsningen ble behandlet med 85 mg aktivert sink. Etter 30 minutters omsetning ble en blakning observert. Ytterligere 1 ml MeOH-HOAc-løsning ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble klar. TLC etter 30 og 60 minutter syntes meget like, nemlig ikke noe gjenværende utgangsmateriale og to mindre og ett større mer polart produkt. Etter 70 minutters reaksjon ble den faste sink filtrert fra. Filtratet ble fordampet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med metylenklorid. De organiske lag ble igjen vasket med vann, ble tørket over natriumsulfat, kombinert og fordampet under vakuum. Den urene produktblanding ble belagt på 1 g silikagel og kromatografert over 5 g silikagel. Kolonnen ble eluert med EtOAc-heksan (100 ml hver av 40-60, 50-50, 60-40 og 70-30). Fraksjoner på 4 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet.

Fraksjoner 12-24, 10BD

Fraksjoner 29-42, 10BE

Fraksjoner 48-84, 10BF

Data for 10BD:

TLC (silikagel 60): 60 % EtOAc-40 % heksan, Rf: 0,92.

Massespektrum (FAB, m/z): 948, 950, 952 (M + H), 892, 848, 830, 667, 649, 105 (base), 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,09 (s, 3 H); 1,23 (s, 3 H) ; 1,34 (s, 9 H); 1,86 (s, 3 H); 1,89 (s, 3 H); 2,04 (m, 1 H); 2,29 (d, 2 H); 2,39 (s, 3 H); 3,4 (bs, 1 H); 3,99 (d, 1 H); 4,05 (s, 1 H); 4,20 (d, 1 H); 4,33 (d, 1 H); 4,48 (m, 2 H); 4,62 og 4,93 (2 d, 2 H); 5,30 (m, 1 H); 5,37 (s, 1 H); 5,46 (d, 1 H); 5,68 (d, 1 H); 5,83 (t, 1 H); 6,21 (t, 1 H); 7,3-7,45 (m, 6 H); 7,50 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Data for 10BE:

TLC (silikagel 60): 60 % EtOAc-40 % heksan, Rf: 0,65.

Massespektrum (FAB, m/z): 948, 950, 952 (M + H), 892, 848, 667, 527, 509, 105 (base), 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,16 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,33 (s, 9 H); 1,70 (s, 3 H); 1,89 (s, 3 H); 2,39 (s, 3 H); 2,57 (m, 1 H); 3,40 (d, 1 H); 3,75 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,33 (d, 1 H); 4,35 (m, 1 H); 4,56 (dd, 2 H); 4,64 (m, 1 H);: 4,95 (d, 1 H); 5,28 (m, 1 H); 5,37 (d, 1 H); 5,68 (d, 1 H); 5,92 (d, 1 H); 6,15 (s, 1 H); 6,25 (t, 1 H); 7,20-7,45 (m, 6 H); 7,50 (t, 2 H); 7,64 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Data for 10BF:

TLC (silikagel 60): 60 % EtOAc-40 % heksan, Rf: 0,23.

Massespektrum (FAB, m/z): 808 (M + H), 790, 752, 708, 527, 509, 345, 327, 105 (base), 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,12 (s, 3 H); 1,23 (s, 3 H); 1,33 (s, 9 H); 1,74 (s, 3 H); 1,84 (s, 3 H); 2,37 (s, 3 H); 2,56 (m, 1 H); 3,60 (bs, 1 H); 3,89 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,21 (m, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,32 (s, 1 H); 4,62 (bs, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,23 (s, 1 H); 5,28 (bs, 1 H); 5,54 (d, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,20 (t, 1 H); 7,25-7,45 (m, 6 H); 7,50 (t, 2 H); 7,61 (t, 1 H); 8,09 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 19

Fremstilling av ( 2R, 3S)- N- karbobenzyloksy- B- fenylisoserinmetylester ( 3C)

En løsning av (2R,3S)-B-fenylisoserinmetylester (2)

(fremstilling nr. 1, 2 mM) i pyridin inneholdende en liten mengde DMAP ble avkjølt på et isbad og ble behandlet med 0,8 ml benzylklorformiat. Etter omrøring ved romtemperatur over natten ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat, ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat, tørket og fordampet. Produktet ble erholdt rent ved silikagelkromatografi i etylacetat-heksanblandinger. Smp. 120-121 °C.

NMR (CDC13; TMS): 6 3,26 (m, 1 H); 3,79 (s, 3 H); 4,47 (m, 1 H); 5,06 (m, 2 H); 5,27 (d, 1 H); 5,75 (m, 1 H); 7,20-7,50 (m, 10 H).

Fremstilling nr. 20

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N- karbobenzyloksv- 2-( 2, 4- dimetoksy-fenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyremetylester. 5Cb

N-karbobenzyloksy-B-fenylisoserinmetylester (fremstilling nr. 19, 3C, 0,375 g, 1,14 mM) ble oppløst i 10 ml tørt THF, og løsningen ble behandlet med 2,4-dimetoksybenzaldehyddimetylacetal (4, 0,300 g, 1,42 mM) og 10 mg pyridinium-p-toluensulfonat, og løsningen ble oppvarmet for å destillere fra THF og metanol. Etter at halvparten av THF var destillert fra, ble 10 ml THF tilsatt, og reaksjonsblandingen ble igjen destillert til det halve volum. Prosessen ble gjentatt tre ganger. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert over 75 g silikagel pakket og eluert i aceton-heksan (300 ml av 20-80 og 300 ml av 25-75). Fraksjoner på 20 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under vakuum.

Fraksjoner 26-44, 543 mg, isomer 5Cb (andre forsøk hadde vist at dette var den mer polare isomer).

Data for 5Cb:

TLC: silikagel; 20 % aceton-80 % heksan; Rf: 0,19.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 3,51 (bs, 3 H); 3,81 (bs,

6 H); 4,56 (d, 1 H); 4,8 (bd, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,54 (d, 1 H); 6,4 (bs, 2 H); 6,78 (d, 3 H); 7,05-7,50 (m, 9 H).

Fremstilling nr. 21

Fremstilling av ( 4S. 5R)- N- CBZ- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl-5- oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt, 6Cb

(4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksa-zolidinkarboksylsyremetylester (fremstilling nr. 20, 5Cb,

444 mg, 0,93 mM) ble oppløst i 10 ml metanol. Til løsningen ble det tilsatt 400 ul vann og kaliumkarbonat (200 mg,

1,45 mM). Etter omrøring over natten var ikke noe fast materiale tilbake, og TLC indikerte meget lite gjenværende metylester. Løsningsmidlet ble konsentrert i vakuum, og 20 ml vann ble tilsatt til oljen. Løsningen ble frysetørket under dannelse av 638 mg voluminøst pulver som inneholdt 466 mg av kaliumsaltet 6Cb.

TLC: silikagel 60; 1:4 EtOAc-70 % toluen; Rf: som

opprinnelig.

Fremstilling nr. 22

Fremstilling av 7- trietylsilylbaccatin III- 13-( 4S, 5R)- N- CBZ- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsvreester.

9CbA

Urent (4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Cb, fremstilling nr. 21; 75 mg, 0,11 mM) ble fordelt mellom CH2C12 og 5 % NaHS04-løsning. Lagene ble separert, og det vandige lag ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske lag ble filtrert gjennom vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert i vakuum under dannelse av 51 mg (4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (7Cb).

7-trietylsilylbaccatin III (8A, 50 mg, 0,07 mM) ble oppløst i 700 pl toluen. Alt av (4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyf enyl ) -4-f enyl-5-oksazolidinkarboksylsyren ble tilsatt i en løsning av CH2C12. Til løsningen ble det tilsatt DCC (25 mg, 0,11 mM) og DMAP (4 mg, 0,04 mM), og løsningen ble oppvarmet til 80 °C for å drive av CH2C12. Reaksjonen ble sjekket ved TLC, og etter 1,5 time kunne meget lite 7-trietylsilylbaccatin III observeres. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles, og oppslemmingen ble filtrert. Filtratet ble konsentrert i vakuum og ble kromatografert over 7 g silikagel pakket i 1:3 EtOAc: heksan. Kolonnen ble eluert med 40 ml 1:3 EtOAc:heksan og 75 ml 1:2 EtOAc:heksan, idet 3 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 17-32.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 1146,4882, funnet: 1146,4915.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 0,51-0,59 (m, 6 H); 0,88-0,94 (m); 1,13 (s, 3 H); 1,18 (s, 3 H); 1,79-1,89 (m, 1 H); 2,17 (s, 3 H); 2,40-2,50 (m, 1 H); 3,67 (d, 1 H); 3,80 (br s, 6 H); 4,07 (d, 1 H); 4,22 (d, 1 H); 4,39 (m, 1 H); 4,54 (d, 1 H); 4.77 (d, 1 H); 4,86 (d, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,54 (d, 1 H); 5,61 (d, 1 H); 5,90 (m, 1 H); 6,33 (s, 1 H); 6,43 (m, 2 H); 6.78 (m, 3 H); 7,12-7,21 (m, 4 H); 7,38-7,50 (m, 7 H); 7,59 (m, 1 H); 8,01 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 23

Fremstilling av 13-( N- CBZ- B- fenylisoserinyl)- baccatin III. 10CA. og lO- deacetyl- 13-( N- CBZ- B- fenylisoserinyl)- baccatin III. 10CB

7-trietylsilylbaccatin 111-13- ( 4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9CbA, fremstilling nr. 22; 630 mg, 0,55 mM) ble oppløst i 10 ml 0,1 N HC1 i metanol. 0,1 N HCl-løsningen ble fremstilt ved fortynning av 71 ul acetylklorid til 10 ml metanol og fikk reagere i minimum 0,5 time. Reaksjonen ble sjekket ved TLC, og etter 0,5 time kunne ikke noe utgangsmateriale ses. Reaksjons-løsningen ble fordelt mellom saltvann, 5 % NaHC03-løsning og EtOAc. Lagene ble separert, og det organiske lag ble ekstrahert med 5 % NaHC03-løsning. De kombinerte vandige lag ble ekstrahert med EtOAc, og de kombinerte organiske lag ble filtrert gjennom vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert over 60 mg silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 500 ml 1:1 EtOAc:heksan, 250 ml 3:2 EtOAc:heksan, 240 ml 2:1 EtOAc:heksan, og 25 ml fraksjoner ble oppsamlet.

Fraksjoner 16-36, 13-(N-CBZ-B-fenylisoserinyl)-baccatin III, 10CA.

Fraksjoner 44-52, 10-deacetyl-13-(N-CBZ-p-fenylisoserinyl )-baccatin III, 10CB.

Data for 10CA:

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 884,3493, funnet: 884,3490. <X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,13 (s, 3 H); 1,80 (s, 3 H); 1,86 (m, 1 H); 2,24 (s, 3 H); 2,37 (s, 3 H); 2,54 (m, 2 H); 3,43 (m, 1 H); 3,76 (d, 1 H); 4,19 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,39 (m, 1 H); 4,66 (br, s, 1 H); 4,90-4,97 (m, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,05 (d, 1 H); 5,34 (d, 1 H); 5,64 (d, 1 H); 5,75 (d, 1 H); 6,23 (m, 1 H); 6,25 (s, 1 H); 7,17 (br s, 2 H); 7,25 (br s, 3 H); 7,29-7,41 (m, 5 H); 7,50 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,12 (d, 2 H).

Data for 10CB:

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 842,3388, funnet: 842,3364.

<*>H NMR (CDC13; TMS): 6 2,37 (s, 3 H); 2,57 (m, 1 H);

3,40 (d, 1 H); 3,87 (d, 1 H); 4,18-4,32 (m); 4,65 (br s, 1 H); 4,92 (d, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,06 (d, 1 H); 5,18 (s, 1 H); 5,35 (d, 1 H); 5,65 (d, 1 H); 5,78 (d, 1 H); 6,20 (m, 1 H); 7,18 (m, 1 H); 7,22-7,46 (m); 7,50 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 24

Fremstilling av 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 11A) fra 13-( N- CBZ- B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10CA)

En 405 mg (0,46 mM) mengde av 13-(N-CBZ-B-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 23; 10CA) ble omrørt ved romtemperatur og hydrogenert ved atmosfæretrykk med 40 ml absolutt etanol og 100 mg 10 % Pd/C. Reaksjonen ble fulgt ved TLC og var fullført etter 5 timer.

Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og vasket med etylacetat. Det kombinerte filtrat og vaskeløs-ningen ble fordampet under vakuum. Residuet ble behandlet med en liten mengde etylacetat og en større mengde heksan og ble refordampet ytterligere to ganger. 13-(B-fenylisoserinyl)-baccatin III (11A) ble erholdt som et hvitt, fast materiale..

TLC: silikagel 60; 70-30 EtOAc-heksan; Rf: stripe mellom opprinnelig og 1/3 opp platen.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,13 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,66 (s, 3 H); 1,88 (s, 3 H); 2,23 (s, 3 H); 2,24 (s, 3 H); 2,45-2,61 (m, 1 H); 3,75 (d, 1 H); 4,14 (d, 1 H); 4,23-4,33 (m, 3 H); 4,40 (m, 1 H); 4,93 (d, 1 H); 5,63 (d, 1 H); 6,13 (t, 1 H); 6,27 (s, 1 H); 7,26 (m, 1 H); 7,39 (d, 4 H); 7,52 (t, 2 H); 7,65 (t, 1 H); 8,06 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 25

Fremstilling av ( 2R, 3S)- N-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonyl)- B-fenylisoserinmetylester ( 3D)

Ved å følge den generelle prosedyre ifølge fremstilling nr. 19 [(2R,3S)-N-karbobenzyloksy-B-fenylisoserinmetylester (3C)], men starte med 2,2,2-trikloretoksykarbonylklorid for å acylere aminet p-fenylisoserinmetylester (2) ble produktet N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-p-fenylisoserinmetylester (3D) fremstilt.

Fremstilling nr. 26

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonyl )- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyre-metylester. 5Da & 5Db

Ved å følge den generelle prosedyre ifølge fremstilling 20 [fremstilling av (4S,5R)-N-karbobenzyloksy-2-(2,4-dimetoksyf enyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (3D)], men starte med (2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-B-fenylisoserinmetylester (3D) ble produktet (4S,5R)-N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl ) -2- (2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazoli-dinkarboksylsyremetylester (5Da, 5Db) fremstilt.

Fremstilling nr. 27

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonyl)- 2-( 2. 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyre-kaliumsalt ( 6Da, 6Db)

Ved å følge den generelle prosedyre ifølge fremstilling 21 [(4S,5R)-N-karbobenzyloksy-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Cb)], men starte med (4S,5R)-N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-2-(2,4-dimetoksy-fenyl)-4-f enyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (5Da, 5Db) ble produktet (4S,5R)-N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Da, 6Db) fremstilt.

Fremstilling nr. 28

Fremstilling av 7- trietylsilylbaccatin III- 13-( 4S, 5R)- N-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonyl)- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl-5- oksazolidinkarboksylsyreester ( 9DaA, 9DbA)

Ved å følge den generelle prosedyre ifølge fremstilling 22 [fremstilling av 7-trietylsilylbaccatin 111-13-(4S,5R)-N-CBZ-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester, 9CbA], men starte med (4S,5R)-N-(2,2,2-kloretoksykarbonyl)-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazoli-dinkarboksylsyre (6Da, 6Db) ble det fremstilt den ønskede 7-trietylsilylbaccatin III-13-(4S,5R)-N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl )-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9DaA, 9DbA).

Fremstilling nr. 29 Fremstilling av 13-( N-( 2, 2, 2- trikloretoksykarbonyl)- p- fenylisoserinyl ) - baccatin III ( 10DA)

Ved å følge den generelle prosedyre ifølge fremstilling 23 [fremstilling av 13-(N-CBZ-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (10CA)], men i stedet starte med 7-trietylsilylbaccatin III-13-(4S,5R)-N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-2-(2,4-dimetoksyf enyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9DA, 9Db) ble produktet 13-(N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (10DA) fremstilt.

Fremstilling nr. 30

Fremstilling av 13-( p- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 11A)

fra 13-( N-( 2 . 2 . 2- trikloretoksykarbonyl)- p- fenylisoserinyl)-baccatin III ( 10DA)

13-(N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 29; 10DA, 1 g) ble oppløst i 50 ml metanol, og løsningen ble behandlet med 2 g sinkpulver og 2 g ammoniumklorid under omrøring ved romtemperatur. Etter omrøring i 3 timer ble reaksjonsblandingen filtrert, og filtratet ble fordampet under vakuum (mindre enn 20 torr). Residuet ble fordelt mellom etylacetat og 5 % vandig natriumbikarbonat. Det organiske lag ble fraskilt, tørket (natriumsulfat) og ble konsentrert under vakuum under dannelse av produktet 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (11A).

Fremstilling nr. 31

Fremstilling av 13-( N- Boc- p- fenylisoserinyl)- baccatin III

( 10BA)

En 68 mg (0,09 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 0,5 ml tørt THF. Til dette ble det tilsatt 20 mg (0,092 mM) di-t-butyldikarbonat i 0,2 ml tørt THF og 0,013 ml (0,093 mM) trietylamin. Reaksjonen fikk for-løpe i 24 timer, og etter 5 timer viste TLC at mesteparten av reaksjonen var forløpt.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og saltvann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 10 g silikagel og ble eluert med 60-40 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene 12-30 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet under vakuum. Dette ga tittelforbindelsen, 10BA, som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 60-40 EtOAc-heksan; Rf: 0,46.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,15 (s, 3 H); 1,33 (s, 9 H); 1,85 (s, 3 H); 2,25 (s, 3 H); 2,30 (m); 2,38 (s, 3 H); 2,54 (m); 3,46 (d, 1 H); 3,80 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,31 (d,

1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,63 (bs, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,28 (bd, 1 H); 5,42 (bd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,24 (t, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,18 (d, 1 H); 7,38 (m, 5 H); 7,50 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 32

Fremstilling av 13-( N-( 1- adamantoyl)- B- fenylisoserinyl)-baccatin III ( 10EA)

En 44 mg (0,06 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble omrørt ved 0 °C under nitrogen i 1 ml tørr pyridin. Til dette ble det tilsatt 0,2 ml metylenklorid inneholdende 13 mg (0,06 mM) 1-adamantan-karbonylklorid. Etter 30 minutters reaksjon viste TLC at reaksjonen var fullført.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom 1 N HC1 og etylacetat. Det organiske lag ble vasket med saltvann, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Residuet ble kromatografert over 5 g silikagel og ble eluert med 65-35 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Produktet ble funnet i fraksjonene 8-23, som etter kombinering og fordamping ga 33 mg (60 % utbytte) hvitt, fast materiale. Spektraldata viste fremdeles nærvær av 1-adamantankarboksylsyre.

Det urene produkt ble oppløst i 1 ml friskt destillert THF. Overskudd av eterisk diazometan ble tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk reagere i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter fordampet under vakuum og kromatografert som tidligere. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 6-25, som etter fordamping ga 13-(N-1-adamantoyl)-B-fenylisoserinyl ) -baccatin III, 10EA, som et fast materiale.

