NO20190011A1 - Humane anti-IL-23-antistoffer, sammensetninger, in vitro fremgangsmåter og anvendelser av slike, samt nukleinsyremolekyler, vektorer og vertsceller, og medisinsk anordning og artikkel. - Google Patents

Abstract

Et humant anti-IL-23p19 antistoff, inkludert isolerte nukleinsyrer som koder for minst et anti-IL-23p19 antistoff, vektorer, vertsceller, og fremgangsmåter for å lage og bruke derav har anvendelser i diagnostisk og/eller terapeutiske sammensetninger, fremgangs-måter oganordninger.

Description

Den foreliggende oppfinnelse realterer til antistoffer, inkludert spesifiserte deler eller varianter, spesifikke for minst et IL-23 protein eller fragmenter derav, likeså som antiiodiotype antistoffer og nukleinsyrer som koder for anti-IL-23p19 antistoffer, komplementære nukleinsyrer, vektorer, vertsceller, og fremgangsmåter for laging og bruk derav, inkludert terapeutiske formuleringer, administrasjon og anordninger.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Interleukin (IL)-12 er et utskilt heterodimerisk cytokin bestående av 2 disulfid-koplete glykosylerte proteinsubenheter, betegnet p35 og p40 for deres omtrentlige molekylære vekter. IL-12 er produsert vesentlig ved antigen-presenterende celler og driver cellemediert immunitet ved å binde til et tokjedet reseptorkompleks som er ruttrykt på overflaten av T celler eller naturlige drepe (NK) celler. IL-12 reseptor beta-1 (IL-12Rβl) kjede binder til p40 subenheten av IL-12, noe som gir den primære interaksjonen mellom IL-12 og dets reseptor. Imidlertid er det IL-12p35 ligering av den andre reseptor kjeden, IL-12RJ32, som meddeler intracellulær signalering (f.eks STAT4 fosforylering) og aktivering av den reseptorbærende cellen (Presky et al, 1996). IL-12 signalering samtidig med antigen presentasjon er tenkt å påkalle T celledifferensiering mot T hjelpe 1 (ThI) fenotype, karakterisert ved interferon gamma (IFNγ) produksjon (Trinchieri, 2003). ThI celler er antatt å fremme immunitet til noen intracellulære patogener, danne komplement-fastgjørende antistoff isotyper og bidra til tumor immunoovervåkning. Derfor er IL-12 tenkt å være en signifikant komponent til vertsforsvar immun mekanismer.

Det ble oppdaget at p40 protein subenheten av IL-12 også kan assosiere med en separat protein subenhet, betegnet p19, for å danne et nytt cytokin, IL-23 (Oppman et al, 2000). IL-23 signalerer også gjennom et tokjede reseptorkompleks. Siden p40 subenheten er delt mellom IL-12 og IL-23, følger det at IL-12Rβl kjeden også er delt mellom IL- 12 og IL-23. Imidlertid er det IL-23p19 ligering av den andre komponenten av IL-23 reseptor komplekset, IL-23R, som meddeler IL-23 spesifikk intracellulær signalering (f.eks STAT3 fosforylering) og etterfølgende IL- 17 produksjon med T celler (Parham et al, 2002; Aggarwal et al.2003). Nylige studier har vist at de biologiske funksjonene til IL-23 er forskjellige fra de til IL- 12, til tross for strukturlikheten mellom de to cytokinene (Langrish et al, 2005).

Unormal regulering av IL-12 og ThI cellepopulasjoner har blitt assosiert med mange immun-medierte sykdommer siden nøytralisering av IL-12 ved antistoffer er effektive i å behandle dyremodeller for psoriasis, multippel sklerose (MS), reumatoid artritt, inflammatorisk mavesykdom, insulin-avhengig (type 1) diabetes mellitus, og uveitis (Leonard et al, 1995; Hong et al, 1999; Malfait et al, 1998; Davidson et al, 1998).

Imidlertid siden disse studiene var målrettet mot den delte p40 subenheten, ble både IL-12 og IL-23 nøytralisert in vivo. Derfor var det uklart hvorvidt IL-12 eller IL-23 medierte sykdommen, eller hvis begge cytokiner trengte å bli inhibert for å oppnå sykdomssuppresjon. Nylige studier har bekreftet gjennom IL-23p19 defekte mus eller spesifikke antistoff som nøytraliserer IL-23 at IL-23 inhibering kan gi tilsvarende fordel som anti-IL-12p40 strategier (Cua et al, 2003, Murphy et al, 2003, Benson et al 2004). Derfor er det økende bevis for den spesifikke rollen til IL-23 i immun-mediert sykdom. Nøytralisering av IL-23 uten inhibering av IL-12 signalvei kan derfor gi effektiv terpi av immun-mediated sykdom med begreset påvirkning på viktige vertsforsvar immun mekanismer. Dette vil representere en signifikant forbedring over nåværende terapeutiske muligheter.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse gir isolerte mammalske, inkludert, uten begrensning, humane antistoffer som binder til p19 subenheten av IL-23 , anti-IL-23p19 antistoffer (også referert til som IL-23p19 antistoffer), immunoglobuliner, fragmenter, kløyvingsprodukter og andre spesifiserte deler og varianter derav, likeså som anti-IL-23p19 antistoff sammensetninger, IL-23p19 anti-idiotype antistoffer, kodende eller komplementære nukleinsyrer, vektorer, vertsceller, sammensetninger, kombinasjoner, formuleringer, anordninger, transgene dyr, transgene planter og fremgangsmåter for å lage og bruke dem.

Den foreliggende oppfinnelse gir, i et aspekt, isolerte nukleinsyre molekyler omfattende, komplementære, eller hybridiserende til, et polynukleotid kodende for det spesifikke anti- IL-23p19 antistoffer eller anti-idiotype antistoffer, bestående av minst en spesifisert sekvens, domene, del eller variant derav. Den foreliggende oppfinnelse gir videre rekombinante vektorer omfattende anti-IL-23p19 antistoff nukleinsyre molekylene, vertcellene inneholdende slike nukleinsyrer og/eller rekombinante vektorer, likeså fremgangsmåter for å lage og/eller bruke slike antistoff nukleinsyrer, vektorer og/eller vertsceller.

Den foreliggende oppfinnelse gir også minst en fremgangsmåte for å uttrykke minst et anti-IL-23p19 antistoff, eller IL-23p19 anti-idiotype antistoff, i en vertcelle, omfattende å dyrke en vertcelle som beskrevet heri under betingelser hvori minst et anti-IL-23p19 antistoff er uttrykt i detekterbare og/eller utvinnbare mengder.

Den foreliggende oppfinnelse gir også minst en sammensetning omfattende (a) en isolert anti-IL-23p19 antistoff kodende nukleinsyre og/eller antistoff som beskrevet heri; og (b) en passende og/eller farmasøytisk aksepterbar bærer eller diluent.

Den foreliggende oppfinnelse gir videre minst en anti-IL-23p19 antistoff fremgangsmåte eller sammensetning, for administering av en terapeutisk effektiv mengde for å modulere eller behandle minst en IL-23p19 relatert tilstand i en celle, vev, organ, dyr eller pasient og/eller, før, etter, eller under en relatert tilstand, som kjent innen fagfeltet og/eller som beskrevet heri.

Den foreliggende oppfinnelse gir også minst en sammensetning, anordning og/eller fremgangsmåte for levering av en terapeutisk eller profylaktisk effektiv mengde av minst et anti-IL-23p19 antistoff, ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Den foreliggende oppfinnelse gir videre minst en anti-TL-23pl 9 antistoff fremgangsmåte eller sammensetning, for å diagnostisere minst en IL-23 relatert tilstand i en celle, vev, organ, dyr eller pasient og/eller, før, etter, eller under en relatert tilstand, som kjent innen fagfeltet og/eller som beskrevet heri.

Den foreliggende oppfinnelse gir også minst en sammensetning, anordning og/eller fremgangsmåte for levering diagnostisering av minst et anti-IL-23p19 antistoff, ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Også gitt er en medisinsk anordning, omfattende minst et isolert mammalsk anti-IL-23p19 antistoff til oppfinnelsen, hvori anordningen er passende for å kontakte eller administrere mist et anti-IL-23p19 antistoff, IL-23p19 anti-idiotypisk antistoff, nukleinsyre molekyl, preparat, protein, og/eller sammensetning.

Også gitt er en artikkel for fremstilling av human farmasøytisk eller diagnostisk bruk, omfattende pakkemateriale og en container omfattende en løsning eller en lyofilisert form av minst et isolert anti-IL-23p19 antistoff til den foreliggende oppfinnelsen.

Fremstillingsartikkelen kan valgfritt ha container som en komponent av en leveringsanordning eller system.

Den foreliggende oppfinnelse gir videre en hvilken som helst oppfinnelse beskrevet heri.

BESKRIVELSE AV FIGURENE

Figur IA viser at humane IL-23p19 antistoffer binder spesifikt til hrIL-23 og ikke hrIL-12 eller hrp40 monomer. et anti-IL-12/IL-23 p40 antistoff er vist å binde IL-23, IL-12 og p40 monomeren.

Figur IB viser at humane IL-23p19 antistoffer binder til human IL-23, men ikke til murin IL-23 eller dets subenheter.

Figur 2 viser IL-23 bindingen til to av de plate-immobiliserte IL-23p19 antistoffene til oppfinnelsen.

Figur 3A viser at antistoffer MOR04083 og MOR04190 blokkerer normal IL-23/IL-23R binding.

Figur 3B viser at antistoffer MOR04083 og MOR04190 ikke blokkerer normal IL-23/IL-12Rβl binding.

Figur 3C viser at antistoffer MOR04083, MOR04190, og MOR04217 ikke inhiberer IL-12 binding til IL-12Rβl-Fc binding.

Figur 4 viser at IL-23p19 antistoffene MOR04083 og MOR04190 til oppfinnelsen inhiberer hrIL-23 mediert STAT 3 fosforylering.

Figur 5A viser at IL-23p19 antistoffene MOR04083 og MOR04190 til oppfinnelsen inhiberer rekombinant hrIL-23 mediert IL- 17 produksjon.

Figur 5B viser at IL-23p19 antistoffene MOR04083 og MOR04190 til oppfinnelsen inhiberer nativ hrIL-23 mediert IL-17 produksjon.

Figur 5C viser at IL-23p19 antistoffene MOR04083 og MOR04190 til oppfinnelsen inhiberer nativ cynomologous ape IL-23 mediert IL- 17 produksjon.

Figur 6 viser at IL-23p19 antistoffene MOR04083 og MOR04190 til oppfinnelsen ikke inhiberer hrIL-12 mediert IFNγ produksjon.

Figurene 7A-C viser at IL-23p 19 antistoffene MOR04083 , MOR04190 og MOR04217 til oppfinnelsen krysskonkurrerer med hverandre for binding til huIL-23.

Figur 8 viser at IL-23p19 antistoffene MOR05028, 05038, 05040, 05042, 05045, 05049, og 05053 til oppfinnelsen inhiberer rekombinant hrIL-23 mediert IL- 17 produksjon.

Figur 9 viser at IL-23p19 antistoffene MOR05028, 05038, 05040, 05042, 05045, 05049, og 05053 til oppfinnelsen blokkerer normal IL-23/IL-23R binding.

Figur 10 viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen binder spesifikt til hrIL-23 og ikke hrIL-12 eller hrp40 monomer, sammenliknet med anti-IL-23p19 murin monoklonalt antistoff, mAb23A. Anti-IL-12/IL-23p40 antistoff mAb 12A er vist å binde IL-23, IL-12 og p40 monomeren.

Figur 11A viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen blokkerer normal IL-23/IL-23R binding.

Figur 11B viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen ikke blokkerer normal IL-23/IL-12Rβl binding.

Figur 11C viser at IL-23p 19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen ikke inhiberer IL-12 binding til IL-12Rβl-Fc binding.

Figur 12 viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen ikke inhiberer IL-12 indusert INFγ produksjon fra NK92MI celler.

Figur 13 viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen inhiberer rekombinant hrIL-23 mediert IL-17 produksjon.

Figur 14 viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen inhiberer nativ hrIL-23 mediert IL- 17 produksjon.

Figur 15 viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen inhiberer nativ cynomolog ape IL-23 mediert IL-17 produksjon.

Figur 16A viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen og mAb23A konkurrerer med bindingen til IL-23 til immobilisert mAb23A.

Figur 16B viser at IL-23p19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen og, til en mindre grad, konkurrerer mAb23A med bindingen til IL-23 til immobilisert 5040<Q/EV>mAb.

Figur 16C viser at IL-23p 19 antistoffene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>til oppfinnelsen og mAb23A konkurrerer med bindingen til IL-23 til immobilisert 3759<EQ/QS>mAb.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse gir isolerte, rekombinant og/eller syntetisk anti-IL- 23p19 antistoffer, inkludert, uten begrensning, pattedyr (f.eks humane antistoffer) og IL-23p19 anti-idiotype antistoffer dertil, likeså som sammensetninger og kodende nukleinsyre molekyler omfattende minst et polynukleotid som koder for minst et anti-IL-23p19 antistoff eller anti-idiotype antistoff. Den foreliggende oppfinnelse inkluderer, men er ikke begrenset til, fremgangsmåter for å lage og benytte slike nukleinsyrer og antistoffer og anti-idiotype antistoffer, inkludert diagnostiske og terapeutiske sammensetninger, fremgangsmåter og anordninger.

Som benyttet heri inkluderer et "anti-IL-23p19 antistoff," "IL-23p19 antistoff," "anti-IL-23p19 antistoff del," eller "anti-IL-23p19 antistoff fragment" og/eller "anti-IL-23p19 antistoff variant" og liknende et hvilket som helst protein eller peptide inneholdende molekyl som omfatter minst en del av et immunoglobulin molekyl, slik som, men ikke begrenset til, minst et komplementaritets bestemmende område (CDR) av en tung eller lett kjede eller en ligandbindende del derav, et tungkjede eller lettkjede variabelt område, et tungkjede eller lettkjede konstant område, et strukturområde, eller en hvilken som helst del derav, eller minst en del av en IL-23 reseptor eller bindingsprotein, som kan bli inkorporert inn i et antistoff til den foreliggende oppfinnelse. Slikt antistoff kan videre valgfritt påvirke en spesifikk ligand, slik som men ikke begrenset til, hvor slikt antistoff modulater, minker, øker, antagoniserer, agoniserer, demper, letter, blokerer, inhibererer, opphever og/eller interfereer med minst en IL-23 aktivitet eller binding, eller med IL-23 reseptoraktivitet eller binding, in vitro, in situ og/eller in vivo. Som et ikke-begrensende eksempel kan et passende anti-IL-23p19 antistoff, spesifisert del eller variant av den foreliggende oppfinnelse binde minst et IL- 23 molekyl, eller spesifiserte deler, varianter eller domener derav. Et passende anti-IL- 23p19 antistoff, spesifisert del, eller variant kan også valgfritt påvirke minst en av IL-23p19 aktivitet eller funksjon, slik som men ikke begrenset til, RNA, DNA eller proteinsyntese, IL-23 frigjøring, IL-23 reseptorsignalering, membran IL-23 kløyving, IL-23 aktivitet, IL-23 produksjon og/eller syntese.

Betegnelsen "antistoff" er videre ment å omfatte antistoffe, fordøyde fragmenter, spesifiserte deler og varianter derav, inkludert, uten begrensning, antistoff etterlikninger eller omfattende deler av antistoffer som etterlikner strukturen og/eller funksjonen til et antistoff eller spesifisert fragment eller del derav, inkludert, uten begrensning, enkeltkjede antistoffer, enkeltdomene antistoffer, og fragmenter derav. Funksjonelle fragmenter inkluderer antigen-bindende fragmenter som binder til en human IL-23p19. For eksempel er antistoff fragmenter i stand til å binde til IL-23p19 eller deler derav, inkludert, men ikke begrenset til, Fab (f.eks ved papain fordøying), Fab' (f.eks ved pepsin fordøying og delvis reduksjon) og F(ab')2(f.eks ved pepsin fordøying), facb (f.eks ved plasmin fordøying), pFc' (f.eks ved pepsin eller plasmin fordøying), Fd (f.eks ved pepsin fordøying, delvis reduksjon og reaggregering), Fv eller scFv (f.eks ved molekylær biologi teknikker) fragmenter, omfattet av oppfinnelsen (se f.eks Colligan, Immunology, supra).

Slike fragmenter kan bli produsert ved enzymatisk kløyving, syntetiske eller teknikker, som kjent innen fagfeltet og/eller som beskrevet heri. Antistoffer kan også bli produsert i et utvalg av trunkerte former ved å benytte antistoffgener i hvilket et eller flere stoppkodon har har blitt introdusert oppstrøms for det naturlige stoppsetet. For eksempel kan et kombinasjonsgen som koder for en F(ab')2tungkjededel bli designet til å inkludere DNA sekvenser som koder for CH1domene og/eller hengselsområde av den tunge kjeden. De ulike delene av antistoffer kan bli koplet sammen kjemisk ved konvensjonelle teknikker, eller kan bli fremstilt som et sammenhengende protein ved å benytte genetiske manipulasjonsteknikker.

Betegnelsen "human antistoff," som benyttet heri, er ment å inkludere antistoffer som har variable og konstante områder derivert fra eller nøyaktig matchende humane germline immunoglobulin sekvenser. De humane antistoffene til oppfinnelsen kan inkludere aminosyreenheter som ikke er kodet av humane germline immunoglobulin sekvenser (f.eks mutasjoner introdusert ved tilfeldig eller setespesifikk mutagenese in vitro eller ved somatisk mutasjon in vivo). Derfor, som benyttet heri, refererer betegnelsen "human antistoff" til et antistoff i hvilket stort sett hver del av proteinet (f.eks CDR, struktur, CL, CHdomer (f.eks CH1, CH2, CH3), hengsel, (VL, VH)) er stort sett lik til et humant germline antistoff. Humane antistoffer har blitt klassifisert inn i grupperinger basert på deres aminosyresekvens likheter, se f.eks http:// people.cryst.bbk.ac.uk/~ubcg07s/. Derfor, ved å benytte et sekvenslihetssøk, kan et antistoff med lik lineær sekvens bli valgt som et templat for å danne "humaniserte antistoffer."

"Humanisering" (også kalt omdanning eller CDR-transplantering) er nå en veletablert teknikk for å redusere immunogenisiteten til monoklonale antistoff (mAbs) fra xenogeneiske kilder (vanligvis gnager) og for å forbedre effektorfunksjonene (ADCC, komplementaktivering, Clq binding). Det manipulerte mAb er manipulert ved å benytte teknikker til molekylærbiologi, imidlertid medfører ofte enkel CDR-transplantasjon av gnagerkomplementaritet-bestemmelsesområdene (CDRer) inn i humane strukturer i tap av bindingsaffinitet og/eller spesifisitet av det opprinnelige mAb. For å humanisere et antistoff inkluderer designen av det humaniserte antistoffet variasjoner slik som conservative aminosyresubstitusjoner i enheter til CDRene, og tilbakesubstitusjoner av enheter fra ganger mAb inn i de humane strukturområdene (tilbakemutasjoner).

Posisjonene kan bli oppdaget eller identifisert ved sekvenssammenlikning for strukturell analyse eller ved analyse av en homolog modell av de variable områders 3D struktur. Prosessen til affinitetsmodning har helt nylig benyttet fagbibliotek for å variere aminosyrene ved valgte posisjoner. På liknende måte har mange tilnærmelser blitt valgt for å velge de mest passende humane strukturene i hvilket man skal transplantere ganger CDRene. Etter hvert som dataseter til kjente parametre for antistoff strukturer øker, så gjør sofistikeringen og forbedringen av disse teknikker. Konsensus eller germline sekvenser fra et enkelt antistoff eller fragmenter av struktursekvenser innen hver lett teller tungkjedevariabelt område fra flere ulike humane mAbs kan bli benyttet. En annen tilnærming til humanisering er å modifisere kun overflateenheter til gnagersekvensen med de mer vanlige enhetene funnet i humane mAbs og har blitt betegnet "reoverflating" eller "finering." Kjente humane Ig sekvenser er beskrevet, f.eks www. ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi; www. ncbi.nih.gov/igblast; www. atcc.org/phage/hdb.html; www. kabatdatabase.com/top.html; www. antistoffresource.com/onlinecomp.html; www. appliedbiosystems.com; www. biodesign.com; antistoff.bath.ac.uk; www. unizhxh; www. cryst.bbk.ac.uk/~ubcgO7s; Kabat et al, Sequences of Proteins of Immunological Interest, U.S. Dept. Health (1983), der hver er fullstendig inkorporert heri ved referanse. Ofte er det humane eller humaniserte antistoffet vesentlig ikke-immunogenisk i mennesker.

På liknende måte, antistoffer betegnet primate (ape, bavian, sjimpanse, etc.), gnager (mus, rotte, kanin, marsvin, og liknende) og andre pattedyr betegner slike arter, subslekt, slekt, sub-familie, og familie spesifikke antistoff. Videre kan chimere antistoffer inkludere en hvilken som helst kombinasjon av det ovennevnte. Slike forandringer eller variasjoner kan valgfritt og fortrinnsvis holde igjen eller redusere immunogenisiteten til mennesker eller andre arter relativ til ikke-modifiserte antistoff. Derfor er et humant antistoff distinkt fra et chimerisk eller humanisert antistoff.

Det er påpekt at et humant antistoff kan bli produsert ved en ikke-human dyre eller prokaryotisk eller euokaryotisk celle som er i stand til å uttrykke funksjonelle rearrangerte humane immunoglobuliner (f.eks tungkjede og/eller lettkjede) gener.

Videre når et humant antistoff er en enkelkjede eller enkelt domene antistoff, kan det omfatte et koplingspeptid som ikke er funnet i native humane antistoff. For eksempel kan en Fv omfatte et koplingspeptid, slik som to til omtrent ate glysin eller andre aminosyreenheter, som kopler det variable området av tungkjeden og det variable området av lettkjeden. Slike koplingspeptider er antatt å være av human opprinnelse.

Bispesifikke, heterospesifikke, heterokonjugat eller liknende antistoff kan også bli benyttet som er monoklonale, fortrinnsvis, humane eller humaniserte, antistoff som har bindingsspesifisitet for minst to ulike antigen. I det foreliggende tilfellet er et av bindingsspesifisitetene for minst en IL-23p19 protein subenhet, den andre er for et hvilket som helst annet antigen. Fremgangsmåter for å lage bispesifikke antistoff er kjent innen fagfeltet. Tradisjonelt er den rekombinante produksjonen av bispesifikke antistoff basert på kouttrykket av to immunoglobulin tungkjede-lettkjede par, hvor de to tungkjedene har ulike spesifisiteter (Milstein og Cuello, Nature 305:537 (1983)). På grunn av det tilfeldige utvalget immunoglobulin tung og lettkjeder, produserer disse hybridomaene (quadromaer) en potensiell blanding av 10 ulike antistoff molekyler, av hvilket kun en har den korrekte bispesifikke strukturen. Opprensingen av det korrekte molekylet er vanligvis gjort ved affinitetskromatografitrinn. Liknende fremgangsmåter er beskrevet, f.eks i WO 93/08829, US Patent Nos, 6210668, 6193967, 6132992, 6106833, 6060285, 6037453, 6010902, 5989530, 5959084, 5959083, 5932448, 5833985, 5821333, 5807706, 5643759, 5601819, 5582996, 5496549, 4676980, WO 91/00360, WO 92/00373, EP 03089, Traunecker et al., EMBO J.10:3655 (1991), Suresh et al, Methods in Enzymology 121:210 (1986), hver er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Anti-IL-23p19 antistoff nyttige i fremgangsmåtene og sammensetningne til den foreliggende oppfinnelse kan valgfritt bli karakterisert ved høyaffinitetsbinding til IL-23p19 og, valgfritt og fortrinnsvis, og ha lav toksisitet. Spesielt er et antistoff, spesifisert fragment eller variant av oppfinnelsen, hvor de individuelle komponentene, slik som det variable området, konstant område og struktur, individuelt og/eller samlet, valgfritt og fortrinnsvis innehar lav immunogenisitet, nyttige i den foreliggende oppfinnelse.

Antistoffene som kan bli benyttet i oppfinnelsen er valgfritt karakterisert ved deres evne til å behandle pasienter for utstrakte perioder med målbare symptomlindringer og lav og/eller aksepterbar toksisitet. Lav eller aksepterbar immunogenisitet og/eller høy affinitet, likeså som andre passende egenskaper, kan bidra til de terapeutiske resultatene opnådd. "Lav immunogenisitet" er definert heri som insidensen av titrerbare nivåer av antistoffer til anti-IL-23p19 antistoff i pasienter behandlet med anti-IL-23p19 antistoff som forekommende i mindre enn 25% av pasienter behandlet, fortrinnsvis, i mindre enn 10% av pasienter behandlet med den anbefalte dose for den anbefalte terapifremgangsmåten under behandlingsperioden.

De isolerte nukleinsyrene til den foreliggende oppfinnelse kan bli benyttet for produksjon av minst et anti-IL-23p19 antistoff eller spesifisert variant derav, som kan bli benyttet for å måle eller bevirke i en celle, vev, organ eller dyr (inkludert pattedyr og mennesker), og diagnostisere, monitorere, modulere, behandle, lindre, hjelpe forebygge forekomsten av, eller redusere symtomene av, minst en IL-23 relatert tilstand, selektert fra, men ikke begrenset til, minst en av en immunforstyrrelse eller sykdom, en kardiovaskulær forstyrrelse eller sykdom, en infektiøs, ondartet, og/eller neuorlogisk forstyrrelse eller sykdom, eller annen kjent eller spesifisert IL-23 relatert tilstand.

Slik en fremgangsmåte kan omfatte å administrere en effektiv mengde av en sammensetning eller en farmasøytisk sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling, lindring, forebygging eller reduksjon i symptomer, effekter eller mekanismer. Den effektive mengden kan omfatte en mengde på omtrent 0.001 til 500 mg/kg per enkel (f.eks bolus), multippel eller kontinuerling administrasjon, eller å oppnå en serumkonsentrasjon på 0.01-5000 μg/ml serum konsentrasjon per enkel, multippel eller kontinuerlig administrasjon, eller en hvilken som helst effektiv rekkevidde eller verdi deri, som gjort og bestemt ved å benytte kjente fremgangsmåter, som beskrevet heri eller kjent i de relevante fagfeltene.

Antistoffe til den foreliggende oppfinnelse – produksjon og generering

Minst et anti-IL-23p19 antistoff til den foreliggende oppfinnelse kan valgfritt bli produsert av en cellelinje, en sammensatt cellelinje, en udødeliggjort celle eller klonal populasjon av udødeliggjorte celler, som velkjent innen fagfeltet, se f.eks Ausubel, et al, ed., Current Protocols in Molecular Biology, John Wiley & Sons, Inc., NY, NY (1987-2001); Sambrook, et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2<nd>Edition, Cold Spring Harbor, NY (1989); Harlow og Lane, Antistoffer, a Laboratory Manual, Cold Spring Harbor, NY (1989); Colligan, et al., eds., Current Protocols in Immunology, John Wiley & Sons, Inc., NY (1994-2001); Colligan et al., Current Protocols in Protein Science, John Wiley & Sons, NY, NY, (1997-2001).

Antistoffer som er spesifikke for human IL-23p19 protein eller fragmenter derav kan skaffes fra rekombinante humane antistoff bibliotek ved å benytte et passende antigen, slik som et isolert IL-23p19 protein og/eller en del derav (inkludert syntetiske molekyler, slik som syntetiske peptider). Andre spesifikke eller generelle antistoffer, inkludert, unten begrensning, mammalske antistoff, kan bli lagt på samme måte. Fremstilling av antigener, og isolering av antistoff fra human bibliotek kan bli utført ved å benytte en hvilken som helst passende teknikk.

I en tilnærming, er et rekombinant antistoff skaffet ved fagdisplay ved å benytte antistoff bibliotek (Hoogenboom HR. Overview of antistoff phage-display technology og its applications. Methods in Molecular Biology. 178:1-37, 2002). I en foretrukken tilnærmelse er et rekombinant humant Fab isolert fra HuCaI Gold<™>bibliotek utviklet av MorphoSys, AG (Kretzschmar, 2002) og deretter forbedret i dets aktivitet ved CDR kassett forandring (Knappik et al., 2000; Krebs et al., 2001).

Rekombinante humane antistoff utvunnet fra fagdisplay bibliotek kan bli manipulert for å erstatte visse enheter med spesifikke aminosyrer korresponderende til konsensus eller spesifikke humane antistoff sekvenser. Disse sekvensene er identifisert ved sammenlikning til databaser og kjente human germline eller rearrangerte antistoffer.

Kjente humane Ig sekvenser er beskrevet, f.eks www. ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi; www. ncbi.nih.gov/igblast; www.

atcc.org/phage/hdb.hrml; www. rrffc-cpe.cam.ac.uk/ALIGNMENTS.php; www. kabatdatabase.com/top.html; ftp. ncbi.nih.gov/repository/kabat; www. imgt.cines.fr.8104/; www. biochem.unizh.ch/antistoff/index.html; www. sC1quest.com; www. abcam.com; www. antistoffresource.com/onlinecomp.html; www. public.iastate.edu/~pedro/research_tools.html; www. whfreeman.com/immunology/CH05/kuby05.htm; www. hhmi.org/grants/lectures/1996/vlab; www. path.cam.ac.uk/~mrc7/mikeimages.html; mcb.harvard.edu/BioLinks/Immunology.html; www. immunologylink.com; pathbox. wustl.edu/~hcenter/index.html; www. appliedbiosystems.com; www. nal.usda.gov/awic/pubs/antistoff; www. m.ehime-u.ac.jp/~yasuhito/Elisa.html; www. biodesign.com; www. cancerresearchuk.org; www. biotech.ufl.edu; www. isac-net.org; baserv. uci.kun.nl/~jraats/linksl.html; www. recab.uni-hd.de/immuno.bme.nwu.edu; www. mrc-cpe.cam.ac.uk; www. ibt.unam.mx/vir/V_mice.html; http://www. bioinf.org.uk/abs; antistoff.bath.ac.uk; www. unizh.ch; www. cryst.bbk.ac.uk/~ubcgO7s; www. nimr.mrc.ac.uk/CC/ccaewg/ccaewg.html; www. path.cam.ac.uk/~rnrc7/humanisation/TAHHP.html; www. ibt.unam.mx/vir/structure/stat_aim.html; www. biosci.missouri.edu/smithgp/index.html; www.jerini.de; Kabat et al., Sequences of Proteins of Immunological Interest, U.S. Dept. Health (1983), hver er fullstendig inkorporert heri ved referanse

Slike ersattede aminosyrer kan bli benyttet for å redusere immunogenisitet eller redusere, forsterke eller modifisere binding, affinitet, on-rate, off-rate, begjærlighet, spesifisitet, halveringstid, eller en hvilken som helst annen passende karakteristikk, som kjent innen fagfeltet. Generelt er CDR residuene direkte og mest vesentlig involvert i påvirkning av antigenbinding.

Valgfritt kan humane antistoff bli manipulert med bibeholdelse av høyaffinitet for antigene og andre gunstige og biologiske egenskaper. For å oppnå dette målet kan de humane antistoffene valgfritt bli fremstilt ved en analyseprosess av de parenteralen sekvensene og ulike begrepsmessige manipulerte produkter ved å benytte tredimensjonale modeller av de parenterale, manipulerte, og humane sekvensene. Tredimensjonale immunoglobulinmodeller er vanligvis tilgjengelig og er kjent for de trenet innen fagfeltet. Dataprogrammer er tilgjengelig som illustrerer og viser sannsynlige tredimensjonale konformasjonstrukturer av valgte kandidat immunoglobulin sekvsner. Inspeksjon av disse displayene tillater analyse av den sannsynlige rollen til enhetene i funksjonen til kanditat immunoglobulin sekvensen, dvs analysen av enhetene som påvirker evnen til kanditat immunoglobulinet og binde dets antigen. På denne måten kan residuene bli valgt og kombinert fra foreldre og referanse humane sekvenser slik at det ønskede antistoff karakteristika, slik som affinitet for målantigenet(ene), er oppnådd. Alternativt, eller i tillegg til, de ovennevnte fremgangsmåter, kan manipulering bli utført empirisk ved CDR kassett variasjon og seleksjon for den ønskede aktivitet, slik som beskrevet for MorphoSys HuCAL system (Knappik et al, 2000; Krebs et al., 2001).