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-heksan; Rf: 0,48.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 912,4168; teoretisk for C51H62N1014 er 912,4170; 912, 852, 834, 569, 551, 509, 344, 326, 298, 268, 180, 135, 105.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,16 (s); 1,27 (s); 1,60-2,10 (m); 2,24 (s, 3 H); 2,30 (m); 2,36 (s, 3 H); 2,52 (m); 3,54 (d, 1 H); 3,77 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,40 (m, 1 H); 4,68 (m, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,56 (dd, 1 H); 5,68 (d, 1 H); 6,15 (t, 1 H); 6,28 (s, 1 H); 6,47 (d, 1 H); 7,37 (m, 5 H); 7,50 (t, 2 H); 7,61 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 33

Fremstilling av 13-( N-( 3- tetrahydrofuranyloksykarbonyl)- B-fenylisoserinyl)- baccatin III ( 10FA)

13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A, 16,8 mg, 0,022 mM) ble behandlet med racemisk 3-tetrahydrofuranolsuccinimidylkarbonat (5,0 mg, 0,023 mM), 5 pl pyridin og 180 pl metylenklorid. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved romtemperatur i 2 dager. Den ble deretter fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat og 5 % vandig natriumbikarbonat. Den organiske løsning ble tørket og fordampet under dannelse av en blanding av diastereomerer, 13- (N-(3-tetrahydrofuranyloksykarbonyl)-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (10FA).

TLC: silikagel 60; 40-60 aceton-heksan; Rf: 0,16.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,16 (s); 1,27 (s); 1,68 (s + m); 1,83 (s); 1,90 (m); 2,25 (s + m); 2,37 (s); 2,55 (m); 3,7-4,0 (m); 4,18 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,43 (m, 1 H); 4,64 (m, 1 H); 4,95 (dd, 1 H); 5,09 (m, 1 H); 5,30 (m, 1 H); 5,67 (m, 2 H); 6,28 (s + m, 2 H); 7,39 (m, 5 H); 7,50 (m, 2 H); 7,62 (m, 1 H); 8,12 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 34

Fremstilling av 13-( N-( 4- tetrapyranyloksvkarbonyl)- p- fenylisoserinyl )- baccatin III ( 10GA)

13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A, 10 mg, 0,013 mM) ble behandlet med 4-tetrahydropyran-

olsuccinimidylkarbonat (3,3 mg, 0,014 mM), 5 ul pyridin og - 100 pl metylenklorid. Blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat og 5 % vandig natriumbikarbonat. Etylacetatløsning ble tørket og fordampet under dannelse av 10,3 mg urent produkt. Rensing ved kolonnekromatografi på silikagel i (40-60) aceton-heksan ren 13-(N-(4-tetrapyranyloksykarbonyl)-B-fenylisoserinyl)-baccatin III (10GA).

TLC: silikagel 60; 40-60 aceton-heksan; Rf: 0,17.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,15 (s); 1,27 (s); 1,5-1,8 (m); 1,68 (s); 1,84 (s); 1,89 (m); 2,1-2,4 (m); 2,25 (s, 3 H); 2,41 (s, 3 H); 2,49 (d, 1 H); 2,55 (m, 1 H); 3,08 (m, 1 H); 3,27 (m, 1 H); 3,33 (d, 1 H); 3,70 (m, 1 H); 3,80 (d + m,

2 H); 4,16 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,42 (m, 1 H); 4,66 (m, 2 H); 4,94 (d, 1 H); 5,33 (m, 1 H); 5,57 (m, 1 H); 5,65 (d, 1 H); 6,28 (s + m, 2 H); 7,37 (m, 5 H); 7,51 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,14 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 35

Fremstilling av 13-( N-( tert.- butylacetyl)- p- fenylisoserinyl) - baccatin III ( 10HA) og 2'- t- butylacetyl- 13-( N-( tert.- butvl-acetyl)- B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 12CA)

En 51 mg (0,068 mM) mengde av 13-(B-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble omrørt under nitrogen ved 0 °C i 1 ml tørt pyridin. En 0,01 ml mengde (9,1 mg, 0,068 mM) av tert.-butylacetylklorid ble oppløst i 0,1 ml metylenklorid. Denne løsningen ble dråpevis tilsatt til utgangsaminet. Reaksjonsblandingen fikk reagere ved 0 °C i 3 timer og i fryser over natten.

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 1 N HC1 og 5 % natriumbikarbonat. De vandige lag ble tilbakeekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 7 g silikagel og ble eluert med 50-50 og 70-30 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under vakuum.

Fraksjoner 11-21, urent 2 '-t-butylacetyl-13-( hi-vert.-but<y>lacet<y>l)-p-f enylisoserinyl)-baccatin III (12CA).

Fraksjoner 22-45, 13-(N-(tert.-butylacetyl)-p-fenylisoserinyl ) -baccatin III (10HA), hvitt, fast materiale.

12CA var fremdeles urent og ble rekromatografert over 3 g silikagel og ble eluert med 10-90 aceton-metylenklorid. Fraksjoner på 1 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Fraksjonene 11-28 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet under vakuum under dannelse av rent 2'-t-butylacetyl-13- ( N-(tert.-butylacetyl)-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (12CA) som et hvitt, fast materiale.

Data for 12CA:

TLC: silikagel 60; 60-40 etylacetat-heksan; Rf: 0,70.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 946,4618; teoretisk for C^ VL^ O^ er 946,4589; 946, 509, 378, 360, 280, 262, 234, 105, 99, 57, 43.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 0,98 (s); 1,28 (s, 3 H); 2,23 (s, 3 H); 2,42 (s, 3 H); 2,53 (m); 3,81 (d, 1 H); 4,19 (d,

1 H); 4,31 (d, 1 H); 4,45 (m, 1 H); 4,97 (d, 1 H); 5,34 (d, 1 H); 5,69 (d, 1 H); 5,75 (m, 1 H); 6,08 (d, 1 H); 6,24 (m, 1 H); 6,31 (s, 1 H); 7,28-7,45 (m, 5 H); 7,51 (t, 2 H); 7,61 (t, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Data for 10HA:

TLC: silikagel 60; 60-40 etylacetat-heksan; Rf: 0,27.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 848,3863; teoretisk for C^H^^Ø^ er 848,3857; 848, 830, 788, 770, 569, 551, 509, 280, 262, 234, 182, 136, 115, 105, 99, 57, 43.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 0,97 (s); 1,26 (s, 3 H); 2,24 (s, 3 H); 2,33 (s, 3 H); 2,52 (m, 2 H); 3,60 (d, 1 H); 3,78 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,39 (m, 1 H); 4,65 (m, 1 H); 4,93 (d, 1 H); 5,55 (dd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,19 (t, 1 H); 6,28 (s, 1 H); 7,39 (m, 5 H); 7,50 (t, 2 H); 7,62 (t, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 36

Fremstilling av 13-( N-( pivalovl)- P- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 101A)

En 44 mg (0,06 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble omrørt ved 0 °C under nitrogen i 1 ml tørt pyridin. Til dette ble det tilsat-t i løpet av 5 minutter en løsning av 8 mg (0,06 mM) trimetyl-acetylklorid i 0,2 ml metylenklorid. Etter 30 minutters reaksjon viste TLC at mesteparten av aminet hadde reagert.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom 1 N HC1 og etylacetat. Det organiske lag ble vasket med saltvann, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 5 g silikagel og ble eluert med (65-35) EtOAc-heksan. Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Produktet ble funnet i fraksjonene 10-38, som etter kombinering og fordamping under vakuum ga tittelforbindelsen.

Spektraldata indikerte nærvær av en liten mengde pivalinsyre. Produktet ble derfor oppløst i etylacetat, ble vasket med 5 % natriumbikarbonat, tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Dette ga 101A som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-heksan; Rf: 0,29.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 834,3712; teoretisk for C45H56N1014 er 834,3700; 834, 816, 774, 569, 551, 509, 387, 327, 266, 248, 220, 190, 105, 57.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,16 (s); 1,23 (s); 2,23 (s,

3 H); 2,29 (d, 1 H); 2,35 (s, 3 H); 2,51 (m, 1 H); 3,77 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,38 (m, 1 H); 4,68 (d, 1 H); 4,93 (d, 1 H); 5,56 (dd, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,17 (m, 1 H); 6,28 (s, 1 H); 6,54 (d, 1 H); 7,35 (m, 5 H); 7,49 (m, 2 H); 7,60 (m, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 39

Fremstilling av 7- fluor- 13-( N- CBZ- B- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 18) fra 7- fluor- 13-( N- CBZ- B- fenylisoserinyl)- 2'- troc-baccatin III ( 13BA)

En løsning av 7-fluor-13-(N-CBZ-B-fenylisoserinyl)-2'-troc-baccatin III (13BA, eksempel 3) (0,079 g) i 20 ml 9:1 metanol/eddiksyre og 8 ml etylacetat ble omrørt med 0,153 g aktivert sink ved romtemperatur i 2 timer. Etter opparbeidelse ble det urene produkt kromatografert over silikagel under anvendelse av 40 % EtOAc-heksan for eluering, under dannelse av 7-fluor-13-(N-CBZ-B-fenylisoserinyl)-baccatin III (18): massespektrum: 886, 571, 511, 371, 347, 329, 316, 298, 105, -91 m/z.

Fremstilling nr. 40

Fremstilling av 7- fluor- 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III

(19)

En 23,5 mg (0,027 mM) mengde av 7-fluor-13-(N-CBZ-p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 39; 18) ble oppløst i 3 ml absolutt etanol, og løsningen ble behandlet med 7 mg 10 % Pd/C og ble hydrogenert ved atmosfæretrykk og romtemperatur i 4,5 timer. Forsvinningen av utgangsmaterialet ble fulgt ved TLC. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt, og celitten ble vasket med etylacetat. Det kombinerte filtrat og vaskeløsningen ble fordampet under vakuum. Residuet ble behandlet to ganger med etylacetat-heksan og ble fordampet under vakuum. Dette ga 7-fluor-13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (19) som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 50-50 etylacetat-heksan; Rf: 0,11.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 2,20 (s, 3 H); 2,26 (s, 3 H); 2,54 (m, 1 H); 3,99 (d, 1 H); 4,24 (d, 1 H); 4,27-4,42 (m, 3 H); 4,55 (dd, J = 48 Hz, J = 5 Hz, 1 H); 4,99 (d, 1 H); 5,72 (d, 1 H); 6,11 (m, 1 H); 6,55 (s, 1 H); 7,27 (s, 1 H); 7,39 (m, 4 H); 7,51 (m, 2 H); 7,64 (m, 1 H); 8,08 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 41

Fremstilling av 7- fluor- 13-( N- Boc- P- fenylisoserinyl)- baccatin III ( 20) og 7- fluor- 2'- Boc- 13-( N- Boc- P- fenylisoserinyl)-baccatin III ( 13CA)

En 0,027 mM mengde av 7-fluor-13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 40, 19) ble oppløst under om-røring i 0,2 ml friskt destillert THF ved romtemperatur og under nitrogen. 6 mg (0,027 mM) di-tert.-butyldikarbonat og 0,004 ml (0,029 mM) trietylamin ble tilsatt. Blandingen fikk reagere i 20 timer.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og saltvann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum. Produktblandingen ble kromatografert over 3 g silikagel og ble eluert med 30-70 etylacetat-heksan inntil det første produkt kom ut, hvoretter det ble eluert med 50-50 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 1 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under dannelse av hvite, faste materialer.

Fraksjoner 16-30, 13CA.

Fraksjoner 32-46, 20.

Data for 13CA:

TLC: silikagel 60; 50-50 etylacetat-heksan; Rf: 0,83.

Massespektrum (FAB, m/z) 952 (M + H), 878, 778, 571, 511, 389, 329, 106, 162, 105, 57.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 1,17 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,25 (s, 9 H); 1,90 (s, 9 H); 2,08 (s, 3 H); 2,22 (s, 3 H); 2,0-2,7 (m, 4 H); 4,02 (d, 1 H); 4,24 (d, 1 H); 4,36 (d, 1 H); 4,59 (dd, J = 48 Hz, J = 5 Hz, 1 H); 4,77 (bs, 1 H); 5,02 (d, 1 H); 5,22 (bs, 1 H); 5,68 (m, 1 H); 5,77 (d, 1 H); 6,27 (m, 1 H); 6,57 (s, 1 H); 7,27-7,70 (m, 9 H); 8,09 (d, 2 H).

Data for 20:

TLC: silikagel 60; 50-50 etylacetat-heksan; Rf: 0,54.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 852,3638; teoretisk for C45H55<F>1N1014 er 852,3606; 852, 796, 752, 692, 674, 571, 511, 389, 347, 329, 105, 57, 43.

<X>H NMR (CDCI3, TMS): 6 1,17 (s, 3 H); 1,23 (s, 3 H); 1,34 (s, 9 H); 2,22 (s, 3 H); 2,39 (s, 3 H); 2,0-2,7 (m, 4 H); 3,36 (m, 1 H); 4,04 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,37 (d, 1 H); 4,48-4,68 (m, 2 H); 5,01 (d, 1 H); 5,30 (m, 1 H); 5,45 (m, 1 H); 5,76 (d, 1 H); 6,21 (m, 1 H); 6,56 (s, 1 H); 7,30-7,70 (m, 9 H); 8,13 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 42

Fremstilling av 13-( N- benzyloksykarbonyl- B- fenylisoserinyl)- 7-deoksy- 7B, 8B- metanobaccatin III ( 21) fra 13-( N- benzyloksykarbonyl- B- fenylisoserinyl)- 2'- troc- 7- deoksy- 7B. 83- metanobaccatin III ( 14BA)

En løsning av 13-(N-benzyloksykarbonyl-p-fenylisoserinyl ) -2 ' -troc-7-deoksy-7p, 8B-metanobaccatin III (14BA, eksempel 3) (0,040 g) i 10 ml 9:1 metanol/eddiksyre ble omrørt ved romtemperatur med 0,144 g aktivert sink i 3 timer. Etter opparbeidelse ble det urene reaksjonsprodukt kromatografert over silikagel under anvendelse av 40 % EtOAc-heksan for eluering, under dannelse av 13-(N-benzyloksykarbonyl-B-fenylisoserinyl )-7-deoksy-73,8p-metanobaccatin III (21): Massespektrum, funnet: 866,3423, C48H51N014<+> H krever 866,3388; 848, 806, 788, 551, 533, 491, 105, 91 m/z.

Fremstilling nr. 43

Fremstilling av 13-( p- fenylisoserinyl)- 7- deoksy- 7B. 8B- metanobaccatin III ( 22)

En 14 mg (0,016 mM) mengde av 13-(N-benzyloksykarbonyl-p-fenylisoserinyl)-7-deoksy-7p,8p-metanobaccatin III (fremstilling nr. 42; 21) ble oppløst i 2 ml absolutt etanol. 5 mg 10 % Pd/C ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk i 6 timer. Reaksjonen ble fulgt ved TLC, og etter fullførelse ble blandingen filtrert gjennom celitt og ble vasket med etylacetat. Filtratet og vaskeløsningen ble kombinert og fordampet under vakuum. Etylacetat-heksan ble tilsatt to ganger, og blandingen ble fordampet på nytt under dannelse av 22 som et hvitt, fast materiale. Dette ble lagret i en fryser over natten for anvendelse som sådant i fremstilling nr. 44.

TLC: silikagel 60; 50-35 EtOAc-heksan; Rf: stripe fra opprinnelse delvis opp platen.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 5,62 (d, 1 H); 6,11 (t, 1 H); 6,31 (s, 1 H); 7,39 (m); 7,53 (m, 2 H); 7,66 (m, 1 H); 8,08 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 44

Fremstilling av 13-( N- Boc- P- fenylisoserinyl)- 7- deoksy- 7p, 8p-metanobaccatin III ( 23) og 13-( N- Boc- 2'- Boc- p- fenylisoserinyl )- 7- deoksv- 7B. 8B- metanobaccatin III ( 14CA)

En 0,016 mM mengde av 22 (fremstilling nr. 44) ble oppløst med omrøring under nitrogen i 0,12 ml tørt THF. Til dette ble det tilsatt 3,5 mg (0,016 mM) di-t-butyldikarbonat i 0,05 ml tørt THF og 0,0025 ml (0,018 mM) trietylamin i 0,015 ml tørt THF. Blandingen fikk reagere i 27 timer, hvoretter TLC viste at reaksjonen var tilnærmet fullført.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og saltvann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske lag ble - tørket over natriumsulfat og ble fordampet under vakuum.

Den urene produktblanding ble kromatografert over 3 g silikagel og ble eluert med en gradient av 30-70 til 50-50 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 1 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Følgende fraksjoner ble kombinert og fordampet under dannelse av hvite, faste materialer.

Fraksjoner 16-30, 14CA.

Fraksjoner 33-53, 23.

23 var ikke fullstendig ren og ble rekromatografert over 1 g silikagel og ble eluert med en gradient av 40-60 til 50-50 EtOAc-heksan. Fraksjoner på 0,5 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 11-20, som ved kombinering og fordamping under vakuum ga det ønskede produkt som 4 mg av et hvitt, fast materiale.

Data for 14CA:

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-heksan; Rf: 0,87.

Massespektrum (FAB, m/z) 858, 803, 798, 551, 491, 369, 327, 206, 105, 57.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 1,25 (s); 2,01 (s, 3 H); 2,21 (s, 3 H); 2,43 (m); 4,01 (d, 1 H); 4,07 (d, 1 H); 4,28 (d,

1 H); 4,70 (m, 2 H); 5,18 (bs, 1 H); 5,64 (m, 2 H); 6,25 (m, 1 H); 6,33 (s, 1 H); 7,39 (m, 5 H); 7,51 (m, 2 H); 7,64 (m, 1 H); 8,09 (d, 2 H).

Data for 23:

TLC: silikagel 60; 50-50 EtOAc-heksan; Rf: 0,77.

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt: 832,3588; teoretisk for C^H^O^ er 832,3544; 832, 814, 776, 732, 714, 696, 672, 551, 491, 105, 57.