I tillegg kan IL-23p19 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse omfatte en human germline lettkjede struktur. I bestemte utførelsesformer er lettkjede germline sekvensen valgt fra human VK sekvenser inkludert, men ikke begrenset til, Al, AlO, All, A14, A17, A18, A19, A2, A20, A23, A26, A27, A3, A30, A5, A7, B2, B3, Ll, LlO, LI l, L12, L14, L15, L16, L18, L19, L2, L20, L22, L23, L24, L25, L4/18a, L5, L6, L8, 19, 01, Oil, 012, 014, 018, 02, 04, og 08. I visse utførelsesformer er denne lettkjede humane germline strukturen valgt fra Vl-I l, Vl-13, Vl-16, Vl-17, Vl-18, Vl-19, Vl-2, Vl-20, Vl-22, Vl-3, Vl-4, Vl-5, Vl-7, Vl-9, V2-1, V2-11, V2-13, V2-14, V2-15, V2-17, V2-19, V2-6, V2-7, V2-8, V3-2, V3-3, V3- 45V4-1, V4-2, V4-3, V4-4, V4-6, V5-1, V5-2, V5-4, og V5-6. Se PCT WO 2005/005604 for en beskrivelse av de ulike germline sekvensene.

I andre utførelsesformer kan IL-23 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse omfatte en human germline tungkjede struktur. I bestemte utførelsesformer er denne tungkjede humane germline strukturen valgt fra VH1-18, VH1-2, VH1-24, VH1-3, VHl- 45, VH1-46, VH1-58, VH1-69, VH1-8, VH2-26, VH2-5, VH2-70, VH3-11, VH3-13, VH3-15, VH3-16, VH3-20, VH3-21, VH3-23, VH3-30, VH3-33, VH3-35, VH3-38, VH3-43, VH3-48, VH3-49, VH3-53, VH3-64, VH3-66, VH3-7, VH3-72, VH3-73,

VH3-74, VH3-9, VH4-28, VH4-31, VH4-34, VH4-39, VH4-4, VH4-59, VH4-61, VH5-51 , VH6- 1 , og VH7-81. Se PCT WO 2005/005604 for en beskrivelse av de ulike germline sekvensene.

I bestemte utførelsesformer omfatter det lettkjede variable området og/eller tungkjede variable området et strukturområde eller minst en del av et strukturområde (f.eks inneholdende 2 eller 3 subområder, slik som FR2 og FR3). I visse utførelsesformer er minst FRLl, FRL2, FRL3 eller FRL4 fullstendig humant. I andre utførelsesformer er minst FRHl, FRH2, FRH3 eller FRH4 fullstendig humant. I noen utførelsesformer er minst FRLl, FRL2, FRL3 eller FRL4 en germline sekvens (f.eks human germline) eller omfatter humane konsensus sekvenser for den bestemte strukturen (lett tilgjengelig ved kildene for kjente humane Ig sekvenser beskrevet over). I andre utførelsesformer er minst FRHl, FRH2, FRH3 eller FRH4 en germline sekvens (f.eks human germline) eller omfatter humane konsensus sekvenser for den bestemte strukturen. I foretrukne utførlsesformer er strukturområdet et humant strukturområde.

Manipulering av antistoff til den foreliggende oppfinnelse kan bli utført ved å benytte en hvilken som helst kjent fremgangsmåte, slik som men ikke begrenset til de beskrevet i Winter (Jones et al, Nature 321:522 (1986); Riechmann et al., Nature 332:323 (1988); Verhoeyen et al., Science 239:1534 (1988)), Sims et al., J. Immunol. 151: 2296 (1993); Chothia og Lesk, J. MoL Biol.196:901 (1987), Carter et al., Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 89:4285 (1992); Presta et al., J. Immunol. 151 :2623 (1993), US patent nr:

5723323, 5976862, 5824514, 5817483, 5814476, 5763192, 5723323, 5,766886, 5714352, 6204023, 6180370, 5693762, 5530101, 5585089, 5225539; 4816567, PCT/: US98/16280, US96/18978, US91/09630, US91/05939, US94/01234, GB89/01334, GB91/01134, GB92/01755; WO90/14443, WO90/14424, WO90/14430, EP 229246, hver er fullstendig inkorporert heri ved referanse, inkludert referanser sitert deri.

I visse utførelsesformer omfatter antistoffet et forandret (f.eks mutert) Fc område. For eksempel i noen utførelsesformer har Fc området blitt forandret for å redusere eller forsterke effektorfunksjonene til antistoffet. I noen utførelsesformer er Fc området en isotype valgt fra IgM, IgA, IgG, IgE, eller andre isotyper.

Alternativt eller ytterligere, kan det være nyttig å kombinere aminosyre modifikasjoner med en eller flere videre aminosyremodifikasjoner som forandrer C1q binding og/eller den komplement avhengige cytotoksisitets (CDC) funksjonen til Fc området til et IL-23p19 bindingsmolekyl. Bindingspolypeptidet av bestemt interesse kan være et som binder til C1q og fremviser komplementavhengig cytotoksisitet. Polypeptider med preeksisterende C1q bindingsaktivitet, som valgfritt videre har evnen til å mediere CDC kan bli modifisert slik at en eller begge av disse aktivitene er forsterket. Aminosyre modifikasjoner som forandrer C1q og/eller modifiserer dets komplement avhengige cytotoksisitetsfunksjon er beskrevet, for eksempel, i WO/0042072, som herved er inkorporert ved referanse.

Som beskrevet over, kan man designe et Fc område av IL-23p19 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse med forandret effektorfunksjon, f.eks ved å modifisere C1q binding og/eller FcγR binding og derved forandre CDC aktivitet og/eller ADCC aktivitet. "Effektorfunksjoner" er ansvarlig for å aktivere eller redusere en biologisk aktivitet (f.eks i et emne). Eksempler på effektorfunksjoner inkluderer, men er ikke begrenset til: C1q binding; komplementavhengig cytotoksisitet (CDC); Fc reseptor binding; antistoff-avhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC); fagocytose; nedregulering av celleoverflate reseptorer (f.eks B cellereseptor; BCR), etc. Slike effektorfunksjoner kan kreve at Fc området blir kombinert med et bindingsområde (f.eks et antistoff variabelt område) og kan bli vurdert ved å benytte ulike assay (f.eks Fc binding assays, ADCC assays, CDC assays, etc.).

For eksempel kan man generere et variant Fc område av IL-23p19 antistoffet med forbedret C1q binding og forbedret FcγRIII binding (f.eks har både forbedret ADCC aktivitet og forbedret CDC aktivitet). Alternativt hvis det er ønskelig at effektorfunksjonen kan bli redusert eller fjernet, kan et variant Fc område bli manipulert med redusert CDC aktivitet og/eller redusert ADCC aktivitet. I andre utførelsesformer kan kun en av disse aktivitetene bli økt, og, valgfritt, også den andre aktiviteten redusert (f.eks å generere en Fc område variant med forbedret ADCC aktivitet, men redusert CDC aktivitet og vice versa).

Fc mutasjoner kan også bli introdusert og manipulert til å forandre deres interaksjon med den neonatale Fc reseptoren (FcRn) og forbedre deres farmakokinetikk egenskaper. En samling av humane Fc varianter med forbedret binding til FcRn har blitt beskrevet (Shields et al., (2001). Høyoppløselig kartlegging av bindingssetet på humant IgGl for FcγRI, FcγRII, FcγRIII, og FcRn og design av IgGl varianter med forbedret binding til FcγR, (J. Biol. Chem.276:6591-6604).

En annen type av aminosyre substitusjon fungerer å forandre glykosyleringsmønstret til Fc området av IL-23p19 antistoffet. Glykosylering av et Fc område er typisnk enten N-koplet eller O-koplet. N-koplet refererer til festet av karbohydratenheten til sidekjeden av en asparagin enhet. O-kopet glykosylering refererer til festet av en av sukkerne N-aceylgalaktosamin, galaktose, eller xylose til en hydroksyaminosyre, oftest vanligvis serin eller treonin, selv om 5-hydroksyprolin eller 5-hydroksylysin også kan bli benyttet. Gjenkjenningssekvesene for enzymatisk feste av karbohydratenheten til asparagin sidekjede peptid sekvensene er asparagin-X-serin og asparagin-X-treonin, hvori X er en hvilken som helst aminosyre bortsett fra prolin. Derfor vil nærværet av en av disse peptid sekvensene i et polypeptide danne et potensielt glykosyerlingssete.

Glykosyleringsmønstret kan bli forandret, for eksempel ved å deletere et eller flere glykosylerings sete(er) funnet i polypeptidet, og/eller tilføye et eller flere glykosylerings sete(er) som ikke er tilstede i polypeptidet. Tilførsel av glykosyleringsseter til Fc område til et IL-23p19 antistoff er lettest gjennomført ved å forandre aminosyre sekvensen slik at det inneholder en eller flere av de ovennevnte beskrevne tripeptid sekvensene (for N-koplet glykosylerings seter). En glykosylerings variant som kan fungere som eksempel har en aminosyresubstitusjon av enhetene Asn 297 av tungkjeden. Forandringen kan også bli gjort ved tilførselen av, eller substitusjonen av, en eller flere serin eller treonin enheter til sekvensen av det opprinnelige polypeptidet (for O-koplet glykosylerings seter). I tillegg kan en forandring av Asn 297 til Ala fjerne en av glykosylerings setene.

I visse utførelsesformer er IL-23p19 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse uttrykt i celler som uttrykker beta (l,4)-N-acetylglukosaminyltransferase III (GnT III), slik at GnT III tilføyer GIcNAc til IL-23p 19 antistoffet. Fremgangsmåter for å produsere antistoffer på en slik måte er gitt i WO/9954342, WO/03011878, patent publikasjon 20030003097A1, og Umana et al, Nature Biotechnology, 17:176-180, Feb.1999.

Å screene antistoffer for spesifikk binding til like proteiner eller fragmenter kan lett oppnås ved å benytte peptid display bibliotek. Denne fremgangsmåten involverer screeningen av en stor samlig av peptider for individuelle medlemmer som har den ønskede funksjon eller struktur. Antistoff screening av peptid display biobliotek er velkjent innen fagfeltet. De fremviste peptidsekvensene kan være fra 3 til 5000 eller flere aminosyrer i lengde, oftest fra 5-100 aminosyrer lange, og ofte fra omtrent 8 til 25 aminosyrer lange. I tillegg til direkte kjemiske syntetiske fremgangsmåter for å generere peptid bibliotek, har flere rekombinante DNA fremgangsmåter blitt beskrevet. En type involverer displayet av en peptidsekvens på overflaten av en bakteriofag eller celle. Hver bakteriofag eller celle inneholder nukleotid sekvensen som koder for den bestemte fremviste peptidsekvensen. Slike fremgangsmåter er beskrevet i PCT Patent publikasjon nr 91/17271 , 91/18980, 91/19818, og 93/08278.

Andre system for å lage peptidbibliotek har aspekter av både in vitro kjemisk syntese og rekombinante fremgangsmåter. Se PCT Patent publikasjon nr 92/05258, 92/14843, og 96/19256. Se også U.S. Patent nr 5,658,754; og 5,643,768. Peptid display bibliotek, vektor og screening kit er kommersielt tilgjengelig fra slike leverandører som Invitrogen (Carlsbad, CA), og Cambridge Antibody Technologies (Cambridgeshire, UK). Se f.eks U.S. Patent nr 4704692, 4939666, 4946778, 5260203, 5455030, 5518889, 5534621, 5656730, 5763733, 5767260, 5856456, anvist til Enzon; 5223409, 5403484, 5571698, 5837500, anvist til Dyax, 5427908, 5580717, anvist til Affymax; 5885793, anvist til Cambridge Antibody Technologies; 5750373, anvist til Genentech, 5618920, 5595898, 5576195, 5698435, 5693493, 5698417, anvist til Xoma, Colligan, supra; Ausubel, supra; eller Sambrook, supra.

Antistoffer til den foreliggende oppfinnelse kan også bli fremstilt ved å benytte minst en anti-IL-23p 19 antistoff kodende nukleinsyre for å gi transgene dyr eller pattedyr, slik som geiter, kyr, hester, sauer, kaniner og liknende, som produserer slike antistoffer i sin melk. Slike dyr kan skaffes ved å benytte kjente fremgangsmåter. Se f.eks, men ikke begrenset til, US Patent nr 5,827,690; 5,849,992; 4,873,316; 5,849,992; 5,994,616; 5,565,362; 5,304,489, og liknende, hver av hvilke er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Antistoffer til den foreliggende oppfinnelse kan ytterligere bli fremstilt ved å benytte minst en anti-IL-23p19 antistoff kodende nukleinsyre for å skaffe transgene planter og dyrkede planteceller (f.eks men ikke begrenset til, tobakk og mais) som produserer slike antistoffer, spesifiserte deler eller varianter i plantedelene eller i celler dyrket derfra. Som et ikke-begrensende eksempel har transgene tobakkblader som uttrykker rekombinante proteiner blitt benyttet med godt resultat for å skaffe store mengder av rekombinant proteiner, f.eks ved å benytte en induserbar promoter. Se f.eks Cramer et al., Curr. Top. Microbol. Immunol. 240:95-118 (1999) og referanser sitert deri. Også transgene mais har blitt benyttet for å uttrykke mammalske proteiner ved kommersielle produksjonsnivåer, med biologiske aktiviteter lik til de produsert i andre rekombinante systemer eller renset fra naturlige kilder. Se f.eks Hood et al., Adv. Exp. Med. Biol. 464:127-147 (1999) og referanser sitert deri. Antistoffer har også blitt produsert i store mengder fra transgene plantefrø inkludert antistoff fragmenter, slik som enkeltkjede antistoffer (scFv'er), inkludert tobakkfrø og potetknoller. Se f.eks Conrad et al., Plant MoI. Biol.38:101-109 (1998) og referanser sitert deri. Derfor kan antistoffer til den foreliggende oppfinnelse også bli produsert ved å benytte transgene planter, ifølge kjente fremgangsmåter. Se også f.eks Fischer et al., Biotechnol. Appl. Biochem.30:99-108 (Oct., 1999), Ma et al., Trends Biotechnol. 13:522-7 (1995); Ma et al., Plant Physiol. 109:341-6 (1995); Whitelam et al., Biochem. Soc. Trans. 22:940-944 (1994); og referanser sitert deri.

Antistoffene til oppfinnelsen kan binde human IL-23p19 med et stort utvalg av affinititeter (KD). I en foretrukket utførelsesform kan minst et mAb av den foreliggende oppfinnelse valgfritt binde human IL-23p19 med høy affinitet. For eksempel kan et humant eller annet mAb binde human IL-23p19 med en KDlik eller mindre enn omtrent 10<"7>M, slik som men ikke begrenset til, 0.1-9.9 (eller en hvilken som helst rekkefølge eller verdi deri) X 10<-7>, 10<-8>, 10<-9>, 10<-10>, 10<-11>, l0<-12>,10<-13>, 10<-14>, 10<-15>eller en hvilken som helst rekkevidde eller verdi deri, som bestemt ved overflate plasma resonans eller ved Kinexa fremgangsmåten, som utøvd av de trenet innen fagfeltet. I en utførelsesform binder antistoffene til oppfinnelsen human IL-23p19 med en KDmellom omtrent 4 og omtrent 4400pM.

Affiniteten eller begjærligheten til et antistoff for et antigen kan bli bestemt eksperimentelt ved å benytte en hvilken som helst passende fremgangsmåte. (Se for eksempel, Berzofsky, et al, "Antistoff-Antigen Interactions," In Fundamental Immunology, Paul, W. E., Ed., Raven Press: New York, NY (1984); Kuby, Janis Immunology, W. H. Freeman og Company: New York, NY (1992); og fremgangsmåter beskrevet heri). Den målte affiniteten til en bestemt antistoff-antigen interaksjon kan variere hvis målt under ulike betingelser (f.eks salt konsentrasjon, pH). Derfor er malinger av affinitet eller andre antigen-bindende parameter (f.eks KD, Kon, Koff) fortrinnsvis gjort med standardløsninger til antistoff og antigen, og en standardisert buffer, slik som bufferen beskrevet heri.

Konkurranse assay kan bli utført med antistoffet til den foreliggende oppfinnelse for å bestemme hvilke protein, antistoff og andre antagonister som konkurrerer for binding til IL-23p19 med antistoffet til den foreliggende oppfinnelse og/eller dele epitop området. Disse assayene er velkjent for de med vanlige evner innen fagfeltet for å evaluere konkurransen mellom antagonister eller ligander for et begrenset antall av bindingsseter på et protein, f.eks p19. Proteinet og/eller antistoffet er immobiliser teller insolubilisert før eller etter konkurransen og prøven bundet til p19 subenheten er adskilt fra den ubundne prøven, for eksempel ved dekantering (hvor proteinet/antistoffet ble preinsolubilisert) eller ved sentrifugering (hvor proteinet/antistoffet ble presipitert etter konkurranse reaksjonen). Også kan konkurransebindingen bli bestemt ved hvorvidt funksjonen er forandret ved binding eller mangel på binding av antistoffet til proteinet, f.eks hvorvidt antistoff molekyl inhibererr eller potensierer enzymaktiviteten til, for eksempel, et merke. ELISA og andre funksjonelle assay kan bli benyttet, som velkjent innen fagfeltet.

Visse utførelsesformer av anti-IL-23p19 antistoffene til oppfinnelsen har sekvensene vist i sekvenstabellene under. For eksempel har et anti-IL-23p19 antistoff til oppfinnelsen en av lettkjede CDRl sekvensene til SEQ ID NO:46-51; en av lettkjede CDR2 sekvensene av SEQ ID NO:52-57; en av lettkjede CDR3 sekvensene til SEQ ID NO: 58-79; en av tungkjede CDRl sekvensene SEQ ID NO:l-6; en av tungkjede CDR2 sekvensene SEQ ID NOS:7- 39 og 146; og/eller en av tungkjede CDR3 sekvensene SEQ ID NO:40-45.

Nukleinsyre molekyler

Ved å benytte informasjonen gitt heri, for eksempel nukleotidsekvensene som koder for minst 70-100% av de sammenhengende aminosyrene til minst et av lettkjede variable områdene til antistoffene til oppfinnelsen (f.eks SEQ ID NO:136-138 og 142-144) og minst et av tungkjedevariable områdene til antistoffene til oppfinnnelsen (f.eks SEQ ID NO:133-135 og 139-141), spesifiserte fragmenter, varianter eller konsensus sekvenser derav, eller en innskutt vektor omsatt med minst en av disse sekvensene, kan et nukleinsyre molekyl av den foreliggende oppfinnelse som koder for minst et anti-IL-23p19 antistoff skaffes ved å benytte fremgangsmåtene beskrevet heri eller som kjent innen fagfeltet.

Nukleinsyre molekyler til den foreliggende oppfinnelse kan være i form av RNA, slik som mRNA, hnRNA, tRNA eller en hvilken som helst annen form, eller i form av DNA, inkludert, men ikke begrenset til, cDNA og genomisk DNA skaffet ved kloning eller produsert syntetisk, eller en hviklen som helst kombinasjon derav. DNA kan være trippeltrådet, dobbeltrådet eller enkeltrådet, eller en vhilken som helst kombinasjon derav. En hvilken som helst del av minst en tråd av DNA eller RNA kan være den kodende tråden, også kjent som sense tråden, eller det være den ikke-kodende tråden, også referert til som anti-sense tråden.

Isolerte nukleinsyre molekyler til den foreliggende oppfinnelse can include nukleinsyre molekyler omfattende en åpen leseramme (ORF), valgfritt med en eller flere introns, f.eks men ikke begrenset til, minst en spesifisert del av minst en CDR, slik som CDRl, CDR2 og/eller CDR3 av minst lettkjede (SEQ ID NO: 46-51, 52-57, eller 58-79) eller minst en tungkjede (SEQ ID NO: 1-6, 7-39, eller 40-45); nukleinsyre molekyler omfattende den kodende sekvensen for anti-IL-23p19 antistoff eller variabelt område (f.eks lettkjede variable områder av SEQ ID NO: 82-85, 93-98, 100, 102, 113- 116, og 128-132 og tungkjede variable områder av SEQ ID NOS: 80, 81, 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127, og 147); og nukleinsyre molekyler som omfatter en nukleotidsekvens vesentlig forskjellig fra de beskrevet over men som, på grunn av degenerasjon av den genetiske koden, fremdeles koder for minst et anti-IL-23p19 antistoff som beskrevet heri og/eller som kjent innen fagfeltet. Selvfølgelig er den genetiske koden velkjent innen fagfeltet. Derfor vil det være rutine for en trenet innen fagfeltet å genere slike degenerte nukleinsyrevarianter som koder for spesifikke anti-IL-23p19 antistoff til den foreliggende oppfinnelse. Se f.eks Ausubel, et al., supra, og slike nukleinsyre varianter er inkludert i den foreliggende oppfinnelse.

Som indikert heri kan nukleinsyre molekyler til den foreliggende oppfinnelse som omfatter en nukleinsyre som koder for et anti-IL-23p19 antistoff inkludere, men er ikke begrenset til, de som koder for aminosyresekvensen til et antistoff fragment, ved seg selv; den kodende sekvensen for hele antistoffet eller en del derav; den kodende sekvensen for et antistoff, fragment eller del, likeså som ytterligere sekvenser, slik som den kodende sekvensen for minst en signalleder eller fuskjonspeptid, med eller uten de allerede nevnte ytterligere kodende sekvenser, slik som minst et intron, sammen med ytterligere, ikke-kodende sekvenser, inkludert men ikke begrenset til, ikke-kodende 5' og 3' sekvenser, slik som transkriberte, ikke-translaterte sekvenser som spiller en rolle i transkropsjon, mRNA prossesering, inkludert spleising og polyadenyleringssignaler (for eksempel, ribosombinding og stabilitet av mRNA); en ytterligere kodende sekvens som koder for ytterligere aminosyrer, slik som de som skaffer ytterligere funksjonaliteter. Derfor kan sekvensen som koder for et antistoff bli fusjonert til en markørsekvens, slik som en sekvens som koder for et peptid som fremmer opprensing av det fusjonerte antistoffet omfattende et antistoff fragment eller del.

Polynukleotider som selektivt hybridiserer til et polynukleotid som beskrevet heri

Den foreliggende oppfinnelse gir isolerte nukleinsyrer som hybridiserer under selektive hybridiseringsbetingelser til et polynukleotid beskrevet heri. Derfor kan polynukleotidene til denne utførelsesformen bli benyttet for å isolere, detektere og/eller kvantifisere nukleinsyrer omfattende slike polynukleotider. For eksempel kan polynukleotidene til den foreliggende oppfinnelse bli benyttet for å identifisere, isolere, eller amplifisere delvise eller fullengde kloner i et avsatt bibliotek. I noen utførelsesformer er polynukleotidene genomiske eller cDNA sekvenser isolert, eller på andre måter komplementære til, et cDNA fra et mennske eller pattedyr nukleinsyre bibliotek.

Fortrinnsvis omfatter cDNA biblioteket minst 80% fullengde sekvenser, fortrinnsvis, minst 85% eller 90% fullengde sekvenser, og, mer fortrinnsvis, minst 95% fullengde sekvenser. cDNA bibliotekene kan bli normalisert for å øke representasjonen av skjeldne sekvenser. Lave eller moderate stringens hybridiserings betingelser er typisk, men ikke utelukkende, benyttet med sekvenser som har en redusert sekvensidentitet relativ til komplementaritet sekvenser. Moderate og høy stringens betingelser kan valgfritt bli benyttet for sekvenser med større identitet. Lave stringensbetingelser tillater selektiv hybridisering av sekvenser som har omtrent 70 % sekvensidentitet og kan bli benyttet for å identifisere ortologe eller paraloge sekvenser.

Valgfritt vil polynukleotidene til denne oppfinnelsen kode for minst en del av et antistoff kodende av polynukleotidene beskrevet heri. Polynukleotidene til denne oppfinnelsen omfatter nukleinsyresekvenser som kan bli benyttet for selektiv hybridisering til et polynukleotid som koder for et antistoff av den foreliggende oppfinnelse. Se f.eks Ausubel, supra; Colligan, supra, hver fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Konstruksjon av nukleinsyrer

De isolerte nukleinsyrene til den foreliggende oppfinnelse kan bli lagt ved å benytte (a) rekombinante fremgangsmåter, (b) syntetiske teknikker, (c) opprensningsteknikker, og/eller (d) kombinasjoner derav, som velkjent innen fagfeltet.

Nukleinsyrene kan beleilig omfatte sekvenser i tillegg til et polynukleotid av den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan et multi kloningssete omfattende en eller flere endonukleoase restriksjonsseter bli insertert inn i nukleinsyren for å hjelpe i isoleringen av polynukleotidet. Også translaterbare sekvenser kan bli insertert for å hjelpe i isoleringen av det translaterte polynukleotidet til den foreliggende oppfinnelse. For eksempel gir en heksahistidin markørsekvens en bekvem måte å rense proteinet til den foreliggende oppfinnelse. Nukleinsyren til den foreliggende oppfinnelse ekskludert den kodende sekvensen, er valgfritt en vektor, adapter, eller linker for kloning og/eller ekspresjon av et polynukleotid av den foreliggende oppfinnelse.

Ytterligere sekvenser kan bli tilført til slike klonings og/eller ekspresjonssekvenser for å optimalisere deres funksjon i kloning og/eller ekspresjon, for å hjelpe i isolering av polynukleotidet, eller for å forbedre introduksjonen av polynukleotidet inn i en celle. Bruk av kloningsvektorer, ekspresjonsvektorer, adaptere, og linkere er velkjent innen fagfeltet. (Se f.eks Ausubel, supra; eller Sambrook, supra)

Rekombinante fremgangsmåter for konstruksjon av nukleinsyrer

De isolerte nukleinsyre sammensetningen til denne oppfinnelsen, slik som RNA, cDNA, genomisk DNA, eller en hvilken som helst kombinasjon derav, kan skaffes fra biologiske kilder ved å benytte et hvilket som helst antall av kloningsmetode læringer kjent for de trenet innen fagfeltet. I noen utførelsesformer er oligonukleotid prober som selektivt hybridiserer, under stringente betingelser, til polynukleotidene til den foreliggende oppfinnelse benyttet for å identifisere den ønskede sekvens i et cDNA eller genomisk DNA bibliotek. Isoleringen av RNA, og konstruksjonen av cDNA og genomiske bibliotek, er velkjent for de med vanlige evner innen fagfeltet. (Se f.eks Ausubel, supra; eller Sambrook, supra)

Nukleinsyre screening og isoleringsfremgangsmåter

Et cDNA eller genomisk bibliotek kan ble sceenet ved å benytte en probe basert på sekvensen til et polynukleotid til den foreliggende oppfinnelse, slik som de beskrevet her. Prober kan bli benyttet for å hybridisere med genomisk DNA eller cDNA sekvenser for å isolere homologe gener i den samme ulike organismer. De som er trenet innen fagfeltet vil verdsette at ulike grader av hybridiserings stringens kan bli benyttet i assayet; og enten hybridiseringen eller vaskemediumet kan være stringent. Ettersom betingelsene for hybridisering blir mer stringent, må det være en store grad av komplementarier mellom proben og målet for at dupleksdannelse skal skje. Graden av stringens kan bli kontrollert ved en eller flere av temperature, ionestyrke, pH og nærværet av et delvis denaturerende løsningsmiddel, slik som formamid. For eksempel er stringensen til hybridiseringen bevemt variert ved å forandre polariteten av reaktantløsnigen gjennom, for eksempel, å manipulere konsentrasjonen av formamid innen rekkevidden på 0% til 50%. Graden av komplementaritet (sekvensidentitet) påkrevd for detekterbar binding vill variere i samsvar med stringensen til hybridiseringsmediet og/eller vaskemediet. Graden av komplementaritet vil optimalt være 100%, eller 70-100%, eller en hvilken som helst rekkevidde eller verdi der. Imidlertid bør det være forstått at små sekvensvariasjoner i probene og primerne kan bli kompansert for ved å redusere stringensen til hybridiseringen og/eller vaskemedium.

Fremgangsmåter for amplifisering av RNA eller DNA er velkjent innen fagfeltet og kan bli benyttet ifølge den foreliggende oppfinnelse uten overdreven eksperimentering, basert på læringen og veiledningen presentert heri.

Kjente metoder DNA eller RNA amplifikasjon inkluderer, men er ikke begrenset til, polymerase kjedereaksjon (PCR) og relaterte amplifikasjonsprosesser (se f.eks U.S. Patent nr 4,683,195, 4,683,202, 4,800,159, 4,965,188, til Mullis, et al.; 4,795,699 og 4,921,794 to Tabor, et al; 5,142,033 to Innis; 5,122,464 til Wilson, et al.; 5,091,310 til Innis; 5,066,584 til Gyllensten, et al; 4,889,818 til Gelfand, et al; 4,994,370 til Silver, et al; 4,766,067 til Biswas; 4,656,134 til Ringold) og RNA mediert amplifikasjon som benytter anti-sense RNA til målsekvensen som et templat for dobbelttrådet DNA syntese (U.S. Patent nr 5,130,238 til Malek, et al, med varenavnet NASBA), det fullstendige inneholdet av hvilke referanser er inkorporert heri ved referanse. (Se f.eks Ausubel, supra; eller Sambrook, supra.)

For eksempel kan polymerase kjedereaksjon (PCR) teknologi bli benyttet for å amplifsere sekvensene av polynukleotider til den foreliggende oppfinnelse og relaterte gener direkte fra genomsik DNA eller cDNA bibliotek. PCR og andre in vitro amplifikasjons fremgangsmåter kan også være nyttige, for eksempel, for å klone nukleinsyre sekvenser som koder for proteiner som skal uttrykkes, for å lage nukleinsyrer for bruk som prober for å detektere nærværet av det ønskede mRNA i prøver, for nukleinsyre sekvensering, eller for andre formål. Eksempler på teknikker tilstrekkelig til å instruere personer med evner gjennom in vitro amplifikasjonsfremgangsmåter er funnet i Berger, supra, Sambrook, supra, og Ausubel, supra, så vel som Mullis, et al., U.S. Patent nr 4,683,202 (1987); og Innis, et al., PCR Protocols A Guide to Methods and Applications, Eds., Academic Press Inc., San Diego, CA (1990). Kommersielt tilgjengelig kit for genomisk PCR amplifikasjon er kjent innen fagfeltet. Se, f.eks Advantage-GC Genomic PCR Kit (Clontech). Ytterligere kan, f.eks T4 gen 32 proteinet (Boehringer Mannheim) bli benyttet for å forbedre utbyttet av lange PCR produkt.

Syntetiske fremgangsmåter for å konstruere nukleinsyrer

De isolerte nukleinsyrer til den foreliggende oppfinnelse kan også bli fremstilt ved direkte kjemisk syntese ved kjente fremgangsmåter (se, f.eks Ausubel, et al, supra). Kjemisk syntese produserer generelt en enkelttrådet oligonukleotid, som kan bli omdannet over til dobbelttrådet DNA ved hybridisering med en komplementær sekvens, eller ved polymerisering med en DNA polymerase ved å benytte enkelttråden som et templat. En med evne innen fagfeltet vil gjenkjenne at mens kjemisk syntese av DNA kan bli begrenset til sekvenser på omtrent 100 eller flere baser, kan lengre sekvenser skaffes ved ligering av kortere sekvenser.

Rekombinante ekspresjonskassetter

Den foreliggende oppfinnelse gir videre rekombinante ekspresjonskassetter som omfatter en nukleinsyre til den foreliggende oppfinnelse. En nukleinsyre sekvens til den foreliggende oppfinnelse, for eksempel en a cDNA eller en genomisk sekvens som koder for et antistoff til den foreliggende oppfinnelse, kan bli benyttet for å konstruere en rekombinant ekspresjonskassett som kan bli introdusert inn i minst en ønsket vertcelle. En rekombinant ekspresjonskassett vil typisk omfatte et polynukleotid av den foreliggende oppfinnelse som er koplet til transkripsjonell initieringsregulatoriske sekvenser som vil dirigere transkripsjonen av polynukleotidet i den tilsiktede vertscellen. Både heterologe og ikke-heterologe (dvs endogene) promotere kan bli benyttet for å dirigere ekspresjonen av nukleinsyrene til den foreliggende oppfinnelse.

I noen utførelsesformer kan isolerte nukleinsyrer som fungerer som promoter, enhancer, eller andre elementer bli introdusert i den passende posisjon (oppstrøms, nedstrøms eller i intronet) til en ikke-heterolog form av et polynukleotid til den foreliggende oppfinnelse slik at det opp eller nedregulerer ekspresjonen av et polynukleotid til den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan endogene promotere bli forandret in vivo eller in vitro ved mutasjon, delesjon og/eller substitusjon.

Vektorer og vertsceller

Den foreliggende oppfinnelse relaterer også til vektorer som inkluderer isolerte nukleinsyre molekyler til den foreliggende oppfinnelse, vertsceller som er genetisk manipulert med rekombinante vektorer, og produksjonen av minst et anti-IL-23p19 antistoff ved rekombinante teknikker, som er velkjent innen fagfeltet. Se, f.eks Sambrook, et al., supra; Ausubel, et al., supra, hver er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Polynukleotider kan valgfritt bli koplet til en vektor som inneholder en selekterbar markør for propagering i en vert. Generelt er en plasmidvektor indusert i et presipitat, slik som et kalsiumfosfat presipitat, eller et kompleks med et ladet lipid. Hvis vektoren er et virus, kan det bli pakket in vitro ved å benytte en passende pakke cellelinje og så transdusert inn i vertsceller.

DNA insertet bør være operativt koplet til en passende promoter. Ekspresjonskonstruktene vil videre inneholder seter for transkripsjonsinitiering, terminering og, i det transkriberte området, et ribosom bindingssete for translasjon. Den kodende delen av de modne transkriptene uttrykt ved konstruktene vil fortrinnsvis inkludere en translasjonsinitiering ved begynnelsen og et termineringskodon (f.eks UAA, UGA eller UAG) passende posisjonert ved enden av mRNA som skal translateres, med UAA og UAG foretrukket for mammalsk eller eukarytoisk celleekspresjon.

Ekspresjonsvektorer vil fortrinsvis men valgfritt inkludere minst en selekterbar markør. Slike markører inkluderer, f.eks men er ikke begrenset til, metotreksat (MTX), dihydrofolat reduktase (DHFR, US Pat. nr 4,399,216; 4,634,665; 4,656,134; 4,956,288; 5,149,636; 5,179,017, ampicillin, neomycin (G418), mycofenolsyre eller glutamin syntetase (GS, US Pat. nr 5,122,464; 5,770,359; 5,827,739) resistent for eukaryotisk cellekultur, og tetracyclin eller ampicillin resistensgener for dyrkning i E. coli og andre bakterier eller prokaryoter (de ovennevnte patenter er fullstendig inkorporert herved ved referanse). Passende dyrkingsmedier og betingelser for de ovenfor beskrevne vertsceller er kjent innen fagfeltet. Passende vektorer vil være lett synlig til den trenede fagperson. Introduksjon av et vektorkonstrukt inn i en vertscelle kan bli utført ved kalsiumfosfat transfeksjon, DEAE-dekstran mediert transfeksjon, kationisk lipid-mediert transfeksjon, elektroporering, transduksjon, infeksjon eller andre kjente fremgangsmåter. Slike fremgangsmåter er beskrevet i fagfeltet, slik som Sambrook, supra, kapitlene 1-4 og 16- 18; Ausubel, supra, Chapters 1, 9, 13, 15, 16.

Minst et antistoff til den foreliggende oppfinnelse kan bli uttrykt i en modifisert form, slik som et fusjonsprotein, og kan inkludere ikke bare sekresjonssignaler, men også ytterligere heterologe funksjonelle områder. For eksempel kan et område av ytterligere aminosyrer, delvis ladete aminosyrer, bli tilsatt til N-terminus av et antistoff for å forbedre stabilitet og vedholdenhet i vertscellen, under rensing, eller under etterfølgende håndtering og lagring. Også peptidenheter kan bli tilføyet til et antistoff av den foreliggende oppfinnelse for å fremme opprensing. Slike områder kan bli fjernet før endelig fremstilling av et antistoff eller minst et fragment derav. Slike fremgangsmåter er beskrevet i mange standard laboratoriemanualer, slik som Sambrook, supra, kapitler 17.29-17.42 og 18.1-18.74; Ausubel, supra, kapitler 16, 17 og 18.

De med vanlige evner innen fagfeltet er kyndige i de uttallige ekspresjonssystemene tilgjengelige for ekspresjon av en nukleinsyre som koder for et protein av den foreliggende oppfinnelse. Alternativt kan nukleinsyrer til den foreliggende oppfinnelse bli uttrykt i en vertcelle ved å skru på (ved manipulering) i en vertcelle som inneholder et endogent DNA som koder for et antistoff av den foreliggende oppfinnelse. Slike fremgangsmåter er velkjente innen fagfeltet, f.eks som beskrevet i US patent nr 5,580,734, 5,641,670, 5,733,746, og 5,733,761, fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Illustrerende for cellekulturer nytteige for fremstilling av antistoffene, spesifiserte deler eller varianter derav, er mammalske celler. Mammalske celle system vil ofte være i form av monolayere av celler selv om mammalske cellesuspensjoner eller bioreaktorer også kan bli benyttet. En rekke passende vertcellelinjer i stand til å uttrykke intakte glykosylerte proteiner har blitt utviklet innen fagfeltet, og inkluderer COS-I (f.eks ATCC CRL 1650), COS-7 (f.eks ATCC CRL-1651), HEK293, BHK21 (f.eks ATCC CRL-10), CHO (f.eks ATCC CRL 1610) og BSC-I (f.eks ATCC CRL-26) cellelinjer, Cos-7 celler, CHO celler, hep G2 celler, P3X63Ag8.653, SP2/0-Agl4, 293 celler, HeLa celler og liknende, som er lett tilgjengelig fra, for eksempel, American Type Culture Collection, Manassas, Va (www.atcc.org). Foretrukne vertsceller inkluderer celler av lymphoid opprinnelse slik som myeloma og lymfoma celler. Spesielt foretrukkede vertsceller er P3X63Ag8.653 celler (ATCC Accession nummer CRL-1580) og SP2/0-Agl4 celler (ATCC Accession nummer CRL-1851). I en spesielt foretrukket utførelsesformer er den rekombinante cellen en P3X63Ab8.653 eller en SP2/0-Agl4 celle.

Ekspresjonsvektorer for disse cellene kan inkludere en eller flere av de følgende ekspresjons kontrollsekvenser, slik som men ikke begrenset til en replikasjonsstart; en promoter (f.eks sen eller tidlig SV40 promoter, CMV promoter (US Pat nr 5,168,062; 5,385,839), en HSV tk promoter, en pgk (fosfoglyserat kinase) promoter, en EF-1 alfa promoter (US Pat. nr 5,266,491), minst en human immunoglobulin promoter; en enhancer, og/eller bearbeidings informasjonsseter, slik som ribosom bindingsseter, RNA spleiseseter, polyadenyleringsseter (f.eks et SV40 stort T Ag poly A adderingssete), og transkripsjonell terminator sekvenser. Se, f.eks Ausubel et al, supra;

Sambrook, et al., supra. Andre celler nyttige for produksjon av nukleinsyrer eller proteiner av den foreliggende oppfinnelse er kjent og/eller tilgjengelig, for eksempel, fra the American Type Culture Collection Catalogue of Cell Lines og Hybridomas (www.atcc.org) eller andre kjente eller kommersielle kilder.

Når eukaryote vertsceller er benyttet er polyadenylering eller transkripsjons terminator sekvenser typisk inkorporert inn i vektoren. Et eksempel på en terminator sekvens er polyadenyleringssekvensen fra det bovine vektor veksthormonet. Sekvenser for nøyaktig spleising av transkriptet kan også bli inkludert. Et eksempel på en spleisesekvens er VPl intron fra SV40 (Sprague, et al., J. Virol.45:773-781 (1983)). I tillegg kan gensekvenser for å kontrollere replikasjon i vertscellen bli inkorporert inn i vektoren, som kjent innen fagfeltet.

Opprensning av et antistoff

Et anti-IL-23p19 antistoff kan blit utvunnet og opprenset fra rekombinante cellekulturer ved velkjente fremgangsmåter inkludert, men ikke begrenset til, protein A opprensing, ammonium sulfat eller etanol presipitering, syreekstraksjon, anion eller kation utbytte kromatografi, fosfocellulose kromatografi, hydrofobisk interaksjon kromatografi, affinitets kromatografi, hydroksylapatitt kromatografi og lectin kromatografi. Høy utførelsers væske kromatografi ("HPLC") kan også bli benyttet for opprensning. Se, f.eks Colligan, Current Protocols in Immunology, eller Current Protocols in Protein Science, John Wiley & Sons, NY, NY, (1997-2001), f.eks Chapters 1, 4, 6, 8, 9, 10, hver fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Antistoffer til den foreliggende oppfinnelse inkluderer naturlige opprensede produkter, produkter av kjemisk syntetiske fremgangsmåter, og produkter produsert ved rekombinante teknikker fra en eukarytoisk vert, inkludert for eksempel, gjær, høyere planter, insekt og mammalske celler. Avhengig av verten benyttet i en rekombinant produksjonsfremgangsmåte kan antistoffet til den foreliggende oppfinnelse bli glykosylert eller kan være ikke-glykosylert, med glykosylert foretrukket. Slike fremgangsmåter er beskrevet i mange standard laboratoriemanualer, slik som Sambrook, supra, paragrafene 17.37-17.42; Ausubel, supra, kapitler 10, 12, 13, 16, 18 og 20, Colligan, Protein Science, supra, kapitler 12-14, alle fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Anti-IL-23p19 antistoffer

Et anti-IL-23p19 antistoff ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer et hvilket som helst protein eller peptid inneholdende molekyl som omfatter minst en del av et immunoglobulin molekyl, slik som men ikke begrenset til, minst en ligand bindings del (LBP), slik som men ikke begrenset til, et komplementaritets bestemmende område (CDR) til en tung eller lettkjede eller en ligand bindingsdel derav, et tungkjede eller lettkjede variabelt område, et strukturområde (f.eks FRl, FR2, FR3, FR4 eller fragment derav, videre valgfritt omfattende minst en substitusjon, insersjon eller delesjon), et tungkjede eller lettkjede konstant område, (f.eks omfattende minst en CH1, helgsel1, hengsel2, hengsel3, hengsel4, CH2 eller CH3 eller fragment derav, videre valgfritt omfattende minst en substitusjon, insersjon eller delesjon), eller en hvilken som helst del derav, som kan bli inkorporert inn i et antistoff til den foreliggende oppfinnelse. Et antistoff til oppfinnelsen kan inkludere eller være derivert fra et hvilket som helst pattedyr, slik som men ikke begrenset til, et menneske, en mus, en kanin, en rotte, gnager, et prima teller en hvilken som helst kombinasjon derav, og liknende.

De isolerte antistoffene til den foreliggende oppfinnelse omfatter antistoff aminosyre sekvensene beskrevet heri kodet av en hvilken som helst passende polynukleotid, eller et hvilket som helst isolert eller fremstilt antistoff. Fortrinnsvis binder det humane antistoffet eller antigen-bindende fragmentet human IL-23p19 og, dermed, delvis eller vesentlige nøytralisere minst en biologisk aktivitet til proteinet. Et antistoff, eller spesifisert del eller variant derav, som delvis eller fortrinnsvis vesentlig nøytraliserer minst en biologisk aktivitet av minst et IL-23 protein eller fragment kan binde proteinet eller fragmentet og derved inhibere aktiviteter mediert gjennom bindingen av IL-23 til IL-23 reseptoren eller gjenn om andre IL-23-avhengige eller medierte mekanismer. Som benyttet heri refererer betegnelsen "nøytraliserende antistoff" til et antistoff som kan inhibere en IL-23-avhengig aktivitet ved omtrent 20-120%, fortrinnsvis ved minst omtrent 10, 20, 30, 40, 50, 55, 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100% eller mer avhengig av assayet. Kapasiteten av et anti-IL-23p19 antistoff til å inhibere en IL-23-avhengig aktivitet er fortrinnsvis bedømt ved minst et passende IL-23 protein eller reseptor assay, som beskrevet heri og/eller som kjent innen fagfeltet. Et humant antistoff til oppfinnelsen kan være av hvilken som helst klasse (IgG, IgA, IgM, IgE, IgD, etc.) eller isotype og kan omfatte enkappa eller lambda lettkjede. I en utførelsesform omfatter det humane antistoffet en IgG tungkjede eller definert fragment, for eksempel, minst en av isotypene, IgGl, IgG2, IgG3 eller IgG4 (f.eks γl, γ2, γ3, eller γ4). Antistoffe av denne type kan bli fremstilt ved å benytte en transgen mus eller andre transgene ikke-humane pattedyr omfattende minst en human lettkjede (f.eks IgG, IgA, og IgM) transgener som beskrevet heri og/eller som kjent innen fagfeltet. Til en annen utførelsesform omfatter anti-human IL-23p19 antistoffet en IgG1 tungkjede og an IgG1 lettkjede.

Minst et antistoff av oppfinnelsen binder minst en spesifisert epitope spesifikk for minst et IL-23p19 protein, subenhet, fragment, del eller en hvilken som helst kombinasjon derav. Den minst ene epitopen kan omfatte minst et antistoff bindingsområde som omfatter minst en del av protein, hvilken epitop er fortrinnsvis omfattet av minst en ekstracellulær, løselig hydrofil, ekstern eller cytoplasmisk del av proteinet. Den minst ene spesifiserte epitopen kan omfatte en hvilken som helst kombinasjon av minst en aminsyresekvens av minst 1-3 aminosyrer til den fullstendige spesifiserte delen av sammenhengende aminsyrer av aminosyreresiduene 93-105 av SEQ ID NO:145 (som inneholder den initielle 19 aminosyre signal sekvensen for pi 9 protein subenheten) (eller aminosyre residuene 74-86 av p19 sekvensen uten inklusjon av signalsekvensen), for eksempel, aminosyre residuene 93, 93-94, 93-95, 93-96, 97-99, 100-102 til SEQ ID NO: 145, etc. som inkluderer hvilke som helst deler eller kombinasjoner av disse sekvenser.

Generelt vil antistoffet eller antigen-bindingsfragmentet av den foreliggende oppfinnelse omfatte minst et antigen-bindende område som omfatter minst et komplementaritets bestemmende område (CDRl , CDR2 og CDR3) eller variant av minst et tungkjede variabelt område og minst et komplementaritets bestemmende område (CDRl, CDR2 og CDR3) eller variant av minst et lettkjede variabelt område. Valgfritt kan CDR sekvensene være derivert fra humane germline sekvenser eller matcher nært germline sekvensene. For eksempel kan CDRer fra et syntetisk bibliotek derivert fra de opprinnelige muse CDRen bli benyttet. Som ikke-begrensende eksempel kan den antistoff eller antigen-bindende delen eller varianten omfatte minst en av tungkjede CDR3, f.eks valgt fra SEQ ID NOS: 1-6, 7-39 og 146, eller 40-45, og/eller en lettkjede CDR3, f.eks valgt fra SEQ ID NOS: SEQ ID NOS: 46-51, 52-57, eller 58-79. I en bestemt utførelsesform kan antistoffet eller antigen-bindende fragmentet ha et antigenbindende område som omfatter minst en del av minst en tungkjede CDR (dvs, CDRl, CDR2 og/eller CDR3) (f.eks de beskrevet heri). I en annen bestemt utførelsesform, kan antistoffet eller antigenbindende delen eller varianten ha et antigenbindende område som omfatter minst en del av minst en lettkjede CDR (dvs CDRl, CDR2 og/eller CDR3) (f.eks de beskrevet heri).

I en foretrukket utførelsesform kan de tre tunkjede CDRene og de tre lettkjede CDRne til antistoffet eller antigenbindende fragmentet bli fremstilt ved kjemisk å kople sammen de ulike delene (f.eks CDRene, struktur) av antistoffet ved å bruke konvensjonelle teknikker, ved å fremstille og uttrykke et (dvs en eller flere) nukleinsyremolekyl som koder for antistoffet ved å benytte konvensjonelle teknikker av rekombinant DNA teknologi eller ved å benytte en hvilken som helst annen passende fremgangsmåte.

Anti-IL-23p19 antistoffet kan omfatte minst en av et tung eller lett kjede variabelt område som har en definert aminosyresekvens. For eksempel i en foretrukken utførelsesform omfatter anti-IL-23p19 antistoffet minst en av minst et tungkjede variabelt område valgfritt selektert fra SEQ ID NOS : 80, 81 , 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127, og 147 og/eller minst et lettkjede variabelt område valgfritt selektert fra SEQ ID NOS: 82-85, 93-98, 100, 102, 113-116, og 128-132. Antistoff som binder til human IL-23p19 og som omfatter et definert tungt eller lettkjede variabelt område kan bli fremstilt ved å benytte passende fremgangsmåter. Antistoffet, spesifiserte deler eller varianter kan bli uttrykt ved å benytte den kodende nukleinsyren eller deler derav i en passende vertscelle.

Aminosyre koder

Aminosyrene som utgjør anti-IL-23p19 antistoffene til den foreliggende oppfinnelse er ofte forkortet. Aminosyrebetegnelsene kan bli indikert ved å angi aminosyren ved dets enkeltbokstav kode, trebokstav kode, navn, eller tre nukleotid kodon(er) som er vel forstått innen fagfeltet (se Alberts, B., et al., Molecular Biology of The Cell, Third Ed., Garland Publishing, Inc., New York, 1994). Et anti-IL-23p19 antistoff til den foreliggende oppfinnelse kan inkludere en eller flere aminosyre substitusjoner, delesjoner eller addisjoner, enten fra naturlige mutasjoner eller humane manipulasjoner, som spesifisert heri. Aminosyrene i anti-IL-23p19 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse som er essensielle for funksjon kan bli identifisert ved fremgangsmåter kjent innen fagfeltet, slik som setedirigert mutagenese eller alanin-scanning mutagenese (f.eks Ausubel, supra, Chapters 8, 15; Cunningham og Wells, Science 244:1081-1085 (1989)). Sistnevnte fremgangsmåte introduserer enkle alanin mutasjoner ved hver residue i molekylet. De resulterende mutante molekylene er så testet for biologisk aktivitet, slik som, men ikke begrenset til, minst en IL-23 nøytraliserende aktivitet. Seter som er kritiske for antistoff binding kan også bli identifisert ved strukturell analyse, slik som krystallisering, kjernemagnetisk resonans eller fotoaffinitetsmerking (Smith, et al., J. MoI. Biol.224:899-904 (1992) og de Vos, et al., Science 255:306-312 (1992)).

Anti-IL-23p19 antistoffer til den foreliggende oppfinnelse kan inkludere, men er ikke begrenset til, minst en del, sekvens eller kombinasjon selektert fra 5 til alle av de sammenhengende aminosyrene av de variable områdesekvensene til SEQ ID NOS: 82-85, 93-98, 100, 102, 113-116, og 128-132 og SEQ ID NOS: 80, 81, 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127, og 147.

Ikke-begrensende varianter som kan forsterke eller opprettholde minst en av de noterte aktivitetene inkluderer, men er ikke begrenset til, en hvilken som helst av de ovennevnte polypeptider, videre omfattende minst en mutasjon korresponderende til minst en substitusjon i residuene variert blant de beskrevne variant aminosyre sekvensene.

Et anti-IL-23p19 antistoff kan videre valgfritt omfatte et polypeptid med en aminosyre sekvens som varierer fra sekvensene beskrevet heri (f.eks en eller flere konservative substusjoner fra sekvensene gitt heri). Også omfatter mer spesifikt den foreliggende oppfinnelse varianter av aminosyre sekvensen til et lettkjede variabelt område av SEQ ID NOS: 82-85, 93-98, 100, 102, 113-116, og 128- 132 eller aminosyre sekvensen til et tungkjede variabelt område av SEQ ID NOS: 80, 81, 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127, og 147.

Som de med evner vil verdsette inkluderer den foreliggende oppfinnelse minst et biologisk aktivt antistoff av den foreliggende oppfinnelse. Biologisk aktive antistoffer har en spesifikk aktivitet på minst 20%, 30%, eller 40%, og, fortrinnsvis, minst 50%, 60%, eller 70%, og, mest foretrukket, minst 80%, 90%, eller 95%-1000% eller mer til det native (ikke-syntetiske), endogene eller relaterte og kjente antistoff. Fremgangsmåter for assaying og kvantifiseringsmål av enzymatisk aktivitet og substrat spesifisitet er velkjent for de trenet innen fagfeltet.

I et annet aspekt relaterer oppfinnelsen til humane antistoff og antigen bindende fragmenter, som beskrevet heri, som er modifiserte ved kovalent feste av en organisk enhet. Slike modifikasjoner kan produsere et antistoff eller antigen bindende fragment med forbedrede farmakokinetikk egenskaper (f.eks økt in vivo serum halveringstid). Den organiske delen kan være en lineær eller forgrenet hydrofil polymerisk gruppe, fettsyregruppe, eller fettsyreester gruppe. I bestemte utførelsesformer kan den hydrofile polymeriske gruppen ha en molekylærvekt på omtrent 800 til omtrent 120,000 Daltons og kan være et polyalkan glykol (f.eks polyetylen glykol (PEG), polypropylen glykol (PPG)), karbohydrat polymer, aminosyre polymer eller polyvinyl pyrolidon, og fettsyren eller fettsyreester gruppen kan omfatte fra omtrent åtte til omtrent førti karbonatomer.

De modifiserte antistoffene og antigenbindende fragmentene til oppfinnelsen kan omfatte en eller flere organiske enheter som er kovalent bundet, direkte eller indirekte, til antistoffet. Hver organisk enhet som er bundet til et antistoff eller antigenbindende fragment til oppfinnelsen kan uavhengig være en hydrofil polymerisk gruppe, en fettsyregruppe eller en fettsyreester gruppe. Som benyttet heri omfatter betegnelsen "fettsyre" mono-karboksylsyrer og di-karboksylsyrer. En "hydrofil polymerisk gruppe," som betegnelsen er brukt heri, refererer til en organisk polymer som er mer løselig i vann enn i oktan. For eksempel er polylysin mer løselig i vann enn i oktan. Derfor er et antistoff modifisert ved det kovalente festet av polylysine omfattet av oppfinnelsen.

Hydrofile polymerer passende for å modifisere antistoff til oppfinnelsen kan være lineære eller forgrenede og inkluderer, for eksempel, polyalkan glykoler (f.eks PEG, monometoksy-polyetylen glykol (mPEG), PPG og liknende), karbohydrater (f.eks dekstran, cellulose, oligosakkarider, polysakkarider og liknende), polymerer av hydrofile aminosyrer (f.eks polylysin, polyarginin, polyaspartat og liknende), polyalkan oksider (f.eks polyetylenoksid, polypropylenoksid og liknende) og polyvinyl pyrolidon. Fortrinsvis har den hydrofile polymeren som modifiserer antistoffet til oppfinnelsen en molekylær vekt på omtrent 800 til omtrent 150,000 Daltons som en separat molekylær enhet. For eksempel kan PEG5000og PEG20.000, hvori den senkede skriften er den gjennomsnittlige molekylære vekten av polymeren i Daltons, bli benyttet. Den hydrofile polymeriske gruppen kan bli erstattet med en til omtrent seks alkyl, fettsyre eller fettsyreester grupper. Hydrofile polymerer som erstattet med en fettsyre eller fettsyreester gruppe kan bli fremstilt ved å benytte passende fremgangsmåter. For eksempel kan en polymer omfattende en amingruppe bli koplet til et karboksylat av fettsyren eller fettsyreesteren, og en aktivert karboksylat (f.eks aktivert med N-karbonyl diimidazol) på en fettsyre eller fettsyreester kan bli koplet til en hydroksylgruppe på en polymer.

Fettsyrer og fettsyreestere passende for å modifisere antistoff av oppfinnelsen kan være mettet eller kan inneholde en eller flere umettede enheter. Fettsyrer som er passende for å modifisere antistoff til oppfinnelsen inkluderer, for eksempel, n- dodecanoat (C12, laurat), n-tetradecanoat (C14, myristat), n-octadecanoat (Cis, stearat), n-eicosanoat (C20, arachidat) , n-docosanoat (C22, behenat), n-triacontanoat (C30), n-tetracontanoat (C40), cw-Δ9-oktadecanoat (C1S, oleat), alle cis-Δ5,8,l l,14-eicosatetraenoat (C20, arachidonat), oktansyre, tetradekansyre, oktadekansyre, docosansyre, og liknende. Passende fettsyreestere inkluderer mono-estere av dikarboksylsyrer som omfatter en lineær eller forgrenet lavere alkylgruppe. Den lavere alkylgruppen kan omfatte fra en til omtrent tolv, fortrinnsvis, en til omtrent seks, karbonatomer.

De modifiserte humane antistoffene og antigenbindende fragmentne kan bli fremstilt ved å benytte passende fremgangsmåter, slik som ved reaksjon med en eller flere modifiseringsvirkemidler. Et "modifiseringsvirkemiddel" som betegnelsen er benyttet heri, refererer til en passende organisk gruppe (f.eks hydrofilisk polymer, en fettsyre, en fettsyreester) som omfatter en aktiverende gruppe. En "aktiverende gruppe" er en kjemisk enhet eller funksjonell gruppe som kan, under passende betingelser, reagere med en andre kjemisk gruppe og derved danne en kovalent binding mellom det modifiserende virkemidlet og den andre kjemiske gruppen. For eksempel inkluderer aminreaktive aktiveringsgrupper elektrofile grupper, slik som tosylat, mesylat, halo (kloro, bromo, fluoro, iodo), N-hydroksysuksinimidyl estere (NHS), og liknende.

Aktiverende grupper som kan reagere med tioler inkluderer, for eksempel, maleimid, iodoacetyl, akrylolyl, pyridyl disulfider, 5-tiol-2-nitrobenzosyretiol (TNB-tiol), og liknende. En aldehyd funksjonell gruppe kan bli koplet til amin- eller hydrazidinneholdende molekyler, og en azidgruppe kan reagere med en trivalent fosforgruppe for å danne fosforamidat eller fosforimid koplinger. Passende fremgangsmåter for å introdusere aktiverende grupper over på molekyler er kjent innen fagfeltet (se for eksempel, Hermanson, G. T., Bioconjugate Techniques, Academic Press: San Diego, CA (1996)). En aktiverende gruppe kan bli bundet direkte den organiske gruppen (f.eks hydrofilisk polymer, fettsyre, fettsyreester), eller gjennom en koplingsenhet, for eksempel, en divalent C1-C12gruppe hvori en eller flere karbonatomer kan bli erstattet med et heteroatom, slik som oksygen, nitrogen eller svovel. Passende koplingsenheter inkluderer, for eksempel, tetraetylen glykol, - (CH2)S-, -NH-(CH2)6-NH-, -(CH2)2-NH-og -CH2-O-CH2-CH2-O-CH2-CH2-O-CH-NH- . Modifiserende virkemidler som omfatter en koplingsenhet kan bli produsert, for eksempel ved å reagere en mono-Bocalkyldiamin (f.eks mono-Boc-etylendiamin, mono-Boc-diaminoheksan) med en fettsyre i nærværet av l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl) karbodiimid (EDC) for å danne en amid binding mellom det frie aminet og fettsyre karboksylatet. Boc beskyttende gruppen kan fjernes fra produktet ved behandling med trifluoreddiksyre (TFA) for å eksponere en primær amin som kan bli koplet til et annet karboksylat, som beskrevet, eller kan bli reagert med maleinsyreanhydrid og det resulterende produktet cyklisert for å produsere et aktivert maleimido derivat av fettsyren. (Se for eksempel, Thompson, et al, WO 92/16221, de fullstendige teoriene av hvilket er inkorporert heri ved referanse.)

De modifiserte antistoffene til oppfinnelsen kan bli produsert ved å reagere et humant antistoff eller antigenbindende fragment med et modifiserende virkemiddel. For eksempel kan de organiske enhetene bli bundet til antistoffet på en ikke-setespesifikk måte ved å benytte et aminreaktivt modifiseringsmiddel, for eksempel, en NHS ester av PEG. Modifiserte humane antistoff eller antigenbindende fragmenter kan også bli fremstilt ved å redusere disulfidbindinger (f.eks intra-kjede disulfidbindinger) av et antistoff eller antigenbindende fragment. Det reduserte antistoffet eller antigenbindende fragmentet kan så reageres med et tiol-reaktivt modifiserende virkemiddel for å produsere det modifiserte antistoffet til oppfinnelsen. Modifiserte humane antistoff og antigenbindende fragmenter omfattende en organisk enhet som er bundet til spesifikke seter av et antistoff til den foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt ved å benytte passende fremgangsmåter, slik som revers proteolyse (Fisch et al., Bioconjugate Chem., 3:147- 153 (1992); Werlen et al, Bioconjugate Chem., 5:411-417 (1994); Kumaran et al., Protein ScL 6(10):2233-2241 (1997); Itoh et al, Bioorg. Chem., 24(1): 59-68 (1996); Capellas et al, Biotechnol. Bioeng., 56(4):456-463 (1997)), og fremgangsmåtene beskrevet i Hermanson, G. T., Bioconjugate Techniques, Academic Press: San Diego, CA (1996).

Anti-idiotype antistoffe til anti-IL-23p19 antistoffsammensetninger

I tillegg til monoklonale anti-IL-23p19 antistoff, er den foreliggende oppfinnelse også rettet mot et anti-idiotypisk (anti-Id) antistoff spesifikk for slike antistoff til oppfinnelsen. Et anti-Id antistoff er et antistoff som gjenkjenner unike determinanter generelt assosisert med antigen-bindende område til et annet antistoff. Anti-Id kan bli fremstilt ved å immunisere et dyr av den samme art og genetisk type (f.eks musestamme) som kilden til Id antistoffet med antistoffet eller et CDR inneholdende område derav. Det immuniserte dyret vil gjenkjenne og respondere mot de the idiotypiske determinantene av det immuniserende antistoff og produsere et anti-Id antistoff. anti-Id antistoff kan også bli benyttet som et "immunogen" for å indusere en immunrespons i enda et annet dyr, dvs å produsere et såkalt anti-anti-Id antistoff.

Den foreliggende oppfinnelse gir også minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning omfattende minst en, minst to, minst tre, minst fire, minst fem, minst seks eller flere anti-IL-23p19 antistoff derav, som beskrevet heri og/eller som kjen innen fagfeltet som er gitt i en ikke-naturlige forekommende sammensetning, blanding eller form. Slike sammensetninger omfatter ikke-naturlig forekommende sammensetninger omfattende minst en eller to fullengde, C- og/eller N-terminalt deleterte varianter, domener, fragmenter eller spesifiserte varianter, av anti-IL-23p19 antistoff aminosyre sekvensen selektert fra gruppen bestående av 70-100% av de sammenhengende aminosyrene av SEQ ID NOS:1-132, 146, og 147, eller spesifiserte fragmenter, domener eller varianter derav. Foretrukkede anti-IL-23p19 antistoff sammensetninger inkluderer minst en eller to fullengde, fragmenter, domener eller varianter av minst en CDR eller LBP inneholdende deler av anti-IL-23p19 antistoff sekvens beskrevet heri, for eksempel, 70-100% av SEQ ID NOS:1-132, 146, og 147, eller spesifiserte fragmenter, domener eller varianter derav. Videre foretrukkede sammensetninger omfatter, for eksempel, 40-99% av minst en av 70-100% av SEQ ID NOS:1-132, 146, og 147, eller spesifiserte fragmenter, domener eller varianter derav. Slike sammensetnings prosentandeler er ved vekt, volum, konsentrasjon, molaritet, eller molalitet som væske eller tørrløsninger, blandinger, suspensjoner, emulsjoner, partikler, pulver, eller kolloider som kjent innen fagfeltet eller som beskrevet heri.

Antistoff sammensetninger omfattende videre terapeutisk aktive ingredienser

Antistoff sammensetningene til oppfinnelsen kan valgfritt videre omfatte en effektiv mengde av minst en sammensetning eller protein valgt fra minst en av et antiinfeksjonsmedikament, et kardiovaskulært (CV) system legemiddel, et sentralnervesystem (CNS) medikament, et autonomisk nervesystem (ANS) medikament, et luftveismedikament, et gastrointestinal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastisk, et immunomoduleringsmedikament, et oftalmisk, otisk eller nasalt medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament eller liknende. Slike medikamenter er velkjente innen fagfeltet, inkludert formuleringer, indikasjoner, dosering og administrasjon for hver presentert heri (se, f.eks Nursing 2001 Handbook of Drugs, 21<st>edition, Springhouse Corp., Springhouse, PA, 2001; Health Professional's Drug Guide 2001, ed., Shannon, Wilson, Stang, Prentice-Hall, Inc, Upper Saddle River, NJ; Pharmcotherapy Handbook, Wells et al., ed., Appleton & Lange, Stamford, CT, hver fullstendig inkorporert heri ved referanse).

Det anti-infektiøsemedikamentet kan være minst en selektert fra amebicider eller minst en av antiprotozoaler, ormemiddel, antifungale, antimalaria, antituberkulose eller minst et antileprotisk, aminoglykosider, penicilliner, cefalosporiner, tetracykliner, sulfonamider, fluorokinoloner, antiviraler, makrolid anti-infektiøse, og diverse antiinfektiøse. CV medikamentet kan være minst et selektert fra inotrofer, antiarrhythmikaer, antianginaler, antihypertensive, antilipemics, og diverse kardiovaskulære medikamenter. CNS medikamenter kan være minst en selektert fra ikkenarkotiske smertestillende eller minst en selektert fra feberstillende, ikke-steroidal antibetennelses medikamenter, narkotikum eller minst en opiod smertestillende, beroligende-hypnotisk, antikonvulsive, antidepressive, antiangst medikamenter, antipsykotika, sentralnervesystem stimulanter, antiparkinsons medikamenter, og diverse sentralnervesystem medikamenter. ANS medikament kan være minst en selektert fra kolinergika (parasympathomimetics), antikolinergika, adrenergika (sympathomimetics), adrenerge blokkere (sympatolytika), skjelettmuskel avslappende, og neuromuskulære blokkere. Luftveismedikamentet kan være minst en selektert fra antihistaminer, bronkiodilatorer, ekspektoranter eller minst en antitussiv, og diverste luftveismedikamenter. Fordøyelseskanal medikamenter kan være minst en selektert fra antacider eller minst en adsorbent eller minst en antiflatulent, fordøyelses enzym eller minst en gallestensoppløser, antidiarrè, avføringsmidler, antimetika, og anti-magesår medikamenter. Det hormonelle medikamentet kan være minst et selektert fra kortikosteroider, androgener eller minst et anabolsk steroid, østrogen eller minst en progestin, gonadotropin, antidiabetsk medikament eller minst et glukagon, tyroid hormon, tyroid hormon antagonist, hypofyse hormon, og paratyroid-liknende medikament.