<X>H NMR (CDCI3, TMS): 6 1,28 (s); 1,37 (m); 1,68 (rn); 1,85 (s); 2,10 (m); 2,21 (s, 3 H); 2,26 (m); 2,39 (s, 3 H); 2,47 (m); 3,30 (m, 1 H); 4,06 (m, 2 H); 4,31 (d, 1 H); 4,63 (m, 1 H); 4,74 (d, 1 H); 5,30 (m, 1 H); 5,36 (d, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,28 (m, 1 H); 6,33 (s, 1 H); 7,37 (m, 5 H); 7,51 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,15 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 45 Fremstilling av 13-( N- fenylurea- p- fenylisoserinyl)- baccatin III; 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- fenylurea ( 10JA)

En 48 mg (0,064 mM) mengde av 13-( p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble oppløst i 700 pl THF, og 6,5 pl (0,060 mM) fenylisocyanat ble tilsatt. TLC viste at ikke noe amin var tilbake. Løsningen ble fortynnet med EtOAc og ble ekstrahert med mettet CuS04. Det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og konsentrert i vakuum og kromatografert over 5 g silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 20 ml 1:1 EtOAc:heksan, 20 ml 3:2 EtOAc:heksan og 20 ml 2:1 EtOAc:heksan, idet 3 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 17-31.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 869,3496, funnet: 869,3512.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,13 (s, 3 H); 1,19 (s, 3 H); 1,81 (s, 3 H); 1,81 (s, 3 H); 2,19 (s, 3 H); 2,27 (m); 2,37

(s, 3 H); 2,51 (m, 1 H); 2,66 (m, 1 H); 3,76 (d, 1 H); 4,18

(d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,37 (m, 1 H); 4,67 (m, 1 H); 4,93

(d, 1 H); 5,49 (dd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,21 (m, 1 H); 6,27 (s, 1 H); 6,93 (m, 2 H); 7,07 (m, 2 H); 7,19 (m, 3 H); 7,26-7,40 (m); 7,48 (m, 1 H); 7,60 (m, 1 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 46

Fremstilling av N- debenzoyl- N-( t- butyl) aminokarbonyltaxol; 13-p- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- t- butylurea ( 10KA)

N-debenzoyl-N-(t-butyl)aminokarbonyltaxol (51 mg, 0,07 mM; fremstilling nr. 24, 11A) ble oppløst i 700 pl THF, og 7 pl (0,061 mM) t-butylisocyanat ble tilsatt. TLC viste at noe amin var tilbake, slik at ytterligere 3 pl ble tilsatt. Dette ble gjentatt ytterligere to ganger inntil TLC viste lite amin tilbake (3 pl og 4 pl). Løsningen ble konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert over 5 g silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 50 ml 1:1 EtOAc:heksan, 25 ml 3:2 EtOAc:heksan og 25 ml 2:1 EtOAc: heksan, og 3 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 21-40.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 849,3809, funnet: 849,3809.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,14 (s, 3 H); 1,22 (s); 1,24 (s); 1,83 (s, 3 H); 2,23 (s, 3 H); 2,44 (s, 3 H); 2,50 (m,

1 H); 3,77 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,38 (m, 1 H); 4,61 (m, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,29 (m, 2 H); 5,67 (d, 1 H); 6,18 (m, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,33 (m, 5 H)~; 7,49 (m, 1 H); 7,61 (m, 1 H); 8,09 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 47

Fremstilling av 13-( N- l- metyl- l- sykloheksamid- B- fenylisoserinyl) - baccatin III; 13-( N- l- metyl- 1- sykloheksanoyl)- B- fenylisoserinyl )- baccatin III ( 10MA)

En 30 mg (0,04 mM) mengde av 13-(B-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble oppløst i 400 ul pyridin og avkjølt til 0 °C. Så snart blandingen var avkjølt ble 20 pl av 300 mg pr. ml 1-metyl-l-sykloheksylkarbonylklorid i CH2C12 (0,037 mM) tilsatt. TLC viste at noe amin var tilbake, slik at ytterligere 10 pl ble tilsatt. TLC viste at lite amin var tilbake. Løsningen ble fortynnet med EtOAc og ble ekstrahert med mettet CuS04. Det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og ble konsentrert i vakuum og kromatografert over 3 g silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 50 ml 1:1 EtOAc:heksan og 20 ml 3:2 EtOAc:heksan, og 2 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 11-28.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 874,4013, funnet: 874,4011.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,12 (s, 3 H); 1,15 (s, 3 H); 1,26 (s, 3 H); 1,81 (s, 3 H); 1,87 (m, 3 H); 2,24 (s, 3 H); 2,36 (s, 3 H); 2,54 (m, 1 H); 3,78 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,40 (m, 1 H); 4,70 (d, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,61 (dd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,19 (m, 1 H); 6,28 (s, 1 H); 6,51 (d, 1 H); 7,38 (m, 5 H); 7,50 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 48

Fremstilling av 13-( N- l- fenyl- l- syklopentamid- p- fenylisoserinyl)- baccatin III; 13-( N- l- fenyl- l- syklopentanoyl)- B- fenylisoserinyl ) - baccatin III ( IONA)

En 26 mg (0,035 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble oppløst i 400 ul-pyridin og avkjølt til 0 °C. Så snart løsningen var avkjølt ble 20 pl av 350 mg pr. ml 1-fenyl-l-syklopentylkarbonylklorid i CH2C12 (0,033 mM) tilsatt. TLC viste at noe amin var tilbake, slik at ytterligere 20 pl ble tilsatt. TLC viste ikke noe amin. Løsningen ble fortynnet med EtOAc og ble ekstrahert med mettet CuS04. Det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og ble konsentrert i vakuum og kromatografert over 3 g silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 50 ml 1:1 EtOAc:heksan og 25 ml 3:2 EtOAc:heksan, og 2 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 12-29.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 922,4013, funnet: 922,4022.

<X>H NMR (CDC13; TMS): 6 1,16 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,77 (s, 3 H); 1,60-2,10 (m); 2,25 (s, 3 H); 2,35 (s, 3 H); 2,25-2,65 (m); 3,75 (d, 1 H); 4,19 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,38 (m, 1 H); 4,59 (d, 1 H); 4,92 (d, 1 H); 5,49 (dd, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,10 (m, 2 H); 6,26 (s, 1 H); 7,08 (m, 2 H); 7,29 (m); 7,53 (m, 2 H); 7,63 (m, 1 H); 8,12 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 49

Fremstilling av 13-( N- ftalimid- B- fenylisoserinyl)- baccatin III; 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- ftalimid ( 10PA)

En 29 mg (0,04 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble oppløst i 400 pl pyridin og 15 mg (0,07 mM) karbetoksyftalimid. Reaksjonen ble kontrollert ved TLC, og etter 72 timer ble ikke noe amin observert. Løsningen ble fortynnet med EtOAc og ble ekstrahert med mettet CuS04. Det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og ble konsentrert i vakuum og kromatografert over 4 g silikagel pakket i 1:1 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 20 ml

1:1 EtOAc:heksan, 20 ml 3:2 EtOAc:heksan, 20 ml 2:1 EtOAc:heksan og 20 ml 4:1 EtOAc:heksan, idet 2 ml fraksjoner ble oppsamlet. Det ønskede produkt ble funnet i fraksjonene 16-28.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 1,09 (s, 3 H); 1,16 (s, 3 H); 1,81 (s, 3 H); 2,21 (s, 3 H); 2,44 (s, 3 H); 2,52 (m, 2 H); 3,76 (d, 1 H); 4,15 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,41 (m, 2 H); 4,96 (d, 1 H); 5,31 (m, 1 H); 5,61 (d, 1 H); 5,76 (d, 1 H);

6,08 (m, 1 H); 6,24 (s, 1 H); 7,23 (m, 1 H); 7,36 (m, 2 H); - 7,52 (m, 4 H); 7,66 (m, 1 H); 7,80 (m, 4 H); 8,10 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 50

Fremstilling av N- debenzoyl- N-( t- butyl) aminotiokarbonyltaxol

( 10LA)

En 24 mg (0,032 mM) mengde av 13-( B-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 0,2 ml tørt THF. En 4 ul mengde (0,,032 mM) t-butylisotiocyanat ble tilsatt. TLC viste etter 5 timer at reaksjonen var ufullstendig. Ytterligere 4 pl t-butylisotiocyanat ble tilsatt, og reaksjonen fikk forløpe over natten. Det urene produkt ble belagt på 0,5 g silikagel og ble kromatografert over 3 g silikagel og ble eluert med 60-40 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 1 ml ble oppsamlet og ble analysert ved TLC. Fraksjonene 7-20 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet under vakuum under dannelse av det ønskede produkt.

TLC: silikagel 60; 60-40 EtOAc-heksan; Rf: 0,40.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 1,14 (s, 3 H); 1,40 (s, 9 H); 1,80 (s, 3 H); 2,25 (s, 3 H); 2,40 (s, 3 H); 3,50 (s, 1 H); 3,80 (d, 1 H); 4,23 (m, 2 H); 4,40 (bs, 1 H); 4,86 (s, 1 H); 4,93 (d, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,18 (s, 1 H); 6,27 (s, 1 H); 6,28-6,40 (m, 2 H); 6,59 (d, 1 H); 7,30-7,54 (m, 7 H); 7,58 (t, 1 H); 8,09 (d, 2 H).

Massespektrum (FAB, m/z) (M + H) målt til 865,3577; teoretisk for C45H57N2013S er 865,3581; 865, 569, 509, 297, 279, 251, 133, 105, 77, 57.

Fremstilling nr. 51

Fremstilling av taxoter ( 10BF) fra 10- acetyltaxoter ( 10BA)

En 25 mg (0,029 mM) mengde av 10-acetyltaxoter (fremstilling nr. 1, 10BA) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 1,0 ml 95 % etanol. To dråper vannfritt hydrazin ble tilsatt og fikk reagere i 1,5 time, da TLC viste at reaksjonen var praktisk talt fullført. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom vann og metylenklorid. Det vandige lag ble tilbakeekstrahert med metylenklorid. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 3 g silikagel og ble eluert med 70-30 etylacetat-heksan. Fraksjoner på 1 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene 14-28 inneholdt produktet og ble kombinert og fordampet under vakuum.

TLC: silikagel 60; 70-30 EtOAc-heksan; Rf: 0,33.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 1,12 (s, 3 H); 1,23 (s, 3 H); 1,34 (s, 9 H); 1,74 (s, 3 H); 1,85 (s, 3 H); 2,37 (s, 3 H); 2,56 (m, 1 H); 3,53 (bs, 1 H); 3,90 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,21 (m, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,32 (s, 1 H); 4,62 (bs,.1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,23 (s, 1 H); 5,28 (bs, 1 H); 5,52 (d, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,20 (t, 1 H); 7,25-7,45 (m, 6 H); 7,50 (t, 2 H); 7,61 (t, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 52

Fremstilling av 13-( 3- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- t- amvl-uretan ( 10RA)

Del A: Fremstilling av t- amyl- 4- nitrofenylkarbonat

En løsning av t-amylalkohol (0,54 ml, 5,0 mM) i 1 ml pyridin ble behandlet ved 0 °C med 4-nitrofenylklorformiat (1,00 g, 4,97 mM). Etter tilsetning av 1,5 ml metylenklorid ble reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og ble filtrert. Urenheter krystalliserte ut fra metylenklorid-heksan.

NMR 6 0,981 (t, 3 H); 1,54 (s, 6 H); 1,88 (q, 2 H); 7,36 (d, 2 H); 8,28 (d, 2 H).

Del B:

En 29 mg (0,039 mM) mengde av 13-(3-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) og t-amyl-4-nitrofenylkarbonat (13 mg, 0,051 mM) i 0,10 ml pyridin ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat. Etylacetatløsningen ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble fordampet og kromatografert på en kolonne av silikagel (3 g, 230-400 mesh). Kolonnen ble eluert med etylacetat-heksanblandinger. Det ønskede produkt var ikke fullstendig rent, og ble derfor rekromatografert i et aceton-heksansystem. NMR (CDCI3, TMS): 6 0,86 (t, 3 H); 1,15 (s, 3 H); - 1,27 (s, 3 H); 1,29 (s, 3 H); 1,30 (s, 3 H); 1,68 (s, 3 H); 1,85 (s + m, 4 H); 2,25 (s + m, 4 H); 2,38 (s, 3 H); 2,53 (m, 2 H); 3,37 (d, 1 H); 3,80 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,63 (m, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,30 (m, 1 H); 5,40 (m, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 6,24 (m, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,31-7,68 (m, 8 H); 8,11 (d, 2 H).

<13>C-NMR (CDCI3, TMS): 8,16, 9,53, 14,85, 20,85, 21,86, 22,61, 25,25, 25,71, 25,91, 26,73, 33,22, 35,42, 35,56, 43,18, 45,59, 56,05, 58,53, 72,14, 72,36, 73,57, 74,94, 75,55, 76,44, 79,03, 79,28, 81,05, 82,68, 84,37, 126,67, 128,05, 128,68,

128,84, 128,91, 130,16, 132,95, 133,69, 138,28, 142,28, 155,25, 167,03, 170,16, 171,27, 172,92, 203,66.

MS (FAB): (m + H)<+> = 864. Hovedioner m/z 794, 569, 527, 509, 345, 327.

Fremstilling nr. 53

Fremstilling av 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- neo-pentyluretan ( 10UA)

Del A: Fremstilling av neopentyl- 4- nitrofenylkarbonat

En løsning av neopentylalkohol (0,54 ml, 5,01 mM),

1 ml pyridin, 4-nitrofenylklorformiat (1,00 g, 5,0 mM) og 2 ml destillert THF i en flammetørket kolbe ble omrørt ved romtemperatur i 40 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med heksan, ble filtrert og fordampet. Produktet ble kromatografert på silikagel i etylacetat-heksanblandinger. Produktet som ble eluert fra kolonnen ble ytterligere renset ved omkrys-tallisering fra metylenklorid-heksan.

NMR (CDCI3, TMS): 6 1,02 (s, 9 H); 3,99 (s, 2 H) ; 7,39 (d, 2 H); 8,29 (d, 2 H).

Del B:

En 20 mg (0,027 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) og neopentyl-4-nitrofenylkarbonat (7,4 mg, 0,031 mM) i 80 pl pyridin ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat. Den organiske løsning ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble konsentrert. Det urene produkt ble kromatografert to ganger på silikagel, først i aceton-heksan og deretter i etylacetat-heksanblandinger under dannelse av det ønskede produkt.

NMR (CDCI3, TMS): 6 0,82 (s, 9 H); 1,15 (s, 3 H); 1,26 (s, 3 H); 1,68 (s, 3 H); 1,84 (s + m, 4 H); 2,25 (s + m, 4 H); 2,38 (s, 3 H); 2,52 (m, 2 H); 3,40 (d, 1 H); 3,61 (d,

1 H); 3,72 (m, 1 H); 3,79 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,66 (m, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,33 (m, 1 H); 5,59 (m, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,28 (s + m, 2 H); 7,30-7,70 (m, 8 H); 8,12 (d, 2 H).

<13>C-NMR (CDCI3, TMS): 9,45, 14,74, 20,73, 21,79, 22,47, 26,09, 26,72, 31,32, 35,46, 43,05, 45,50, 56,38, 58,45, 72,03, 73,47, 74,57, 75,42, 76,36, 79,02, 81,00, 84,28, 126,61, 128,09, 128,58, 128,79, 128,96, 130,11, 132,97, 133,61, 138,10, 141,97, 156,30, 166,91, 170,23, 171,14, 172,47, 203,50.

MS (FAB): (m + H)<+> = 864. Hovedioner m/z 569, 551, 509, 327, 296, 250.

Fremstilling nr. 54

Fremstilling av 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III- N-( 2- klor-1, 1- dimetylety1) uretan ( 10SA)

Del A:

En løsning av l-klor-2-metyl-2-propanol (0,51 ml, 5,0 mM), 4-nitrofenylklorformiat (0,999 g, 5,00 mM), pyridin (400 pl, 5,0 mM) og 2 ml THF i en tørr kolbe ble omrørt ved romtemperatur i 40 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med heksan og ble filtrert. Filtratet ble fordampet og omkrystallisert fra metylenklorid-heksan under dannelse av det ønskede produkt.

NMR (CDCI3, TMS): 6 1,64 (s, 6 H); 3,87 (s, 2 H); 7,38 (d, 2 H); 8,28 (d, 2 H).

Del B:

En 28 mg (0,037 mM) mengde av 13-(p-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) og klor-t-butyl-4-nitrofenylkarbonat (12,0 mg, 0,044 mM) i 0,10 ml pyridin ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulf at og ble fordampet. Det urene produkt ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel i aceton-heksanblandinger.

NMR (CDCI3, TMS): 6 0,82 (s, 9 H); 1,15 (s, 3 H); 1,26 (s, 3 H); 1,68 (s, 3 H); 1,84 (s + m, 4 H); 2,25 (s + m,

4 H); 2,38 (s, 3 H); 2,52 (m, 2 H); 3,40 (d, 1 H); 3,61 (d, 1 H); 3,72 (m, 1 H); 3,79 (d, 1 H); 4,18 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H); 4,66 (m, 1 H); 4,94 (d, 1 H); 5,33 (m, 1 H); 5,59 (m, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,28 (s + m, 2 H); 7,30-7,70 (m, 8 H); 8,12 (d, 2 H).

<13>C-NMR (CDCI3, TMS): 9,45, 14,74, 20,73, 21,79, 22,47, 26,09, 26,72, 31,32, 35,46, 43,05, 45,50, 56,38, 58,45, 72,03, 73,47, 74,57, 75,42, 76,36, 79,02, 81,00, 84,28, 126,61, 128,09, 128,58, 128,79, 128,96, 130,11, 132,97, 133,61, 138,10, 141,97, 156,30, 166,91, 170,23, 171,14, 172,47, 203,50.

MS (FAB): (m + H)<+> = 864. Hovedioner m/z 569, 551, 509, 327, 296, 250.

Fremstilling nr. 55

Fremstilling av 13-( B- fenylisoserinyl)- baccatin III-N-(3-metyl- 3- pentylluretan ( IOTA)

Del A: Fremstilling av 3- metyl- 3- pentyl- 4- nitrofenylkarbonat

En blanding av 3-metyl-3-pentanol (0,62 ml, 5,0 mM), 4-nitrofenylklorformiat (1,01 g, 5,0 mM), 2 ml THF og 1 ml pyridin ble omrørt ved romtemperatur i 40 timer. 2 ml aceto-nitril ble tilsatt, og omrøring ble fortsatt over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metylenklorid og heksan, ble filtrert og fordampet. Produktet ble kromatografert på silikagel i etylacetat-heksanblandinger.

NMR (CDCI3, TMS): 6 0,95 (t, 6 H); 1,50 (s, 3 H); 1,90 (m, 4 H); 7,35 (d, 2 H); 8,27 (d, 2 H).

Del B:

En 32 mg (0,043 mM) mengde av 13-(3-fenylisoserinyl)-baccatin III (fremstilling nr. 24; 11A) og 3-metyl-3-pentyl-4- nitrofenylkarbonat (12,5 mg, 0,047 mM) i 0,15 ml pyridin ble-omrørt ved romtemperatur i 60 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 5 % vandig natriumbisulfat, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble fordampet. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel i aceton-heksanblandinger.

NMR (CDC13, TMS): 6 0,76 (t, 6 H); 1,15 (s, 3 H); 1,24 (s, 3 H); 1,27 (s, 3 H); 1,50-1,98 (3 s + m, 12 H); 2,25 (s + m, 5 H); 2,38 (s, 3 H); 2,53 (m, 2 H); 3,37 (bs, 1 H); 3,80 (d, 1 H); 4,17 (d, 1 H); 4,30 (d, 1 H); 4,41 (m, 1 H) ; 4,64 (m, 1 H); 4,95 (d, 1 H); 5,29 (m, 1 H); 5,42 (m, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,24 (m, 1 H); 6,29 (s, 1 H); 7,30-7,70 (m, 8 H); 8,11 (d, 2 H).

<13>C-NMR (CDCI3, TMS): 7,61, 9,27, 14,58, 20,58, 21,63, 22,35, 22,58, 26,46, 30,18, 30,26, 35,15, 35,29, 42,91, 45,31, 55,68, 58,26, 71,88, 72,13, 73,27, 74,71, 75,29, 76,31, 78,78, 80,79, 84,10, 84,95, 126,38, 127,77, 128,41, 128,58, 128,81,

129,90, 132,71, 133,41, 138,06, 142,03, 154,86, 166,70, 169,88, 171,00, 172,68, 203,40.

MS (FAB): (m + H)<+> = 878. Hovedioner m/z 794, 569, 527, 509, 345, 327.

Fremstilling nr. 56

Fremstilling av N-( t- butylaminokarbonyl)- 3- fenylisoserinmetylester ( 3K)

(2R,3S)-p-fenylisoserinmetylester (4,35 g, 22 mM) ble oppløst i 100 ml tørt THF, og kolben ble avkjølt til 0 °C. Til løsningen ble det tilsatt t-butylisocyanat (2,8 ml, 25 mM). TLC viste etter 15 minutter at noe utgangsmateriale var tilbake, slik at ytterligere 0,5 ml av isocyanatet ble tilsatt. TLC viste etter én time at ikke noe utgangsmateriale var tilbake, slik at løsningsmidlet ble konsentrert i vakuum under dannelse av N-(t-butylaminokarbonyl)-p-fenylisoserinmetylester (3K).