Medikamentet for væske og elektrolytt balanse kan være minst en selektert fra diuretika, elektrolytter eller minst en erstatningsløsning, syredanner eller minst en alkaliseringsdanner. Det hematologiske medikamentet kan være minst et selektert fra hematinika, antikoagulanter, blodderivater, og trombolytiske enzymer. Antineoplastika kan være minst et selektert fra alkylerende medikamenter, antimetabolitter, antibiotika antineoplastika, antineoplastika som forandrer hormonbalanse, og diverse antineoplastika. Det immunomodulerende medikamentet kan være minst et selektert fra immunosuppressanter, vaksiner eller minst et toksoid, antitoksin eller minst et antivenin, immun serum, og biologisk respons modifikator. Øye, otic, og nese medikamenter kan være minst en selektert fra øye anti-infektiver, øye anti-betennelses legemidler, miotika, mydriatika, øye vasokonstriktorer, diverse øye, otics, og nese medikamenter. Det topiske medikamentet kan være minst et selektert fra lokale antiinfektive, scabicider eller minst et pediculicid eller topisk kortikosteroid. Ernæringsmedikamenter kan være minst et selektert fra vitaminer, mineraler eller calorics. Se, f.eks innhold av Nursing 2001 Drug Handbook, supra.

Det minst ene amebicidet eller antiprotozoa legemidlet kan være minst et selektert fra atovaquone, kloroquine hydroklorid, kloroquine fosfat, metronidazol, metronidazol hydroklorid, og pentamidin isetionat. Det minst ene antelmintika kan være minst et selektert fra mebendazol, pyrantel pamoat, og tiabendazol. Det minst ene antifungale kan være minst et selektert fra ampotericin B, ampotericin B kolesteryl sulfat kompleks, amhotericin B lipid kompleks, ampotericin B liposomal, fluconazol, flucytosin, griseofulvin mikrostørrelse, griseofulvin ultramikrostørrelse, itraconazol, ketoconazol, nystatin, og terbinafin hydroklorid. Det minst ene antimalaria medikamentet kan være minst et selektert fra kloroquin hydroklorid, kloroquin fosfat, doksycyklin, hydroksykloroquin sulfat, mefloquin hydroklorid, primaquin fosfat, pyrimetamin, og pyrimetamin med sulfadoksin. Det minste ene antituberkulotika eller antileprotika kan være minst et selektert fra clofazimin, cycloserin, dapson, etambutol hydroklorid, isoniazid, pyrazinamid, rifabutin, rifampin, rifapentin, og streptomycin sulfat. Det minst ene aminoglykosidet kan være minst et selektert fra amikacin sulfat, gentamicin sulfat, neomycin sulfat, streptomycin sulfat, og tobramycin sulfat. Det minst ene penicillin medikamentet kan være minst et selektert fra amoxcillin/clavulanat kalium, amoxicillin trihydrat, ampicillin, ampicillin natrium, ampicillin trihydrat, ampicillin natrium/sulbactam natrium, cloxacillin natrium, dicloxacillin natrium, mezlocillin natrium, nafcillin natrium, oxacillin natrium, penicillin G benzathin, penicillin G kalium, penicillin G procaine, penicillin G natrium, penicillin V kalium, piperacillin natrium, piperacillin natrium/tazobactam natrium, ticarcillin dinatrium, og ticarcillin dinatrium/clavulanat kalium. Det minst ene cefalosporin medikamentet kan være minst et selektert fra cefaclor, cefadroxil, cefazolin natrium, cefdinir, cefepim hydroklorid, cefixim, cefinetazol natrium, cefonicid natrium, cefoperazon natrium, cefotaxim natrium, cefotetan dinatrium, cefoxitin natrium, cefpodoxime proxetil, cefprozil, ceftazidim, ceftibuten, ceftizoksim natrium, ceftriakson natrium, cefuroksim axetil, cefuroksim natrium, cefaleksin hydroklorid, cefaleksin monohydrat, cephradin, og loracarbef. Det minst ene tetracyklinet kan være minst et selektert fra demeclocyklin hydroklorid, doksycyklin kalsium, doksycyklin hyclat, doksycyklin hydroklorid, doksycyklin monohydrat, minocyklin hydroklorid, og tetracyklin hydroklorid. Det minst ene sulfonamidet kan være minst et selektert fra ko-trimoksazol, sulfadiazin, sulfametoksazol, sulfisoxazol, og sulfϊsoksazol acetyl. Det minst ene fluoroquinolonet kan være minst et selektert fra alatrofloxacin mesylat, ciprofloxacin, enoxacin, levofloxacin, lomefloxacin hydroklorid, nalidixic syre, norfloxacin, ofloxacin, sparfloxacin, og trovafloxacin mesylat. Det minst ene fluoroquinolonet kan være minst et selektert fra alatrofloxacin mesylat, ciprofloxacin, enoxacin, levofloxacin, lomefloxacin hydroklorid, nalidiksisk syre, norfloxacin, ofloxacin, sparfloxacin, og trovafloxacin mesylat. Det minst ene antiviralet medikamentet kan være minst et selektert fra abacavir sulfat, acyclovir natrium, amantadin hydroklorid, amprenavir, cidofovir, delavirdin mesylat, didanosin, efavirenz, famciclovir, fomivirsen natrium, foscarnet natrium, ganciclovir, indinavir sulfat, lamivudin, lamivudin/zidovudin, nelfϊnavir mesylat, nevirapin, oseltamivir fosfat, ribavirin, rimantadin hydroklorid, ritonavir, saquinavir, saquinavir mesylat, stavudin, valacyclovir hydroklorid, zalcitabine, zanamivir, og zidovudin. Det minst ene makrolin anti-infektiva kan være minst et selektert fra azithromycin, clarithromycin, dirithromycin, erythromycin base, erythromycin estolat, erythromycin etylsuksinat, erythromycin lactobionat, og erythromycin stearat. Det minst ene diverse anti-infektiva kan være minst et selektert fra aztreonam, bacitracin, kloramfenicol natrium suksinat, clindamycin hydroklorid, clindamycin palmitat hydroklorid, clindamycin fosfat, imipenem og cilastatin natrium, meropenem, nitrofurantoin makrokrystaller, nitrofurantoin mikrokrystaller, quinupristin/dalfopristin, spectinomycin hydroklorid, trimetoprim, og vancomycin hydroklorid. (Se, f.eks pp.24-214 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene inotrofiske medikamente kan være minst et selektert fra amrinon laktat, digoxin, og milrinon laktat. Det minst ene antiarrhythmika medikamentet kan være minst et selektert fra adenosin, amiodaron hydroklorid, atropin sulfat, bretylium tosylat, diltiazem hydroklorid, disopyramid, disopyramid fosfat, esmolol hydroklorid, flecainid acetat, ibutilid fumarat, lidokain hydroklorid, mexiletin hydroklorid, moricizin hydroklorid, fenytoin, fenytoin natrium, procainamid hydroklorid, propafenon hydroklorid, propranolol hydroklorid, quinidin bisulfat, quinidin glukonat, quinidin polygalakturonat, quinidin sulfat, sotalol, tokainid hydroklorid, og verapamil hydroklorid. Det minst ene antianginale medikamentet kan være minst et selektert fra amlodipidin besylat, amyl nitritt, bepridil hydroklorid, diltiazem hydroklorid, isosorbid dinitrat, isosorbid mononitrat, nadolol, nikardipin hydroklorid, nifedipin, nitroglyserin, propranolol hydroklorid, verapamil, og verapamil hydroklorid. Det minst ene antihypertensiva kan være minst et selektert fra acebutolol hydroklorid, amlodipin besylat, atenolol, benazepril hydroklorid, betaxolol hydroklorid, bisoprolol fumarat, candesartan cilexetil, captopril, carteolol hydroklorid, carvedilol, clonidin, clonidin hydroklorid, diazoxid, diltiazem hydroklorid, doxazosin mesylat, enalaprilat, enalapril maleat, eprosartan mesylat, felodipin, fenoldopam mesylat, fosinopril natrium, guanabenz acetat, guanadrel sulfat, guanfacin hydroklorid, hydralazin hydroklorid, irbesartan, isradipin, labetalol hydroklorid, lismopril, losartan kalium, metyldopa, metyldopat hydroklorid, metoprolol suksinat, metoprolol tartrat, minoxidil, moexipril hydroklorid, nadolol, nicardipin hydroklorid, nifedipin, nisoldipin, nitroprussid natrium, penbutolol sulfat, perindopril erbumin, fentolamin mesylat, pindolol, prazosin hydroklorid, propranolol hydroklorid, quinapril hydroklorid, ramipril, telmisartan, terazosin hydroklorid, timolol maleat, trandolapril, valsartan, og verapamil hydroklorid. Det minst ene antilipemika kan være minst et selektert fra atorvastatin kalsium, cerivastatin natrium, kolestyramin, colestipol hydroklorid, fenofibrat (mikronisert), fluvastatin natrium, gemfibrozil, lovastatin, niacin, pravastatin natrium, og simvastatin. Det minst ene diverse CV medikamentet kan være minst et selektert fra abciximab, alprostadil, arbutamin hydroklorid, cilostazol, clopidogrel bisulfat, dipyridamol, eptifibatid, midodrin hydroklorid, pentoxifyllin, ticlopidin hydroklorid, og tirofiban hydroklorid. (Se, f.eks pp.215-336 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene ikke-narkotiske smertestillende eller feberstillende medikamentet kan være minst et selektert fra acetaminofen, aspirin, cholin magnesium trisalicylat, diflunisal, og magnesium salicylat. Det minst ene ikke-steroidale anti-betennselses medikamentet kan være minst et selektert fra celecoxib, diclofenac kalium, diclofenac natrium, etodolac, fenoprofen kalsium, flurbiprofen, ibuprofen, indomethacin, indomethacin natrium trihydrat, ketoprofen, ketorolac trometamin, nabumeton, naproxen, naproxen natrium, oksaprozin, piroxicam, rofecoxib, og sulindac. Det minst ene narkotiske eller opiod smertestillende medikamentet kan være minst et selektert fra alfentanil hydroklorid, buprenorfin hydroklorid, butorphanol tartrat, kodein fosfat, kodein sulfat, fentanyl citrat, fentanyl transdermal system, fentanyl transmukosal, hydromorfon hydroklorid, meperidin hydroklorid, metadon hydroklorid, morfin hydroklorid, morfin sulfat, morfin tartrat, nalbufin hydroklorid, oksykodon hydroklorid, oksykodon pectinat, oksymorfon hydroklorid, pentazocin hydroklorid, pentazocin hydroklorid og naloxon hydroklorid, pentazocin laktat, propolsyfen hydroklorid, propoksyfen napsylat, remifentanil hydroklorid, sufentanil citrat, og tramadol hydroklorid. Det minst ene beroligende sovemiddel kan være minst et selektert fra kloral hydrat, estazolam, flurazepam hydroklorid, pentobarbital, pentobarbital natrium, fenobarbital natrium, secobarbital natrium, temazepam, triazolam, zaleplon, og zolpidem tartrat. Det minst ene antikonvulsiva kan være minst et selektert fra acetazolamid natrium, karbamazepin, klonazepam, klorazepat dikalium, diazepam, divalproex natrium, etosuksimid, fosfenytoin natrium, gabapentin, lamotrigin, magnesium sulfat, fenobarbital, fenobarbital natrium, fenytoin, fenytoin natrium, fenytoin natrium (forlenget), primidon, tiagabin hydroklorid, topiramat, valproat natrium, og valproisk syre. Det minst ene antidepressiva kan være minst et selektert fra amitriptylin hydroklorid, amitriptylin pamoat, amoxapin, bupropion hydroklorid, citalopram hydrobromid, klomipramin hydroklorid, desipramin hydroklorid, doxepin hydroklorid, fluoksetin hydroklorid, imipramin hydroklorid, imipramin pamoat, mirtazapin, nefazodon hydroklorid, nortriptylin hydroklorid, paroksetin hydroklorid, fenelzin sulfat, sertralin hydroklorid, tranylcypromin sulfat, trimipramin maleat, og venlafaxin hydroklorid. Det minst ene antiangst medikamentet kan være minst et selektert fra alprazolam, buspiron hydroklorid, klordiazepoksid, klordiazepoksid hydroklorid, clorazepat dikalium, diazepam, doxepin hydroklorid, hydroksyzin embonat, hydroksyzin hydroklorid, hydroksyzin pamoat, lorazepam, mefrobamat, midazolam hydroklorid, og oksazepam. Det minst ene antipsykotiske medikamentet kan være minst et selektert fra klorpromazin hydroklorid, clozapin, flufenazin decanoat, fluefenazin enanthat, flufenazin hydroklorid, haloperidol, haloperidol decanoate, haloperidol laktat, loxapin hydroklorid, loxapin suksinat, mesoridazin besylat, molindon hydroklorid, olanzapin, perfenazin, pimozid, proklorperazin, quetiapin fumarat, risperidon, thioridazin hydroklorid, thiothiksen, thiothiksen hydroklorid, og trifluoperazin hydroklorid. Det minst ene sentralnervesystem stimulerende medikament kan være minst et selektert fra amfetamin sulfat, kaffein, dekstroamfetamin sulfat, doksapram hydroklorid, metamfetamin hydroklorid, metylfenidat hydroklorid, modaftnil, pemolin, og fentermin hydroklorid. Det minst ene antiparkinson medikamentet kan være minst et selektert fra amantadin hydroklorid, benztropin mesylat, biperiden hydroklorid, biperiden laktat, bromocriptin mesylat, karbidopalevodopa, entacapon, levodopa, pergolid mesylat, pramipeksol dihydroklorid, ropinirol hydroklorid, selegilin hydroklorid, tolcapon, og triheksyfenidyl hydroklorid. Det minst ene diverse sentralnerve system medikamentet kan være minst et selektert fra bupropion hydroklorid, donepezil hydroklorid, droperidol, fluvoksamin maleat, litium karbonat, litium citrat, naratriptan hydroklorid, nikotin polacrilex, nikotin transdermal system, propofol, rizatriptan benzoat, sibutramin hydroklorid monohydrat, sumatriptan suksinat, tacrin hydroklorid, og zolmitriptan. (Se, f.eks pp.337-530 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene cholinergika (f.eks parasymathomimetic) kan være minst et selektert fra bethanechol klorid, edrofonium klorid, neostigmin bromid, neostigmin metylsulfat, fysostigmin salicylat, og pyridostigmin bromid. Det minst ene anticholinergika kan være minst et selektert fra atropin sulfat, dicyklomin hydroklorid, glykopyrrolat, hyoscyamin, hyoscyamin sulfat, propanthelin bromid, scopolamin, scopolamin butylbromid, og scopolamin hydrobromid. Det minst ene adrenergiske (sympathomimetics) kan være minst et selektert fra dobutamin hydroklorid, dopamin hydroklorid, metaraminol bitartrat, norepinephrine bitartrat, fenylefrin hydroklorid, pseudoefedrin hydroklorid, og pseudoefedrin sulfat. Det minst ene adrenergiske blokke medikamentet (sympatolytiske) kan være minst et selektert fra dihydroergotamin mesylat, ergotamin tartrat, metysergid maleat, og propranolol hydroklorid. Det minst ene skjelettmuskel avspenningsmedikamentet kan være minst et selektert fra baclofen, carisoprodol, klorzoxazon, cyklobenzaprin hydroklorid, dantrolen natrium, metokarbamol, og tizanidin hydroklorid. Det minst ene neuromukulære blokke medikamentet kan være minst et selektert fra atracurium besylat, cisatracurium besylat, doksacurium klorid, mivacurium klorid, pancuronium bromid, pipecuronium bromid, rapacuronium bromid, rocuronium bromid, suksinylcholin klorid, tubocurarin klorid, og vecuronium bromid. (Se, f.eks pp.531 -84 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene antihistaminet kan være minst et selektert fra bromfeniramin maleat, cetirizin hydroklorid, klorfeniramin maleat, clemastin fumarat, cyproheptadin hydroklorid, difenhydramin hydroklorid, feksofenadin hydroklorid, loratadin, promethazin hydroklorid, promethazin theoclat, og triprolidin hydroklorid. Det minst ene bronkodilator medikamentet kan være minst et selektert fra albuterol, albuterol sulfat, aminophyllin, atropin sulfat, efedrin sulfat, epinefrin, epinefrin bitartrat, epinefrin hydroklorid, ipratropium bromid, isoproterenol, isoproterenol hydroklorid, isoproterenol sulfat, levalbuterol hydroklorid, metaproterenol sulfat, okstrifyllin, pirbuterol acetat, salmeterol xinafoat, terbutalin sulfat, og theofyllin. Det minst ene expektorantia medikamentet eller antitussiva medikamentet kan være minst et selektert fra benzonatat, kodein fosfat, kodein sulfat, dekstrametorfan hydrobromid, difenhydramin hydroklorid, guaifenesin, og hydromorfon hydroklorid. Det minst ene diverse åndedretts medikamentet kan være minst et selektert fra acetylcystein, beclomethason dipropionat, beractant, budesonid, calfactant, cromolyn natrium, dornase alfa, epoprostenol natrium, flunisolid, fluticason propionat, montelukast natrium, nedocromil natrium, palivizumab, triamcinolon acetonid, zafirlukast, og zileuton. (Se, f.eks pp.585-642 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene antacidet, adsorbent, eller antiflatulente medikamentet kan være minst et selektert fra aluminum karbonat, aluminum hydroksid, kalsium karbonat, magaldrat, magnesium hydroksid, magnesium oksid, simethicon, og natrium bikarbonat. Det minst ene fordøyelses enzym eller gallestens oppløsningsmedikament kan være minst et selektert fra pancreatin, pancrelipase, og ursodiol. Det minst ene antidiarrè medikamentet kan være minst et selektert fra attapulgit, bismuth subsalicylat, kalsium polykarbofil, difenoksylat hydroklorid og atropin sulfat, loperamid, oktreotid acetat, opium tinktur, og opium tinktur (kamforert). Det minst ene avføringsmedikamentet kan være minst et selektert fra bisocodyl, kalsium polykarbofil, cascara sagrada, cascara sagrada aromatisk væskeekstrakt, cascara sagrada væskeekstrakt, lakserolje, docusat kalsium, docusat natrium, glyserin, laktulose, magnesium citrat, magnesium hydroksid, magnesium sulfat, metylcellulose, mineralolje, polyetylen glykol eller elektrolytt løsning, psyllium, senna, og natrium fosfater. Det minst ene antiemetika medikamentet kan være minst et selektert fra klorpromazin hydroklorid, dimenhydrinat, dolasetron mesylat, dronabinol, granisetron hydroklorid, meclizin hydroklorid, metokloproamid hydroklorid, ondansetron hydroklorid, perfenazin, proklorperazin, proklorperazin edisylat, proklorperazin maleat, prometazin hydroklorid, scopolamin, thietylperazin maleat, og trimethobenzamid hydroklorid. Det minst ene antimagesår medikamentet kan være minst et selektert fra cimetidin, cimetidin hydroklorid, famotidin, lansoprazol, misoprostol, nizatidin, omeprazol, rabeprozol natrium, rantidin bismuth citrat, ranitidin hydroklorid, og sucralfat. (Se, f.eks pp.643-95 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene kortikosteroid medikamentet kan være minst et selektert fra betametason, betametason acetat eller betametason natrium fosfat, betametason natrium fosfat, kortison acetat, deksametason, deksametason acetat, deksametason natrium fosfat, fludrokortison acetat, hydrokortison, hydrokortison acetat, hydrokortison cypionat, hydrokortison natriumfosfat, hydrokortison natrium suksinat, metylprednisolon, metylprednisolon acetat, metylprednisolon natrium suksinat, prednisolon, prednisolon acetat, prednisolon natrium fosfat, prednisolon tebutat, prednison, triamcinolon, triamcinolon acetonid, og triamcinolon diacetat. Det minst ene androgen eller anaboliske steroidet kan være minst et selektert fra danazol, fluoksymesteron, metyltestosteron, nandrolon decanoat, nandrolon fenpropionat, testosteron, testosteron cypionat, testosteron enanthat, testosteron propionat, og testosteron transdermal system. Det minst ene estrogen eller progestin medikamentet kan være minst et selektert fra esterifiserte estrogener, estradiol, estradiol cypionat, estradiol/noretindron acetat transdermal system, estradiol valerat, estrogener (konjugerte), estropipat, etinyl estradiol, etinyl estradiol og desogestrel, etinyl estradiol og etynodiol diacetat, etinyl estradiol og desogestrel, etinyl estradiol og etynodiol diacetat, etinyl estradiol og levonorgestrel, etinyl estradiol og noretindron, etinyl estradiol og noretindron acetat, etinyl estradiol og norgestimat, etinyl estradiol og norgestrel, etinyl estradiol og noretindron og acetat og jernfumarat, levonorgestrel, medroksyprogesteron acetat, mestranol og noretindron, noretindron, noretindron acetat, norgestrel, og progesteron.

Det minst ene gonadroptropin medikament kan være minst et selektert fra ganirelix acetat, gonadorelin acetat, histrelin acetat, og menotropiner. Det minst ene antidiabetika eller glucaon kan være minst et selektert fra acarbose, klorpropamid, glimepirid, glipizid, glucagon, glyburid, insuliner, metformin hydroklorid, miglitol, pioglitazon hydroklorid, repaglinid, rosiglitazon maleat, og troglitazon. Det minst ene tyroid hormon medikamentet kan være minst et selektert fra levotyroksin natrium, liotyronin natrium, liotrix, og tyroid. Det minst ene tyroid hormon antagonist medikamentet kan være minst et selektert fra metimazol, kalium iodid, kalium iodid (mettet løsning), propyltiouracil, radioaktiv iod (natrium iod<131>I), og sterk iodløsning. Det minst ene hypofyse hormon medikamentet kan være minst et selektert fra kortikotropin, kosyntropin, desmopressin acetat, leuprolid acetat, oppbevarings kortikotropin, somatrem, somatropin, og vasopressin. Det minst ene paratyroid-liknende medikamentet kan være minst et selektert fra kalsifediol, kalsitonin (menneske), kalsitonin (laks), kalsitriol, dihydrotachysterol, og etidronat dinatrium. (Se, f.eks pp. 696-796 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene diuretika kan være minst et selektert fra acetazolamid, acetazolamid natrium, amilorid hydroklorid, bumetanid, klortalidon, etacrynat natrium, etacryn syre, furosemid, hydroklorothiazid, indapamid, mannitol, metolazon, spironolakton, torsemid, triamteren, og urea. Det minst ene elektrolytt eller erstatningsløsning kan være minst et selektert fra kalsium acetat, kalsium karbonat, kalsium klorid, kalsium citrat, kalsium glubionat, kalsium gluceptat, kalsium glukonat, kalsium laktat, kalsium fosfat (dibasisk), kalsium fosfat (tribasisk), dekstran (høy-molekylær-vekt), dekstran (lavmolekylær-vekt), hetastivelse, magnesium klorid, magnesium sulfat, kalium acetat, kalium bikarbonat, kalium klorid, kalium glukonat, Ringer's injeksjon, Ringer's injeksjon (laktert), og natrium klorid. Det minst ene syredanneren eller alkaliseringsdanneren kan være minst en selektert fra natrium bikarbonat, natrium laktat, og trometamin. (Se, f.eks pp.797-833 av Nursing 2001 Drug Handbook).

Det minst ene hematinika kan være minst et selektert fra ferro fumarat, ferro glukonat, ferro sulfat, ferro sulfat (tørket), jerndekstran, jernsorbitol, polysakkarid-jernkompleks, og natrium ferrio glukonat kompleks. Den minst ene antikoagulanten kan være minst en selektert fra ardeparin natrium, dalteparin natrium, danaparoid natrium, enoksaparin natrium, heparin kalsium, heparin natrium, og warfarin natrium. Det minst ene blod derivatet kan være minst en selektert fra albumin 5%, albumin 25%, antihemofilisk faktor, anti-inhibitor koagulant kompleks, antitrombin III (human), faktor IX (human), faktor IX kompleks, og plasma protein fraksjoner. Det minst ene trombolytiske enzymey kan være minst et selektert fra alteplase, anistreplase, reteplase (rekombinant), streptokinase, og urokinase. (Se, f.eks pp.834-66 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene alkylerende medikamentet kan være minst et selektert fra busulfan, carboplatin, carmustin, klorambucil, cisplatin, cyklofosfamid, ifosfamid, lomustin, mekloretamin hydroklorid, melfalan, melfalan hydroklorid, streptozocin, temozolomid, og thiotepa. Det minst ene antimetabolitt medikamentet kan være minst et selektert fra capecitabin, cladribin, cytarabin, floksuridin, fludarabin fosfat, fluorouracil, hydroksyurea, merkaptopurin, metotreksat, metotreksat natrium, og thioguanin. Det minst ene antibiotiske antineoplastika kan være minst et selektert fra bleomycin sulfat, dactinomycin, daunorubicin citrat liposomal, daunorubicin hydroklorid, doksorubicin hydroklorid, doksorubicin hydroklorid liposomal, epirubicin hydroklorid, idarubicin hydroklorid, mitomycin, pentostatin, plicamycin, og valrubicin. Det minst ene antineoplastika som forandrer hormonbalanse kan være minst et selektert fra anastrozol, bicalutamid, estramustin fosfat natrium, exemestan, flutamid, goserelin acetat, letrozol, leuprolid acetat, megestrol acetat, nilutamid, tamoxifen citrat, testolacton, og toremifen citrat. Det minst ene diverse antineoplastika kan være minst et selektert fra asparaginas, bacillus Calmette-Guerin (BCG) (levende intravesical), dacarbazin, docetaxel, etoposid, etoposid fosfat, gemcitabin hydroklorid, irinotecan hydroklorid, mitotan, mitoksantron hydroklorid, paclitaxel, pegaspargase, porfimer natrium, procarbazin hydroklorid, rituximab, teniposid, topotecan hydroklorid, trastuzumab, tretinoin, vinblastin sulfat, vincristin sulfat, og vinorelbin tartrat. (Se, f.eks pp.867-963 av Nursing 2001 Drug Handbook)

Det minst ene immunosuppressant medikamentet kan være minst et selektert fra azathioprin, basiliximab, cyclosporin, daclizumab, lymfocytt immune globulin, muromonab-CD3, mycofenolat mofetil, mycofenolat mofetil hydroklorid, sirolimus, og tacrolimus. Det minst ene vaksine eller toksoid kan være minst et selektert fra BCG vaksine, kolera vaksine, difteria og tetanus toksoider (adsorberte), difteria og tetanus toksoider og acellulær pertussis vaksine adsorbert, difteria og tetanus toksoider og helcelle pertussis vaksine, Haemophilus b konjugerte vaksiner, hepatitt A vaksine (inaktivert), hepatitt B vaksine (rekombinant), influensa virus vaksine 1999-2000 trivalente typer A & B (renset overflate antigen), influensa virus vaksine 1999-2000 trivalente typer A & B (subvirion eller renset subvirion), influensa virus vaksine 1999-2000 trivalent typer A & B (hele virion), japansk encephalitt virus vaksine (inaktivert), Lyme sykdoms vaksine (rekombinant OspA), meslinger og kusma og rubella virus vaksine (levende), meslinger og kusma og rubella virus vaksine (live attenuert), meslinge virus vaksine (levende attenuert), meningococc polysakkarid vaksine, kusma virus vaksine (levende), pestvaksine, pneumococc vaksine (polyvalent), poliovirus vaksine (inaktivert), poliovirus vaksine (levende, oral, trivalent), rabies vaksine (adsorbert), rabies vaksine (human diploid celle), rubella og kusma virus vaksine (levende), rubella virus vaksine (levende, attenuert), tetanus toksoid (adsorbert), tetanus toksoid (væske), tyfus vaksine (oral), tyfys vaksine (parenteral), tyfys Vi polysakkarid vaksine, vannkopp virus vaksine, og gulfeber vaksine. Det minst ene antitoksin eller antivenin medikamentet kan være minst et selektert fra svart enke ederkopp antivenin, Crotalidae antivenom (polyvalent), difteria antitoksin (equine), amd

Micrurus fulvius antivenin. Det minst ene immun serum medikamentet kan være minst et selektert fra cytomegalovirus immune globulin (intravenøs), hepatitt B immun globulin (menneske), immun globulin intramuskulær, immun globulin intravenøs, rabies immun globulin (human), åndedretts syncytial virus immun globulin intravenøs (mennske), Rh0(D) immun globulin (menneske), Rh0(D) immune globulin intravenøs (menneske), tetanus immun globulin (menneske), og varicella-zoster immun globulin. Den minst ene biologiske respons modifikator kan være minst et selektert fra aldesleukin, epoetin alfa, filgrastim, glatiramer acetat for injeksjon, interferon alfacon-1, interferon alfa-2a (rekombinant), interferon alfa-2b (rekombinant), interferon beta-la, interferon beta-lb (rekombinant), interferon gamma- Ib, levamisol hydroklorid, oprelvekin, og sargramostim. (See, f.eks pp.964-1040 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene øye anti-infektiva kan være selektert fra bacitracin, kloramfenicol, ciprofloxacin hydroklorid, erythromycin, gentamicin sulfat, ofloxacin 0.3%, polymyxin B sulfat, sulfacetamid natrium 10%, sulfacetamid natrium 15%, sulfacetamid natrium 30%, tobramycin, og vidarabin. Det minst ene øye anti-betennelses medikament kan være minst et selektert fra dexametason, dexametason natrium fosfat, diclofenac natrium 0.1%, fluorometholone, flurbiprofen natrium, ketorolac tromethamin, prednisolon acetat (suspensjon) og prednisolon natrium fosfat (løsning). Det minst ene miotiske medikament kan være minst et selektert fra acetylkolin klorid, carbachol (intraokulær), carbachol (topisk), echothiophat iodid, pilocarpin, pilocarpin hydroklorid, og pilocarpin nitrat. Det minst ene mydriatika kan være minst et selektert fra atropin sulfat, cyklopentolat hydroklorid, epinefrin hydroklorid, epinefryl borat, homatropin hydrobromid, fenylefrin hydroklorid, scopolamin hydrobromid, og tropicamid. Det minst ene øye vaskokonstriktor medikamentet kan være minst et selektert fra naftazolin hydroklorid, oksymetazolin hydroklorid, og tetrahydrozolin hydroklorid. Det minst ene diverse øyemedikament kan være minst et selektert fra apraklonidin hydroklorid, betaxolol hydroklorid, brimonidin tartrat, carteolol hydroklorid, dipivefrin hydroklorid, dorzolamid hydroklorid, emedastin difumarat, fluorescein natrium, ketotifen fumarat, latanoprost, levobunolol hydroklorid, metipranolol hydroklorid, natrium klorid (hypertonisk), og timolol maleat. Det minst ene otiske medikament kan være minst et selektert fra borsyre, karbamid peroksid, kloramfenicol, og trietanolamin polypeptid oleat-kondensat. Det minst ene nesemedikament kan være minst et selektert fra beclometason dipropionat, budesonid, efedrin sulfat, epinefrin hydroklorid, flunisolid, fluticason propionat, nafazolin hydroklorid, oksymetazolin hydroklorid, fenylefrin hydroklorid, tetrahydrozolin hydroklorid, triamcinolon acetonid, og xylometazolin hydroklorid. (Se, f.eks pp.1041-97 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Det minst ene lokale anti-infektiva kan være minst et selektert fra acyclovir, amfotericin B, azelaisk syre krem, bacitracin, butoconazol nitrat, clindamycin fosfat, clotrimazol, econazol nitrat, erythromycin, gentamicin sulfat, ketoconazol, mafenid acetat, metronidazol (topisk), miconazol nitrat, mupirocin, naftifm hydroklorid, neomycin sulfat, nitrofurazon, nystatin, sølv sulfadiazin, terbinafm hydroklorid, terconazol, tetracyklin hydroklorid, tioconazol, og tolnaftat. Det minst ene skab eller luse medikament kan være minst et selektert fra crotamiton, lindan, permethrin, og pyrethrin.

Det minst ene topiske kortikosteroid kan være minst et selektert fra betametason dipropionat, betametason valerat, clobetasol propionat, desonid, desoximetason, dexametason, dexametason natrium fosfat, diflorason diacetat, fluocinolon acetonid, fluocinonid, flurandrenolid, fluticason propionat, halcionid, hydrokortison, hydrokortison acetat, hydrokortison butyrat, hydrokortison valerat, mometason furoat, og triamcinolon acetonid. (Se, f.eks pp.1098-1136 av Nursing 2001 Drug Handbook)

Det minst ene vitaminet eller mineralet kan være minst et selektert fra vitamin A, vitamin B kompleks, cyanocobalamin, folsyre, hydroksocobalamin, leucovorin kalsium, niacin, niacinamid, pyridoksin hydroklorid, riboflavin, thiamin hydroklorid, vitamin C, vitamin D, cholecalciferol, ergocalciferol, vitamin D analog, doxercalciferol, paricalcitol, vitamin E, vitamin K analog, fytonadion, natrium fluorid, natrium fluorid (topisk), sporelementer, krom, kobber, iod, mangan, selenium, og sink. Det minst ene kaloriske medikament kan være minst et selektert fra aminosyre infusjoner (krystallinske), aminosyre infusjoner i dekstrose, aminosyre infusjoner med elektrolytter aminsyre infusjoner med elektrolytter i dekstrose, aminosyre infusjoner for leversvikt, aminosyre infusjoner for høyt metabolsk stress, aminosyre infusjoner for nyresvikt, dekstrose, fett emulsjoner, og medium-kjede triglyserider. (Se, f.eks pp.1137-63 av Nursing 2001 Drug Handbook.)

Anti-IL-23p19 antistoff sammensetninger til den foreliggende oppfinnelse kan videre omfatter minst et av en hvilken som helst passende og effektiv mengde av en sammensetning eller farmasøytisk sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff kontaktet eller administrert til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling eller terapi, valgfritt videre omfattende minst en selektert fra minst en TNF antagonist (f.eks men ikke begrenset til TNF kjemisk eller protein antagonist, TNF monoklonal eller polyklonal antistoff eller fragment, en løselig TNF reseptor (f.eks p55, p70 eller p85) eller fragment, fusjons polypeptider derav, eller en liten molekyl TNF antagonist, f.eks TNF bindingsprotein I eller II (TBP-I eller TBP-II), nerelimonmab, infliximab, etanercept, CDP-571, CDP-870, afelimomab, lenercept, og liknende), et antirheumatisk (f.eks metotreksat, auranofin, aurotioglukose, azatioprin, etanercept, gull natrium tiomalat, hydroksykloroquin sulfat, leflunomid, sulfasalzin), et muskelavslappende medikament, et narkotikum, et ikke-steroid anti-betennelses medikament (NSAID), et smertestillende, et anestetika, et beroligende, et lokalt anestetika, en neuromuskulær blokker, en antimikrobial (f.eks aminoglykosid, et antifungal, et antiparasitisk, et antiviral, en carbapenem, cefalosporin, et flurorquinolon, en makrolid, en penicillin, et sulfonamid, et tetracyklin, andre antimikrobielle), et antipsoriatika, et kortikosteriod, et anabolsk steroid, et diabetes relatert virkemiddel, et mineral, et ernæringsmiddel, et tyroid virkemiddel, envitamin, et kalsium relatert hormon, et antidiaretisk medikament, et antitussivt medikament, et antiemetika, et antimagesår, et avføringsmiddel, en antikoagulant, en erytropoietin (f.eks epoetin alfa), en filgrastim (f.eks G- CSF, Neupogen), en sargramostim (GM-CSF, Leukine), en immunisering, en immunoglobulin, et immunosuppressiva (f.eks basiliximab, cyclosporin, daclizumab), et veksthormon, et hormon erstatnings medikament, en østrogen reseptor modulator, en mydriatika, et cycloplegika, et alkylerende virkemiddel, en antimetabolitt, en en mitotisk inhibitor, en radiofarmasøytika, et antidepressiva, antimanisk virkemiddel, et antipsykotisk, et anxiolytika, et hypnotika, et sympathomimetika, en stimulant, donepezil, tacrin, en astma medisinering, en beta agonist, en inhalert steroid, en leukotrien inhibitor, a metylxanthin, et cromolyn, en epinefrin eller analog, dornase alfa (Pulmozyme), et cytokin eller en cytokin antagonist. Ikke-begrensende eksempler på slike cytokiner inkluderer, men er ikke begrenset til et hvilket som helst av IL-I to IL-28 (f.eks IL-I, IL-2, etc.). Passende doseringer er velkjent innen fagfeltet. Se, f.eks Wells et al., eds., Pharmacotherapy Handbook, 2<nd>Edition, Appleton og Lange, Stamford, CT (2000); PDR Pharmacopoeia, Tarascon Pocket Pharmacopoeia 2000, Deluxe Edition, Tarascon Publishing, Loma Linda, CA (2000), hver av hvilke referanser er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Slike anti-kreft eller anti-infektiva kan også inkludere toksin molekyler som er assosiert, bundet, ko-formulert eller ko-administrert med minst et antistoff til den foreliggende oppfinnelse. Toksinet kan valgfritt fungere og selektivt drepe den patologiske cellen eller vevet. Den patologiske cellen kan være en kreft eller annen celle. Slike toksiner kan være, men er ikke begrenset til, rensede eller rekombinante toksiner eller toksin fragmenter omfattende minst et funksjonelt cytotoksisk domene av toksinet, f.eks selektert fra minst en av ricin, diphtheria toksin, en venom toksin, eller et bakterielt toksin. Betegnelsen toksin inkluderer også både endotoksiner og eksotoksiner produsert av en hvilken som helst naturlig forekommende mutant eller rekombinant bakterie eller viruser som kan forårsake en hvilken som helst patologisk tilstand i mennesker eller andre pattedyr, inkludert toksinsjokk, som kan resultere i død. Slike toksiner kan inkludere, men er ikke begrenset til, enterotoksigene E. coli varme-labilt enterotoksin (LT), varme-stabilt enterotoksin (ST), Shigella cytotoksin, Aeromonas enterotoksiner, toksiske sjokk syndrom toksin-1 (TSST-I)5Staphylococcal enterotoksin A (SEA), B (SEB), eller C (SEC), Streptococcal enterotoksiner og liknende. Slike bakterier inkluderer, men er ikke begrenset til, stammer av en slekt av enterotoksigenisk E. coli (ETEC), enterohemorrhagic E. coli (f.eks stammer av serotype 0157:H7), Staphylococcus arter (f.eks Staphylococcus aureus, Staphylococcus pyogenes), Shigella arter (f.eks Shigella dysenteriae, Shigella flexneri, Shigella boydii, og Shigella sonnef), Salmonella arter (f.eks Salmonella typhi, Salmonella cholera-suis, Salmonella enteritidis), Clostridium arter (f.eks Clostridium perfringens, Clostridium diβcile, Clostridium botulinum), Camphlobacter arter (f.eks Camphlobacter jejuni, Camphlobacter fetus), Heliobacter arter, (f.eks Helicobacter pylori), Aeromonas arter (f.eks Aeromonas sobria, Aeromonas hydrophila, Aeromonas caviae), Pleisomonas shigelloides, Yersina enterocolitica, Vibrios arter (f.eks Vibrios cholerae, Vibrios parahemolyticus), Klebsiella arter, Pseudomonas aeruginosa, og Streptococci. Se, f.eks Stein, ed., INTERNAL MEDICINE, 3rd ed., pp 1-13, Little, Brown og Co., Boston, (1990); Evans et al, eds., Bacterial Infections of Humans: Epidemiology og Control, 2d. Ed., pp 239-254, Plenum Medical Book Co., New York (1991); Mandell et al, Principles og Practice of Infectious Sykdoms, 3d. Ed., Churchill Livingstone, New York (1990); Berkow et al, eds., The Merck Manual, 16th edition, Merck og Co., Rahway, NJ., 1992; Wood et al, FEMS Microbiology Immunology, 76:121-134 (1991); Marrack et al, Science, 248:705- 711 (1990), innholdet av hvilke referanser er inkorporert fullstendig heri med referanse.

Anti-IL-23p19 antistoff preparat, sammensetninger eller kombinasjoner av den foreliggende oppfinnelse kan videre omfatte minst en av en hvilken som helst passende hjelper, slik som, men ikke begrenset til, diluent, bindemiddel, stabilisator, buffere, salter, lipofiliske løsningsmidler, konserveringsmidler, hjelpemidler eller liknende. Farmasøytisk aksepterbare hjelpere er foretrukket. Ikke-begrensende eksempler på, og fremgangsmåter for å fremstille slike sterile løsninger er velkjent innen fagfeltet, slik som, men ikke begrenset til, Gennaro, Ed., Remington 's Pharmaceutical Sciences, 18<th>Edition, Mack Publishing Co. (Easton, PA) 1990. Farmasøytisk aksepterbare bærere kan rutinemessig bli valgt som er passende for administrasjonsmåten, løseligheten og/eller stabiliteten av anti-IL-23p19 antistoffet, fragmentet eller variant sammensetningen som velkjent innen fagfeltet eller som beskrevet heri.

Farmasøytiske eksipienter og tilsetningsstoffer nyttige i den foreliggende sammensetning inkluderer, men er ikke begrenset til, proteiner, peptider, aminosyrer, lipider, og karbohydrater (f.eks sukkere, inkludert monosakkarider, di-, tri-, terra-, og oligosakkarider; derivatiserte sukkere, slik som alditoler, aldoniske syrer, estrifiserte sukkere og liknende; og polysakkarider eller sukkerpolymerer), som kan være tilstede enkeltvis eller i kombinasjon, omfattende alene eller i kombinasjon 1-99.99% ved vekt eller volum. Eksempler på protein eksipienter inkluderer serum albumin, slik som human serum albumin (HSA), rekombinant human albumin (rHA), gelatin, casein, og liknende. Representative amino syre/antistoff sammensetninger, som også kan fungere i en buffringskapasitet, inkluderer alanin, glysin, arginin, betain, histidin, glutaminsyre, asparaginsyre, cystein, lysin, leucin, isoleucin, valin, methionin, fenylalanin, aspartam, og liknende. En foretrukket aminosyre er glysin.

Karbohydrat eksipienter passende for bruk i oppfinnelsen inkluderer, for eksempel, monosakkarider, slik som fruktose, maltose, galaktose, glukose, D-mannose, sorbose, og liknende; dissakkarider, slik som laktose, sukrose, trehalose, cellobiose, og liknende; polyssakkarider, slik som raffmose, melezitose, maltodekstriner, dekstraner, stivelser, og liknende; og alditoler, slik som mannitol, xylitol, maltitol, laktitol, xylitol sorbitol (glucitol), myoinositol og liknende. Foretrukne karbohydrat eksipienter for bruk i den foreliggende oppfinnelse er mannitol, trehalose, og raffmose.

Anti-IL-23p19 antistoff sammensetninger kan også inkludere en buffer eller et pH-justerende virkemiddel; typisk, er bufferen et salt fremstilt fra en organisk syre eller base. Representative bufferer inkluderer organiske syresalter, slik som salter av sitronsyre, ascorbinsyre, glukonisk syre, karbonsyre, tartarsyre, butansyre, eddiksyre, eller ftalsyre; Tris, trometamin hydroklorid, eller fosfat buffere. Foretrukne buffere for bruk i de foreliggende sammensetninger er organiske syresalter, slik som citrat.

Ytterligere kan anti-IL-23p19 antistoff sammensetninger til oppfinnelsen inkludere polymeriske eksipienter/tilsetningsstoffer, slik som polyvinylpyrrolidoner, ficoller (et polymerisk sukker), dekstrater (f.eks cyklodekstriner, slik som 2-hydroksypropyl-βcyklodekstrin), polyetylen glykoler, smaksvirkemidler, antimikrobielle virkemidler, søtningsstoffer, antioksidanter, antistatiske virkemidler, overflateaktive virkemidler (f.eks polysorbater, slik som "TWEEN 20" og "TWEEN 80"), lipider (f.eks fosforlipider, fettsyrer), steroider (f.eks kolesterol), og chelaterende virkemidler (f.eks EDTA).

Disse og ytterligere kjente farmasøytiske eksipienter og/eller tilsetningsstoffer passende for bruk i anti-IL-23p19 antistoff, del eller variant sammensetninger ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjent innen fagfeltet, f.eks som listet i "Remington: The Science & Practice of Pharmacy", 19<th>ed., Williams & Williams, (1995), og i "Physician's Desk Reference", 52<nd>ed., Medical Economics, Montvale, NJ (1998), redegjørelsene av hvilke er fullstendig inkorporert heri ved referanse. Foretrukne bærere eller eksipientmaterialer er karbohydrater (f.eks ssakkarider og alditoler) og bufferer (f.eks citrat) eller polymeriske virkemidler. Et eksempel på et bærermolekyl er mucopolysakkarid, hyaluronisk syre, som kan være nyttige for intraartikulær levering.

Formuleringer

Som notert over forsyner oppfinnelsen for stabile formuleringer, som fortrinnsvis omfatter en saltholdig fosfat buffer eller et valgt salt, likeså som konserverte løsninger og formuleringer som inneholder konserveringsmiddel likeså som multibruk konserverte formuleringer passende for farmasøytiske eller veterinær bruk, omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff i en farmasøytisk aksepterbar formulering. Konserverte formuleringer inneholdende minst et kjent konserveringsmiddel eller valgfritt selektert fra gruppen bestående av minst en fenol, m-cresol, p-cresol, o-cresol, klorocresol, benzyl alkohol, fenylmerkurnitritt, fenoksyetanol, formaldehyd, klorobutanol, magnesium klorid (f.eks heksahydrat), alkylparaben (metyl, etyl, propyl, butyl og liknende), benzalkonium klorid, benzetoniurn klorid, natrium dehydroacetat og timerosal, polymerer, eller blandinger derav i en vannholdig diluent. En hvilken som helst passende konsentrasjon eller blanding kan bli benyttet som kjent innen fagfeltet, slik som omtrent 0.0015%, eller en hvilken som helst rekkevidde, verdi, eller fraksjon deri. Ikke-begrensende eksempler inkluderer, ingen konserveringsmidler omtrent 0.1-2% Tricresol (f.eks 0.2, 0.3.0.4, 0.5, 0.9, 1.0%), omtrent 0.1-3% benzyl alkohol (f.eks 0.5, 0.9, 1.1, 1.5, 1.9, 2.0, 2.5%), omtrent 0.001-0.5% thimerosal (f.eks 0.005, 0.01), omtrent 0.001- 2.0% fenol (f.eks 0.05, 0.25, 0.28, 0.5, 0.9, 1.0%), 0.0005-1.0% alkylparaben(er) (f.eks 0.00075, 0.0009, 0.001, 0.002, 0.005, 0.0075, 0.009, 0.01, 0.02, 0.05, 0.075, 0.09, 0.1, 0.2, 0.3, 0.5, 0.75, 0.9, 1.0%), og liknende.

Som notert over gir oppfinnelsen en artikkel for fremstilling, omfattende pakkemateriale og minst en ampulle omfattende en løsning av minst et anti-IL- 23p19 antistoff med de forordnede bufferer og/eller konserveringsmidler, valgfritt en vannholdig oppløsningsvæske, hvori pakkematerialet omfatter en merkelapp som indikerer at slik løsning kan bli holdt over en periode på 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 12, 18, 20, 24, 30, 36, 40, 48, 54, 60, 66, 72 timer eller mer. Oppfinnelsen omfatter videre en artikkel for fremstilling, omfattende pakkemateriale, en første ampulle omfattende lyofilisert minst et anti-IL-23p19 antistoff, og en andre ampulle omfattende en vannholdig oppløsningsvæske av forordnet buffer eller konserveringsmiddel, hvori pakkematerialet omfatter en merkelapp som instruerer en pasient å rekonstituere det minste ene anti-IL-23p 19 antistoffet vandig oppløsningsvæske for å danne en løsning som kan bli holdt over en periode på 24 timer eller mer.

Det minst ene anti-IL-23p19 antistoffet benyttet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan bli produsert ved rekombinante midler, inkludert fra mammalske celler eller transgene fremstillinger, eller kan bli renset fra andre biologiske kilder, som beskrevet heri eller som kjent innen fagfeltet.

Rekkevidden av minst et anti-IL-23p19 antistoff i produktet til den foreliggende oppfinnelse inkluderer mengder som gir ved rekonstituering, hvis det er i våt/tørt system, konsentrasjoner fra omtrent 1.0 μg/ml til omtrent 1000 mg/ml, selv om lavere og høyere konsentrasjoner er anvendelige og er avhengig av den tilsiktede leveringsvehikkelen, f.eks løsningsformuleringer vil variere fra transdermal lapp, pulmonær, transmucosal, eller osmotisk eller mikropumpe fremgangsmåter.

Helst omfatter videre den vandige diluenten valgfritt et farmasøytisk aksepterbart konserveringsmiddel. Foretrukkede konserveringsmidler inkluderer de selektert fra gruppen bestående av fenol, m-cresol, p-cresol, o-cresol, klorocresol, benzyl alkohol, alkylparaben (metyl, etyl, propyl, butyl og liknende), benzalkonium klorid, benzethonium klorid, natrium dehydroacetat og thimerosal, eller blandinger derav. Konsentrasjonen av preserveringsmiddel benyttet i formuleringen er en konsentrasjon tilstrekkelig til å gi en anti-mikrobiell effekt. Slike konsentrasjoner er avhengig av konserveringsmidlet valgt og er lett valgt av den trenede fagperson.

Andre eksipienter, f.eks, isotoniske virkemidler, bufferer, antioksidanter og konserveringsforsterkere, kan valgfritt fortrinnsvis bli tilsatt til diluenten. Et isotonisk virkemiddel, slik som glyserin, er vanligvis benyttet ved kjente konsentrasjoner. En fysiologisk tolerert buffer er fortrinnsvis tilsatt for å gi forbedret pH kontroll.

Formuleringene kan dekke et stort område av pHer, slik som fra omtrent pH 4 til omtrent pH 10, og foretrukkede rekkevidder fra omtrent pH 5 til omtrent pH 9, og en mest foretrukket rekkevidde på omtrent 6.0 til omtrent 8.0. Fortrinnsvis har formuleringene til den foreliggende oppfinnelse en pH mellom omtrent 6.8 og omtrent 7.8. Foretrukkede buffere inkluderer fosfatbuffere, mest foretrukket, natrium fosfat, spesielt, fosfat buffret saltløsning (PBS).

Andre tilsetningsstoffer, slik som farmasøytisk aksepterbare oppløsere lik Tween 20 (polyoksyetylen (20) sorbitan monolaurat), Tween 40 (polyoksyetylen (20) sorbitan monopalmitat), Tween 80 (polyoksyetylen (20) sorbitan monooleat), Pluronic F68 (polyoksyetylen polyoksypropylen blokkerings kopolymerer), og PEG (polyetylen glykol) eller ikke-ioniske overflateaktive stoffer, slik som polysorbat 20 eller 80 eller poloksamer 184 eller 188, Pluronic® polyler, andre blokkerings kopolymerer, og chelatorer, slik som EDTA og EGTA, kan valgfritt bli tilsatt i formuleringene eller sammensetningene for å redusere aggregering. Disse tilsetningsstoffene er spesielt nyttige hvis en pumpe eller plastikk container er benyttet for å administrere formuleringen. Nærværet av farmasøytiske aksepterbare overflateaktive stoffer døyver tilbøyeligheten for protein å aggregere.

Formuleringene til den foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt ved en prosess som omfatter å blande minst ett anti-IL-23p19 antistoff og et konserveringsmiddel selektert fra gruppen bestående av fenol, m-cresol, p-cresol, o-cresol, klorocresol, benzyl alkohol, alkylparaben, (metyl, etyl, propyl, butyl og liknende), benzalkonium klorid, benzetonium klorid, natrium dehydroacetat og thimerosal eller blandinger derav i en vannholdig diluent. Blanding av det minst ene anti-IL-23p19 antistoffet og konserveringsmiddel i en vannholdig diluent er utført ved å benytte konvensjonell oppløsning og blandingsfremgangsmåter. For å fremstille en passende formulering er for eksempel en målt mengde av minst et anti-IL-23p19 antistoff i buffret løsning kombinert med det ønskede konserveringsmiddel i en buffret løsning i en mengde tilstrekkelig for å gi proteinet og konserveringsmidlet de ønskede konsentrasjoner.

Variasjoner av denne prosessen vil være gjenkjent av en med vanlige evner innen fagfeltet. For eksempel er rekkefølgen som komponentene tilsettes, hvorvidt ytterligere tilsetningsstoffer er benyttet, temperaturen og pH ved hvilken formuleringen er fremstilt, alle faktorer som kan bli optimalisert for konsentrasjonen og administrasjonsmidlene benyttet.

De krevede formuleringene kan bli gitt til pasienter som klare løsninger eller som doble ampuller omfattende en ampulle av lyofilisert av minst et anti-IL-23p19 antistoff som er rekonstituert med en andre ampulle inneholdende vann, et konserveringsmiddel og/eller eksipienter, fortrinnsvis en fosfat buffer og/eller saltløsning og et valgt salt, i en vannholdig diluent. Den ene enkle løsningsampullen eller doble ampullen som krever rekonstitusjon kan bli gjenbrukt flere ganger og kan være nok for en enkel eller multiple sykler av pasientbehandling og kan derfor gi et mer passende behandlingsregime enn det som for tiden er tilgjengelig.

De foreliggende krevde fremstillingsartiklene er nyttige for administrasjon over en periode som rekker fra øyeblikkelig til 24 timer eller mer. Følgelig gir de foreliggende fremstillingsartiklene signifikante fordeler til pasienten. Formuleringer til oppfinnelsen kan valgfritt bli trygt laget ved romtemperatur av fra omtrent 2<0>C til omtrent 40°C og bibeholde den biologiske aktiviteten til proteinet for forlengede tidsperioder, og tillater derfor en pakningsmerkelapp som indikerer at løsningen kan bli holdt og/eller benyttet over en periode å 6, 12, 18, 24, 36, 48, 72, eller 96 timer eller mer. Hvis konservert diluent er benyttet kan slik merkelapp inkludere bruk opptil 1-12 måneder, et halvt, et og et halvt, og/eller to år.

Løsningene av minst et anti-IL-23p19 antistoff til oppfinnelsen kan bli fremstilt ved en prosess som omfatter å blande minst et antistoff i en vannholdig diluent. Blanding er utført ved å benytte konvensjonelle oppløsnings og blandingsfremgangsmåter. For å fremstille en passende diluent er for eksempel en målt mengde av minst et antistoff i vann eller buffer kombinert i mengder tilstrekkelig for å gi proteinet og, valgfritt et konserveringsmiddel eller buffer ved de ønskede konsentrasjoner. Variasjoner av denne prosessen vil være kjent for en med vanlige evner innen fagfeltet. For eksempel er rekkefølgen som komponentene tilsettes i, hvorvidt ytterligere tilsetningsstoffer er benyttet, temperauren og pH ved hvilken formuleringen er fremstilt, alle faktorer som kan bli optimalisert for konsentrasjonen og administrasjonsmidlene benyttet.

De krevede produkter kan bli gitt til pasienter som klare løsninger eller som doble ampuller omfattende en ampulle av lyofilisert av minst et anti-IL-23p19 antistoff som er rekonstituert med en andre ampulle inneholdende den vannholdige diluenten. Den klare løsningen i dette tilfellet kan være opptil 1 liter eller til og med større i størrelse, noe som gir et stort reservoar fra hvilket mindre deler av minst en antistoff oppløsning kan bli gjenvunnet en eller flere ganger for overføring over i mindre ampuller og gitt av apoteket eller klinikken til sine kunder og/eller pasienter.

Anerkjente anordninger omfattende enkle ampullesystemer inkludert penn-injeksjons anordninger for levering av en løsning, slik som BD Pens, BD Autojector<®>, Humaject<®>'NovoPen<®>, B- D<®>Pen, AutoPen<®>, og OptiPen<®>, GenotropinPen<®>, Genotronorm Pen<®>, Humatro Pen<®>, Reco-Pen<®>, Roferon Pen<®>, Biojector<®>, Iject<®>, J-tip Needle-Free Injector<®>, Intraject<®>, Medi-Ject<®>, f.eks som lagd eller utviklet av Becton Dickensen (Franklin Lakes, NJ, www.bectondickenson.com), Disetronic (Burgdorf, Switzerland, www.disetronic.com; Bioject, Portland, Oregon (www.bioject.com);

National Medical Products, Weston Medical (Peterborough, UK, www.westonmedical.com), Medi-Ject Corp (Minneapolis, MN, www. mediject.com), og liknende passende anordninger. Anerkjente anordninger omfattende et dobbelt ampullesystem inkluderer de penn-injeksjonssystemer for å rekonstituere et lyofilisert medikament i en patron for levering av en rekonstituerte løsningen, slik som HumatroPen<®>. Eksempler på andre anordninger passende inkluderer pre-fylte sprøyter, auto-injektorer, nålfrie injektorer og nålfrie IV infusjonssett.

Produktene umiddelbart krevet inkluderer pakkemateriale. Pakkematerialet gir, i tillegg til informasjonen krevet av myndighetene, betingelsene under hvilke produktet kan bli benyttet. Pakkematerialet til den foreliggende oppfinnelse gir instruksjoner til pasienten og rekonstituere minst et anti-IL- 23p19 antistoff i en vannholdig diluent for å danne en løsning og bruke løsningen over en periode på 2-24 timer eller mer for de to ampullene våt/tørr, produkt. For den ankle ampullen, løsningsprodukt, indikerer merkelappen at slik løsning kan bli benyttet over en periode på 2-24 timer eller mer. De umiddelbare krevede produkter er nyttige for human farmasøytisk produktbruk.

Formuleringene til den foreliggende oppfinnelsen kan bli fremstilt ved en prosess som omfatter å blande minst et anti-IL- 23p19 antistoff og en utvalgt buffer, fortrinnsvis en fosfatbuffer som inneholder en saltløsning eller et valgt salt. Blandingen av det minst ene anti-IL-23p19 antistoffet som buffer i en vannholdig diluent er utført ved å benytte konvensjonell oppløsning og blandingsfremgangsmåter. For å fremstille an passende formulering er for eksempel en målt mengde av minst et antistoff i vann eller buffer kombinert med det ønskede buffervirkemidlet i vann i mengder tilstrekkelig for å gi proteinet og bufferen ved de ønskede konsentrasjoner. Variasjoner av denne prosessen vil være gjenkjent av en trenet innen fagfeltet. For eksempel kan rekkefølgen av hvordan komponentene tilsettes, hvorvidt ytterligere tilsetningsstoffer er benyttet, temperaturen og pH ved hvilken formuleringen er fremstilt, alle faktorer som kan bli optimalisert for konsentrasjonen og administrasjonsmidlene benyttet.

De krevede stabile eller konserverte formuleringene kan bli forsynt til pasienter som klare løsninger eller som doble ampuller omfattende en ampulle av lyofilisert minst et anti-IL-23p19 antistoff som er rekonstituert med en andre ampulle inneholdende et konserveringsmiddel eller buffer og eksipienter i en vannholdig diluent. Enten en enkel løsningsampulle eller dobbel ampulle krevende rekonstitusjon kan bli gjenbrukt flere ganger og kan være nok for en enkel eller flere sykler av pasientbehandling og gir derved et mer bekvemt behandlingsregime enn det som for tiden er tilgjengelig.

Andre formuleringer eller fremgangsmåter for å stabilisere anti-IL-23p19 antistoffet kan resultere i andre enn en klar løsning av lyofilisert pulver omfattende antistoffet. Blant ikke-klare løsninger er formuleringer omfattende partikulære suspensjoner, partikulatene er en sammensetning inneholdende anti-IL-23p19 antistoff i en struktur av variabel dimensjon og kjent under mange forskjellige navn som en mikrosfære, mikropartikkel, nanopartikkel, nanosfære, eller liposom. Slike relativt homogene, essensielt sfæriske, partikulære formuleringer inneholdende et aktivt virkemiddel kan bli dannet ved å kontakte en vandig fase inneholdende det aktive virkemidlet og en polymer og en ikke-vandig fase etterfulgt ved fordamping av den ikke-vandige fasen til å forårsake sammensmeltningen av partikler fra den vandige fasen som lært i US 4,589,330. Porøse mikropartikler kan bli dannet ved å benytte en første fase som inneholder det aktive virkemidlet og en polymer dispergert i et kontinuerlig løsningsmiddel og fjerne løsningsmidlet fra suspensjonen ved fryse-tørking eller fortynnings-ekstraksjonpresipitering som lært i US 4,818,542. Foretrukne polymerer for slike fremstillinger er naturlige eller syntetiske kopolymerer eller polymerer selektert fra gruppen bestående av gelatin agar, stivelse, arabinogalactan, albumin, kollagen, polyglykolisk syre, polymelkesyre, glykolid-L(-) laktid poly(episilon-kaprolakton, poly(epsilonkaprolakton-CO-melkesyre), poly(epsilon-kaprolakton-CO-glykolsyre), poly(βhydroksy butyrsyre), polyetylenoksid, polyetylen, poly(alkyl-2-cyanoakrylat), poly(hydroksyetyl metakrylat), polyamider, poly(aminosyrer), poly(2-hydroksyetyl DL-aspartamid), poly(ester urea), poly(L-fenylalanin/etylen glykol/1, 6-diisocyanatoheksan) og poly(metyl metakrylat). Spesielt foretrukne polymerer er polyestere, slik som polyglykolsyre, polymelkesyre, glykolid-L(-) laktid poly(episilonkaprolakton, poly(epsilon-kaprolakton-CO-melkesyre), og poly(epsilon-kaprolakton-CO-glykolsyre. Løsningsmidler nyttige for å løse polymeren og/eller det aktive inkluderer: vann, heksafluoroisopropanol, metylenklorid, tetrahydrofuran, heksan, benzen, eller heksafluoroaceton sesquihydrat. Prosessen for å dispergere den aktive inneholdende fasen med en andre fase kan inkludere trykkdrivning av den første fasen gjennom en runding i en dyse for å påvirke dråpedannelse.

Tørrpulverformuleringer kan resultere fra prosesser andre enn lyofilisering, slik som ved spraytørking eller løsningsekstraskjon ved fordamping eller ved presipitering av en krystallinsk sammensetning etterfulgt av et eller flere trinn for å fjerne vandig eller ikke-vandig løsningsmiddel. Fremstilling av en spray-tørket antistoff preparering er lært i US 6,019,968. De antistoff-baserte tørrpuler sammensetningene kan være produsert ved å spraytørke løsninger eller slam av antistoffet og, valgfritt, eksipenter, i et løsningsmiddel under betingelser som gir et tørt pulver som kan innåndes. Løsningsmidler kan inkludere polare sammensetninger, slik som vann og etanol, som kan lett bli tørket. Antistoff stabilitet kan bli forsterket ved å utføre spraytørking fremgangsmåtene i fravær av oksygen, slik som under et nitrogenteppe eller ved å benytte nitrogen som tørkegassen. En annen relativt tørr formulering er en dispersjon av et utall av perforerte mikrostrukturer dispergert i et suspensjonsmedium som typisk omfatter en hydrofluoralkan drivgass som lært i WO 9916419. De stabiliserte dispersjonene kan bli administrert til lugen til en pasient ved å benytte dosert doseinhalator. Utstyr nyttig i den kommersielle fremstillingen av spraytørkede medikamenter er fremstilt av Buchi Ltd. eller Niro Corp.

Minst et anti-IL-23p19 antistoff i enten de stabile eller konserverte formuleringene eller løsningene beskrevet heri, kan bli administrert til en pasient i samsvar med den den foreliggende oppfinnelse via et utvalg av leveringsfremgangsmåter inkludert SC eller IM injeksjon; transdermal, pulmonær, transmukosal, implantat, osmotisk pumpe, kassett, mikropumpe, eller andre midler verdsatt av den trenede fagperson, som velkjent innen fagfeltet.