Proton NMR (CDC13, TMS) 6 1,27 (s, 9 H); 3,43 (d,

1 H); 3,81 (s, 3 H); 4,34 (br s, 1 H); 4,48 (m, 1 H); 5,27 (m, 1 H); 5,32 (m, 1 H); 7,29 (m, 2 H); 7,34 (m, 3 H).

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk for C15H22N204+H: 295,1658, funnet: 295,1663.

Fremstilling nr. 57 Fremstilling av ( 4S, 5R)- N-( t- butylaminokarbonyl)- 2-( 2. 4- dimetoksyf envl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyremetylester

( 5Ka & 5Kb)

N-(t-butylaminokarbonyl)-3-fenylisoserinmetylester (68 mg, 0,23 mM; 3K, fremstilling nr. 56) ble oppløst i 5 ml tørt THF, og løsningen ble behandlet med 2,4-metoksybenzalde-hyddimetylacetal (70 mg, 0,33 mM) og pyridinium-p-toluensulfonat (6 mg, 0,02 mM), og løsningen ble oppvarmet til tilbake-løpskoking. Cirka 2 ml løsningsmiddel ble kokt bort tre ganger i løpet av en 45 minutters periode og ble erstattet med 2 ml friskt THF, ved hvilket tidspunkt TLC ikke viste noe utgangsmateriale. Løsningsmidlet ble konsentrert i vakuum og ble kromatografert over 7 g silikagel pakket i 1:3 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 80 ml 1:3 EtOAc:heksan, 45 ml 1:2 EtOAc:heksan, 30 ml 2:3 EtOAc:heksan og 30 ml 1:1 EtOAc: heksan, og 3 ml fraksjoner ble oppsamlet.

En mindre polar isomer, (4S,5R)-N-(t-butylaminokarbo-nyl )-2-(2,4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksyl-syremetylester (5Ka) ble funnet i fraksjonene 21-31.

Proton NMR (CDC13, TMS): 6 1,19 (s, 9 H); 3,82 (s,

3 H); 3,85 (s, 3 H); 3,89 (s, 3 H); 4,68 (br s, 1 H); 4,88 (d, 1 H); 5,52 (d, 1 H); 6,46 (m); 6,70 (s, 1 H); 7,25-7,50 (m).

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk for C24H31N206<+>H: 443,2182, funnet: 443,2172.

En mer polar isomer, (4S,5R)-N-(t-butylaminokarbo-nyl )-2-( 2, 4-dimetoksyfenyl)-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksyl-syremetylester (5Kb) ble funnet i fraksjonene 33-42.

Proton NMR (CDC13, TMS): 6 0,99 (m, 9 H); 3,53 (m,

3 H); 3,81 (m, 3 H); 3,88 (m, 3 H); 4,05 (m, 1 H); 4,55 (m, 1 H); 5,45 (m, 1 H); 6,48 (m, 2 H); 6,79 (m, 1 H); 7,25-7,50 (m).

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk for C24H31N206+H: 443,2182, funnet: 443,2180.

Fremstilling nr. 58 Fremstilling av ( 4S, 5R)- N-( t- butylaminokarbonyl)- 2-( 2, 4- dimetoksyf enyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksvlsyrekaliumsalt ( 6Ka) og dens frie syre ( 7Ka)

En 100 mg (0,23 mM) mengde av den mindre polare isomer av (4S,5R)-N-(t-butylaminokarbonyl)-2-( 2,4-dimetoksy-fenyl)-4-f enyl-5-oksazolidinkarboksylsyremetylester (fremstilling 57, 5Ka) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 3 ml MeOH. Til dette ble det tilsatt 0,1 ml vann og 43 mg (0,31 mM) kaliumkarbonat. Etter én time viste TLC at ikke noe utgangsmateriale var tilbake. Løsningen ble lagret i fryser over natten. Neste morgen ble løsningsmidlet fordampet under dannelse av (4S,5R)-N-(t-butylaminokarbonyl)-2-(2, 4-dimetoksy-fenyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Ka).

Proton NMR (d6-DMS0): 6 1,20 (s, 9 H); 3,51 (s, 1 H); 3,76 (s, 3 H); 3,96 (s, 3 H); 4,32 (d, 2 H); 4,80 (s, 1 H); 5,29 (d, 1 H); 6,60-6,68 (m, 2 H); 6,71 (d, 1 H); 7,26 (d, 1 H); 7,35 (5, 1 H); 7,45 (t, 2 H); 7,53 (d, 2 H).

Fremstilling nr. 59

Fremstilling av ( 4S, 5R)- N-( t- butylaminokarbonyl)- 2-( 2, 4- dimetoksyf enyl )- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarboksylsyre ( 7Ka)

(4S,5R)-N-(t-butylaminokarbonyl)-2-(2,4-dimetoksy-fenyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyrekaliumsalt (6Ka, fremstilling 58) ble fordelt mellom metylenklorid og vann inneholdende 0,9 ml 1 N HC1. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med metylenklorid. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet. Dette ga (4S,5R)-N-(t-butylaminokarbonyl)-2-(2,4-dimetoksy-fenyl )-4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (7Ka) som et hvitt, fast materiale.

Fremstilling nr. 60

Fremstilling av 7- TES- baccatin 111- 13-( 4S, 5R)- N-( t- butylamino-karbonyl )- 2-( 2, 4- dimetoksyfenyl)- 4- fenyl- 5- oksazolidinkarbok-svlsyreester ( 9KaA)

(4S,5R) -N-(t-butylaminokarbonyl)-2-(2,4-dimetoksy-fenyl)-4-f enyl-5-oksazolidinkarboksylsyre (1,07 mM, fremstilling 59, 7Ka) ble oppløst i 1,5 ml metylenklorid og 3 ml

toluen. Til dette ble det tilsatt 7-TES-baccatin III (500 mg-, 0,71 mM, 8A), DMAP (45 mg, 0,36 mM) og DCC (240 mg, 1,15 mM). Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen i én time ved romtemperatur. Det resulterende ureabiprodukt ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble fordampet under vakuum. Residuet ble kromatografert over 80 g silikagel og ble eluert med 25-75 EtOAc-heksan (200 ml) og 33-67 EtOAc-heksan (1 1). Fraksjoner på 20 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Fraksjonene 28-47 inneholdt det ønskede produkt og ble kombinert og fordampet. 7-TES-baccatin 111-13-(4S,5R)-N-(t-butylaminokarbonyl)-2-(2,4-dimetoksyfenyl) -4-fenyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (9KaA) ble erholdt som et hvitt, fast materiale.

Massespektrum (FAB, M + H): Beregnet for C60H79N2016Si: 1111,5198, funnet: 1111.5189.

Fremstilling nr. 61

Fremstilling av 13-( N-( t- butylaminokarbonyl)- B- fenylisoserinyl) - baccatin III; N- debenzoyl- N-( t- butyl) aminokarbonyltaxol; 13- B- fenylisoserinyl)- baccatin III- N- t- butvlurea ( 10KA)

En 0,1 M HCl-løsning ble fremstilt fra 0,071 ml acetylklorid og 9,929 ml MeOH og fikk stå i 30 minutter før bruk.

7-TES-baccatin 111-13-(4S,5R)-N-(t-butylaminokarbo-nyl ) -2- ( 2, 4-dimetoksyfenyl ) -4-f enyl-5-oksazolidinkarboksylsyreester (100 mg, fremstilling 60, 9KaA) ble behandlet med 0,5 ml av den ovenfor angitte metanoliske HCl-løsning under omrøring og under nitrogen. Reaksjonen var fullført etter 45 minutter, som vist ved TLC. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og 5 % natriumbikarbonat. Lagene ble separert, og det vandige lag ble reekstrahert med etylacetat. De organiske lag ble kombinert, ble tørket over natriumsulfat og fordampet under vakuum.

Det urene produkt ble kromatografert over 8 g silikagel og ble eluert med 33-67 aceton-heksan (70 ml) og 40-60 aceton-heksan (35 ml). Fraksjoner på 2 ml ble oppsamlet og analysert ved TLC. Rent produkt ble funnet i fraksjonene 18-29, som ble kombinert og fordampet. 13-(N-(t-butylaminokarbo-nyl )-B-fenylisoserinyl)-baccatin III (10KA) ble erholdt som et hvit fast materiale. De fysikalske data svarer til dem som ble erholdt tidligere i fremstilling nr. 46.

FREMSTILLING IA

2'- r(( 2, 2, 2- trikloretyl) oksy} karbonyl1taxol, 7- metylxantat

1,3 ekvivalenter metyljodid ble tilsatt til en omrørt løsning av 1 ekvivalent 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]taxol i karbondisulfid. 2,1 ekvivalenter natriumhydrid ble tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt og kontrollert ved TLC med hensyn til dannelse av metylxantat. Når reaksjonen var fullført ble overskudd av karbondisulfid og metyljodid fjernet ved fordamping. Residuet ble fordelt mellom vann og eter, lagene ble separert, det organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert under dannelse av tittelforbindelsen.

FREMSTILLING 2A

2'- r{( 2 . 2 . 2- trikloretyl) oksy>karbonyl1taxol, 7- metansulfonat

1.2 ekvivalenter metansulfonylklorid ble dråpevis tilsatt til en løsning av 1 ekvivalent 2'-[{(2,2,2-trikloretyl )oksy}karbonyl]taxol og 5 ekvivalenter pyridin i CH2C12, som ble omrørt ved isbadtemperatur. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes, og omrøringen ble fortsatt inntil TLC viste at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen ble tilsatt isvann og ble ekstrahert med CH2C12, og disse ekstrakter ble vasket suksessivt med fortynnet vandig syre, fortynnet, vandig NaHC03 og vann og ble deretter tørket, filtrert og konsentrert under dannelse av det urene reaksjonsprodukt. Kromatografi av det urene produkt over silikagel ga ren tittelforbindelse.

FREMSTILLING 3A

2'- ff ( 2. 2. 2- trikloretvl) oksv" >karbonvlltaxol. 7- trif luormetvl-sulfonat

1.3 ekvivalenter trifluormetansulfonsyreanhydrid ble dråpevis tilsatt til en løsning av 1 ekvivalent 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]taxol i pyridin, som ble omrørt og avkjølt til -30 °C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes, og om-røringen ble fortsatt inntil TLC viste at reaksjonen var full-ført. Reaksjonsløsningen ble tilsatt isvann og ble ekstrahert med CH2C12. CH2Cl2-ekstraktene ble vasket suksessivt med kald,

fortynnet vandig syre, fortynnet vandig NaHC03 og vann og ble deretter tørket, filtrert og konsentrert under dannelse av det urene reaksjonsprodukt. Kromatografi av det urene produkt over silikagel ga den rene tittelforbindelse.

FREMSTILLING 4A

2'- Tf( 2, 2, 2- trikloretyl) oksy) karbonyl]- 7- deoksy- 7- azidotaxol

En løsning av 1 ekvivalent 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)-oksy}karbonyl]taxol, 7-trifluormetylsulfonat og 1 ekvivalent 18-krone-6-N,N-dimetylpropylen ble omrørt med 10 ekvivalenter kaliumazid. Blandingen ble omrørt og oppvarmet inntil TLC viste at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen ble tilsatt kaldt vann, og den resulterende løsning ble ekstrahert med eter. Eterekstrakten ble vasket grundig med vann, ble tørket, filtrert og konsentrert under dannelse av det urene reaksjonsprodukt. Kromatografi av det urene produkt over silikagel ga ren tittelforbindelse.

FREMSTILLING 5A

2'- r{( 2 , 2 . 2- trikloretyl) oksy) karbonyl1- 7- deoksy- 7- aminotaxol

En løsning av 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy)karbonyl]-7-deoksy-7-azidotaxol i etanol ble omrørt med 10 % palladium på karbonkatalysator i en hydrogenatmosfære. Etter reaksjonen ble katalysatoren fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert under dannelse av det urene reaksjonsprodukt. Kromatograf! av det urene produkt over silikagel ga ren tittelforbindelse.

FREMSTILLING 6A

Fremstilling av N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-{[(2,2, 2-trikloretyl)oksy]karbonyl)taxol, ( ( {2aR- [2aa, 43, 4a(3, 63, 9a, -

( aR*, 3S*), lia, 12a, 12aa, 12ba] )-p-( benzyloksykarbonylamino)-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]oksy)benzenpropionsyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3, 4, 4a,5,6,9,10,11,12,-12a, 12b-dodekahydro-4,ll-dihydroksy-4a, 8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,ll-metano-lH-syklodeka[3,4]benz[l,2-b]-okset-9-yl-ester)) ( 12BA) ;

og

N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2' , 7-bis{[(2,2,2-trikloretyl )oksy]karbonyl)taxol, (({2aR[2aa,43,4ap,6p,9a,(aR*, ps*), - lia,12a,12aa,12ba])-p-(benzyloksykarbonylamino)-a-[{(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl)oksy]benzenpropansyre, 6,12b-bis-(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-4-{[(trikloretoksy)karbonyl]-oksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-ll-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklo-dekaf 3, 41benz r 1, 2- bl- okset- 9- yl- ester) )

Prosedyren beskrevet for fremstilling av 2'-troc-taxol [Magri et al., J. Org. Chem., 1986, 51, 797] ble fulgt, under anvendelse av N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyltaxol (0,290 g, 0328 mmol) og 2,2,3-trikloretylklorformiat (59 ul, 0,091 g, 0,43 mmol) i 11 ml CH2C12 inneholdende 1,6 ml pyridin. Etter opparbeidelse ble det urene produkt (0,340 g) kromatografert over silikagel (40-63 um, Merck-kolonne, størrelse B) under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for å anbringe materialet på kolonnen og 40 % EtOAc-heksan (90 fraksjoner), 60 % EtOAc-heksan (30 fraksjoner) og EtOAc for å eluere kolonnen (8 ml fraksjoner ble oppsamlet). N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2', 7-bis-troc-taxol (0,053 g, 13 %) ble eluert i fraksjonene 14-23. Utgangsmateriale (0,014 g, 5 %) ble gjenvunnet i fraksjonene 139-143. Det ønskede N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-troc-taxol 12BA (0,248 g, 0,234 mmol, 71 %) ble eluert i fraksjonene 49-80 og er karakterisert ved følgende spektraldata: <X>H NMR (CDC13, TMS) 6 8,15 (d, 2 H, aromatisk); 7,62 (t, 1 H, aromatisk); 7,52 (t, 2 H, aromatisk); 7,30-7,50 (m, 5 H, aromatisk); 7,17 (m, 2 H, aromatisk); 6,26 (m, 1 H, H13);

6,25 (s, 1 H, H10); 5,71 (m, 1 H, -NH-); 5,67 (d, 1 H, H2); - 5,58 (m, 1 H, H3. ); 5,41 (d, 1 H, H2. ); 5,08 (d, 1H, PhCHaHO-); 4,96 (d, 1 H, PhCHHbO-); 4,94 (m, 1 H, H5); 4,79 (d, 1 H, -OC-HaHCCl3); 4,68 (d, 1 H, J - 11,8 Hz, -OCHHbCCl3); 4,42 (m, 1 H, H7); 4,31 (d, 1 H, <H>20a); 4,18 (d, 1 H, H20b); 3,78 (d, 1 H, H3) ; 2,55 (m, 1 H, <H>6a); 2,47 (m, 1 H, H14a); 2,45 (s, 3 H, -CH3) ; 2,31 (m, 1 H, H14b); 2,24 (s, 3 H, -CH3); 1,92 (m, 1 H, H6b); 1,86 (s, 3 H, -CH3); 1,68 (s, 3 H, -CH3); 1,23 (s, 3 H, -CH3) ; 1,14 (s, 3 H, -CH3).

Massespektrum: 1058, 569, 551, 509, 105, 91 m/z.

FREMSTILLING 7A

10- deacetyltaxol

En løsning av taxol (0,026 g, 0,030 mmol) og 98 % hydrazin (0,035 g, 1,1 mmol) i 1,0 ml 95 % etanol ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningen ble helt over i vann og eter, blandingen ble ristet godt, og lagene ble separert. Det vandige lag ble ekstrahert med ytterligere eter. De kombinerte eterekstrakter ble tørket over Na2S04, ble filtrert og konsentrert under dannelse av 0,021 g av tittelforbindelsen: <X>H NMR-spekteret i CDC13 var identisk med spekteret angitt for 10-deacetyltaxol (Ringel, I.; Horwitz, S.B., J. Pharmacol. Exp. Ther., 1987, 242, 692) og var identisk med spekteret for en autentisk prøve.

FREMSTILLING 8A

10- deacetylbaccatin III

En løsning av baccatin III (0,024 g, 0041 mmol) i 1,0 ml 95 % etanol ble fremstilt ved oppvarming av blandingen. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur, 98 % hydrazin

(0,035 g, 1,1 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningen ble helt over i vann/eter, ble ristet grundig, og lagene ble separert. Eterlaget ble vasket med vann, ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert under dannelse av 0,010 g av tittelforbindelsen: <*>H NMR-spekteret i CDC13 (dårlig løselig) var identisk med det av en autentisk prøve av 10-deacetylbaccatin III.

FREMSTILLING 10A

N- debenzoyl- N-{\( 2 . 2 , 2- trikloretyl) oksv1karbonyl}- 2'- trietylsilyltaxol

N-debenzoyl-N-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-taxol ((13-[N-(2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-3-fenylisoserinyl]-baccatin III; 10DA, fremstilling 28)) ble selektivt silylert ved omsetning med trietylsilylklorid i pyridin inneholdende en katalytisk mengde av 4-dimetylaminopyridin. Reaksjonen ble stanset ved at blandingen ble helt over i isvann og ble ekstrahert med CH2C12. Ekstrakten ble tørket, filtrert, konsentrert, og det urene produkt ble renset ved silikagelkromatografi under dannelse av den rene tittelforbindelse.