Terapeutiske anvendelser

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert sykdom, i en celle, vev, organ, dyr, eller pasient, som kjent innen fagfeltet eller som beskrevet heri, ved å benytte minst et IL-23p19 antistoff til den foreliggende oppfinnelse, f.eks ved å administrere eller kontakte cellen, vevet, organet, dyret, eller pasienten med en terapeutisk effektiv mengde av IL-23p19 antistoffet. Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert sykdom, i en celle, vev, organ, dyr, eller pasient inkludert, men ikke begrenset til, minst en overvekt, en immunrelatert sykdom, en kardiovaskulær sykdom, en infektiøs sykdom, en ondartet sykdom eller en neurologisk sykdom.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert immunrelatert sykdom, i en celle, vev, organ, dyr, eller pasient inkludert, men ikke begrenset til, minst en av reumatoid artritt, juvenil reumatoid artritt, systemisk begynnende ungdoms reumatoid artritt, psoriatisk artritt, ankylosing spondilitt, mavesår, seronegative arthropathier, osteoartritt, osteolyse, aseptisk løsning av ortopetiske implantater, inflammatorisk mavesykdom, ulcerativ kolitt, systemisk lupus erythematosus, antifosfolipid syndrom, iridocyclititt/uveitis/optic neuritt, idiopatisk pulmonær fibrose, systemisk vasculitt/wegener's granulomatosis, sarcoidosis, orchititt/vasektomi reverserende fremgangsmåter, allergiske/atopiske sykdommer, astma, allergisk rhinitt, eksempel, allergisk kontakt dermatitt, allergisk conjunctivititt, hypersensitiv pneumonitt, transplantater, organ transplantat avstøtelse, graft-versus-vert sykdom, systemisk betennelses respons syndrom, sepsis syndrom, gram positiv sepsis, gram negativ sepsis, dyrknings negativ sepsis, sopp sepsis, neutropenisk feber, urosepsis, meningococcemia, traume/blodstyrtning, brannskader, ioniserende strålings eksponering, akutt pancreatitt, voksen åndedrettsnød syndrom, reumatoid artritt, alkohol indusert hepatitt, kronisk betennelseshepatier, sarkoidose, Crohn's patologi, sikt celle anemi, diabetes, nefrose, atopiske sykdommer, hypersensitive reaksjoner, allergisk rhinititt, høyfeber, flerårig rhinititt, øyekatarr, endometriose, astma, urticaria, systemisk anafylaksis, dermatitt, perniciøs anemi, hemolytisk sykdom, trombocytopeni, transplantasjonsavstøtelse av et hvilket som helst organ eller vev, nyretransplantasjons avstøtelse, hjertetransplantasjons avstøtelse, levertransplantasjons avstøtelse, bukspyttkjerteltransplantasjons avstøtelse, lungetransplantasjons avstøtelse, benmargstransplantasjons (BMT) avstøtelse, hud allograft avstøtelse, brusktransplantasjons avstøtelse, bentransplantasjons avstøtelse, tynntarmtransplantasjons avstøtelse, foster tymus implant avstøtelse, parathyroid transplantanasjons avstøtelse, xenograft avstøtelse av et hvilket som helst organ eller vev, allograft avstøtelse, anti-reseptor hypersensitive reaksjoner, Graves sykdom, Raynaud's sykdom, type B insulin-resistent diabetes, astma, myasthenia gravis, antistoff-mediert cytotoksisitet, type III hypersensitive reaksjoner, POEMS syndrom (polyneuropati, organomegali, endocrinopati, monoklonal gammopati, og hudforandrings syndrom), polyneuropati, organomegali, endocrinopati, monoklonal gammopati, hudforandrings syndrom, antifosfolipid syndrom, pemphigus, scleroderma, blandet bindevev sykdom, idiopatsk Addison's sykdom, diabetes mellitus, kronisk aktiv hepatitt, primær galle cirrhose, vitiligo, vasculitt, post-MI kardiotomi syndrom, type IV hypersensitivitet, kontakt dermatitt, hypersensitiv pneumonititt, allograft avstøtelse, granulomar på grunn av intracellulære organismser, medikament sensitivitet, metabolisk/idiopatisk, Wilson's sykdom, hemachromatose, alfa- -antitrypsin mangel, diabetisk retinopati, hashimoto's thyroiditt, osteoporose, hypothalamiskhypofyse-adrenal akse evaluering, primær galle cirrhose, thyroidititt, encephalomyelititt, cachexia, cystisk fibrose, neonatal kronisk lunge sykdom, kronisk obstruktiv pulmonær sykdom (COPD), familiær hematofagocytisk lymfohistiocytose, dermatologiske tilstander, psoriasis, alopecia, nefrotisk syndrom, nefrititt, glomerular nefrititt, akutt nyresvikt, hemodialyse, uremia, toksisitet, preeklampsi, okt3 terapi, anticd3 terapi, cytokin terapi, kjemterapi, strålingsterapi (f.eks inkludert men ikke begrenset til asthenia, anemi, cachexia, og liknende), kronisk salicylatert forgiftning, og liknende. Se, f.eks the Merck Manual, 12th-17th Editions, Merck & Company, Rahway, NJ (1972, 1977, 1982, 1987, 1992, 1999), Pharmacotherapy Handbook, Wells et al., eds., Second Edition, Appleton og Lange, Stamford, Conn. (1998, 2000), hver fullstendig inkorporert ved referanse.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en kardiovaskulær sykdom i en celle, vev, organ, dyr eller pasient, inkludert, men ikke begrenset til, minst en av hjerte elektrosyndrom, myokardialt infarkt, overbelastet hjertesvikt, slag, ischemisk slag, blodstyrtning, akutt hjertesvikt syndrom, arteriosklerose, atherosklerose, restenose, diabetisk aterosklerotisk sykdom, hypertensjon, arteriell hypertensjon, renovaskulær hypertensjon, syncope, sjokk, syfilis av det kardiovaskulære systemet, hjertesvikt, cor pulmonale, primær pulmonær hypertensjon, hjerte arrhythmi, atrial ectopiske slag, atrial banking, atrial flimring (vedvarende eller anfall), post perfusjon syndrom, kardiopulmonær bypass betennelses respons, kaotisk eller multifokal atrial tachycardia, regulær nær QRS tachycardia, spesifikk arrythmi, ventrikulær flimmer, His bunt arrythmi, atrioventrikulær blokkering, bunt forgrenings blokkering, myokardiale ischemiske forstyrrelser, koronar artiere sykdom, angina pectoris, myokardialt infarkt, kardiomyopati, forstørret kongestiv kardiomyopati, innskrenket kardiomyopati, ventil hjerte sykdommer, endocardititt, pericardial sykdom, hjerte tumorer, aordiske og perifere aneuryismer, aortisk disseksjon, betennelse av aorta, lukking av den abdominale aorta og dets forgreninger, perifere vaskulære forstyrrelse, lukkede arterielle forstyrrelser, perifer arterosklerotisk sykdom, tromboangititt obliterans, funksjonell perifer arterie forstyrrelser, Raynaud's fenomen og sykdom, acrocyanose, erythromelalgia, venøse sykdommer, venøs trombose, åreknute vener, arteriovenøs fistula, lymfederma, lipedema, ustabil angina, ettervirkningsskade, post pumpe syndrome, ischemisk-ettervirkningsskade, og liknende. Slike fremgangsmåter kan valgfritt omfatte å administrere en effektiv mengde av en sammensetning eller farmasøytisk sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling eller terapi.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert infektiøs sykdom i en celle, vev, organ, dyr eller pasient, inkludert, men ikke begrenset til, minst en av: akutt eller kronisk bakteriell infeksjon, akutte eller kroniske parasitiske eller infektiøse prosesser, inkludert bakterielle, virale og soppinfeksjoner, HIV infeksjon/HIV neuropati, meningitt, hepatitt (f.eks A, B eller C, eller liknende), septisk artritt, peritonititt, pneumoni, epiglottititt, e. coli 0157:h7, hemolytisk uremisk syndrom/trombolytisk trombocytopenisk purpura, malaria, dengue blødningsfeber, leishmaniasis, spedalskhet, toksisk sjokk syndrom, streptococcal myosititt, gass koldbrann, mycobacterium tuberculosis, mycobacterium avium intracellulare, Pneumocystis carinii pneumonia, bekkenbetennelses sykdom, orchititt/epidydimititt, legionella, lyme sykdom, influensa a, epstein-barr virus, viralassosiert hemafagocytisk syndrom, viral encephalititt/aseptisk meningitt, og liknende.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert ondartet sykdom i en celle, vev, organ, dyr eller pasient, inkludert, men ikke begrenset til, minst en av: leukemi, akutt leukemi, akutt lymfoblastisk leukemi (ALL), akutt lymfocytisk leukemi, B-celle, T-celle eller FAB ALL, akutt myeloid leukemi (AML), akutt myelogen leukemi, kronisk myelocytisk leukemi (CML), kronisk lymfocytisk leukemi (CLL), hårcelle leukemi, myelodyplastisk syndrom (MDS), et lymfom, Hodgkin's sykdom, et ondartet lymfom, ikke-hodgkin's lymfom, Burkitt's lymfom, mutlippel myelom, Kaposi's sarkom, kolorektal karsinom, pancreatisk karsinom, nasopharyngeal karsinom, ondartet histiocytose, paraneoplastisk syndrom/hypercalsemi av ondartethet, faste tumorer, blærekreft, brystkreft, kolorektal kreft, endometiral kreft, hodekreft, nakkekreft, arvelig ikke-polypose kreft, Hodgkin's lymfom, leverkreft, lungekreft, ikke-småcellet lungekreft, ovarian kreft, bukspyttkjertel kreft, prostatakreft, nyrecelle karsinoma, testikulær kreft, adenokarsinomaer, sarkomaer, ondartet melanom, hemangiom, metastatisk sykdom, kreftrelatert benresorpsjon, kreftrelatert bensmerte, og liknende.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst en IL-23 relatert neurologisk sykdom i en celle, vev, organ, dyr eller pasient, inkludert, men ikke begrenset til, minst en av: neurodegenerative sykdommer, multippel sklerose, migrene hodepine, AIDS dement kompleks, demyeliserings sykdommer, slik som multippel sklerose og akutt transvers myelititt; ekstrapyramidal og cerebellar forstyrrelser, slik som lesjoner av kortikospinal systemet; forstyrrelser av basal ganglia; hyperkinetikk bevegelsesforstyrrelser, slik som Huntington's Chorea og senil chorea; medikamentindusert bevegelsesforstyrrelser, slik som de indusert med medikamenter som blokkerer CNS dopamin reseptorer; hypokinetiskk bevegelsesforstyrrelser, slik som Parkinson's sykdom; progressiv supranucleo lammelse; strukturelle lesjoner av cerebellum; spinocerebellar degenereringer, slik som spinal ataxia, Friedreich's ataxia, cerebellar kortikal degenereringer, flersystems degenereringer (Mencel, Dejerine-Thomas, Shi-Drager, og Machado-Joseph); systemiske forstyrrelser (Refsum's sykdom, abetalipoprotemia, ataxia, telangiectasia, og mitokondriell multi-system forstyrrelse); demyeliniserings kjerneforstyrrelser, slik som multippel sklerose, akutt transvers myelititt; og forstyrrelser av motorenheten, slik som neurogeniske muskulære atrofier (foranliggende horncelle degenerering, slik som amyotrofisk lateral sklerose, barne spinal muskulær atrofi og ungdoms spinal muskulær atrofi); Alzheimer's sykdom; Down's syndrom i middelalder; Diffuse Lewy kroppssykdom; senil dementia av Lewy kroppstype; Wernicke-Korsakoff syndrom; kronisk alkoholisme; Creutzfeldt-Jakob sykdom; subakutt scleroserende panencephalititt, Hallerrorden-Spatz sykdom; Dementia pugilistica; neurotraumatisk skade (f.eks ryggmargskade, hjerneskade, hjernerystelse, gjentakende hjernerystelse); smerte; betennelsessmerte; autisme; depresjon; slag; kognitive forstyrrelser; epilepsi; og liknende. Slike fremgangsmåter kan valgfritt omfatte å administrere en effektiv mengde av en sammensetning eller farmasøytisk sammensetning omfattende minst et TNF antistoff eller spesifisert del eller variant til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling eller terapi. Se, f.eks the Merck Manual, 16<th>Edition, Merck & Company, Rahway, NJ (1992).

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle minst et IL-23 relatert sår, traume eller vevsskade eller relatert kronisk tilstand, i en celle, vev, organ, dyr eller pasient, inkludert, men ikke begrenset til, minst en av: kroppsskade eller et traume assosiert med oral kirurgi inkludert periodontal kirurgi, tannekstraksjon(er), endodontitt behandling, insersjon av tannimplantater, anvendelse og bruk av tannproteser; eller hvori såret er selektert fra gruppen bestående av sterile sår, kvestet sår, snittsår, opprevne sår, ikke-penetrerende sår, åpne sår, penetrerende sår, perforerende sår, punkterte sår, septiske sår, infarkt og subkutane sår; eller hvori såret er selektert fra gruppen bestående av ischemiske ulcere, trykksår, fistler, alvorlige bitt, termiske brennmerker og donorsete sår; eller hvori såret er et aphthous sår, et traumatisk sår eller et herpes assosiert sår.

Sår og/eller ulcere er normalt funnet utstående fra huden eller på en slimoverflate eller som et resultat av et infarkt i et organ ("slag"). Et sår kan være et resultat av en bløtvevs defekt eller en lesjon eller av en underliggende tilstand. I den foreliggende sammenhengen relaterer betegnelsen "hud" til den ytterste overflaten av kroppen til et dyr, inkludert et menneske, og omslutter intakt eller nesten intakt hud likeså som skadet hudoverflate. Betegnelsen "slim" relaterer til uskadet eller skadet slim hos et dyr, slik som et menneske, og kan være oralt, bukalt, auralt, nasalt, lung, øye, gastrointestinalt, vaginalt, eller rektalt slim.

I den foreliggende sammenhengen betegner betegnelsen "sår" en kroppslig skade med ødeleggelse av den normale integriteten av vevstrukturer. Betegnelsen er også ment å omfatte betegnelsene "sår," "lesjon," "nekrose," og "ulcer." Normalt er betegnelsen "sår" en populær betegnelse for nesten en hvilken som helst lesjon av huden eller slimhinne membranene og betegnelsen "ulcer" er en lokal defekt, eller utgravning, på overflaten av et organ eller vev, som er produsert ved utvaskingen av nekrotisk vev. Lesjon relaterer generelt til en hvilken som helst vevsdefekt. Nekrose er relatert til dødt vev resulterende fra infeksjon, skade, betennelse eller infarkt.

Betegnelsen "sår" benyttet i den foreliggende sammenhengen betegner et hvilket som helst sår (se under for en klassifisering av sår) og en hvilken som helst spesielt trinn i helbredelsesprossen, inkludert trinnet før noe som helst helbredelse har initiert eller selv før et spesifikt sår blir slik et kirurgisk snitt er gjort (profylaktisk behandling).

Eksempler på sår som kan bli forebygget og/eller behandlet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse er, f.eks aseptiske sår, kvestede sår, snittsår, opprevne sår, ikke-penetrerende sår (dvs sår hvor det ikke er noen ødeleggelse av huden men det er skade på underliggende strukturer), åpne sår, peneterende sår, perforerende sår, punkterte sår, septiske sår, subkutane sår, etc. Eksempler på sår er sengesår, verkesår, kromsår, kuldesår, trykksår, etc. Eksempler på ulcere er, f.eks en en fordøyelses ulcer, tolvfingertarm ulcer, mage ulcer, giktaktig ulcer, diabetisk ulcer, høyt blodtrykks ischemisk ulcer, stasis ulcer, ulcus cruris (venøs ulcer), sublingual ulcer, submucousa ulcer, symptomatisk ulcer, trofisk ulcer, tropikal ulcer, og veneral ulcer, f.eks forårsaket av gonorrè (inkludert urethrititt, endocervicititt og proctititt). Tilstander relatert til skader eller sår som kan være behandlet med godt resultat ifølge oppfinnelsen er brannskader, anthrax, tetanus, gass gangrene, scarlatina, erysipelas, sycosis barbae, folliculititt, impetigo contagiosa, eller impetigo bullosa, etc. Det er ofte et visst overlapp mellom bruken av betegnelsene "skade" og "ulcer" og "skade" og "sår" og, videre, betegnelsene er ofte benyttet tilfeldig. Derfor som nevnt over omfatter i den foreliggende sammenhengen betegnelsen "skade" betegnelsene "ulcer," "lesjon," "sår" og "infarkt," og betegnelsene er tilfeldig benyttet hvis ikke annet er indikert.

Typer av skader som skal bli behandlet ifølge oppfinnelsen inkluderer også (i) generelle skader, slik som, f.eks kirurgiske, traumatiske, infektiøse, ischemiske, termale, kjemiske og bullous skader; (ii) skader spesifikke for munnhulen, slik som, f.eks postekstraksjons skader, endodontiske skader spesielt i sammenheng med behandling av cyster og byller, ulcere og lesjoner av bakteriell, viral eller autoimmunologisk opphav, mekanisk, kjemisk, termal, infektiøs og lichenoide skader; herpes ulcer, stomatitt aphthosa, akutt nekrotiserende ulcerativ gingivititt og brennende munn syndrom er spesifikke eksempler; og (iii) skader på huden, slik som, f.eks neoplasme, brannskader (f.eks kjemisk, termal), lesjoner (bakteriall, viral, autoimmunologisk), bitt og kirurgiske snitt. En annen måte å klassifisere skadene er som (i) små vevstap grunnet kirurgiske snitt, mindre skrubbsår og mindre bitt, eller som (ii) signifikant vevstap. Den sistnevnte gruppen inkluderer ischemiske ulcere, trykksår, fistler, opprivninger, alvorlige bitt, termale brennmerker og donorsete sår (i bløt og harde vev) og infarkt.

Andre sår som er av viktighet i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse sår slik som ischemiske ulcere, trykksår, fistler, alvorlige bitt, termale brannskader og donorsete skader. Ischemiske ulcere og trykksår er skader som normalt kun leger veldig og spesielt i slike tilfeller er en forbedret og mer rask helbredelsesprosess selvfølgelig av stor viktighet for pasienten. Videre er kostnadene involvert i behandlingen av pasienter som lider av slike skader markert redusert når helbredelsen er forbedret og skjer mye raskere.

Donorsete skader er skader som, f.eks skjer i sammenheng med fjerning av hardt vev fra en del av kroppen til en annen del av kroppen, f.eks i sammenheng med transplantasjon. Skadene resulterende fra slike operasjoner er veldig smertefulle og en forbedret helbredelse er derfor veldig verdifull. Betegnelsen "hud" er benyttet i et veldig vidt omfang omfattende det epidermale laget av huden og — i de tilfellene hvor hudoverflaten er mer eller mindre skader — også det dermale laget av huden. Bortsett fra stratum corneum, er det epidermale laget til huden det ytre (epiteliale) laget og det dypere bindevevslaget til huden er kalt dermis.

Den foreliggende oppfinnelse gir også en fremgangsmåte for å modulere eller behandle psoriasis, psoriatisk artritt, Crohn's sykdom, multippel sklerose, og optisk neurititt, blant de andre sykdommene nevnt over som IL-23 relaterte, i en celle, vev, organ, dyr, eller pasient inkludert, men ikke begrenset til, minst en av immun relatert sykdom, kardiovaskular sykdom, infektiøs, ondartet og/eller neurologisk sykdom. Slik en fremgangsmåte kan valgfritt omfatte å administrere en effektiv mengde av minst en sammensetning eller farmasøytisk sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling eller terapi.

En hvilken som helst fremgangsmåte til den foreliggende oppfinnelse kan omfatte å administrere en effektiv mengde av en sammensetning eller faramsøytisk sammensetning omfattende minst et anti- IL-23p19 antistoff til en celle, vev, organ, dyr eller pasient i behov av slik modulering, behandling eller terapi. Slik en fremgangsmåte kan valgfritt videre omfatte koadministrasjon eller kombinasjonsterapi for behandling av slike sykdommer eller forstyrrelser, hvori administrasjonen av minst det ene anti-IL-23p19 antistoffet, spesifisert del eller variant derav, videre omfatter å administrere, før, samtidig og/eller etter, minst en selektert fra minst en TNF antagonist (f.eks men ikke begrenset til, en TNF kjemisk eller protein antagonist, TNF monoklonalt eller polyklonalt antistoff eller fragment, en løselig TNF reseptor (f.eks p55, p70 eller p85) eller fragment, fusjonspolypeptider derav, eller et lite molekyl TNF antagonist, f.eks TNF bindingsprotein I eller II (TBP-I eller TBP-II), nerelimonmab, infliximab, etanercept (Enbrel™), adalimulab (Humira™), CDP-571, CDP-870, afelimomab, lenercept, og liknende), en antireumatisk (f.eks metotreksat, auranofm, aurothioglukose, azatioprin, gull natrium tiomalat, hydroksykloroquine sulfat, leflunomid, sulfasalzin), en muskelavslapper, et narkotikum, et ikke-steroid antibetennelses medikament (NSAID), et smertestillende, et bedøvende, et beroligende, et lokalbedøvende, en neuromuskulær blokker, et antimimikrobiell (f.eks aminoglykosid, et antifungal, et antiparasitisk, et antiviralt, et carbapenem, cefalosporin, et flurorquinolon, et makrolide, et penicillin, et sulfonamid, et tetracyklin, andre antimikrobielle), et antipsoriatisk, et kortikosteriod, et anabolisk steroid, et diabetesrelatert virkemiddel, et mineral, et ernæringsstoff, et tyroid virkemiddel, et vitamin, et kalsium relatert hormon, et antidiarrea, et antitussiv, et antiemetika, et antiulcer, et avføringsmiddel, en antikoagulant, en erythropoietin (f.eks epoetin alfa), et filgrastim (f.eks G-CSF, Neupogen), et sargramostim (GM-CSF, Leukine), en immunisering, et immunoglobulin, et immunosuppressiva (f.eks basiliximab, cyclosporin, daclizumab), et veksthormon, et hormon erstatnings medikament, en østrogen reseptor modulator, en mydriatika, eta cycloplegika, et alkylerende virkemiddel, et antimetabolitt, en mitotisk inhibitor, en radiofarmasøytika, et antidepressiva, antimanisk virkemiddel, et antipsykotika, et anxiolytika, et hypnotisk, et sympathomimetisk, en stimulant, donepezil, tacrin, en astma medisinering, et beta agonist, et inhalert steroid, en leukotrien inhibitor, en metylxanthin, et cromolyn, en epinefrin eller analog, dornase alfa (Pulmozyme), et cytokin eller en cytokin antagonist. Passende doseringer er velkjent innen fagfeltet. Se, f.eks Wells et al., eds., Pharmacotherapy Handbook, 2<nd>Edition, Appleton og Lange, Stamford, CT (2000); PDR Pharmacopoeia, Tarascon Pocket Pharmacopoeia 2000, Deluxe Edition, Tarascon Publishing, Loma Linda, CA (2000); Nursing 2001 Handbook of Drugs, 21<st>edition, Springhouse Corp., Springhouse, PA, 2001; Health Professional's Drug Guide 2001, ed., Shannon, Wilson, Stang, Prentice- Hall, Inc, Upper Saddle River, NJ. hver av hvilke referanser er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

TNF antagonister passende for sammensetninger, kombinasjonsterapi, koadministrasjon, anordninger og/eller fremgangsmåter til den foreliggende oppfinnelse (videre omfattende minst et antistoff, spesifisert del eller variant derav, av den foreliggende oppfinnelse), inkluderer, men er ikke begrenset til, anti-TNF antistoff (f.eks minst en TNF antagonist som definert over), antigen-bindende fragmenter derav, og reseptormolekyler som binder spesifikt til TNF; stoffer som forebygger og/eller inhiberer TNF syntese, TNF frigjøring eller dets virkning på målceller, slik som thalidomid, tenidap, fosfodiesterase inhibitorer (f.eks pentoksifyllin og rolipram), A2b adenosin reseptor agonister og A2b adenosiner reseptor forsterkere; stoffer som forebygger og/eller inhiberer TNF reseptor signalering, slik som mitogen aktivert protein (MAP) kinase inhibitorer; stoffer som blokkerer og/eller inhiberer membran TNF kløyving, slik som metalloproteinase inhibitorer; stoffer som blokkerer og/eller inhiberer TNF aktivitet, slik som angiotensin omdannende enzym (ACE) inhibitorer (f.eks captopril); og stoffer som blokkerer og/eller inhiberer TNF produksjon og/eller syntese, slik som MAP kinase inhibitorer.

Som benyttet heri vil et "tumor nekrose faktor antistoff," "TNF antistoff," "TNFα antistoff," eller fragment og liknende minke, blokkere, inhiberere, oppheve eller interferee med TNFα aktivitet in vitro, in situ og/eller, fortrinnsvis, in vivo. For eksempel kan et passende TNF humant antistoff av den foreliggende oppfinnelse binde TNFα og inkluderer anti-TNF antistoffer, antigen-bindende fragmenter derav, og spesifiserte mutanter eller domener derav som binder spesifikt til TNFα. Et passende TNF antistoff eller fragment kan også minke, blokkere, oppheve, interferere, forebygge og/eller inhibere TNF PvNA, DNA eller protein syntese, TNF frigjøring, TNF reseptor signalering, membran TNF kløyving, TNF aktivitet, TNF produkt og/eller syntese.

Et eksempel på et TNF antistoff eller antagonist er det chimere antistoffet cA2. Ytterligere eksempler på monoklonale anti-TNF antistoffer som kan bli benyttet i den foreliggende oppfinnelse er beskrevet innen fagfeltet (se, f.eks U.S. Patent No.

5,231,024; Mδller, A. et ah, Cytokin 2(3):162-169 (1990); U.S. Application No.

07/943,852 (arkivert September 11, 1992); Rathjen et ah, International Publication No. WO 91/02078 (publisert February 21, 1991); Rubin et al, EPO Patent Publication No. O 218 868 (publisert April 22, 1987); Yone et al., EPO Patent Publication No. O 288088 (October 26, 1988); Liang, et al, Biochem. Biophys. Res. Comm. /57:847-854 (1986); Meager, et al, Hybridoma 6:305-311 (1987); Fendly et al, Hybridoma 6:359-369 (1987); Bringman, et al, Hybridoma (5:489-507 (1987); og Hirai, et al, J. Immunol. Meth. 96:57-62 (1987).

TNF reseptor molekyler

Foretrukne TNF reseptor molekyler nyttige i den foreliggende oppfinnelse er de som binder til TNFα med høy affinitet (se, f.eks Feldmann et al, internasjonal publikasjons nr WO 92/07076 (publisert April 30, 1992); Schall et al, Cell 61:361-370 (1990); og Loetscher et al, Cell (57:351-359 (1990), hvilke referanser er fullstendig inkorporert heri ved referanse) og valgfritt innehar lav immunogenisitet. Spesielt er 55 kDa (p55 TNF-R) og 75 kDa (p75 TNF-R) TNF celleoverflate reseptorer nyttige i den foreliggende oppfinnelse. Trunkerte former av disse reseptorene, omfattende de ekstracellulære domenene (ECD) av reseptorene eller funksjonelle deler derav (se, f.eks Corcoran et al, Eur. J. Biochem. 223:831-840 (1994)), er også nyttige i den foreliggende oppfinnelse. Trungekrte former av TNF reseptorene, omfattende ECD, har blitt detektert i urin og serum som 30 kDa og 40 kDa TNFα inhibitoriske bindende proteiner (Engelmann, H. et al, J. Biol. Chem.2(55:1531-1536 (1990)). TNF reseptor multimeriske molekyler og TNF immunoreseptor fusjonsmolekyler, og derivater og fragmenter eller deler derav, er ytterligere eksempler på TNF reseptor molekyler som er nyttige i fremgangsmåter og sammensetninger av den foreliggende oppfinnelse.

TNF reseptor multimeriske molekyler nyttige i den foreliggende oppfinnelse omfatter alle eller en funksjonell del av ECD av to eller flere TNF reseptorer koblet via en eller flere polypeptid linkere eller andre ikke-peptid linkere, slik som polyetylen glykol (PEG). Et eksempel på slikt TNF immunoreseptor fusjonsmolekyl er TNF reseptor/IgG fusjonsprotein. TNF immunoreseptor fusjonsmolekyler og fremgangsmåter for deres produksjon har blitt beskrevet innen fagfeltet (Lesslauer et al, Eur. J. Immunol.

27:2883-2886 (1991); Ashkenazi et al, Proc. Natl. Acad. Sd. USA §5:10535-10539 (1991); Peppel et al, J. Exp. Med.774:1483-1489 (1991); Rolls et al, Proc. Natl Acad. Sci. USA 27:215-219 (1994); Butler et al, Cytokin tf(6):616-623 (1994); Baker et al, Eur. J. Immunol. 24:2040-2048 (1994); Beutler et al, U.S. Patent No.5,447,851; og US søknad nr 08/442,133 (arkivert May 16, 1995), hver av hvilke referanser er fullstendig inkorporert heri ved referanse). Fremgangsmåter for å produsere immunoreseptor fusjonsmolekyler kan også bli funnet i Capon et al, U.S. Patent No.5,116,964; Capon et al, U.S. Patent No.5,225,538; og Capon et al, Nature 357:525-531 (1989), hvilke referanser er fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Cytokiner inkluderer et hvilket som helst kjent cytokin. Se, f.eks CopewithCytokins.com. Cytokinantagonister inkluderer, men er ikke begrenset til, et hvilket som helst antistoff, fragment eller mimetic, en hvilken som helst løselig reseptor, fragment eller mimetic, en hvilken som helst liten molekyl antagonist, eller en hvilken som helst kombinasjon derav.

Terapeutiske behandlinger

En hvilken som helst fremgangsmåte til den foreliggende oppfinnelse kan omfatte en fremgangsmåte for å behandle en IL- 23 mediert forstyrrelse, omfattende å administrere en effektiv mengde av en sammensetning eller farmasøytisk sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff til en celle, vev, organ, dyr eller pasient med behov for slik modulering, behandling eller terapi. Slik en fremgangsmåte kan valgfritt videre omfatte koadministrasjon eller kombinasjonsterapi for å behandle slike sykdommer eller forstyrrelser, hvori administrasjonen av minst det ene anti- IL-23p19 antistoffet, spesifisert del eller variant derav, videre omfatter å administrere før, samtidig, og/eller etter, minst en valgt fra et anti-infektiøst medikament, et kardiovaskulært (CV) system medikament, et sentral nervesystem (CNS) medikament, et autonomisk nerve system (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolytt balanse, et hematologisk medikament, et antineoplastika, et immunomodulerings medikament, et øyen, otisk eller nese medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament eller liknende, minst en TNF antagonist (f.eks men ikke begrenset til et TNF antistoff eller fragment, en løselig TNF reseptor eller fragment, fusjonsproteiner derav, eller et lite molekyl TNF antagonist), et antireumatika (f.eks metotreksat, auranofim, aurothioglukose, azatioprin, etanercept, gull natrium tiomalat, hydroksykloroquin sulfat, leflunomid, sulfasalzin), et muskelavslappende medikament, et narkotikum, et ikkesteroid antibetennelses medikament (NSAID), et smertestillende, et bedøvende, et beroligende, et lokalbedøvende, en neuromuskulær blokker, et antimikrobia (f.eks aminoglykosid, et antifungal, et antiparasitisk, et antiviralt, et carbapenem, cephalosporin, et flurorquinolon, et makrolid, et penicillin, et sulfonamid, et tetracyklin, en annen antimikrobia), et antipsoriatika, et kortikosteriod, et anabolsk steroid, et diabetes relatert virkemiddel, et mineral, et ernæringsvirkemiddel, et thyroid virkemiddel, et vitamin, et kalsium relatert hormon, et antidiarrhea, et antitussiva, et antiemetika, et antiulcer, et avførigsmiddel, en antikoagulant, en erytropoietin (f.eks epoetin alfa), et filgrastim (f.eks G-CSF, Neupogen), et sargramostim (GM-CSF, Leukine), en immunisering, et immunoglobulin, et immunosuppressiva (f.eks basiliximab, cyclosporin, daclizumab), et veksthormon, et hormon erstatnings medikament, en østrogen reseptor modulator, en mydriatika, en cykloplegika, et alkylerende virkemiddel, en antimetabolitt, en mitotisk inhibitor, et radiofarmasøytika, et antidepressiva, antimanisk virkemiddel, et antipsykotika, et anxiolytika, et hypnotisk, et sympatomimetika, en stimulant, donepezil, tacrin, en astma medisinering, en beta agonist, en inhalert steroid, en leukotrien inhibitor, en metylxantin, et cromolyn, en epinefrin eller analog, dornase alfa (Pulmozyme), et cytokin eller en cytokin antagonist. Slike medikamenter er velkjent innen fagfeltet, inkludert formuleringer, indikasjoner, dosering og administrasjon for hver presentert heri (se., f.eks Nursing 2001 Handbook of Drugs, 21<st>edition, Springhouse Corp., Springhouse, PA, 2001; Health Professional's Drug Guide 2001, ed., Shannon, Wilson, Stang, Prentice-Hall, Inc, Upper Saddle River, NJ; Pharmcotherapy Handbook, Wells et al, ed., Appleton & Lange, Stamford, CT, hver fullstendig inkorporert heri ved referanse).

Typisk er behandling av patologiske tilstander avviklet ved å administrere en effektiv mengde eller dose av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning som summerer, gjennomsnitt, en rekkevidde fra minst omtrent 0.01 til 500 milligram av minst et anti-IL-23p19 antistoff per kilogram av pasient per dose, og, fortrinnsvis, fra minst omtrent 0.1 til 100 milligram antistoff/kilogram av pasient per enkel eller multippel administrasjon, avhengig av den spesifikke aktiviteten av det aktive virkemidlet inneholdt i sammensetningen. Alternativt kan den effektive serum konsentrasjonen omfatte 0.1-5000 μg/ml serum konsentrasjon per enkel eller multippel administrasjon. Passende doseringer er kjent til medisinske utøvere og vil selvfølgelig avhenge av den bestemte sykdomstilstanden, spesifikk aktivitet av sammensetningen som blir administrert, og spesielt pasienten som gjennomgår behandligen. I noen tilfeller kan det være nødvendig for å oppnå den ønskede terapeutiske mengde å gi gjentatt administrasjon, dvs, gjentatte individuelle administrasjoner av en bestemt monitorert eller målt dose, hvor de individuelle administrasjonene er gjentatt inntil den ønskede daglige dose eller effekt er oppnådd.