FREMSTILLING 13A

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[ (2,2,2-trikloretyl)-oksy]karbonyl}taxol A (forbindelse 12DA); (({2aR-[2aa,43,4aB,-63, 9a, (aR*, 3S*)-, lia, 12a, 12aa, 12ba] }-3~ [ (7-butyl) oksykarbonyl - amino]-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]oksy}benzenpropionsyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,-10,11,12,12a,12b-dodekahydro-4,ll-dihydroksy-4a, 8,13,13-tetra-metyl-5-okso-7,ll-metano-lH-syklodeka[3, 4]benz[l,2-b]-okset-9-yl- ester)) ;

og

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2' , 7-bis{[(2,2,2-trikloretyl )oksy]karbonyl}taxol, (({2aR-[2aa,43,4a3,6p,9a,(aR*, ØS* ), - lia,12a,12aa,12ba]}-3-[(t-butyl)oksykarbonylamino]-a-[{(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl}oksy]benzenpropansyre, 6,12b-bis-(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-4-{[(trikloretoksy)karbonyl]-oksy}-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-ll-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,ll-metano-lH-syklodeka[3,4]-benzr 1, 2- bl- okset- 9- yl- ester) )

Ved å følge prosedyren for fremstilling av 2'-troc-taxol (Magri et al., J. Org. Chem., 1986, 51, 797), men starte med N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyltaxol (forbindelse 10BA; 1,98 g, 2,33 mmol) og 2,2,2-trikloretylklorformiat (405 pl, 0,622 g, 2,94 mmol) i 80 ml CH2C12 i 80 ml ble produktet 12DA fremstilt. Etter opparbeidelse ble det urene produkt kromatografert over silikagel (40-63 pm, 37 x 350 mm, 190 g>-under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for anbringelse av materialet på kolonnen og 40 % EtOAc-heksan (63 fraksjoner), etterfulgt av 75 % EtOAc-heksan for å eluere kolonnen (45 ml fraksjoner ble oppsamlet). N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2',7-bis-troc-taxol (0,140 g) ble eluert i fraksjon 6. Utgangsmateriale (0,192 g) ble gjenvunnet i fraksjonene 70-78. Den ønskede N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2 *-troc-taxol (forbindelse 12DA) ble eluert i fraksjonene 18-38 og er karakterisert ved følgende spektraldata: <X>H NMR (CDC13, TMS) 6 8,12 (d, 2 H, J = 8,1 Hz); 7,62 (t, 1 H, J = 7,2 Hz); 7,51 (t, 2 H, J = 7,7 Hz); 7,30-7,44 (m, 5 H); 6,30 (s, 1 H, H10); 6,30 (t, 1 H, H13); 5,68 (d, 1 H, J = 7,1 Hz, H2); 5,48 (d, 1 H, -NH- eller H3. ); 5,44 (d, 1 H, H3. eller -NH-); 5,36 (d, 1 H, J = 2,2 Hz, H2. ); 4,98 (d, 1 H, J =

9,3 Hz, H5); 4,79 (d, 2 H, J = 11,9 Hz, 2'-troc-Ha); 4,70 (d, 2 H, J = 11,8 Hz, 2'-troc-Hb); 4,44 (m, 1 H, H7); 4,32 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20a); 4,18 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20b); <3,>82 (d, 1 H, J = 6,8 Hz, H3).

FREMSTILLING 14A

2'- trietylsilyltaxol, 7- metylxantat

En 500 mg mengde av 2'-trietylsilyltaxol (0,52 mM) ble oppløst i 5 ml destillert THF. Til løsningen ble det tilsatt 50 pl (0,80 mM) metyljodid og 155 pl (2,58 mM) karbondisulfid. En oppslemming av 40 mg (60 % natriumhydrid i olje) i destillert THF ble fremstilt, og tilnærmet halvparten ble tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt og kontrollert ved TLC for dannelse av metylxantat. Etter 0,5 time ble residuet fordelt mellom mettet NH4Cl-løsning og EtOAc, lagene ble separert, det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og ble konsentrert under dannelse av tittelforbindelsen. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi under anvendelse av 60 g silikagel i 1:4 EtOAc:heksan. Produktet ble tilsatt under anvendelse av metylenklorid, og kolonnen ble eluert med 400 ml 1:4, 400 ml 1:3 EtOAc:heksan og 300 ml 1:2 EtOAc:heksan. Fraksjonene inneholdende produktet ble funnet ved TLC og ble kombinert og fordampet under dannelse av 2'-trietylsilyltaxol, 7-metylxantat som et hvitt, fast materiale.

TLC: silikagel 60; 33 % EtOAc-67 % heksan; Rf: 0,40-.

NMR (CDC13, TMS): 6 0,44 (m, 6 H); 0,81 (m); 1,19 (s, 3 H); 1,22 (s, 3 H); 2,16 (s, 3 H); 2,48 (s, 3 H); 2,58 (s,

3 H); 2,94 (m, 1 H); 4,03 (d, 1 H); 4,25 (d, 1 H); 4,37 (d, 1 H); 4,70 (s, 1 H); 5,00 (d, 1 H); 5,73 (m, 2 H); 6,28 (m, 1 H); 6,32 (s, 1 H); 6,40 (m, 1 H); 7,11 (d, 1 H); 7,30-7,65 (m); 7,75 (d, 2 H); 8,15 (d, 2 H).

FREMSTILLING 15A

2'- TES- taxol- 7- triflat

En løsning av 2'-trietylsilyltaxol [0,10 g; Chaudhary et al., J. Org. Chem. 1993, 58, 3798] og 0,29 ml tørt pyridin i 4 ml CH2C12 ble avkjølt til -20 °C, og 0,17 ml triflic-anhydrid ble tilsatt. Løsningen ble omrørt og fikk oppvarmes til ca. -10 °C. Etter 3 timer ble mettet NH4C1 tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble ekstrahert med EtOAc. Den organiske ekstraktløsning ble vasket med fortynnet vandig NaHS04, med mettet NaHC03, ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert ved romtemperatur. Det urene reaksjonsprodukt ble kromatografert over silikagel (flash) under anvendelse av 30 % EtOAc i heksan for å eluere kolonnen, og fraksjoner på 5 ml volum ble oppsamlet. Fraksjonene (4-10) inneholdende det ønskede produkt ble kombinert under dannelse av 0,094 g av tittelforbindelsen.

FREMSTILLING 16A

Baccatin III- 7- 0- triflat ( 24)

En løsning av baccatin III (5,25 g, 8,93 mmol) i

21 ml CH2C12 og 18,1 ml pyridin ble avkjølt i et -30 °C bad. Trifluormetansulfonsyreanhydrid (3,76 ml, 6,31 g, 22,3 mmol) ble tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt og fikk oppvarmes til romtemperatur over en periode på én time. Reaksjonen var fullført etter 4 timer, 50 ml mettet vandig NH4C1 ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med CH2C12. Den organiske ekstrakt ble vasket suksessivt med 50 ml 1 M vandig NaHS04, 2 x 50 ml mettet, vandig NaHC03, mettet, vandig NaCl og ble tørket (Na2S04), ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. Forsiktighetsregler ble tatt for ikke å oppvarme

løsningen til mer enn 40 °C under fjerning av løsningsmidlet-. Et blekgult, fast materiale ble erholdt, og dette ble flash-kromatografert over silikagel (15,25 cm silikagel i en 75 mm kolonne, 125 ml fraksjoner). Materialet ble anbrakt på kolonnen i en CH2Cl2-løsning, og kolonnen ble eluert med 5 % CH3CN-CH2C12. Fraksjonene 19-35 inneholdt det ønskede baccatin-III-7-0-triflat (4,837 g, 6,71 mmol, 75 %) som et hvitt, fast materiale. <X>H NMR (CDC13, TMS) 6 8,10 (d, 2 H, J = 7,2 Hz); 7,63 (t, 1 H, J = 7,4 Hz); 7,49 (t, 2 H, J = 7,6 Hz); 6,63 (s, 1 H, H10); 5,68 (d, 1 H, J = 7,0 Hz, H2); 5,52 (dd, 1 H, J = 7,5, 10,1 Hz, H7); 4,94 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H5); 4,86 (m, 1 H, H13); 4,35 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20a); 4,15 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20b); 4,01 (d, 1 H, J = 7,0 Hz, H3); 2,87 (5 linjer, H14a); 2,30 (s, 3 H, -CH3); 2,20 (s, 3 H, -CH3); 2,10-2,30 (m, H6a, <H>6b, <H>14b); 1,87 (s, 3 H, -CH3); 1,59 (s, 3 H, -CH3); 1,19 (s, 3 H, -CH3); 1,05 (s, 3 H, -CH3).

FREMSTILLING 18A

7- deoksv- 7B, 8B- metanobaccatin III ( 26)

En løsning av 7-trifluormetansulfonylbaccatin III (24,87 mg, 0,12 mM) i 1,5 ml destillert dioksan ble behandlet med en vandig natriumazidløsning (0,10 g, 1,5 mM NaN3 i 0,30 ml vann). Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling under nitrogen i én time. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann og saltvann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble fordampet. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel 60 i 25 % etylacetat-metylenklorid under dannelse av et 56 % utbytte (39 mg) av hvitt, krystallinsk 7-deoksy-7B,8B-metanobaccatin III.

NMR (CDCI3, TMS): 6 1,10 (s, 3 H); 1,22 (s, 3 H); 1,35 (m, 1 H): 1,64 (m, 1 H); 1,78 (s, 1 H); 2,03 (s + m, 4 H); 2,21 (s, 3 H); 2,26 (s, 3 H); 2,20-2,55 (m, 5 H); 4,04 (d, 1 H, J = 8,5 Hz); 4,18 (d, 1 H, J = 7,5 Hz); 4,30 (d, 1 H, J = 8,5 Hz); 4,74 (d, 1 H); 4,83 (m, 1 H); 5,63 (d, 1 H, J = 7,5 Hz); 6,35 (s, 1 H); 7,49 (m, 2 H); 7,62 (m, 1 H); 8,13 (m, 2 H).

<13>C-NMR (CDC13, TMS): 15,15, 15,28, 20,43, 20,82, 21,99, 25,90, 26,35, 31,63, 35,19, 38,57, 38,76, 42,20, 67,51,

75,30, 76,20, 76,49, 79,23, 79,91, 84,73, 128,50, 129,33, 129,99, 132,59, 133,54, 144,19, 167,20, 169,63, 170,00, 202,08.

FREMSTILLING 19A

7- deoksy- 7a- azidobaccatin III ( 27)

En blanding av 7-trifluormetansulfonylbaccatin III (24, 102 mg, 0,14 mM), natriumazid (13 mg, 0,20 mM) og 18-krone-6 (32 mg, 0,12 mM) i 1,0 ml l,3-dimetyl-3,4,5,6-tetra-hydro-2(l H)-pyrimidinon ble omrørt ved romtemperatur over natten under en inert atmosfære. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og ble fordampet. Det urene produkt ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel 60 i 15 % etylacetat-metylenklorid. Produktet ble ytterligere renset ved krystallisering fra metylenklorid-heksan under dannelse av 37 mg 7-deoksy-7a-azidobaccatin III.

NMR (DMS0-d6, TMS): 6 0,96 (s, 6 H); 1,59 (s, 3 H); 1,91 (s, 3 H); 2,13 (s, 3 H); 2,25 (s, 3 H); 2,10-2,35 (m, 4 H); 2,47 (m, 1 H); 3,80 (m, 2 H); 4,07 (d, 1 H, J = 8,0 Hz); 4,33 (d, 1 H, J = 8,0 Hz); 4,60 (s + m, 2 H); 4,99 (dd, 1 H); 5,35 (d, 1 H); 5,48 (d, 1 H, J = 7,2 Hz); 6,79 (s, 1 H); 7,59 (m, 2 H); 7,69 (m, 1 H); 8,05 (m, 2 H).

<13>C-NMR (DMS0-d6, TMS): 15,40, 17,31, 20,67, 22,20, 25,93, 29,81, 39,22, 40,63, 41,73, 55,57, 64,28, 65,91, 75,33, 76,91, 77,33, 78,22, 80,44, 80,94, 128,77, 129,58, 129,98, 130,28, 133,33, 145,43, 165,30, 168,75, 169,09, 207,11.

De etterfølgende eksempler illustrerer ytterligere foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

Fremstilling av 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse 13AA; Illa), (({2aR-[2aa,4a3,63,9a,(aR*, 3S*),lia,12a,-12aa,12ba]}-p-(benzoylamino)-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]oksy}benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a, 3, 4,4a, 5,6,9,10,11,-12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-ll-hydroksy-4a,8,13,13-tetra-metyl-5-okso-7,ll-metano-lH-syklodeka[3,4]benz[l,2-b]-okset-9-yl- ester)) ;

og

2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7p,8p-metanotaxol (forbindelse 14AA), (({2aR-[2aa,4ap,63,9a,(aR*, ps*), - lia, 12a,-12aa,12ba]}-p-(benzoylamino)-a-{[(2,2,2-triklor-etoksy )karbonyl]oksy}benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-11-hydroksy-8,13,13-tetrametyl-5-okso-4, 4a; 7,11-bismetan-lH-syklodekar3. 41benzr 1, 2- bl- okset- 9- yl- ester) )

Dimetylaminosvoveltrifluorid (metylDAST) (250 ul, 0,340 g, 2,56 mmol) ble tilsatt med en gang ved hjelp av sprøyte til en omrørt og avkjølt (aceton-tørrisbad) løsning av 2 '-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}taxol 12AA [Magri, N.F.; Kingston, D.G.I., J. Org. Chem., 1986, 51, 797] (1,60 g,

1,55 mmol) i 180 ml CH2C12. Kjølebadet ble fjernet, og reak-sj onsbeholderen fikk anta romtemperatur. Reaksjonsblandingen

ble omrørt, og utgangsmaterialet ble funnet å være fullstendig forbrukt innen 70 minutter, som bedømt ut fra TLC. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av vann, og blandingen ble overført til en skilletrakt ved hjelp av ytterligere CH2C12. Lagene ble separert, og det organiske lag ble vasket én gang med vann, ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert under dannelse av 1,65 g av et hvitt, fast materiale. Residuet ble kromatografert over silikagel (40-63 pm, 195 g i en 3,7 x 35 cm kolonne; 40 ml fraksjoner) under anvendelse av en CH2C12-løsning for påføring på kolonnen og 25 % aceton i heksan for eluering av kolonnen.

Fraksjoner 32-39 inneholdt en blanding av minst to forbindelser.

Fraksjoner 40-42 inneholdt en blanding som kan inn-

befatte noe av forbindelse 14AA.

Fraksjoner 43-49 (0,391 g) inneholdt primært forbindelsen 14AA (Rf = 0,22 i 30 % aceton-heksan) sammen med to mindre komponenter.

Fraksjoner 50-54 inneholdt 0,162 g av en blanding av 14AA og 13AA. Denne blandingen ble rekromatografert over silikagel (Merck Lobar, kolonnestørrelse B, 8 ml fraksjoner) under anvendelse av CH2C12 for anbringelse på kolonnen og 25 % aceton-heksan for eluering av kolonnen. Fraksjonene 58-70 inneholdt 0,056 g 14AA, som ble kombinert (ansamling A) med de ovenfor nevnte 0,391 g fra fraksjonene 43-49 (totalt 0,447 g), og fraksjonene 76-92 inneholdt 0,053 g 13AA.

Én av de to mindre komponenter i ansamling A ble fraskilt og ble erholdt som en ren forbindelse ved rekromatografi av blandingen over silikagel (to Merck Lobar-kolonner, stør-relse B, 9 ml fraksjoner). Blandingen ble anbrakt på kolonnen i CH2C12, og kolonnen ble eluert med 25 % EtOAc-heksan gjennom fraksjon 72, 30 % EtOAc-heksan gjennom fraksjon 180 og med 40 % EtOAc-heksan deretter.

Fraksjoner 195-215 (0,373 g) inneholdt 14AA og den andre mindre komponent som ikke ble separert før etter fjerning av de troc-beskyttende grupper. Til tross for nærvær av den mindre komponent dannet forbindelse 14AA nydelige krystaller etter langsom fordamping av løsningsmidlet, og følgende spektraldata ble nedtegnet: FAB massespektrum ga topper ved 1012, 1010, 551, 533, 511, 491, 460 og 442 masseenheter. <X>H NMR (CDC13, TMS): 6 8,19 (d, 2 H, J = 7,1 Hz); 7,71 (d, 2 H, J = 7,2 Hz); 7,59 (t, 1 H); 7,48 (m); 7,36 (rn); 6,98 (d, 1 H, -NH-); 6,57 (s, 1 H, H10); 6,28 (t, 1 H, J = 8,7 Hz, <H>13); 6,08 (dd, 1 H, J = 9,5, 2,7 Hz, H3. ); 5,67 (d, 1 H, J - 7,6 Hz, H2, ); 5,54 (d, 1 H, J = 2,8 Hz, H2. ); 4,77 (dd, 2 H, 2'-troc-CH2-); 4,74 (1 H, H5); 4,32 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, H20a); 4,09 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, H20b) ; 4,07 (1 H, H3) ; 2,47 (s, 3 H, -CH3); 2,23 (dd, 1 H, JH_7 = 9,9 Hz, JH.19a= 5,3 Hz, H19b)<; >2,19 (s, 3 H, -CH3); 1,90 (d, 3 H, J = 1,3 Hz, -CH3); 1,67 (dd, 1 H, JH_7 = 7,2, <J>H.19a = 5,3 Hz, H19b); 1,38 (m, 1 H, H7) 1,26 (s,

3 H, -CH3) og 1,21 (s, 3 H, CH3).

<13>C-NMR (CDC13, TMS): 201,88, 169,64, 169,59, 167,45,

167,03, 166,96, 153,24, 140,41, 136,43, 133,89, 133,61, 133,36, 132,05, 130,31, 129,25, 129,15, 129,07, 128,95, 128,75, 128,68, 128,59, 127,17, 126,49, 93,82, 84,83, 80,11, 79.56, 79,47, 77,78, 77,23, 75,66, 75,41, 72,17, 52,58, 42,85, 38.57, 35,93, 35,04, 32,26, 26,05, 22,30, 21,60, 20,83, 15,82, 14,56 ppm.

Fraksjoner 55-65 (0,480 g) inneholdt ren forbindelse 13AA, og når den ble tatt sammen med 13AA, erholdt fra den ovenfor angitte rekromatografi av blandede fraksjoner, ga den 13AA som et fargeløst, krystallinsk, fast materiale:

Rf = 0,19 i 30 % aceton-heksan.

FAB massespektrum ga topper ved 1034, 1032, 1030, 571, 511, 460, 442, 210 og 105 masseenheter.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 8,18 (dd, 2 H, J = 7,0,

1,5 Hz); 7,76 (dd, 2 H, J = 7,0, 1,5 Hz); 7,62 (t, 1 H); 7,50 (m); 7,43 (m); 6,95 (d, 1 H, -NH-); 6,57 (s, 1 H, H10); 6,27 (t, 1 H, H13); 6,08 (dd, 1 H, J = 9,5, 2,6 Hz, H3. ); 5,78 (d,

1 H, J = 7,3 Hz, H2); 5,55 (d, 1 H, J = 2,7 Hz, H2. ); 5,05 (d, 1 H, J = 7,5 Hz, H5); 4,78 (d, 1 H, J = 11,8 Hz, H20a); 4,74 (d, 1 H, J = 11,8 Hz, H20b); 4,48 (dd, 1 H, JF = 48 Hz, H7); 4,40 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, <H>20a); 4,31 (d, 1 H, J = 8,2 Hz, H20b); 4,04 (1 H, 7,2 Hz, H3); 2,63-2,45 (m); 2,49 (s, 3 H); 2,27-2,10 (rn); 2,20 (s, 3 H); 1,91 (s, 3 H); 1,74 (s, 3 H); 1,20 (s, 3 H) og 1,17 (s, 3 H).

<13>C-NMR (CDC13, TMS): 206,0, 169,9, 168,8, 167,2, 167,17, 153,2, 140,9, 136,4, 133,7, 133,5, 132,1, 130,3, 129,3, 129,2, 128,8, 128,7, 128,6, 127,2, 126,5, 96,2, 93,9, 81,9, 80,8, 78,8, 77,9, 77,8, 77,4, 77,2, 75,0, 72,1, 56,8 (d, J = 18 Hz); 52,7, 42,7, 40,1, 35,7, 33,9, 33,6, 25,8, 22,6, 21,3, 20,8, 14,6, 14,4'ppm.

Eksempel 3

Fremstilling av N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol (13BA), (({2aR-[2aa,4ap,63,9a,(aR*, 3S*),lia,12a,12aa,12ba]}-p-(benzyl-oksykarbonylamino)-a-{[(2,2,2trikloretoksy)karbonyl]oksy}-benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,-10,11,12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-11-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklo-dekaT3. 41benz F1. 2- bl- okset- 9- vl- ester)) ;

og

N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl)-oksy]karbonyl}-7-deoksy-73,83-metanotaxol (14BA), (({2aR-[2aa,4p, 4a3,63,9a,(aR*, ps*),-lia,12a,12aa,12ba]}-p-(benzyloksy-karbonylamino)-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]oksy}benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,-5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-11-hydroksy-8,13,13-tri-metyl-5-okso-4,4a; 7,ll-bismetano-lH-syklodeka[3,4]benz-ri, 2- b1- okset- 9- vl- ester))

Prosedyren beskrevet for behandlingen av 2'-troc-taxol med metylDAST ble fulgt (eksempel 1) under anvendelse av N-desbenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-troc-taxol (12BA, fremstilling 6A; 0,223 g, 0,21 mmol) og dimetylaminosvoveltrifluorid (metylDAST, 49 ul, 0,066 g, 0,50 mmol totalt, tilsatt i to porsjoner) i 20 ml CH2C12 under N2 ved -78 °C. Etter opparbeidelse ble den urene reaksjonsproduktblanding (0,211 g, hvitt, fast materiale) kromatografert over silikagel (40-63 pm, to Merck-kolonner, størrelse B) under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for anbringelse av materialet på kolonnen og

25 % aceton-heksan for eluering av kolonnen. Fraksjoner på

8 ml volum ble oppsamlet. Fraksjonene 107-118 inneholdt en blanding av de to komponenter (0,065 g), som ble separert i en andre kromatografi som beskrevet nedenfor. Fraksjonene 128-140 inneholdt forbindelse 13BA (0,081 g, 0,076 mmol, 36 %), som er karakterisert ved følgende spektraldata: <*>H NMR (CDCI3, TMS): 6 8,16 (d, 2 H, J = 7,2 Hz, aromatisk); 7,63 (t, 1 H, J = 7,5 Hz, aromatisk); 7,53 (t, 2 H, J = 7,6 Hz, aromatisk); 7,30-7,45 (m, 5 H, aromatisk); 7,24 (m, aromatisk); 7,12-7,19 (m, 2 H, aromatisk); 6,56 (s, 1 H, H10); 6,24 (t, 1 H, H13); 5,74 (d, 1 H, J = 7,4 Hz, H2); 5,74 (1 H,

-NH-); 5,62 (d, 1 H, H3. ); 5,44 (d, 1 H, H2, ); 5,09 (d, 1H, J- = 12,5 Hz, PhCHaHO-); 5,03 (d, 1 H, H5); 4,97 (d, 1 H, PhCHHbO-); 4,77 (d, 1 H, J = 11,9 Hz, -OCHaHCCl3); 4,68 (d, 1 H, J =

11,9 Hz, -OCHHbCCl3); 4,56 (dd, 1 H, JF = 50 Hz, H7); 4,37 (d,

1 H, H20a); 4,30 (d, 1 H, H20b); 4,00 (d, 1 H, J = 7,3 Hz, H3); 2,57 (m, 1 H, <H>6a); 2,46 (s, 3 H, -CH3); 2,40 (m, 1 H, H14a); 2,21 (s, 3 H, -CH3); 2,15 (m, 1 H, H14b); 1,89 (s, 3 H, -CH3); 1,85 (m, 1 H, H6b); 1,74 (s, 3 H, -CH3); 1,19 (s, 3 H, -CH3) ; 1,16 (s, 3 H, -CH3).

Massespektrum (FAB): 1060,2466, C51H53C13FN016 + H krever 1060,2492; 571, 553, 511, 472, 389, 347, 329, 105,

91 m/z.

Samlede fraksjoner 107-118 (0,065 g) fra den fore-gående kolonne ble rekromatografert over silikagel (40-63 um, én Merck-kolonne, størrelse B) under anvendelse av CH2C12 for anbringelse på kolonnen og 10 % MeCN-CH2Cl2 for eluering av kolonnen. Fraksjoner på 8 ml volum ble oppsamlet.

Fraksjoner 96-120 inneholdt 0,043 g (0,041 mmol,

20 %) av forbindelse 14BA.

<X>H NMR (CDC13, TMS) 6 8,17 (d, 2 H, J = 7,1 Hz, aromatisk); 7,59 (t, 1 H, aromatisk); 7,52 (t, 2 H, aromatisk); 7,31-7,46 (m, 5 H, aromatisk); 7,24 (m, aromatisk); 7,09 (m, 2 H, aromatisk); 6,32 (s, 1 H, H10); 6,28 (t, 1 H, J = 8,6 Hz, H13); 5,75 (d, 1 H, J = 10,0 Hz, -NH-); 5,64 (d, 1 H, J = 7,8 Hz, H2); 5,59 (d, 1 H, H3. ); 5,41 (d, 1 H, J = 2,6 Hz, H2. ) ; 5,00 (d, 1H, J = 12,5 Hz, ArCHaH0-); 4,91 (d, 1 H, J = 12,6 Hz, ArCHHb0-); 4,76 (d, 1 H, J = 9,8 Hz, -0CHaCCl3); 4,73 (d, 1 H, H5); 4,68 (d, 1 H, J = 9,9 Hz, -0CHHbCCl3); 4,30 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, <H>20a); 4,07 (d, 1 H, H3); 4,05 (d, 1 H, H20b); 2,50 (m, 1 H, H14a); 2,43 (s, 3 H, -CH3); 2,36 (m, 1 H, H6a); 2,24 (m, 1 H, <H>19a); 2,20 (s, 3 H, -CH3); 2,10 (d, 1 H, J = 16,1 Hz, H14b); 1,88 (s, 3 H, -CH3); 1,66 (m, 1 H, H19b); 1,38 (m, 1 H, H7); 1,26 (s, 3 H, -CH3); 1,21 (s, 3 H, -CH3) .

Massespektrum (FAB): 1040,2416, C51H52C13N016<+> H krever 1040,2430; 980, 962, 551, 491, 369, 105, 91 m/z.

Eksempel 10

Fremstilling av [2aR-{2aa,4a3,63, 9a, (aR*, 3S*),lia, 12a, 12aa,12b-a)]-3-(benzoylamino)-a-[{(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl}oksy]-benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-11-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklo-deka[3,4]benz[1,2-b]-okset-9-yl-ester; 2'-[{ ( 2, 2, 2-trikloretyl )oksy)karbonyl]-7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse 13AA, Illa)

En løsning av 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy)karbonyl]-taxol [Magri, N.F.; Kingston, D.G.I., J. Org. Chem., 1986, 51, 797] (0,021 g, 0,020 mmol) i 1,5 ml CH2C12 ble tilsatt med sprøyte over en periode på 5 minutter til en omrørt og avkjølt (aceton-tørrisbad) løsning av dimetylaminosvoveltrifluorid (DAST) (2 ul, 0,014 mmol) i 0,5 ml CH2C12 inneholdt i en 3 ml Reacti-Vial. Kjølebadet ble fjernet etter 15 minutter, og reaksjonsbeholderen fikk anta romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt, og løsningen ble igjen avkjølt i et aceton-tørrisbad, og ytterligere DAST (4 ul, 0,028 mmol) i CH2C12 ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Kjølebadet ble fjernet etter 15 minutter, og etter 90 minutter ble reaksjonsløsningen fortynnet med ytterligere CH2C12 og ble deretter vasket med vann. Lagene ble separert, og det organiske lag ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert under dannelse av 0,017 g av et residuum. Residuet ble kromatografert over silikagel (40-63 um, 60 g) under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for anbringelse på kolonnen og 30 % aceton i heksan for eluering av kolonnen under dannelse av det ønskede tittelprodukt med en Rf = 0,19 (30 % aceton-heksan).

FAB massespektrum gir topper ved 1034, 1032, 1030, 571, 511, 460, 442, 210 og 105 masseenheter.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 6 8,18 (dd, 2 H); 7,76 (dd,

2 H); 7,62 (t, 1 H); 7,50 (m); 7,43 (m); 6,95 (d, 1 H); 6,57 (s, 1 H); 6,27 (t, 1 H); 6,08 (dd, 1 H); 5,78 (d, 1 H); 5,55 (d, 1 H); 5,05 (d, 1 H); 4,78 og 4,76 (d, 2 H); 4,66 (d,

0,5 H); 4,50 (d, 0,5 H); 4,40 (d, 1 H); 4,31 (d, 1 H); 4,04 (d, 1 H); 2,63-2,45 (m); 2,49 (s, 3 H); 2,27-2,10 (m); 2,20 (s, 3 H); 1,91 (s, 3 H); 1,74 (s, 3 H); 1,20 (s, 3 H); og 1,17

(s, 3 H).

<13>C NMR (CDCI3, TMS): 206,0, 169,9, 168,8, 167,2, 167,17, 153,2, 140,9, 136,4, 133,7, 133,5, 132,1, 130,3, 129,3, 129,2, 128,8, 128,7, 128,6, 127,2, 126,5, 96,2, 93,9, 81,9, 80,8, 78,8, 77,9, 77,8, 77,4, 77,2, 75,0, 72,1, 56,8 (d, J = 18 Hz), 52,7, 42,7, 40,1, 35,7, 33,9, 33,6, 25,8, 22,6, 21,3, 20,8, 14,6, 14,4 ppm.

Eksempel 11

Fremstilling av [2aR-{2aa, 4a(3, 63, 9a, (aR*, BS*), lia, 12a, 12aa, 12b-a}]-B-(benzoylamino)-a-hydroksybenzenpropansyre, 6,12b-bis-(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a, 5, 6, 9,10,11,12,12a,-12b-dodekahydro-4-fluor-ll-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,ll-metano-lH-syklodeka[3,4]benz[l,2-b]-okset-9-yl-ester; 7- deoksy- 7- fluortaxol ( forbindelse Illb)

En løsning av 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse 13AA, Illa; 0,010 g,

0,0097 mmol) i 1,0 ml 9:1 metanol/eddiksyre ble omrørt med 0,012 g aktivert sinkmetall ved romtemperatur. Etter 90 minutter ble reaksjonsblandingen opparbeidet ved fjerning av sink ved filtrering og konsentrering av filtratet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i CH2C12, og denne løsningen ble vasket med 0,1 N vandig HC1, med 5 % vandig NaHC03 og med vann. Det vandige lag ble tilbakeekstrahert med CH2C12, og de kombinerte organiske ekstrakter ble tørket (Na2S04), ble filtrert og konsentrert under dannelse av 0,009 g av et residuum. Residuet ble kromatografert over silikagel (40-63 pm, 8 mm x 250 mm kolonne) og ble anbrakt på kolonnen i en CH2Cl2-løsning. Kolonnen ble eluert med 60 ml 20 % EtOAc i heksan og ble deretter eluert med 40 % EtOAc i heksan. Det ønskede produkt (forbindelse Illb) ble erholdt som et fast materiale.

FAB massespektrum: 856, 571, 511, 286, 268, 240, 210, 105 masseenheter.

<X>H NMR (CDCI3, TMS): 6 8,15 (dd, 2 H); 7,75 (dd,

2 H); 7,63 (t, 1 H); 7,50 (m); 7,38 (m); 7,06 (d, 1 H); 6,53 (s, 1 H); 6,18 (t, 1 H); 5,83 (dd, 1 H); 5,76 (d, 1 H); 5,02 (d, 1 H); 4,80 (t, 1 H); 4,65 (d, 0,5 H); 4,50 (d, 0,5 H); 4,38 (d, 1 H); 4,29 (d, 1 H); 4,04 (d, 1 H); 3,55 (d, 1 H); 2,70-2,40 (m); 2,40 (s, 3 H); 2,37-2,25 (m); 2,21 (s, 3 H);

1,75 (3 H); 1,62 (s, 3 H); 1,20 (s, 3 H); 1,18 (s, 3 H).

<13>C NMR (CDC13, TMS): 205,7, 172,4, 169,5, 169,4, 167.1, 166,9, 140,4, 138,0, 133,8, 133,7, 132,4, 131,9, 130,2, 129.2, 129,0, 128,75, 128,71, 128,3, 127,02, 126,98, 81,9,

81,0, 78,6, 77,2, 74,8, 73,2, 72,1, 57,0 (d, J = 17 Hz), 54,7, 42,6, 39,9, 35,8, 16,0, 22,5, 21,0, 20,8, 14,7, 14,2 ppm.

Ved å følge prosedyren beskrevet av Magri og Kingston for fremstilling av 2<1->[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-taxol ble 2'-[{ (2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-derivatet av 7-epitaxol (ref.: Ringel, I.; Horwitz, S.B., J. Pharmacol.

Exp. Ther., 1987, 242, 692; fortrinnsvis Chaudhary et al., J. Org. Chem. 1993, 58, 3798) fremstilt.

Eksempel 12

Fremstilling av {2aR- [2aa, 4J3, 4a]3, 6|3, 9a, (aR*, J3S*) ,lia,12a,12aa,1-2ba] }-p-(benzoylamino)-a-{ [(2,2,2 -trikloretoksy)karbonyl]oksy}-benzenpropionsyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-ll-hydroksy-8,13,13-trimetyl-5-okso-4,4a; 7,11-bismetano-lH-syklodeka-[3,4]benz[1,2-b]-okset-9-yl-ester; 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)-oksy} karbonyl] -7-deoksy-7{3, 8{3 - me tano taxol (forbindelse 14AA; Ila)

En løsning av 2<1->[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-taxol [Magri, N.F.; Kingston, D.G.I., J. Org. Chem., 1986, 51, 797] (0,021 g, 0,020 mmol) i 1,5 ml CH2C12 ble tilsatt via sprøyte over en periode på 5 minutter til en omrørt og avkjølt (aceton-tørrisbad) løsning av dimetylaminosvoveltrifluorid (DAST) (2 ul, 0,014 mmol) i 0,5 ml CH2C12 inneholdt i en 3 ml Reacti-Vial. Kjølebadet ble fjernet etter 15 minutter, og reaksjonsbeholderen fikk oppvarmes til romtemperatur. Reak-sj onsblandingen ble omrørt, og løsningen ble igjen avkjølt i et aceton-tørrisbad, og ytterligere DAST (4 ul, 0,028 mmol) CH2C12 ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Kjølebadet ble fjernet etter 15 minutter, og etter 90 minutter ble reaksjonsløsningen fortynnet med ytterligere CH2C12 og ble deretter vasket med vann. Lagene ble separert, og det organiske lag ble tørket (Na2S04) , filtrert og konsentrert under dannelse av 0,017 g av et residuum. Residuet ble kromatografert over silikagel (40-63 um, 60 g) under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for anbringelse på kolonnen og 30 % aceton i heksan for eluering av kolonnen. Den ønskede tittelforbindelse har Rf = 0,22 (30 % aceton-heksan) og krystalliserer fra aceton-heksan som fargeløse nåler.

FAB massespektrum gir topper ved 1012, 1010, 551, 533, 511, 491, 460, og 442 masseenheter.

<X>H NMR (CDC13, TMS): 5 8,19 (d, 2 H) ; 7,71 (d, 2 H) ; 7,59 (t, 1 H); 7,48 (m); 7,36 (m); 6,98 (d, 1 H); 6,57 (s, 1 H) ; 6,28 (t, 1 H); 6,08 (dd, 1 H); 5,67 (d, 1 H); 5,54 (d, 1 H); 4,77 (dd, 2 H); 4,74, 4,32 (d, 1 H); 4,09 (d, 1 H); 4,07, 2,47 (S, 3 H); 2,19 (s, 3 H); 1,90 (s, 3 H); 1,67 (dd, 1 H); 1,38 (m, 1 H); 1,26 (s, 3 H); og 1,21 (s, 3 H).

<13>C NMR (CDCI3, TMS): 201,88, 169,64, 169,59, 167,45, 167,03, 166,96, 153,24, 140,41, 136,43, 133,89, 133,61, 133,36, 132,05, 130,31, 129,25, 129,15, 129,07, 128,95, 128,75, 128,68, 128,59, 127,17, 126,49, 93,82, 84,83, 80,11, 79,56, 79,47, 77,78, 77,23, 75,66, 75,41, 72,17, 52,58, 42,85, 38,57, 35,93, 35,04, 32,26, 26,05, 22,30, 21,60, 20,83, 15,82, 14,56 ppm.

Eksempel 13

Fremstilling av {2aR- [2aa, 4p\ 4ap\ 6{3, 9a, (aR<*>,]3S<*>) , lia, 12a, 12aa, - 12ba] }-J3- (benzoylamino) -a-hydroksybenzenpropansyre, 6,12b-bis-(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-11-hydroksy-8,13,13-trimetyl-5-okso-4,4a; 7,li-me tano-lH-syklodeka[3,4]benz[1,2-b]-okset-9-yl-ester, 7- deoksy- 7j3, 8{ 3- metanotaxol ( forbindelse Ilb)

En løsning av 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7J3,8p-metanotaxol (forbindelse 14AA, Ila; 0,008 g, 0,0079 mmol) i 1,0 ml 9:1 metanol/eddiksyre ble omrørt med 0,010 g aktivert sinkmetall ved romtemperatur. Etter 60 minutter ble ytterligere 0,010 g sink tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i 30 minutter. Det faste materialet ble fjernet fra reaksjonsblandingen ved filtrering, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Det således erholdte residuum ble oppløst i CH2C12, og løsningen ble vasket suksessivt med vandig 0,1 N HCl, med vandig 5 % NaHC03 og med vann. Det organiske lag ble tørket ble tørket (Na2S04) , filtrert og konsentrert, og residuet ble kromatografert over silikagel (40-63 um, 8 x 250 mm kolonne, tilført i CH2C12-løsning og eluert med 40 % etylacetat i heksan)". Tittelforbindelsen var et fargeløst, fast materiale.

FAB massespektrum gir topper ved 836, 776, 758, 551, 533, 491, 286, 240 og 105 masseenheter.

<X>H NMR (CDCI3, TMS): o 8,19 (d, 2 H) ; 7,69 (d, 2 H) ; 7,60 (t, 1 H); 7,60-7,35 (m); 6,95 (d, 1 H); 6,31 (s, 1 H); 6,25 (t, 1 H); 5,82 (d, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 4,78 (dd, 1 H); 4,72 (d, 1 H); 4,31 (d, 1 H); 4,07 (d, 1 H); 4,06 (m, 1 H); 2,40 (s, 3 H); 2,20 (s, 3 H); 1,60 (s, 3 H); 1,38 (m, 1 H); 1,26 (s, 3 H); og 1,22 (s, 3 H).

<13>C NMR (CDCI3, TMS): 204,45, 201,81, 172,74, 169,87, 169,56, 167,41, 166,96, 140,12, 138,04, 134,07, 133,53, 131,93, 130,33, 129,28, 129,04, 128,74, 128,55, 128,32, 127,04, 126,86, 84,86, 80,03, 79,57, 79,40, 77,21, 75,66, 75,46, 73,22, 72,28, 54,79, 42,86, 38,54, 36,07, 35,09, 32,15, 26,11, 22,27, 21,49, 20,88, 15,77 og 14,59 ppm.