Foretrukkede doser kan valgfritt inkludere omtrent 0.1-99 og/eller 100-500 mg/kg/administrasjon, eller en hvilken som helst rekkevidde, verdi eller fraksjon derav, eller å oppnå en serumkonsentrasjon av omtrent 0.1-5000 μg/ml serum konsentrasjon per enkel eller multippel administrasjon, eller en hvilken som helst rekkevidde, verdi eller fraksjon derav. En foretrukket doseringsrekkevidde for anti-IL-23p19 antistoffet til den foreliggende oppfinnelse er fra omtrent 1 mg/kg, opptil omtrent 3, omtrent 6 eller omtrent 12 mg/kg av kroppsvekt til pasienten.

Alternativt kan dosen administrert variere avhengig av kjente faktorer, slik som farmakodynamikk karakteristika til det bestemte virkemidlet, og dets måte og administrasjonsrute; alder, helse, og vekt av respienten; natur og omfang av symptomer, type pågående behandling, behandlingsfrekvens, og effekt ønsket. Vanligvis kan en dose av den aktive ingrediensen være omtrent 0.1 til 100 milligram per kilogram av kroppsvekt. Vanligvis er 0.1 til 50, og, fortrinnsvis, 0.1 to 10 milligram per kilogram per administrasjon eller i vedvarende frigjøringsform effektiv for å oppnå ønskede resultater.

Som et ikke-begrensende eksempel kan behandling av mennesker eller dyr bli gitt som en engangs eller periodisk dosering av minst et antistoff av den foreliggende oppfinnelse omtrent 0.1 til 100 mg/kg eller en hvilken som helst rekkevidde, verdi eller fraksjon derav per dag, på minst en av dag 1-40, eller, alternativt eller ytterligere, på minst en av uke 1-52, eller, alternativt eller ytterligere ved minst en av 1-20 år, eller en hvilken som helst kombinasjon derav, ved å benytte enkel, infusjon eller repeterte doseringer.

Doseringsformer (sammensetninger) passende for intern administrasjon inneholder generelt fra omtrent 0.001 milligram til omtrent 500 milligram av aktiv ingrediens per enhet eller container. I disse farmasøytiske sammensetningene vil den aktive ingrediensen vanligvis være tilstede i en mengde av omtrent 0.5-99.999% ved vekt basert på den totale vekten av sammensetningen.

For parenteral administrasjon kan antistoffet bli formulert som en løsning, suspensjon, emulsjon, partikkel, pulver, eller lyofilisert pulver i assosiasjon, eller separat gitt, med en farmasøytisk aksepterbar parenteral vehikkel. Eksempler på slike vehikler er vann, saltløsning, Ringer's løsning, dekstroseløsning, og omtrent 1-10% human serum albumin. Liposomer og ikke-vandige vehikler, slik som stivnede oljer, kan også bli benyttet. Vehikkelen eller lyofilisert pulver kan inneholde tilsetningsstoffer som opprettholder isotonisitet (f.eks natriumklorid, mannitol) og kjemisk stabilitet (f.eks buffere og konserveringsmidler). Formuleringen er sterilisert ved kjente eller passende teknikker.

Passende farmasøytiske bærere er beskrevet i den aller nyeste versjonen av Remington's Pharmaceutical Sciences, A. Osol, en standard referansetekst i dette feltet.

Alternativ administrasjon

Mange kjente og utviklede måter kan bli benyttet ifølge den foreliggende oppfinnelse for å adminsistrere farmasøytiske effektive mengder av minst et anti-IL- 23p19 antistoff ifølge den foreliggende oppfinnelse. Mens lungeadministrasjon er benyttet i den følgende beskrivelse, kan andre administrasjonsmåter bli benyttet ifølge den foreliggende oppfinnelse med overensstemmende resultater. IL-23p19 antistoffer til den foreliggende oppfinnelse kan bli levert i en bærer, som en løsning, emulsjon, kolloid, eller suspensjon, eller som et tørt pulver, ved å benytte en hvilken som helst av et utvalg av anordninger og fremgangsmåter passende for administrasjon ved inhalering eller andre måter beskrevet her inne eller kjent innen fagfeltet.

Parenterale formuleringer og administrasjon

Formuleringer for parenteral administrasjon kan inneholde som vanlige eksipienter sterilt vann eller saltløsning, polyalkylen glykoler, slik som polyetylen glykol, oljer av vegetabilsk opprinnelse, hydrogenerte naftalener og liknende. Vandige eller oljesuspensjoner for injeksjon kan bli fremstilt ved å benytte passende emulgator eller fukter og et suspenderingsvirkemiddel, ifølge kjente fremgangsmåter. Virkemidler for injeksjon kan være et ikke-toksisk, ikke-oralt administrerbart fortynnings virkemiddel, slik som en vandig løsning, en steril injiserbar løsning eller suspensjon i et løsningsmiddel. Som den brukbare vehikkel eller løsningsmiddel er vann, Ringer's løsning, isotonisk saltløsning, etc. tillatt; som et vanlig løsningsmiddel eller suspenderende løsningsmiddel, kan sterile ikke-flyktige oljer bli benyttet. For disse formålene kan en hvilken som helst type av ikke-flyktige oljer og fettsyrer bli benyttet, inkludert naturlige eller syntetiske eller semi-syntetiske fettoljer eller fettsyrer; naturlige eller syntetiske eller semi-syntetiske mono- eller di- eller tri-glyserider. Parental administrasjon er kjent innen fagfeltet og inkluderer, men er ikke begrenset til, konvensjonelle injeksjonsmåter, en gasstrykk isolert nålløs injeksjonsanordning som beskrevet i US Pat. nr 5,851,198, og en laser perforator anordning som beskrevet i US Pat. nr 5,839,446 fullstendig inkorporert heri ved referanse.

Alternativ levering

Oppfinnelsen relaterer videre til administrasjon av minst et anti-IL-23p19 antistoff ved parenteral, subkutan, intramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrabrusk, intrakavitar, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikular, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardial, intraperitoneal, intrapleural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukkal, sublingual, intranasal, eller transdermale måter. Minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning kan bli fremstilt for bruk for parenteral (subkutan, intramuskulær eller intravenøs) eller en hvilken som helst annen administrasjon spesielt i form av væskeløsninger eller suspensjoner; for bruk i vaginal eller rektal administrasjon spesielt i semifaste former, slik som men ikke begrenset til, kremer og stikkpiller; for bukkal, eller sublingual administrasjon, slik som, men ikke begrenset til, i formen av tabletter eller kapsler; eller intranasalt, slik som men ikke begrenset til, formen av pulvere, nesedråper eller aerosols eller visse virkemidler; eller transdermalt, slik som, men ikke begrenset til en gel, salve, lotion, suspensjon eller lapp leveringssystem med kjemiske forsterkere slik som dimetylsulfoksid for enten å modifisere hudstrukteren eller for å øke medikamentkonsentrasjonen i den transdermale lappen (Junginger, et al. In "Drug Permeation Enhancement;" Hsieh, D. S., Eds., pp.59-90 (Marcel Dekker, Inc. New York 1994, fullstendig inkorporert heri ved referanse), eller med oksiderende virkemidler som muliggjør anvendelsen av formuleringene inneholdende proteiner og peptider på huden (WO 98/53847), eller anvendelser av elektriske felt for å danne midlertidige transportveier, slik som elektroporering, eller for å øke mobiliteten av ladete medikamenter gjennom huden, slik som iontoforese, eller anvendelse av ultralyd, slik som sonoforese (U.S. Pat. nr 4,309,989 og 4,767,402) (de ovennevnte publikasjoner og patenter blir fullstendig inkorporert heri ved referanse).

Lunge/nese administrasjon

For lungeadministrasjon er fortrinnsvis minst anti-IL-23p19 antistoff sammensetning levert i en partikkelstørrelse effektiv for å nå de nedre luftveier av lungen eller bihulene. Ifølge oppfinnelsen kan minst et anti-IL-23p19 antistoff bli levert ved en hvilken som helst av et utvalg av inhalerings eller nese anordninger kjent innen fagfeltet for adminsitrasjon av et terapeutisk virkemiddel ved inhalasjon. Disse anordningene i stand til å deponere aerosoliserte formuleringer i bihulen eller alveoli hos en pasient inkluderer doserte doseinhalatorer, forstøver, tørrpulver generatorer, sprayer og liknende. Andre anordninger passende for å rette luge eller nese administrasjon av antistoffer er også kjent innen fagfeltet. Alle slike anordninger kan benytte formuleringer passende for adminsitrasjonen for utdelingen av antistoff i en aerosol.

Slike aerosoler kan bli bestående av enten løsninger (både vandige og ikke-vandige) eller faststoff partikler.

Doserte doseinhalatorer lik Ventolin<®>dosert doseinhalator, bruker typisk en drivstoff gass og krever drivkraft under inspirasjon (Se, f.eks WO 94/16970, WO 98/35888). Tørrpulver inhalatorer lik Turbuhaler™ (Astra), Rotahaler<®>(Glaxo), Diskus<®>(Glaxo), Spiros™ inhaler (Dura), anordninger markedsført av Inhale Therapeutics, og Spinhaler<®>pulverinahaltor (Fisons), bruker pustdrivkraft av et blandet pulver (US 4668218 Astra, EP 237507 Astra, WO 97/25086 Glaxo, WO 94/08552 Dura, US 5458135 Inhale, WO 94/06498 Fisons, fullstendig inkorporert heri ved referanse). Forstøvere lik AERx™ Aradigm, Ultravent<®>forstøver (Mallinckrodt), og Acorn II<®>forstøver (Marquest Medical Products) (US 5404871 Aradigm, WO 97/22376), de ovennevnte referanser fullstendig inkorporert heri ved referanse, produserer aerosoler fra løsninger, mens doserte doseinhalatorer, tørrpulver inhalatorer, etc genererer småpartikkel aerosoler. Disse spesifikke eksemplene på kommersielt tilgjengelige inhalasjonsanordninger er ment å være representative for spesifikke anordninger passende for praktiseringene av denne oppfinnelsen, og er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen.

Fortrinnsvis er en sammensetning omfattende minst et anti-IL-23p19 antistoff levert ved en tørrpulver inhalator eller en sprayboks. Det er flere ønskelige egenskaper til en inhalasjonsanordning for å administrere minst et antistoff til den foreliggende oppfinnelse. For eksempel er levering ved inhalasjonsanordning fordelaktig pålitelig, reproduserbar og nøyaktig. Inhalasjonsanordningen kan valgfritt levere små tørre partikler, f.eks mindre enn omtrent 10 μm, fortrinsvis omtrent 1-5 μm, for god innånding.

Administrasjon av IL-23p19 antistoff aammensetninger som en spray

En spray inkludert IL-23p19 antistoff sammensetningen kan bli produsert ved å tvinge en suspensjon eller løsning av minst et anti-IL-23p19 antistoff gjennom en dyse under trykk. Dysestørrelsen og konfigurasjonen, det tilførte trykket, og væsketilførsels hastigheten kan bli valgt for å oppnå den ønskede produktmengde og partikkelstørrelse. En elektrospray kan bli produsert f.eks ved et elektrisk felt i sammenheng med en kapillær eller dyse mating. Fordelaktig har partikler av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning levert ved en sprayboks med partikkelstørrelser mindre enn omtrent 10 μm, helst i rekkevidden av omtrent 1 μm til omtrent 5 μm, og aller helst, omtrent 2 μm til omtrent 3 μm.

Formuleringer av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning passende for bruk med en sprayboks inkluderer typisk antistoff sammensetninger i en vandig løsning ved en konsentrasjon av omtrent 0.1 mg til omtrent 100 mg av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning per ml av løsning eller mg/gm, eller en hvilken som helst rekkevidde, verdi, eller fraksjon deri. Formuleringen kan inkludere virkemidler, slik som en eksipient, en buffer, et isotonisk virkemiddel, et konserveringsmiddel, et overflateaktivt virkemiddel, og fortrinnsvis sink. Formuleringen kan også inkludere en eksipient eller virkemiddel for stabilisering av antistoff sammensetningen, slik som en buffer, et reduserende virkemiddel, et bulkprotein, eller et karbohydrat. Bulkproteiner nyttige i formulering av antistoff sammensetninger inkluderer albumin, protamin, eller liknende. Typiske karbohydrater nyttige i formulering av antistoff sammensetninger inkluderer sukrose, mannitol, laktose, trehalose, glukose, eller liknende. Antistoff sammensetning formuleringen kan også inkludere et overflateaktivt stoff, som kan redusere eller forebygge overflate indusert aggregering av antistoff sammensetningen forårsaket ved atomisering av løsningen i formingen av en aerosol. Ulike konvensjonelle overflateaktive stoffer kan benyttes, slik som polyoksyetylen fettsyre estere og alkoholer, og polyoksyetylen sorbitol fettsyre estere. Mengder vil generelt være i rekkevidden mellom 0.001 og 14% ved vekt av formuleringen. Spesielt foretrukkede overflateaktive stoffer for formålet til denne oppfinnelsen er polyoksyetylen sorbitan monooleat, polysorbat 80, polysorbat 20, eller liknende. Ytterligere virkemidler kjent innen fagfeltet for formuleringen av et protein, slik som IL-23p19 antistoff, eller spesifiserte deler eller varianter, kan også bli inkludert i formuleringen.

Administrasjon av IL-23p19 antistoff sammensetninger ved en forstøver

Antistoff sammensetninger til oppfinnelsen kan bli administrert ved en forstøver, slik som jetforstøver eller en ultrsonisk forstøver. Typisk er en komprimert luftkilde benyttet i en jetforstøver for å lage en høyhastighets luftjet gjennom en åpning. Når gassen ekspanderer på den andre siden av munningen, blir lavtrykksområdet dannet, som drar en løsning av antistoff sammensetning gjennom en kapillær tube koplet til et væskereservoar. Væsketrømmen fra kapillær tuben er delt inn i ustabile filamenter og små dråper da det forlater røret, noe som danner aerosolen. En rekke konfigurasjoner, strømningshastigheter, og strømningsavbøyer typer kan bli benyttet for å oppnå de ønskede ytelseskarakteristika fra en gitt jetforstøver. I en ultrasonisk forstøver er høyfrekvent elektrisk energi benyttet for å danne vibrasjons, mekanisk energi, typisk ved å benytte en piezoelektrisk omformer. Denne energien er overført til formuleringen av antistoff sammensetningen enten direkte eller gjennom en koplingsvæske, noe som danner en aerosol inkludert antistoff sammensetningen. Fordelaktig har partiklene av antistoff sammensetningen levert ved en forstøver en partikkelstørrelse mindre enn omtrent 10 μm, helst, i rekkevidden av omtrent 1 μm til omtrent 5 μm, og aller helst, omtrent 2 μm til omtrent 3 μm.

Formuleringer av minst et anti-IL-23p19 antistoff passende for bruk med en forstøver, enten jet eller ultrasonisk, inkluderer typisk en konsentrasjon av omtrent 0.1 mg til omtrent 100 mg av minst et anti-IL-23p19 antistoff protein per ml løsning.

Formuleringen kan ikludere virkemidler, slik som en eksipient, en buffer, et isotonisk virkemiddel, et konserveringsmiddel, et overflateaktivt virkemiddel, og fortrinnsvis sink. Formuleringen kan også inkludere en eksipient eller virkemiddel for stabilisering av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning, slik som en buffer, et reduserende virkemiddel, et bulkprotein, eller et karbohydrat. Bulkproteiner nyttige i formuleringen av minst en anti-IL-23p19 antistoff sammensetning inkluderer albumin, protamin, eller liknende. Typiske karbohydrater nyttige i formuleringen av minst et anti-IL-23p19 antistoff inkluderer sukrose, mannitol, laktose, trehalose, glukose, eller liknende. Det minst ene anti-IL-23p19 antistoff formuleringen kan også inkludere et overflateaktivt virkemiddel, som kan redusere eller forebygge overflateindusert aggregering av minst et anti-IL- 23p19 antistoff forårsaket av atomisering av løsningen i formingen av en aerosol. Ulike konvensjonelle overflateaktive virkemidler kan bli benyttet, slik som polyoksyetylen fettsyreestere og alkoholer, og polyoksyetylen sorbital fettsyreestere. Mengder vil generelt være i området mellom omtrent 0.001 og 4% ved vekt av formuleringen. Spesielt foretrukkede overflateaktive virkemidler for formålet til denne oppfinnelsen er polyoksyetylen sorbitan mono-oleat, polysorbat 80, polysorbat 20, eller liknende. Ytterligere virkemidler kjent innen fagfeltet for formulering av et protein, slik som antistoff protein, kan også bli inkludert i formuleringen.

Administrasjon av IL-23p19 antistoff sammensetning med en dosert tilsetningsinhalator

I en dosert tilsetningsinhalator (MDI), er en drivgass, minst et anti-IL-23p19 antistoff, og hvilke som helst eksipienter eller andre tilsetningsstoffer inneholdt i en beholder som en blanding inkludert en flytende komprimert gass. Drivkraft av den doserte ventilen frigjør blandingen som en aerosol, fortrinnsvis inneholdende partikler i størrelses rekkevidden av mindre enn omtrent 10 μm, helst, omtrent 1 μm til omtrent 5 μm, og aller helst, omtrent 2 μm til omtrent 3 μm. Den ønskede aerosol partikkelstørrelse kan skaffes ved å benytte en formulering av antistoff sammensetningen produsert ved ulike fremgangsmåter kjent for de trenet innen fagfeltet, inkludert jet-fresing, spraytørking, kritisk pumpkondensering, eller liknende. Foretrukkede doserte tilsetningsinhalatorer inkluderer de fremstilt av 3M eller Glaxo og som benytter en hydrofluorokarbon drivgass. Formuleringer av minst et anti-IL-23p19 antistoff for bruk med en dosert tilsetningsinhalator anordning vil generelt inkludere et fint oppdelt pulver inneholdende minst et anti-IL-23p19 antistoff som en suspensjon i et ikke-vandig medium, for eksempel suspendert i en drivgass ved hjelp av et overflateaktivt virkemiddel.

Drivgassen kan være et hvilket som helst konvensjonelt materiale benyttet for dette formålet, slik som klorofluorokarbon, et hydroklorofluorokarbon, et hydrofluorokarbon, eller et hydrokarbon, inkludert triklorofluorometan, diklorodifluorometan, diklorotetrafluoroetanol og 1,1,1,2-tetrafluoretan, HFA-134a (hydrofluroalkan-134a), HFA-227 (hydrofluroalkan-227), eller liknende. Helst er drivgassen en hydrofluorokarbon. Det overflateaktive virkemidlet kan bli valgt for å stabiliere minst et anti-IL-23p19 antistoff som en suspensjon i drivgassen, for å beskytte det aktive virkemidlet mot kjemisk degradering, og liknende. Passende overflateaktive virkemidler inkluderer sorbitan trioleat, soya lecithin, oljesyre, eller liknende. I noen tilfeller er løsningsaerosoler foretrukket ved å benytte løsningsmidler, slik som etanol. Ytterligere virkemidler kjent innen fagfeltet for formuleringen av et protein kan også bli inkludert i formuleringen. En med vanlig evne innen fagfeltet vil gjenkjenne at fremgangsmåten til den nåværende oppfinnelsen kan bli oppnådd ved lungeadministrasjon av minst en anti-IL- 23p19 antistoff sammensetning via anordninger ikke beskrevet heri.

Orale formuleringer og administrasjon

Formuleringer for oral administrasjon avhenger av koadministrasjon av hjelpemidler (f.eks resorcinoler og ikke-ioniske overflateaktive virkemidler, slik som polyoksyetylen oleyl eter og n-heksadecylpolyetylen eter) for å øke den kunstige permeabiliteten av tarmveggene, likeså som koadministrasjon av enzymatiske inhibitorer (f.eks bukspyttkjertel trypsin inhibitorer, diisopropylfluorofosfat (DFF) og trasylol) for å inhibere enzymatisk degradering. Formuleringer for levering av hydrofile virkemidler inkludert proteiner og antistoffer og en kombinasjon av minst to overflateaktive virkemidler ment for oral, bukal, mukosal, nasal, pulmonær, vaginal transmembran, eller rektal administrasjon er lært i U.S.6,309,663. Det aktive bestanddel stoffet av faststoff type doseringsform for oral administrasjon kan bli blandet med minst et tilsetningsstoff, inkludert sukrose, laktose, cellulose, mannitol, trehalose, raffinose, maltitol, dekstran, stivelser, agar, arginater, chitiner, chitosanr, pectiner, gummi tragacanth, arabisk gummi, gelatin, kollagen, casein, albumin, syntetisk eller semisyntetisk polymer, og glyserid. Disse doseringsformene kan også inneholde andre type(er) av tilsetningsstoffer, f.eks inaktiv fortynningsvirkemiddel, smøremiddel, slik som magnesium stearat, paraben, konserveringsvirkemiddel, slik som sorbinsyre, ascorbinsyre, alfa-tokoferol, antioksidanter slik som cystein, disintegrator, bindemiddel, fortykningsmiddel, buffer virkemiddel, søtningsvirkemiddel, smaksvirkemiddel, duftvirkemiddel etc.

Tabletter og piller kan videre bli prossesert inn i enterisk belagte prepareringer. Væskeprepareringer for oral administrasjon inkluderer emulsjon, sirup, eliksir, suspensjon og løsningsfremstillinger tillatt for medisinsk bruk. Disse fremstillingene kan inneholde inaktive fortynningsvirkemidler vanligvis benyttet i feltet, f.eks, vann. Liposomer er også blitt beskrevet som medikament leveringssystem for insulin og heparin (U.S. Pat. nr 4,239,754). Mer nylig har mikrosfærer av kunstige polymerer av blandete aminosyrer (proteinoider) blitt benyttet for å levere legemidler (U.S. Pat. nr 4,925,673). Videre er bærerkomponenter beskrevet i U.S. Pat. nr 5,879,681 og U.S. Pat. nr 5,5,871,753 og benyttet for å levere biologisk aktive virkemidler oralt kjent innen fagfeltet.

Slimformuleringer og administrasjon

En formulering for oral administrering av bioaktivt virkemiddel innkapslet i en eller flere biokompatibel polymer eller kopolymer eksipienter, helst, en biodegraderbar polymer eller kopolyper, noe som tillater mikrokapsler som grunnet den riktige størrelsen av de resulterende mikrokapslene resulterer i at virkemidlet når å bli tatt opp av folliculi lymphatic aggregati, ellers kjent som "Peyer's lapp," eller "GALT" av dyret uten tap av effektivitet på grunn av virkemidlet som har passert gjennom fordøyelseskanalen. På liknende måte kan folliculi lymphatic aggregati bli funnet i bronkierørene (BALT) og i tykktarmen. De ovenfor beskrevne vev er referert til generelt som slim assosiert lymforetikulære vev (MALT). For absorpsjon gjennom slimoverflater, inkluderer sammensetninger og fremgangsmåter for administrasjon av minst et anti-IL-23p19 antistoff en emulsjon omfattende et flertall av submikron partikler, et slimklebende makromolekyl, et bioaktivt peptid, og en vandig kontinuerlig fase, som fremmer absorpsjon gjennom slimoverflater ved å oppnå slimklebing av emulsjonspartiklene (U.S. Pat. nr 5,514,670). Slimoverflater passende for anvendelse av emulsjoner av den foreliggende oppfinnelse kan inkludere hornhinne, konjunktival, bukal, sublingual, nasal, vaginal, pulmonal, stomakisk, intestinal, og rektale administrasjonsruter. Formuleringer for vaginal eller rektal administrasjon, f.eks stikkpiller, kan inneholde som eksipienter for eksempel polyalkyleneglykoler, vaselin, kakaosmør, og liknende. Formuleringer for intranasal administrasjon kan være fast stoff og inneholde som eksipienter for eksempel, laktose eller kan være vandige eller oljeløsinger av nesedråper. For bukal administrasjon inkluderer eksipienter sukkere, kalsiumstearat, magnesiumstearat, pregelinatinert stivelse, og liknende (U.S. Pat. nr 5,849,695).

Transdermale formuleringer og administrasjon

For transdermal administrasjon er minst et anti-IL-23p19 antistoff innkapslet i en leveringsanordning, slik som et liposom eller polymeriske nanopartikler, mikropartikkel, mikrokapsel, eller mikrosfærer (referert til kollektivt som mikropartikler hvis ikke annet er erklært). En rekke passende anordninger er kjent, inkludert mikropartikler lagd av syntetiske polymerer, slik som polyhydroksysyrer, slik som polymelkesyre, polyglykolsyre og kopolymerer derav, polyortoestere, polyanhydrider, og polyfosfazener, og naturlige polymerer, slik som kollagen, polyaminosyrer, albumin og andre proteiner, alginat og andre polyssakkarider, og kombinasjoner derav (U.S. Pat. No. 5,814,599).

Forlenget administrasjon og formuleringer

Det kan være ønskelig å levere sammensetningene til den foreliggende oppfinnelse til emnet over forlengede tidsperioder for eksempel for en periode av en uke til et år fra en enkelt administrasjon. Ulike sakte frigjørings, depot eller implantat doseringsformer kan bli benyttet. For eksempel kan en doseringsform inneholde et farmasøytisk akspterbart ikke-toksisk salt av sammensetningen som har en lavere grad av løselighet i kroppsvæsker, for eksempel, (a) et syretilsatt salt med en polybasisk syre, slik som fosforsyre, svovelsyre, sitronsyre, tartarsyre, garvesyre, pamoinsyre, algininsyrer, polyglutaminsyre, naftalen mono- eller di-sulfoniske syrer, polygalakturonsyre, og liknende; (b) et salt med et polyvalent metallkation, slik som sink, kalsium, bismuth, barium, magnesium, aluminum, kobber, kobolt, nikkel, kadmium og liknende, eller med et organisk kation dannet fra f.eks N,N'-dibenzyl-etylendiamin eller etylendiamin; eller (c) kombinasjoner av (a) og (b), f.eks et sinktannat salt. I tillegg kan sammen av den foreliggende oppfinnelse eller, helst, relativt uløselig salt, slik som de akkurat beskrevet bli formulert i en gel, for eksempel, en aluminum monostearat gel med, f.eks sesamolje, passende for injeksjon. Spesielt foretrukkede salter er sinksalter, sinktannat salter, pamoat salter, og liknende. En annen type av sakte frigjørings depot formulering for injeksjon ville inneholde preparatet eller saltet dispergert for innkapsling i en sakte degraderende, ikke-toksisk, ikke-antigenisk polymer, slik som en polymelkesyre/ polyglykolsyre polymer for eksempel som beskrevet i U.S. Pat. nr 3,773,919.

Sammensetningene, eller, helst, relativt uløselige salter, slik som de beskrevet over, kan også bli formulert i kolesterolmatriks silastiske pellets, spesielt for bruk i dyr.

Ytterligere sakte frigjøring, depot eller implantatformuleringer, f.eks gass eller væske liposomer, er kjent i litteraturen (U.S. Pat. No.5,770,222 og "Sustained og Controlled Release Drug Delivery Systems", J. R. Robinson ed., Marcel Dekker, Inc., N.Y., 1978).

Etter generelt å ha beskrevet oppfinnelsen, vil det samme være mer lettforstått ved referanse til de følgende eksempler, som er gitt ved bruk av illustrasjon og ikke er ment som begrensende.

Eksempler

Eksempel 1 – Isolering av humane anti-human IL-23 spesifikke antistoff ved phage display

Generelle fremgangsmåter er blitt beskrevet for seleksjon av antigen-spesifikke antistoffer fra HuCAL™ bibliotek fremstilt ved MorphoSys (Knappik et al., 2000; Krebs et al., 2001; Rauchenberger et al, 2003). Vh område spesifikke sub-pooler av HuCAL Gold™ Fab bibliotek (Kretzschmar & von Ruden, 2002) ble benyttet for seleksjon av antistoff mot rekombinant humant IL-23 (hrIL-23). Flere ulike seleksjonsstrateginer ble benyttet og inkluderer:

1. Seleksjon mot rekombinant hIL-23 protein som var immobilisert direkte på plastikk, med eller uten preadsorpsjon av biblioteket på rekombinant human IL- 12 protein (hrIL-12) også adsorbert direkte på plastikk. Rekombinant hIL-23 og hIL-12 proteiner ble produsert ved Centocor.

2. Seleksjon med rekombinant human IL-23 protein i løsning, etterfulgt av gjenvinning av den bundne phag partikkelen ved oppfanging av hIL-23 proteinet på en immobilisert hrlL-12p40 mAb. Seleksjon ble utført med eller uten preadsorpsjon av biblioteket på rekombinant hrIL-12 protein fanget med det samme mAb.

3. Seleksjon med kjemisk biotinylert hrIL-23 protein i løsning, etterfulgt av oppfanging av den bundne phag partikkel med SA-belagt magnetiske kuler. Seleksjoner ble utført med eller uten hrIL-12 protein i molart overskudd som en konkurrent.

Gjenvunnet phagemid DNA ble omdannet en masse over i en Fab ekspresjonsvektor og individuelle kloner etter transformasjon ble screenet for binding til hrIL-23 og ikke til hrIL-12. Sekvensering av de positivie klonene identifiserte 76 unike Faber.

Eksempel 2 – Karakterisering av Faber

Positive Faber ble produsert og renset som tidligere beskrevet (Knappik et al., 2000; Rrebs et al., 2001; Rauchenberger et al, 2003) og bekreftet for bindingsspesifisitet til hrIL-23 men ikke til hrIL-12 eller til p40 subenheten av hrIL-12 (hrp40) i assays lik de beskrevet i eksempel 3 under. Bekreftede Fabs ble testet for (1) inhibering av hrIL-23 binding til human IL-23 reseptor (hIL-23R) eller til human IL-12 reseptor βl (hIL-12Rβl), (2) mangel på inhibering av hrIL-12 binding til IL-12RILβl, (3) inhibering av hrIL-23 binding til TALL-104 celler naturlig uttrykkende IL-23R og IL- 12Rβl, og (4) bindingsaffinitet til hrIL-23, hrIL-12 og hrp40 subenhet. Bindingsspesifisitet og affinitet er oppsummert i tabell 1 og inhiberingen av hrIL-23 binding til hIL-23R er oppført i tabell 2. Fabl2A i tabell 1 er en referansestandard som er derivert fra et IL-12p40 spesifikt niAb. IL-23R-Fc i tabell 2 er en referansestandard korresponderende til det ekstracellulære domenet av human IL-23R fusjonert til en human Fc.

Generelt var reseptorinhibering assayene lik til de beskrevet under i eksempel 4 for mAb derivatene av disse Faber. Et ytterliger assay er å måle inhiberingen av rhIL-23 binding til TALL 104 celler. Disse cellene uttrykker både human IL-23 og IL-12 R beta 1 reseptorer.10 av de 13 kandidat Fabene hadde den ønskede aktivitetprofilen av ingen reaktivitet med human IL-12 eller p40 proteiner i noen som helst assay og minst delvis inhibering av hrIL-23 binding til IL-23 reseptor. CDR sekvensene av seks av Fabene (4083, 4190, 4205, 4217, 4649, og 4658) er vist i tabell 4 (fet font). De fullstendige V-områdesekvensene for disse Fabene er vist i tabell 8.

Produksjon av Fabene i et humant IgGl format

Kandidat Fabene ble klonet inn i human IgGl / kappa eller lambda mAb format vektorer og produsert ved transient transfeksjon i HEK293 celler for videre analyse som niAbs. Totalt viste 11 av de 13 aktive Fabene en ønsket profil som mAbene. De er spesifikke for IL-23 og minst delvis inhiberte human IL-23 binding til det humane IL-23R-Fc fusjonsprotein (tabell 3). Assayet og resultatene er sitert i eksemplene som følger.

Eksempel 3 – Subenhet spesifisitet av hIL-23p19 mAber derivert fra antistoff phage display.

Rensede mus anti-hIL-23 mAber ble evaluert i cytokin innfanget ELISA for å bestemme deres antigen subenhet spesifisitet. Kort ble IL-23 mAbs belagt på plater og inkubert med henholdsvis 100 ng/ml hrIL-23, hrIL-12, og hrp40, respektivt. Etter inkubering med biotinylert anti-p40 mAb, ble bindingen detektert ved å benytte HRP – konjugert streptavidin. Et anti-p40 mAb og et anti-IL-12 mAb (20C2, Katalog nr 555065, BD Pharmingen, San Diego, CA) med kjent spesifisitet ble benyttet som kontroller.

Figurene IA og IB viser bindingsspesifisiteten for to av disse mAber, MOR04083 (samme som 4083) og MOR04190 (samme som 4190). Figur IA viser at mAber binder spesifikt hrIL-23 og ikke hrIL-12 eller hrp40 monomer. Fordi IL- 23p19 subenheten må være kovalent assosiert med p40 for å bli utskilt fra mammalske celler, må IL-23 mAber som ikke gjenkjenner p40 monomeren enten binde IL-23p19 subenheten alene eller i en felles epitope av p19-p40 heterodimeren. Derfor er disse IL-23 mAber referert til som IL-23p19 mAber. Til sammenlikning binder alle 3 proteiner (hrIL-23, hrIL-12 og hrp40) til mAb 12A, et nøytraliserende anti-humant p40 spesifikt antistoff. Figur 1B viser at de samme mAber ikke binder til murin IL-23 eller til murin p40. I et reverst format har de immobiliserte mAber samme bindingskurver til hrIL-23 i løsning (Figur 2), i samsvar med deres sammenliknbare bindingaffinitet som Faber (tabell 1).