Eksempel 14

N-debenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-7-deoksy-7 -fluortaxol (forbindelse 18) ; ( ({2aR- [2aa, 4a]3, 6J3, 9a, (aR<*>,]3S<*>) , lia, 12a, 12aa, 12b-a]}-£-(benzyloksykarbonylamino)-a-hydroksybenzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,-12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-11-hydroksy-4a,8,13,13-tetra-metyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklodeka[3,4]benz[1,2-b]-okset-9-yl- ester) )

Ved å følge den generelle prosedyre beskrevet i eksempel 11 [omsetning av 2<1->troe-7-deoksy-7-fluortaxol med aktivert sink], men anvende N-debenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-21 -

{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol

(eksempel 3, forbindelse 13BA; 0,079 g, 0,074 mmol) og aktivert sinkmetall (0,153 g) i CH30H-H0Ac (9:1, 16 ml) og 8 ml EtOAc ble det ønskede produkt 18 fremstilt. Etter opparbeidelse (2 timers reaksjonstid) og kromatografi (silikagel, 40 % EtOAc-heksan,

8 ml fraksjoner) ble det urene produkt erholdt, og det ønskede produkt 18 ble eluert i fraksjoner 59-76 som et fast materiale og ble karakterisert på basis av følgende analytiske data: <X>H NMR (CDCI3, TMS): o 8,14 (d, 2 H, J = 7,4 Hz); 7,62 (t, 1 H, J = 7,4 Hz); 7,52 (t, 2 H, J = 7,75, 7,30 Hz); 7,30-7,42 (m, 5 H) ; 7,17 (m, 2 H) ; 6,53 (s, 1 H, Hx0) ; 6,18 (t, 1 H, " Hi3) ; 5,75 (d, 1 H, -NH-) ; 5,73 (d, 1 H, J = 7,2 Hz, H2) ; 5,38 (d, 1 H, H30; 5,09 (d, 1H, J = 12,5 Hz, -OCHaHPh) ; 4,99 (d, 1 H, H5) ; 4,96 (d, 1H, J = 12,3 Hz, -OCHHbPh) ; 4,66 (d, 1 H, H20 ; 4,57 (dd, 1 H, JF = 54 Hz, H7) ; 4,36 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20a) ; 4,29 (d, 1 H, H20b) ; 3,41 (d, 1 H, J = 7,3 Hz, H3) ; 2,63-2,46

(7 linjer, 1 H) ; 2,38 (s, 3 H, -CH3) ; 2,43-2,30 (m, 1 H) ; 2,28-2,10 (m, 1 H) ; 2,22 (s, 3 H, -CH3) ; 2,01 (tn, 1 H) ; 1,77 (s, 3 H, -CH3) ; 1,73 (s, 3 H, -CH3) ; 1,19 (s, 3 H, -CH3) ; 1,16 (s, 3 H,

-CH3) .

<13>C NMR (CDC13, TMS): 206, 172, 169,5, 169,3, 166,9, 156, 140,5, 138, 137, 133,7, 132, 130,2, 129,3, 128,8, 128,7, 128,4, 128,0, 127,6, 126,7, 96,93, 81,9, 80,9, 78,6, 78, 74,8, 73,6, 71,8, 66,8, 57, 56, 42,5, 39,9, 35,9, 34, 34, 25,9, 22,4, 21,0, 20,8, 14,5, 14 ppm.

Massespektrum: 886, 571, 511, 371, 347, 329, 316, 298, 105, 91 m/z.

Eksempel 15

N-debenzoyl -N-benzyloksykarbonyl - 7 - deoksy- 7]3, 8{3 -metanotaxol

(forbindelse 21) ; ( ({2aR- [2aa, 4J3, 4a]3, 6]3, 9a, (aR*, J3S*) , lia, 12a, 1-2aa,12ba] }-J3- (benzyloksykarbonylamino) -a-hydroksybenzenpropan-syre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,-10,11,12,12a,12b-dodekahydro-11-hydroksy-8,13,13-trimetyl-5-okso-4,4a; 7,11-bismetano-lH-syklodeka[3,4]benz[1,2-b]-okset-9- yl- ester) )

Ved å følge den generelle prosedyre beskrevet i eksempel 11 [omsetning av 2'-troc-7-deoksy-7-fluortaxol med aktivert sink], men anvende N-debenzoyl-N-benzyloksykarbonyl-2'-{ [(2,2, 2-trikloretyl) oksy] karbonyl} -7-deoksy-7|3, 8]3-metanotaxol (14BA; 0,040 g, 0,038 mmol) og aktivert sinkmetall (0,072 g etterfulgt av ytterligere 0,072 g) i CH3OH-HOAc (9:1, 10 ml) ble det ønskede produkt 21 fremstilt. Etter opparbeidelse etter 3 timers reaksjonstid) og kromatografi (silikagel, 40 % EtOAc-heksan, 8 ml fraksjoner) av det urene produkt ble 0,007 g utgangsmateriale gjenvunnet i fraksjoner 3 0-37, og det ønskede

.produkt (21, 0,020 g, 0,023 mmol, 61 %) ble eluert i fraksjoner

75-100 og ble erholdt som et fast materiale og karakterisert på" basis av følgende analytiske data: <X>H NMR (CDC13/ TMS): 5 8,17 (d, 2 H, J = 7,3 Hz); 7,58 (m, 1 H); 7,50 (t, 2 H); 7,42-7,30 (m, 5 H); 7,24 (m); 7,08 (m, 2 H) ; 6,31 (s, 1 H, H10) ; 6,26 (t, 1 H, J = 8,6 Hz, H13) ; 5,70 (d,

1 H, J = 9,6 Hz, -NH-); 5,64 (d, 1 H, J = 7,7 Hz, H2) ; 5,38 (d,

1 H, J = 8,1 Hz, H30; 4,98 (d, 1H, J = 12,5 Hz, -OCHaHPh) ; 4,88 (d, 1 H, J = 12,5 Hz, -OCHHbPh) ; 4,71 (d, 1 H, J = 3,7 Hz, H5) ; 4,65 (S, 1 H, H2-); 4,28 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, H20a) ; 4,07 (d, 1 H, H3) ; 4,05 (d, 1 H, H20b) ; 2,49-2,34 (m, 1 H) ; 2,38 (s, 3 H, -CH3) ; 2,23 (m) ; 2,21 (s, 3 H, -CH3) ; 2,08 (m) ; 1,94 (m) ; 1,82 (s, 3 H, -CH3) ; 1,37 (ra, 1 H, H7) ; 1,25 (s, 3 H, -CH3) ; 1,21 (s, 3 H,

-CH3) .

<13>C NMR (CDC13, TMS): 202, 172,5 169,2, 169,1, 167, 155,5, 149,5, 138, 136, 133,5, 133, 130,0, 128,6, 128,4, 128,1, 127,7, 127,2, 126,3, 84,5, 79,9, 79,2, 79,0, 75,3, 75,2, 73, 71,7, 66,5, 56, 42,5, 38,2, 36, 34,7, 32, 25,7, 21,5, 21, 20,5, 15,5, 14,2 ppm.

Massespektrum: 866,3423, C48H5iNOi4 + H krever 866,3388; 788, 551, 533, 491, 105, 91 m/z.

Eksempel 16

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl)-oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse 13DA); (({2aR-[2aa, 4ap\ 6p\ 9a, (aR*,J3S*) , lia, 12a, 12aa, 12ba] } -J3- [ (t-butyl) oksykarbonyl amino]-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]oksy}benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12 -(benzoyloksy)-2a,3,4,-4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-ll-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklodeka[3,4]-benz [1,2-b]-okset-9-yl-ester)) ; og N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl)-oksy] karbonyl}-7-deoksy-7J3, 8J3-metanotaxol (forbindelse 14DA); ( ({2aR- [2aa, 4{3, 4aj3, 6J3, 9a, (aR*, j3S*) , lia, 12a, 12aa, 12ba] } -p- [ (t-butyl)oksykarbonylamino]-a-{[(2,2,2-trikloretoksy)karbonyl]-oksy}benzenpropansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-ll-hydroksy-8,13,13-trimetyl-5-okso-4,4a; 7,11-bismetano-lH-syklodeka-[ 3, 4] benz[ 1, 2- b]- okset- 9- yl- ester) )

Den generelle prosedyre beskrevet i eksempel 10 [omsetning av 2<1->troc-taxol med metylDAST] ble fulgt under anvendelse av N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2<1->troc-taxol (forbindelse 12DA, 1,800 g, 1,75 mmol) og dimetylaminosvoveltrifluorid (metylDAST, 268 ul, 0,390 g, 2,93 mmol) i 120 ml CH2C12 under N2 ved -78 °C. Etter opparbeidelse ble den urene produktblanding (1,77 g) kromatografert over silikagel (40-63 pm,

191 g, 37 x 350 mm kolonne, 45 ml fraksjoner) under anvendelse av en CH2Cl2-løsning for anbringelse av materialet på kolonnen og 20 % aceton-heksan (1,5 1), etterfulgt av 25 % aceton-heksan for å eluere kolonnen. En blanding inneholdende 14DA (0,511 g) ble eluert i fraksjonene 41-46. Fraksjonene 47-48 (0,085 g) inneholdt en blanding av produkter. Fraksjonene 49-61 (0,814 g) inneholdt ren 13DA. Rekromatografi av de blandede fraksjoner 47-48 ga ytterligere mengder av en blanding inneholdende 14DA og av 13DA.

Ren 13DA ble erholdt som et fast materiale og karakterisert på basis av følgende analytiske data: <X>U NMR (CDC13/ TMS): 5 8,15 (d, 2 H, J = 7,2 Hz); 7,62 (t, 1 H, J = 7,2 Hz); 7,51 (t, 2 H, J = 7,7 Hz); 7,25-7,44 (m, 5 H) ; 6,58 (s, 1 H, H10) ; 6,28 (t, 1 H, J = 8,7 Hz, H13) ; 5,77 (d, 1 H, J = 7,2 Hz, H2) ; 5,51 (d, 1 H, -NH-); 5,48 (d, 1 H, J = 10,0 Hz, H3-); 5,40 (d, 1 H, J = 2,0 Hz, H20 ; 5,05 (d, 1H, J = 8,1 Hz, H5) ; 4,77 (d, 1 H, J = 11,8 Hz, troc-Ha) ; 4,68 (d, 1 H, J = 11,8 Hz, troc-Hb) ; 4,58 (dd, 1 H, J = 4,6, 46,9 Hz, H7) ; 4,39 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20a) ; 4,27 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20b) ; 4,04 (d, 1 H, J = 7,1 Hz, H3) ; 2,57 (m, 1 H, H6a) ; 2,48 (s, 3 H, -CH3) ; 2,21 (s, 3 H, -CH3) ; 1,91 (s, 3 H, -CH3) ; 1,73 (s, 3 H, -CH3) ; 1,34 (s, 9 H, Me3C-); 1,23 (s, 3 H, -CH3) ; 1,17 (s, 3 H, -CH3) .

Massespektrum, funnet: 102 6,2 660, C48H55C13FN016 + H krever 1026,2648; 970, 571, 511, 407, 389, 347, 329, 105,

57 m/z.

Alle fraksjoner inneholdende en blanding av 14DA ble kombinert og rekromatografert over silikagel (to Merck Lobar-kolonner, størrelse B, 9 ml fraksjoner) ved anbringelse av materialet på kolonnen i en CH2C12-løsning og eluering av kolonnen med 10 % CH3CN-CH2C12 (68 fraksjoner), etterfulgt av 15 % CH3CN-CH2C12.

Den rene forbindelse 14DA ble eluert i fraksjonene 100-131 som et fast materiale og ble karakterisert på basis av følgende analytiske data: <1>H NMR (CDCI3, TMS): 5 8,15 (d, 2 H, J = 7,1 Hz); 7,61 (t, 1 H, J = 7,3 Hz); 7,51 (t, 2 H, J = 7,5 Hz); 7,30-7,44 (m, 5 H) ; 6,34 (s, 1 H, Hi0) ; 6,30 (t, 1 H, J = 8,6 Hz, H13) ; 5,67 (d, 1 H, J = 7,6 Hz, H2) ; 5,54 (d, 1 H, -NH-); 5,45 (d, 1 H, J = 10,1 Hz, H30; 5,38 (d, 1 H, J = 2,3 Hz, H20; 4,76 (d, 1H, J = 11,8 Hz, troc-Ha) ; 4,76 (1H, H5) ; 4,69 (d, 1 H, J = 11,8 Hz, troc-Hb) ; 4,33 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, H20a) ; 4,09 (d, 1 H, J = 7,5 Hz, H3) ; 4,04 (d, 1 H, J = 8,7 Hz, H20b) ; 2,48 (m, 1 H, H14a) ; 2,44 (s, 3 H, -CH3) ; 2,37 (m, 1 H, H6a) ; 2,24 (m, 1 H, H19a) ; 2,20 (s, 3 H, -CH3) ; 2,11 (d, 1 H, J = 16,0 Hz, Hi4b) ; 1,90 (s, 3 H, -CH3) ; 1,66 (m, 1 H, H19a) ; 1,37 (m, 1 H, H7) ; 1,28 (s, 9 H, Me3C-); 1,27 (s, 3 H, -CH3) ; 1,25 (s, 3 H, -CH3) .

Massespektrum, funnet: 1006,2560, C48H54Cl3NOi6 + H krever 1006,2486; 950, 571, 533, 491, 369, 327, 105, 57 m/z.

Eksempel 17

N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse 20); ( ({2aR- [2aa, 4a|3, 6{3, 9a, (aR*,j3S*) , lia, 12a, 12aa, - 12ba]}- £>-[(t-butyl)oksykarbonylamino]-a-hydroksybenzenpropan-syre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12 -(benzoyloksy)-2a,3,4,4a,5,6,9,-10,11,12,12a,12b-dodekahydro-4-fluor-11-hydroksy-4a,8,13,13-tetrametyl-5-okso-7,11-metano-lH-syklodeka[3,4]-benz[1,2-b]-okset- 9- yl- ester) )

Den generelle prosedyre beskrevet i eksempel 11 [omsetning av 2'-troc-7-deoksy-7-fluortaxol med aktivert sink] ble fulgt, under anvendelse av N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-21 -{ [(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol (13DA; 0,100 g, 0,097 mmol) og aktivert sinkmetall (0,183 g etterfulgt av ytterligere 0,050 g) i CH3OH-HOAc (9:1, 10 ml). Etter 1 times reaksjonstid ble reaksjonsblandingen lagret over natten ved -3 3 °C og ble deretter opparbeidet, og det urene produkt ble kromatografert (silikagel, 40 % EtOAc-heksan, 8 ml fraksjoner) under dannelse av det ønskede produkt 20 i fraksjonene 53-76 som et fast materiale, og ble karakterisert på basis av følgende analytiske data:

<X>H NMR (CDCI3, TMS): 5 8,13 (d, 2 H, J = 7,2 Hz); 7,62" (t, 1 H, J = 7,4 Hz); 7,51 (t, 2 H, J = 7,5 Hz); 7,30-7,42 (m, 5 H) ; 6,56 (s, 1 H, Hi0) ; 6,21 (t, 1 H, H13) ; 5,76 (d, 1 H, J = 7,2 Hz, H2) ; 5,42 (d, 1 H, J = 9,7 Hz, -NH-); 5,29 (d, 1 H, H3>); 5,01 (d, 1H, J = 7,5 Hz, H5) ; 4,63 (m, 1 H, H20; 4,57 (dd, 1 H, J = 4,3, 46,8 Hz, H7) ; 4,37 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20a) ; 4,27 (d, 1 H, J = 8,4 Hz, H20b) ; 4,04 (d, 1 H, J = 7,1 Hz, H3) ; 2,56 (7 linjer, 1 H, HSa) ; 2,39 (s, 3 H, -CH3) ; 2,31 (m, 1 H) ; 2,25 (m, 1 H) ; 2,22 (s, 3 H, -CH3) ; 2,14 (dd, 1 H) ; 1,81 (s, 3 H, -CH3) ; 1,73 (s, 3 H, -CH3) ; 1,34 (s, 9 H, Me3C-); 1,23 (s, 3 H,

-CH3) ,- 1, 18 (s, 3 H, -CH3) .

Eksempel 18

N-debenzoyl-N- (t-butyl) oksykarbonyl-7-deoksy-7£, 8p*-metanotaxol (forbindelse 23), ( ({2aR- [2aa, 4j3, 4aj3, 6]3, 9a, (aR<*>,J3S<*>) , lia, 12a, - 12aa, 12ba] }-{3- [ (t-butyl) oksykarbonylamino] -a-hydroksybenzen-propansyre, 6,12b-bis(acetyloksy)-12-(benzoyloksy)-2a,3,4,4-a,5,6,9,10,11,12,12a,12b-dodekahydro-11-hydroksy-8,13,13-trimet-yl-5-okso-4,4a; 7,11-bismetano-lH-syklodeka[3,4]benz[1,2-b]-okset- 9- yl- ester) )

Den generelle prosedyre beskrevet i eksempel 11 [omsetning av 2<1->troc-7-deoksy-7-fluortaxol med aktivert sink] ble fulgt, under anvendelse av N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2 ' -{ [ (2, 2, 2-trikloretyl) oksy] karbonyl}-7-deoksy-7{3, 8]3-metanotaxol (14DA; 0,100 g, 0,099 mmol) og aktivert sinkmetall

(0,200 g etterfulgt av ytterligere 0,050 g) i CH30H-H0Ac (9:1, 10 ml). Etter opparbeidelse etter 3 timers reaksjonstid og kromatografi (silikagel, 40 % EtOAc-heksan, 8 ml fraksjoner) av det urene produkt ble det ønskede produkt 23 erholdt, som ble eluert i fraksjonene 58-86 som et fast materiale, og ble karakterisert på basis av følgende analytiske data:

<X>H NMR (CDC13, TMS): 5" 8,15 (d, 2 H, J = 7,2 Hz); 7,61 (t, 1 H, J = 7,3 Hz); 7,51 (t, 2 H, J = 7,7 Hz); 7,28-7,45 (m, 5 H) ; 6,33 (s, 1 H, Hi0) ; 6,27 (t, 1 H, H13) ; 5,67 (d, 1 H, J = 7.6 Hz, H2) ; 5,36 (d, 1 H, J = 9,5 Hz, H3«); 5,30 (m, 1 H, -NH-); 4,73 (d, 1 H, J = 3,7 Hz, H2>); 4,62 (m, 1H, H5) ; 4,31 (d, 1 H, J = 8,6 Hz, H20a) ; 4,09 (d, 1 H, J = 7,5 Hz, H3) ; 4,04 (d, 1 H, J = 8.7 Hz, H20b) ; 2,46 (d av t, 1 H, J = 4,3, 16,1 Hz, H6a) ; 2,38 (s, 3 H, -CH3) ; 2,24 (m, 1 H) ; 2,21 (s, 3 H, -CH3) ; 2,10 (d, 1 H, J- = 16,0 Hz); 1,85 (s, 3 H, -CH3) ; 1,67 (dd, 1 H, J = 7,1, 5,2 Hz); 1,36 (m, 1 H, H7) ; 1,28 (s, 12 H, Me3C-, CH3) ; 1,25 (s, 3 H,

-CH3) .

Eksempel 19

Fremstilling av N- debenzoyl- N-( t- butyl) aminokarbonyl- 7- deoksy- 7-fluortaxol; forbindelse 28

N-debenzoyl-N-CBZ-7-deoksy-7-fluortaxol 18 (60 mg,

0,07 mM; fremstilling 39) ble oppløst i 3 ml absolutt etanol, og 2 0 mg 10 % Pd på karbon ble tilsatt. Dette ble hydrogenert ved atmosfæretrykk i 6 timer. TLC viste at ikke noe utgangsmateriale var tilbake, slik at reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og ble konsentrert i vakuum. Residuet, som var 13-({3-fenylisoserinyl)-7-fluorbaccatin III (19,52 mg, 0,07 mM; fremstilling 40) ble oppløst i 700 ul THF og ble avkjølt til 0 °C, og 7 ul (0,061'mM) t-butylisocyanat ble tilsatt. TLC viste at noe amin var tilbake, slik at ytterligere 7 ul ble tilsatt. Etter 2 0 timer ble løsningen konsentrert i vakuum og kromatografert over 6 g silikagel pakket i 1:2 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 3 0 ml 1:2 EtOAc:heksan, 6 0 ml 2:3 EtOAc:heksan, 50 ml 1:1 EtOAc:heksan og 20 ml 2:1 EtOAc:heksan, og 3 ml fraksjoner ble oppsamlet. Den ønskede N-debenzoyl-N-(t-butyl)aminokarbonyl-7-deoksy-7-fluortaxol ble funnet i fraksjonene 35-52.

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 851,3766, funnet: 851,3792.

<X>H NMR (CDC13, TMS): o 1,16 (s, 3 H); 1,20 (s); 1,72 (s, 3 H); 1,80 (S, 3 H); 2,15-2,60 (m); 2,19 (s, 3 H); 2,52 (s,

3 H); 4,02 (d, 1 H); 4,28 (d, 1 H); 4,35 (d, 1 H); 4,55 (dd, 1 H); 4,59 (d, 1 H); 4,88 (br, s, 1 H); 4,99 (d, 1 H); 5,34 (m, 2 H); 5,76 (d, 1 H); 6,13 (m, 1 H); 6,55 (s, 1 H); 7,32 (m) ; 7,49 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,11 (d, 2 H).

Eksempel 2 0

Fremstilling av N- debenzoyl- N-( t- butyl) aminokarbonyl- 7- deoksy-7j3, 8j3- metanotaxol; forbindelse 29

N-debenzoyl-N-CBZ-7-deoksy-7{3,8J3-metanotaxol 21 (60 mg, 0,07 mM; fremstilling 42) ble oppløst i 3 ml absolutt etanol, og 20 mg 10 % Pd på karbon ble tilsatt. Dette ble hydrogenert ved - atmosfæretrykk i 5,5 timer. TLC viste at ikke noe utgangsmateriale var tilbake, slik at reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom celitt og konsentrert i vakuum.

Residuet, som var 13 - (|3-f enylisoserinyl) -7-deoksy-7]3, 8p-metanobaccatin III (22,52 mg, 0,07 mM; fremstilling 43) ble oppløst i 1 ml THF, og 8 ml (0,07 mM) t-butylisocyanat ble tilsatt. TLC viste at noe amin var tilbake, slik at reaksjonsblandingen ble kjølt til 0 °C, og 7 ml t-butylisocyanat ble tilsatt. Aminet var fremdeles tilbake, slik at ytterligere 7 ml og 3 x 5 ml ble tilsatt, og reaksjonen ble sjekket ved TLC mellom hver tilsetning. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt vann for å stanse reaksjonen, og løsningen ble fordelt mellom surt saltvann og EtOAc. Lagene ble separert, og det organiske lag ble filtrert gjennom Na2S04 og konsentrert i vakuum og kromatografert over 6 g silikagel pakket i 1:2 EtOAc:heksan. Kolonnen ble eluert med 3 0 ml 1:2 EtOAc:heksan, 50 ml 2:3 EtOAc:heksan og 80 ml 1:1 EtOAc:heksan, idet 3 ml fraksjoner ble oppsamlet. Den ønskede N-debenzoyl-N- (t-butyl) aminokarbonyl-7-deoksy-7J3, 8|3-metanotaxol ble funnet i fraksjonene 29-48.'

Massespektrum (FAB - høy oppløsning), teoretisk: 831,3704, funnet: 831,3717.

<X>H NMR (CDC13/ TMS): 5 1,18 (s) ; 1,23 (s, 3 H) ; 1,66 (m); 1,82 (s, 3 H); 1,98-2,48 (m); 2,20 (s, 3 H); 2,38 (s, 3 H); 4,05 (m, 2 H); 4,30 (d, 1 H); 4,50 (m, 1 H); 4,60 (d, 1 H); 4,73 (m, 1 H); 5,33 (m, 1 H); 5,66 (d, 1 H); 6,19 (m, 1 H); 6,31 (s, 1 H); 7,32 (m); 7,51 (m, 2 H); 7,61 (m, 1 H); 8,13 (d, 2 H).

Taxol og de andre taxolutgangsanaloger er kjente eller kan lett fremstilles ved kjente metoder. Se The Chemistry of Taxol, Pharmac. Ther., vol. 52, s. 1-34, 1991, så vel som US patentskrifter nr. 4 814 470; 4 857 653; 4 942 184; 4 924 011; 4 924 012; 4 960 790; 5 015 744; 5 059 699; 5 136 060; 5 157 049; 4 876 399; 5 277 400, så vel som PCT-publikasjon nr. WO 92/09589, Europapatentsøknad 90305845.1 (publikasjon nr. A2

0 400 971), 89400935.6 (publikasjon nr. Al 0 366 841) og 90402333.0 (publikasjon nr. 0 414 610 Al), 87401669.4

(Al 0 253 739), 92308608.6 (Al 0 534 708), 92308609.4

(Al 534 709) og PCT-publikasjoner nr. WO 91/17977, WO 91/17976," WO 91/13066, WO 91/13053, som alle er inkorporert her ved referanse.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan formuleres per se i farmasøytiske preparater eller formuleres i form av farmasøyt-isk akseptable salter derav, i særdeleshet som ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable addisjonssalter eller akseptable basiske salter. Disse salter kan fremstilles fra de forbindelser ifølge oppfinnelsen som inneholder sure eller basiske grupper i henhold til konvensjonelle kjemiske metoder.

Normalt fremstilles saltene ved omsetning av den frie base eller syre med støkiometriske mengder eller med et overskudd derav av den ønskede saltdannende, uorganiske eller organiske syre i et egnet løsningsmiddel eller forskjellige kombinasjoner av løsningsmidler. Eksempelvis kan den frie base oppløses i en vandig løsning av den egnede syre og saltet gjenvinnes ved standardteknikker, f.eks. ved fordamping av løs-ningen. Alternativt kan den frie base oppløses i et organisk løsningsmiddel, slik som en lavere alkanoyl, en eter, en alkyl-ester eller blandinger derav, f.eks. metanol, etanol, eter, etylacetat, en etylacetat-eterløsning og lignende, hvoretter den behandles med den egnede syre for å danne det tilsvarende salt. Saltet gjenvinnes ved standard gjenvinningsteknikker, f.eks. ved filtrering av det ønskede salt ved spontan separering fra løsningen, eller det kan utfelles ved tilsetning av et løsnings-middel i hvilket saltet er uløselig og gjenvinnes derfra.

Taxolderivatene ifølge oppfinnelsen kan anvendes ved behandling av cancere på grunn av deres cytotoksiske anti-tumoraktivitet. De nye forbindelser er administrerbare i form av

tabletter, piller, pilleblandinger, kapsler, injiserbare preparater, løsninger, stikkpiller, emulsjoner, dispersjoner, næringsmiddeltorblandinger og i en annen egnet form. Det farma-søytiske preparat som inneholder forbindelsen, blandes hensiktsmessig med en ikke-toksisk farmasøytisk, organisk bærer eller en ikke-toksisk farmasøytisk, uorganisk bærer, vanligvis ca. 0,01 mg opp til 2500 mg eller høyere pr. doseenhet, fortrinnsvis 50-500 mg. Typiske farmasøytisk akseptable bærere er f.eks. mannitol, urea, dekstraner, laktose, potet- og mais-stivelser, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, polyalkylenglykoler, etylcellulose, poly(vinylpyrrolidon), kalsiumkarbonat, etyloleat, isopropylmyristat, benzylbenzoat, natriumkarbonat, gelatin, kaliumkarbonat, silisiumsyre og andre konvensjonelt anvendte akseptable bærere. Det farmasøytiske preparat kan også inneholde ikke-toksiske hjelpesubstanser, slik som emulgeringsmidler, konserveringsmidler, fuktemidler og lignende, slik som f.eks. sorbitanmonolaurat, trietanolaminoleat, polyoksyetylenmonostearat, glyseryltripalmitat, dioktylnatrium-sulfosuccinat og lignende.

Eksempel på en typisk metode for fremstilling av en

tablett inneholdende de aktive midler er først å blande midlet med et ikke-toksisk bindemiddel, slik som gelatin, akasiegummi, etylcellulose eller lignende. Blandingen utføres hensiktsmessig i en standard V-blander og vanligvis under vannfrie betingelser. Den fremstilte blanding kan deretter drives gjennom en konvensjonell tablettmaskin og kulene fabrikkeres til tabletter. De friskt fremstilte tabletter kan belegges, eller de kan forbli ubelagt. Eksempler på egnede belegg er de ikke-toksiske belegg innbefattende skjellakk, metylcellulose, carnaubavoks, styren-maleinsyrekopolymerer og lignende. For oral administrering fremstilles sammenpressede tabletter inneholdende 0,01 mg, 5 mg, 25 mg, 50 mg, 500 mg etc. opp til 2500 mg i lys av den ovenfor angitte beskrivelse og ved kjente fabrikasjonsteknikker vel kjent innen arten, og som angitt i Remington's Pharmaceutical Science, kapittel 39, Mack Publishing Co., 1965.

For å formulere tabletten blandes jevnt sammen den aktive forbindelse, maisstivelse, laktose, dikalsiumfosfat og kalsiumkarbonat under tørre betingelser i en konvensjonell V-blander inntil alle bestanddelene er jevnt blandet sammen. Maisstivelsepasta fremstilles deretter som en 10 % pasta og blandes med den fremstilte blanding inntil en jevn blanding erholdes. Blandingen føres deretter gjennom en standard lett meshsikt, tørkes i en vannfri atmosfære og blandes deretter med kalsiumstearat og presses til tabletter som eventuelt belegges. Andre tabletter inneholdende 10, 50, 100, 150 mg etc. fremstilles på en lignende måte.

Den etterfølgende formulering I er et eksempel på en "

tablettformulering omfattende en forbindelse ifølge oppfinnelsen .

Fremstilling av kapsler inneholdende 10 mg til 2500 mg for oral bruk består hovedsakelig av blanding av den aktive forbindelse med en ikke-toksisk bærer og innelukking av blandingen i en polymer beskyttelse, vanligvis gelatin eller lignende. Kapslene kan på kjent måte være i myk form av en kapsel fremstilt ved innelukking av forbindelsen i en jevn dispersjon med en spiselig forenlig bærer, eller kapselen kan være en hard kapsel bestående hovedsakelig av den nye forbindelsen blandet med et ikke-toksisk fast materiale, slik som talkum, kalsiumstearat, kalsiumkarbonat eller lignende. Kapsler inneholdende 25 mg, 75 mg, 125 mg og lignende av den nye forbindelsen, alene eller blandinger av to eller flere av de nye forbindelser, fremstilles f.eks. som følger:

De ovenfor angitte bestanddeler blandes sammen i en standardblander og fylles deretter i kommersielt tilgjengelige kapsler. Når høyere konsentrasjoner av det aktive middel anvendes, gjøres en tilsvarende reduksjon i mengden av laktose.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også frysetørkes, og om ønsket kombineres med andre farmasøytisk akseptable eksipienser for å fremstille formuleringer egnet for parenteral, injiserbar administrering. For slik administrering kan formuler-ingen rekonstitueres i vann (normalt, saltvann) eller en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel, slik som propylen-glykol, etanol og lignende.

Den administrerte dose, enten den er en enkeltdose, multippel dose eller en daglig dose, vil selvsagt variere med den bestemte forbindelse ifølge oppfinnelsen som anvendes på grunn av variasjonen av styrken på forbindelsen, den valgte administreringsrute, størrelsen på mottakeren og arten av pasientens tilstand. Den administrerte dose er ikke gjenstand for eksakte grenser, men vil vanligvis være en effektiv mengde eller ekvivalenten på molarbasis av den farmakologisk aktive, frie form fremkalt fra en doseformulering etter den metabolske frigivelse av det aktive legemiddel for å oppnå dets ønskede farmakologiske og fysiologiske effekt.

Typisk kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen admini-streres ved intravenøs injeksjon i doser på 1-500 mg pr. pasient pr. behandlingsforløp, fortrinnsvis med doser på 2-100 mg, idet den eksakte dose er avhengig av alder, vekt og tilstanden til pasienten. Et eksempel på en egnet formulering for injeksjon er anvendelse av en løsning av forbindelsen ifølge oppfinnelsen i en blanding av polysorbatalkohol og dehydratisert alkohol (f.eks. 1:1), etterfulgt av fortynning med 5 % dekstrose i vann før infusjon eller injeksjon.

Forbindelsene av formel I (innbefattende II og III) er anvendbare for de samme cancere for hvilke taxol er blitt vist å være aktiv, innbefattende humane ovarietumorer, brysttumorer og ondartet melanom, lungetumorer, magetumorer, colontumorer, hode-og nakketumorer og leukemi. Se f.eks. den kliniske farmakologi av taxol som er gjennomgått av Eric K. Rowinsky og Ross C. Donehower, The Clinical Pharmacology and Use of Antimicrotubule Agents in Cancer Chemotherapeutics, Pharmac. Ther., vol. 52, s. 35-84, 1991. Kliniske og prekliniske studier med taxol er gjennomgått av William J. Slichenmyer og Daniel D. Von Hoff, Taxol: A New and Effective Anti-cancer Drug, Anti-Cancer Drugs, vol. 2, s. 519-530, 1991.

Den biologiske aktivitet av 7-deoksy-7£,8p-metano-taxolforbindelsene (formel II) ifølge oppfinnelsen er blitt bekreftet under anvendelse av velkjente prosedyrer. En sammenligning av cytotoksisiteten av 7-deoksy-7p, 8{3-metanotaxol (forbindelse Ilb; produkt ifølge eksempel 19) med f.eks. taxol i seg selv i L1210 museleukemikarsinomceller i kultur indikerte at IC90 (90 % vekstinhiberende konsentrasjon) for 7-deoksy-70, 8]3-metanotaxol var 0,025 ug/ml og var for taxol 0,06 ug/ml. I en in vitro tubulinpolymeriseringsbestemmelse, utført etter metoden ifølge F. Gaskin et al., J. Mol. Biol., 89:737, 1974, var 7-deoksy-7{3,8J3-metanotaxol i stand til å fremkalle tubulinpolymerisering in vitro ved 20 °C på en måte meget lik taxol.

Den biologiske aktivitet av 7-deoksy-7-halotaxol-forbindelser (formel III) ifølge oppfinnelsen ble bekreftet under anvendelse av velkjente prosedyrer. En sammenligning av cytotoksisiteten til 7-deoksy-7-fluortaxol (forbindelse Illb; produkt ifølge eksempel 11) med taxol i seg selv i A278 0-(humant ovariekarsinom)celler i kultur indikerte eksempelvis at IC90

(90 % vekstinhiberende konsentrasjon) av 7-deoksy-7-fluortaxol var 0,016 ug/ml, og var for taxol 0,007 ug/ml. I en in vitro

tubulinpolymeriseringsbestemmelse, utført etter metoden ifølge F. Gaskin et al., J. Mol. Biol., 89:121, 1974, var 7-deoksy-7-fluortaxol i stand til å fremkalle tubulinpolymerisering in vitro ved 20 °C på en måte meget lik taxol. I denne bestemmelsen var 7-deoksy-7-fluortaxol tilnærmet halvparten så kraftig som taxol.

Den biologiske aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er ytterligere blitt bekreftet under anvendelse av velkjente prosedyrer overfor L1210 leukemi, og resultatene er angitt i tabell I. Resultatene ble erholdt under anvendelse av velkjent standardprosedyre (Li, L.H.; Kuentzel, S.L.; Murch, L.L.; Pschigoga, L.M.; og W.C. Krueger, "Comparative biological and biochemical effects of nogalamycin and its analogs on L1210 leukemia", Cancer Res., 39:4816-4822 (1979)). Resultatene er uttrykt som en IC50-verdi, som er den legemiddelkonsentrasjon som er nødvendig for å inhibere celleproliferering til 50 % av den av ubehandlede kontrollceller. Lavere tall indikerer større aktivitet.

Claims (9)

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I: hvori: Rt er fenyl; R2 er -NHC(0)fenyl, -NHC(0)OC(CH3)3 eller -NHC(0)OCH2-fenyl; R3 er -H, med det totale forbehold at R2 og R3 er ikke begge -H; R4 er -0H, -OC(0)OCH2C(Cl)3; R5 er -H, med det totale forbehold at når R5 er -H, er R4 forskjellig fra -H; R6 er -H:-H; R, er a-<R>71<:p->R72, hvori én av R71 og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen; R8 er -CH3; eller R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylring; R10 er -C(0)CH3; og farmasøytisk akseptable salter derav når forbindelsen inneholder enten en sur eller basisk funksjonell gruppe.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er -NHC(0)C6H5, R4 er hydroksy, R3 og R5 er -H, og Rx er fenyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er -NHC(0)OC-(CH3 )3, Rx er fenyl, R4 er hydroksy, og R3 og R5 er -H.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R6 er -H:-H når R7 er a-R71:B-R72/ hvori én av R71 og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen og R8 er -CH3.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av 7-deoksy-7a-fluortaxol, 7-deoksy-7B-fluortaxol, 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7a-fluortaxol og 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7 B-fluortaxol.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atR6er-H:-H når R7 er a-H:B-R74, hvori R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylgruppe.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av 7-deoksy-7B,8B-metanotaxol og 2'-[{(2,2,2-trikloretyl)oksy}karbonyl]-7-deoksy-7p,88-metanotaxol.

8. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol, 2'-{[(2,2,2-trikloretyl)oksy]karbonyl}-7-deoksy-7p,8p-metanotaxol, 7-deoksy-7-fluortaxol, 7-deoksy-7p,8p-metanotaxol, N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl )oksy]karbonyl}-7-deoksy-7-fluortaxol, N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-2'-{[(2,2,2-trikloretyl )oksy]karbonyl}-7-deoksy-7p,8p-metanotaxol, N-debenzoyl-N- (t-butyl) oksykarbonyl -7 -deoksy-7-f luortaxol, N-debenzoyl-N-(t-butyl)oksykarbonyl-7-deoksy-7B,8p-metanotaxol, N-debenzoyl-N-(t-butyl)aminokarbonyl-7-deoksy-7-fluortaxol, eller N-debenzoyl-N-(t-butyl)aminokarbonyl-7-deoksy-73,8B-metanotaxol.

9. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en effektiv antitumormengde av minst én forbindelse av formel I: hvori: Rx er fenyl; R2 er -NHC(O)fenyl, -NHC(0)OC(CH3)3 eller -NHC(0)OCH2- fenyl; R3 er -H, med det totale forbehold at R2 og R3 er ikke begge -H; R4 er -0H, -OC(0)OCH2C(Cl)3; R5 er -H, med det totale forbehold at når R5 er -H, er R4 forskjellig fra -H; R6 er -H:-H; R7 er a-R71:B-R72, hvori én av R71 og R72 er -H og den andre av R71 og R72 er -X, hvori X er halogen; R8 er -CH3<; > eller R74 og R8 er tatt sammen for å danne en syklopropylring; R10 er -C(0)CH3; og farmasøytisk akseptable salter derav når forbindelsen inneholder enten en sur eller basisk funksjonell gruppe.