Bindingsspesifisiteten av disse og andre kandidat mAber er oppsummert i tabell 3.

Eksempel 4 - Inhibering av IL-23 reseptorbinding ved IL-23p19 mAber

For å vise at IL-23p19 mAber er nøytraliserende antistoff mot p19 subenheten, ble mAber testet for deres inhibering av IL-23 og IL-23R binding. I dette eksperimentet ble et humant IL-23R-Fc fusjonsprotein immobilisert på en plate. Dette fusjonsproteinet består av det ekstracellulære domenet av human IL-23 reseptor fusjonert til et humant Fc segment. Biotinylert hrIL-23 ble tilsatt til platen enten alene eller etter preinkubering med individuelle IL-23p19 mAber. Løselige IL-23R (IL-23R-Fc) ble benyttet som en positiv kontroll. IL-23 binding ble detektert med HRP-konjugert streptavidin. Som vist i Figur 3 A, forebygger mAbene MOR04083 og MOR04190 IL-23/IL-23R binding med en kraft omtrent tre ganger svakere enn løselig IL-23R-Fc. Det var ingen inhibering av B21M, et mAb med urelatert spesifisitet. I motsetning når IL-12Rβl ble immobilisert på en plate, inhiberte disse mAbene ikke IL-23/IL-12Rβ1 binding (Figur 3B)). IL-23 binding ble inhibert av p40 nøytraliserende mAb CNTO 1275 (samme som mAb 12A), som forventet. På liknende måte blokkerte disse mAbene ikke IL-12/IL-12Rβ1 binding (Figur 3C). CNTO 1275 fungerte igjen som en positiv kontroll. Den selektive inhiberingen av IL-23/IL-23R binding og mangelen av interferens med IL-12 eller IL-23 binding til IL- 12Rβ1 viste videre at disse IL-23p19 mAbene ikke binder p40 subenheten og derfor er nøytraliserende anti-human IL-23p19 antistoff. Reseptor inhibering studier med disse mAbene er oppsummert i tabell 3.

Eksempel 5 – Nøytralisering av IL-23 biologisk funksjon ved IL-23p19 mAber

IL-23 er kjent for å indusere intracellulær STAT3 fosforylering og IL-17 produksjon av T celler. Derfor ble IL-23p19 mAber testet for deres evne til å inhibere disse biologiske funksjonene av human IL-23.

I et eksperiment ble naturlige drepe (NKL) celler stimulert med hrIL-23 enten alene eller etter preinkubasjon med MOR04083 og MORO 190 mAber ved henholdsvis 20 ug/ml og 10 ug/ml. MAb 12A (1 ug/ml) var den positive kontrollen og C8.3 (10 ug/ml), et ikke-nøytraliserende anti-human p40 mAb, var negativ kontrollen. Behandlede celler ble farget med fluorkrom-konjugert anti-fosfo STAT3 antistoff og analysert ved intracellulær flow cytometry (Figur 4). Disse mAber inhiberte fullstendig STAT3 fosforylering, skjønt med lavere potens enn det nøytraliserende anti-p40 mAb 12A. Den lavere potensen av IL-23p19 mAber reflekterer sannsynligvis deres relativt svake affinitet.

I et annet eksperiment ble nyisolerte murine splenocytter behandlet med hrIL-23 preinkubert med titrert IL-23p19 mAber eller kontroll mAber. hrIL-23 med ingen antistoff preinkubasjon ble benyttet som den positive kontrollen. Etter 3 dager i kultur ble cellesupernatanter samlet og assayet ved ELISA ved å benytte et IL-17 ELISA duo sett (R&D Systems). Som vist i Figur 5A, inhiberte IL-23p19 mAber MOR04083 og MOR04190 hrIL-23 mediert IL- 17 produksjon. Disse mAber inhiberte også IL-17 produksjon indusert ved nativ IL-23 produsert av menneske (Figur 5B) og cynomolog ape (Figur 5C) PBMCer.

Til sammenlikning ble IL-23p19 mAber testet for deres evne til å inhibere hrIL-12 indusert IFNγ produksjon. I korte trekk ble NK92MI celler behandlet med IL- 12 preinkubert med titrert IL-23p19 mAber eller kontroll mAber (Figur 6). IL-12 med ingen antistoff preinkubasjon ble benyttet som den negative kontrollen og CNTO 1275 som den positive kontrollen. ELISA analyse utført 24 timer post-stimulering viste ingen effekt av IL-23p19 mAber MOR04083 og 4190 på IL-12 indusert IFNγ produksjon noe som viser at antistoffene ikke binder og nøytraliserer p40 subenheten delt av IL-12 og IL-23. Resultatene av disse assayene er oppsummert i tabell 3.

Eksempel 6 – Epitop identifikasjon av IL-23p19 mAber

Konkurranse bindingsanalyse ble utført for å bestemme om de nøytraliserende IL-23p19 mAb binder til like eller forskjellige IL-23p19 epitoper. Resultatene for mAber, MOR04083, MOR04190 og MOR04217, er vist i Figur 7. IL-23 mAber ble individuelt belagt på ELISA plater. Konkurrerende mAber ble tilsatt, etterfulgt av tilsetning av biotinylert hrIL-23. For positiv kontroll ble det samme mAb for belegning benyttet som konkurranse mAb ("selv-konkurranse"). IL-23 binding ble detektert ved å benytte streptavidin. Alle tre mAber viste kryss-konkurranse i varierende omfang, noe som indikerer binding til plasseringsrelaterte seter.

Eksempel 7 – Affinitetsmodning av kandidatnøytraliserende Faber

Faber MOR04083, 04190, 04649 og 04658 ble selektert for uavhengig affinitetsmodning basert på den ovennevnte karakteriseringen av både Fab og mAb formater. Ved å utnytte kassettegenskapen til HuCal™ systemet (Knappik et al., 2000), ble to forskjellige phage bibliotek konstruert for hver Fab, en for CDR3 av det lettkjede variable området (VL) og det andre for CDR2 av det tungkjede variable området (VH). Disse bibliotekene ble selektert mot biotinylert hrIL-23 i løsning under varierende stringenser av vask og antigen konsentrasjon.35 unike Faber ble gjenvunnet, hver viser forbedret bindingsaktivitet relativt til det opprinnelige parentale Fab. Deretter ble tre ytterligere Faber (5267, 5268, og 5269; alle VL-CDR3 varianter av 4083) selektert i en andre screeningsrunde. CDR sekvensene av de parentale Fabene, de modne derivatene fra VL-CDR3 eller VH-CDR2 bibliotekene, og varianter av de sekvensene er vist i tabellene 4A og B. De fullstendige V-områdesekvensene er vist i tabell 8.

Eksempel 8 – Produksjon og karakterisering av affinitetsmodnede Faber

De 38 valgte Fabene ble produsert, renset og karakterisert essensielt som beskrevet i eksemplene 2 – 4 over. Ti av Fabene ga dårlig utbytte og/eller viste heterogene mønstre i størrelseseksklusjons kromatografi og ble ekskludert fra videre analyse. De gjenværende 28 Fabene ble analysert for spesifisitet av binding, affinitet, og inhibering av reseptorbinding. Alle av Fabene var spesifikke for IL-23p19 og hadde 10-500 ganger høyere affiniteter for hrIL-23 enn den korresponderende parentale Fab (tabellene 5 og 6). Alle viste forbedrede IC50 verdier for inhibering av hrIL-23 binding til IL-23R Fc fusjonsproteinet og, lik de parentale Fabene inhiberte verken IL-23 eller IL-12 binding til IL-12Rb1 reseptor Fc fusjonsprotein (tabellene 5 og 6). Som forventet fra disse resultatene, inhiberte ingen av Fabene hrIL-23 binding til TALL-104 celler som målt ved flowcyotometri, samsvarende med den liknende mangel på inhibering av de parentale Fabene.

Eksempel 9 – Produksjon og karakterisering av de affinitetsmodnede Abene i et mAb format

34 av de 35 valgte Fabene ble klonet inn i humane IgG1 / kappa eller lambda mAb format vektorer og produsert som mAber ved transient transfeksjon i HEK293 celler for videre analyse. Alle antistoffene ble evaluert for inhibering av IL-17 produksjon som beskrevet i eksempel 5, over (tabell 7). I de fleste tilfeller, var hver av de modnede derivatene mer potent enn dets korresponderende forelder, med forbedring i IC50 opp til 200 ganger. De biokjemiske egenskapene til de 34 mAbene ble evaluert ved SDS-PAGE og størrelseseksklusjons kromatografi for indikasjoner på aggregering, kjedeheterogenitet, og ufullstendig disulfid bindingsdannelse mellom de tunge og lette kjedene og i hengselsregionen.

Fra den kombinerte aktivitet og biokjemiske analysen, ble 7 mAber valgt for mer detaljert analyse, minst en fra hvert opprinnelige parentale antistoff. Antistoffer MOR05058 og 05059, derivert fra VL CDR3 forskjellig bibliotek av MOR04649, ble eksludert fra dette sett (se eksempler 10 og 11). Alle valgte kandidater inhiberte IL-17 produksjon indusert ved nativ IL-23 fra menneske (Figur 8) og cynomolog ape PBMCer (ikke vist). Som forventet inhiberte alle hrIL-23 binding til hrIL-23R Fc fusjonsprotein med en potens større enn den til kontroll mAb IL-23A (Figur 9). Med det mulige unntaket av MOR05053, inhiberte disse mAber ikke nativ IL- 12 bioaktivitet (ikke vist), konsistent med mangelen av binding av de tilgjengelig smo Faber til hrIL-12 protein.

Eksempel 10 – Produksjon og karakterisering av krysskjede kombinasjon mAber

Forelder Fabene MOR04190, 04649, og 4658 ga opphav til forbedrede Fabene fra både VH CDR2 og VL CDR3 forskjellige bibliotek. Fabene derivert fra MOR04649 var av spesiell interesse på grunn av deres relativt potente aktivitet fra begge typer bibliotek. Imidlertid inneholder parentale MOR04649 Fab en forutsatt, men potensielt ugunstig, N-koplet glykosyleringssete i VH CDR2 som ikke er tilstede i noen av de 6 forbedrede Fabene derivert fra VH CDR2 biblioteket. For å eliminere dette glykosyleringssete og teste for potensiell forbedret aktivitet, ble tungkjedene MOR05042 og 05045 uttrykt med lettkjedene av MOR05058 og 5059 i HEK293 celler (tabell 4C – mAber 42-58, 42-59, 45-58, og 45-59). Ingen av kombinasjonene var mer potente antagonister (IL-17 produksjon og inhibering IL-23 binding til IL-23R) enn de respektive donor kjede mAbne og hver viste en større tendens mot aggregering ved størrelseseksklusjons kromatografi (ikke vist).

Eksempel 11 – Substitusjonsmutagenese av utvalgte modne mAber og deres karakterisering

Aminosyresubstitusjoner ble introdusert inn i utvalgte mAber for å eliminere det predikerte N-koplete glykosyleringssete og/eller tilpasse aminoenden av variable områder med deres nærmeste predikerte humane germline V-områdesekvens. Det predikerte N-koplete glykosyleringssete i Vh av 5058 og 5059 ("NYS" i CDR2, samme som i forelder Vh av MOR04649) ble eliminert ved substitusjon av arginin (4649r) eller asparaginsyre (4649d) for asparagin ved posisjon 59 (direkte nummerering). CDR sekvensene av disse VH områdene er vist i tabell 4A og de fullstendige V-områdesekvensene er gitt i tabell 8. Disse variantene ble produsert ved transient ekspresjon i HEK 293 celler og renset ved Protein A affinitets kromatografi. Disse mAbene viste forbedret potens relativ til de parentale antistoffene i deres inhibering av IL-17 produksjon. Arginin substitusjon i MOR05059 hadde den beste profilen basert på aktivitet og biokjemisk karakterisering og ble kalt mAb 3759 tabell 4C).

MAber 5040 og 3759 ble valgt som toppledende basert på deres aktivitet og biokjemiske karakterisering. Aminosyresubstitusjonene ble introdusert for konformitet med human germline antistoff sekvens og en enkelt aminosyre substitusjon ble gjort i = 5040 VL område for å vende om en strukturmutasjon tilbake til germline, ved å substituere en valin for treonin ved posisjon 86.

Amionsyresekvensene forandret fra det opprinnelig mAb formatet var som følger:

Antistoff VH VL

5040 E(3) til Q D(I) to E, T(86) til V

3759 Q(l)E(3) til EQ D(l)I(2) to QS

E3 til Q forandring i VH av begge antistoff er reversjon av en E substitusjon introdusert ved kloning av Fab inn i mAb format vektoren. Q var tilstede ved denne posisjonen i de opprinnelige Fabene og kan bli benyttet som en variant til E substitusjonen i ulike mAbeer.

Disse variantene er betegnet 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>. Komponent V-områdene av 5040<Q/EV>er 5040 VH og 4190<EV>VL (tabell 4C). Komponent V-områdene av 3759<EQ/QS>er 4649r<E>VH og 5059<QS>VL (tabell 4C). Sekvensene av CDRene og fullstendige V-områder av komponentkjedene til begge antistoffene er vist i henholdsvis tabellene 4 og 8. Liknende substitusjoner kan bli identifisert for et hvilket som helst av kandidatene ved sammenlikning med deres predikerte humane germline sekvenser.

mAber 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>ble produsert ved transient ekspresjon i HEK 293 celler og renset ved Protein A affinitetskromatografi. Disse mAbene bibeholder fullstendig spesifisitet for human IL-23 relativ til IL- 12 og p40, som vist i Figur 10. Disse mAbene inhiberer bindingen av rekombinant human IL-23 til IL-23R-Fc og er mer potent enn referansen, mAb23A (Figur 1 IA). Som forventet fra deres spesifisitetsprofil, inhiberer de ikke IL-23 (Figur 1 IB) eller IL-12 (Figur HC) binding til IL-12Rβl . I samsvar med dette mønstret av reseptor inhibering, inhiberer disse mAbene ikke IL-12 indusert IFNγ produksjon fra NK92Ml celler (Figur 12), men inhiberer både rekombinant (Figur 13) og nativ (Figur 14) IL-23 indusert produksjon av IL- 17 fra murine splenocytter. Disse mAber viser også veldig sterk inhibering av IL-17 induksjon ved nativ IL-23 fra cynomolog ape (Figur 15), noe som viser en høy grad av kryssreaktivitet med IL-23 fra cynomolog ape. Disse mAbene inhiberte også STAT3 fosforylering inudsert i humane NK celler ved rekombinant human IL-23 (ikke vist).

mAbene 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>gjenkjenner nært posisjonerte epitoper på IL- 23 som vist ved deres inhibering av mAB23A binding (Figur 16A) og deres gjensidige konkurranse med hverandre (Figurer 16B og 16C). Epitope av mAb23A har blitt kartlagt på human p19 i området rundt I93-G105:

I93HQGLIFYEKLLG105.

Konkurranseresultatene viser at epitoper for mAber 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>ligger i det samme området.

Eksempel 12 – Kodende sekvensvarianter av mAber 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>og deres karakterisering.

Den kodende sekvens av de variable områdene av antistoffene ble manipulert inn i tre ulike kodende sekvensvarianter for å evaluere innvirkningen på ekspresjon av disse proteiner. Den første varianten benytter kodonene som skaffet fra det opprinnelige bibliotek, med et par nukleotidsubstitusjoner for å fjerne konsensus mRNA spleiseseter. Den andre varianten, ble germline kodonutveksling (GCE), designet ved å stille opp de variable aminosyresekvens områdene med germlin gener, identifisere det nærmeste matchende germline genet og erstatte kodonene i den opprinnelig kodende sekvensen med synonyme kodon som er benyttet i germline genet. Ved posisjoner hvor aminosyre residuen ikke hadde en match med germline gener, ble kodonet som er benyttet ved den høyeste frekvens i høyt uttrykte humane proteiner erstattet med det opprinnelige kodon. Den tredje kodonvarianten ble designet ved å erstatte start antistoff kodonet med kodonet som er benyttet ved den høyeste frekvensen i høyt uttrykte humane proteiner. Hver kodonvariant uttrykte som målt ved transient transfeksjon i HEK 293 celler og CHO celler. Dette resultatet viser at stabile cellelinje transfektanter kan bli etablert i disse, og sannsynligvis andre vertsceller og den høyest uttrykkende varianten kan bli benyttet for utviklingen av en produksjons cellelinje. mAber er evaluert som beskrevet i eksempel 11, i tillegg til andre funksjonelle og biokjemiske og biofysiske egenskapsanalyser. Tabell 9 viser de variable tunge og lettkjede nukleotidsekvensene for 5040<Q/EV>og 3759<EQ/QS>mAb variantene.

For formålene til denne oppfinnelsen er 70-100% aminosyre eller nukleotidsekvens identiditet (dvs 90, 91 , 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100 eller en hvilken som helst rekkevidde eller verdi deri) bestemt ved å benytte en passende dataalgoritme, som kjent innen fagfeltet.

Eksempel 13 - Anti-IL23p19 antistoff i psoriasis musemodell

3759<EQ/QS>mAb variant ble hensyn på dets evne til å undertrykke aspekter av psoriasis i en humanisert musemodell. Ikke-lesjons hud fra psoriasis pasienter ble transplantert på immunodefekte mus, og etter aksept av transplantene, ble den psoriatiske prosessen trigget ved intradermal injeksjon av autologt aktiverte T celler. Mus ble behandlet intraperitonealt en gang per uke ved administrasjon av 10 mg/kg av antistoff. Kontrollmus ble behandlet med vehikkel eller med Cyclosporin A. Kroppsvekter av musene ble bedømt på en ukentlig basis.

Etter 3 uker av behandling, ble musene avlivet og de transplanterte hudbiopsiene ble evaluert med hensyn på epidermal tykkelse, cytokeratin-16 og antall HLA-DR og Ki-67 positive celler i epidermis.

Denne studien viser at anti-IL23p19 antistoffet var effektiv i å inhiberere epidermal fortykning og keratinocytt proliferasjon (f.eks Ki-67 farging) ved en dosering av 10 mg/kg. Omfanget av inhiberingen var sammenliknbar med den oppnådd med Cyclosporin A. Antistoffbehandlingen var ikke assosiert med signifikant suppresjon av HLA-DR eller cytokeratin-16. Cyclosporin A behandling hadde også ingen signifikant effekt på HLA-DR og cytokeratin-16. Disse data foreslår at antistoffet kan være effektiv i å undertrykke epidermal hyperplasi i psoriasis.

Den humaniserte musemodellen av psoriasis er basert på eksperimenter beskrevet av Wrone-Smith et al.1996 Dennal injection ofimmunocytes induces psoriasis. J. Clin. Invest. 98:1878-1887. Det er den eneste tilgjengelige prekliniske modellen i hvilket effektene av medikamenter på utviklingen av en human psoriatisk lesjon kan bli monitorert in vivo. For å utføre modellen, er ikke-lesjons hudbiopsier (5 mm) fra frivillige psoriasis pasienter transplantert på immunodefekte mottakermus. Samtidig donerte donerte blod fra hvilke perifere blodmononukleære celler (PBMC) er isolert og kryopreservert. PBMC er stimulert med superantigen for en periode på 48 timer før intradermal injeksjon inn i den autologe transplanterte huden (3 uker etter transplantasjon). De injiserte aktiverte celler reagerer med menneskehuden noe som resulterer i hyperproliferasjon av epidermis. Lesjonen er karakterisert ved forlengede furer (irregulære og regulære) og markert epidermal hyperplasi av keratinocytter med forandret differensiering.

Material og fremgangsmåter

Testsubstans

Molekylær vekt av Ab : 150,000 daltons

Løselighet i vann : > 20 mg/ml

Leverandørkontroll : PBS

Referansestoff : Cyklosporin A

Molekylær vekt : 1202.63 daltons

Leverandør : Wako GmbH

Batch nummer : EWP5926

Kat. Nummer : 039-16301

Lagringsbetingelser : 2-10<0>C

Vehikkel for referansekomponent: Hydroksypropylcellulose (HPC)

Leverandør : Nippon Soda Co., Ltd Japan

Batch nummer : HPC-L 9004-64-2

Kat. Nummer : NDA-1011

Lagringsbetingelser : ±21<0>C

Testsubstansen ble testet i den humaniserte musemodellen av psoriasis i et formulerende virkemiddel. Sammensetningene ble lagret ved 4°C inntil bruk. Cyklosporin A og hydroksypropylcellulose løsningen (vehikkel av CsA) ble skaffet og fremstilt ved TNO. Hydroksypropylcellulose 0.5% ble fremstilt i destillert vann og sterilisert ved en temperatur av 120<0>C i 25 minutter. Etter sterilisering ble HPC lagret ved 4<0>C inntil bruk. Øyeblikkelig før intraperitoneal behandling, ble den påkrevde mengden av CsA veid og blandet med vehikkel ved bruk av en morter. En stabil homogen suspensjon ble fremstilt ved å blande en pulverisert påkrevd mengde av CsA med HPC vehikkel til et totalvolum av 200μl per mus (resuspendert sekunder før behandling).

Mus

Nomenklatur: NIH-lyst<bg>Foxn1<nu>Btk<xid>, stammekode 201 (homozygot) Opphav: Mest vanlig kalt NIH-III, det var utviklet ved National Institutes of Health, Bethesda. I tillegg til nakengenet, som resulterer i fraværet av thymus og T-celle funskjon, har denne musen to andre mutasjoner viktige i å regulere funksjonen av immunsystemet. Disse er betegnet som x-koplet immun defekt (xid) og beige (bg). Beige mus har en alvorlig defekt i naturlige drepe (NK) celler (Roder et al, 1979). Mus med xid mutasjonen har funksjonelle defekter i B-lymfocytter (Scher et al, 1980). Denne trippel defekten har den effekten at disse musene kan fungere som vert for tumor linjer, som ikke vil vokse eller vokser veldig sakte i nakne mus. Poding av bg-nu-xid mus med humane haematopoetiske stamceller har blitt beskrevet av Kamel-Reid og Dick (1988). Omfanget av T-uavhengig B lymphocytt og NK celle defekter i NIH-III har ikke blitt etablert. Farge: Hårløs, lys til mørkgrå pigmentert hud.

Hann BNX (NIH III homozygote) mus, 8 uker gamle, ble skaffet av Charles River (US) og levert til TNO. De ble aklimatisert til laboratoriebetingelser i minimum 7 dager før transplantasjon. Musene ble holdt i rom ventilert med 9-11 luftforandringer per time og opprettholdt ved en temperatur på 22 ± 3<0>C og en relativt gjennomsnittlig fuktighet på 55% (40-70%). Belysning var kunstig med en sekvens på 12 timer lys og 12 timer mørke. Før transplantasjon, ble musene individuelt huset i makrolonbur type 2 på sagflis. Etter transplantasjon ble musene individuelt huset i ventilerte bur. Helserapport for disse musene mottatt fra leverandør viste ingen patogener i disse dyrene.

Før musene ble transplantert ble de akklimatisert i 1 uke. Etter transplantasjon ble musene med aksepterte transplantater (som bedømt ved makroskopisk eksaminering med hensyn på generelt utseende, skade, sår, integrering og rødhet) randomisert over behandlingsgruppene. De anvendte randomiseringskriteriene var forebygging av:

1. Forening av donor matchede biopsier inn i en gruppe.

2. Distribusjon av donor matchede biopsier i eskalerende dosegrupper så mye som mulig.

Sekstien transplanterte mus (av et total av 72 transplanterte mus) ble ansett passende for inklusjon i studien og dette muliggjorde 9 grupper av mus (6 til 7 mus per gruppe).

Deretter ble aktivert PBMC fra pasientene (0.5xl0<6>/ transplantat) injisert inn i de autologe transplantatene (dag 0). Generelt viser fenotypene av aktivert PBMC (etter dyrking i 48 timer og før injeksjon) som bestemt regelmessig ved flow-cytometri (ikke evaluert i denne studien) CD3+ celler (20-85% av den totale cellepopulasjon), CD4+ celler (20-60% av den totale CD3 populasjon), CD8+ celler (20-55% av den totale CD3 populasjonen), CD4+CD8+ (5-20% av den totale CD3 populasjonen), CD25+ celler (30-65% av den totale CD3 populasjonen), HLA-DR+ celler (5-20% av den totale CD3 populasjonen), kombinert CD69+HLA-DR+ celler (10-55% av den totale CD3 populasjonen), CD54+ celler (50-85% av den totale CD3 populasjonen), og CD49d+ celler (10-60% av den totale CD3 populasjonen). I tillegg er de fleste aktiverings og migreringsmarkørene nevnt over oppregulert sammenliknet med dag 0 eller 1 etter in vitro aktivering ved SEB.

Mus ble behandlet fra dag -1 til dag 21 ved intraperitoneal administrasjon av 200μl av sammensetning eller vehikkel. En kontrollgruppe ble oralt behandlet med CsA. Effekten av behandlingen med anti-IL23p19 antistoffet ble evaluert i en 21-dagers studie ved en unektlig IP dosering av 10 mg/kg. Mus behandlet med vehikkel (PBS) fungerte som negativ kontroll. Cyklosporin A (20 mg/kg, per os) ble administrert en gang daglig i en periode på 21 dager og fungerte som positiv kontroll. Kroppsvekt ble målt en gang per uke, startende tre dager før starten av behandling.

Resultat parametere

• Epidermal tykkelse (μm).

• HLA-DR (epidermis)

• Ki-67 (epidermis)

• Cytokeratin-16 (epidermis)

Fremstilling av hudbiopsiene og transplantasjon

Samtykke ble skaffet fra alle huddonorer. Alle voksne pasienter ble klinisk diagnostisert av en dermatolog som pasienter lidende av psoriasis vulgaris. Pasientene led ikke av omfattende psoriasis og overskred ikke en PASI score av 6. Pasientene gjennomgikk ikke lysterapi eller noen som helst systemisk terapi (f.eks metotreksat, cyklosporin eller noen som helst TNF-α rettet terapi). Pasienter ble akseptert som donorer hvis de benyttet kortikosteroider lokalt når nødvendig, eller grunnleggende kremer for å forebygge tørr hud. Kjønn, alder, eller varighet/forhistorie av sykdommen var ikke del av inklusjonen eller eksklusjonskriteriene.

Tre ikke-lesjons hudbiopsier (5 mm i diameter) og omtrentlig 30 ml blod ble skaffet fra hver psoriasis pasient. Etter at man hadde tatt hudbiopsiene og fjernet subkutant fett, ble hudbiopsiene lagret i sterile rør inneholdende sterile kirurgiske bandasjer fuktet med saltsyre ved en temperatur på omtrent 4<0>C. Transport av huden og blod til laboratoriet ble utført innen 7 timer etter samling. Perifere blod mononucleære celler (PBMC) ble isolert fra blodet ved tetthets sentrifugering og kryopreservert ved -140<0>C.

Hudbiopsiene ble transplantert på immunodefekte BNX mus ved nivået av panniculus carnosus (rygg-nakke området) etter kirurgisk fjerning av full hudtykkelse av musen. De humane hudbiopsiene erstattet den delvis fjernede musehuden og ble dekket med Op-sete kirurgisk tape (Smith og Nephew, Hoofddorp, The Netherlands) etterfulgt av vanlig kirurgisk tape. Mus ble sjekket en gang daglig med hensyn på integritet av bandasjene. I tilfelle tap eller skade av bandasjen, ble en ny bandasje øyeblikkelig påført.

Tre uker etter transplantasjon, ble biopsiene bra integrert på musevevet; de opprettholdt alle humane karakteristika og var ikke overgrodd av musevev. Før musene ble randomisert over i de ulike behandlingsgruppene ble biopsiene screenet og registrert med hensyn på deres generelle utseende, skade eller sår og hudfargeforskjeller av biopsiene som hører til en donor. Deretter ble kun intakte biopsier inkludert og randomisert i studien som beskrevet over. Biopsier ble ikke inkludert i tilfellet av transplantasjonsskade/sår eller i tilfelle en biopsi som hører til en donor omfattende forskjellig med hensyn til hudfarge. Deretter ble disse integrerte og inkluderte transplantatene injisert med autolog superantigen-aktivert PBMC (se under).

Donorperifere blodmononukleære celler

PBMC fra donorene ble dyrket i en periode på 48 timer i IMDM (Biowhitaker, Lot. No.

2MB0103) tilsatt føtalt kalveserum (10%) og stimulert med 1 μg/ml Staphylococcus Enterotoksin B (SEB; Toksin Technology, Florida, USA; Lot. No.51497B), i nærværet av 40 U/ml humant rekombinant IL-2 (Preprotech Inc, levert av Tebu-bio kat.nr 200-02). Celler ble dyrket i 24-brønners flatbunnede dyrkningsplater (Costar). Etter dyrking i 48 timer, ble celler høstet og vasket to ganger med PBS inneholdende 0.5% Bovine Serum Albumin og en gang kun med PBS. PBMC ble resuspendert i PBS ved 5 x 10<6>levende celler per ml og 100μl was injisert intradermalt inn i autologe skintransplantater for å initiere unormal psoriatisk differensiering.

Kryopreservering av biopsivev og serumsamling

For å oppnå humane biopsivev, ble mus avlivet ved CO2kvelning. Biopsiene ble skjært ut mens man beholdt en liten kant av musehud festet. Rett etter disseksjon ble biopsiene innpakket i Tissue-Tec og frosset i væskenitrogen for å bli lagret i merkede aluminum containere. Direkte etter avlivning, ble blod samlet inn i ikke-koagulerende rør via hjertepunktur. Blodprøvene ble tillatt å koagulere ved romtemperatur i 45 minutter. Før sentrifugering (1400 RPM i 10 minutter ved 4<0>C), ble røvene plassert i smeltende is i 1 time. Rett etter sentrifugering ble serum supernatanter samlet og lagret ved -80<0>C.

Histologisk evaluering

Histologisk farging ble utført på kryopreservert vev. Diagonale tverrsnitt (10 μm), som dekker alle hudlag, ble fremstilt (ikke vist: lokalisert på topp er stratum corneum og epidermis av den transplanterte humane biopsien; murint vev danner fundamentet for den transplanterte humane huden).

Haematoksylin farging for epidermal tykkelse

Tre snitt selektert fra sentret av biopsien ble farget med haematoksylin-eosin og evaluert ved en 200-gangers forstørrelse. Tykkelsesmålinger ble utført ved å benytte LeicaQWin bildeprosessering og analysesystem (Leica Imaging Systems Ltd, version 2.2a, Cambridge, England). Furetykkelse ble målt som en representativ parameter for utviklingen av lesjonene. Hvis ingen klare furer (eller inter-furer) var tilstede er en gjennomsnittverdi gitt på antakelsen at epidermis er en lang fure. Fra hvert snitt ble resultatet av minimum 4 mikroskopiske syn inkludert i gjennomsnitts tykkelsen. Fra dette er den gjennomsnittlige epidermale tykkelse ("korrigert") beregnet ved korreksjon for mikroskopisk forstørrelse.

HLA-DR farging

To snitt per biopsi ble farget med muse-anti-Human HLA-DR (NCL- LN3 antigen Nova Castra, batch 109207) og evaluert ved en mikroskopisk forstørrelse på 400x. Det totale antall positive celler i epidermis i representative snitt ble bestemt og presentert som antallet av HLA-DR positive celler per syn. Fra hvert snitt ble resultatet av minimum fire mikroskopiske syn inkludert i gjennomsnittsverdien. [Epidermal og dermal immunohistokjemiske farginger av lesjonsplakk psoriasis pasienter viser økt ekspresjon av HLA-DR noe som gir videre støte for hypotesen at immunologiske mekansimer spiller en viktig rolle i patogenesen av psoriasis, se også Gotlieb et al, J.Exp.Med, 1986].

Ki-67 farging (keratinocytt proliferasjon)

To snitt ble farget med muse-anti-Human Ki-67 (BD Biosciences 556003) og evaluert ved en mikroskopisk forstørrelse på 400x. Det totale antall positive celler i epidermis i representative snitt ble bestemt og presentert som antallet av Ki-67 positive celler per mm<2>. For hvert snitt ble resultatene av et minimum antall fire mikroskopiske syn inkludert i gjennomsnittsverdien. [KI-67 er et celle sykel-spesifikt protein som kan detektere aktivt delende celler. I psoriatiske hudlesjoner er Ki-67 en veldig spesifikk markør for keratinocytt eller epidermal hyper proliferasjon som er en hovedegenskap av psoriasis, se også Wraight et al, J. Invest. Dermatol, 1997] .

CK-16 farging (cytokeratin 16 ekspresjon)

Et representativt snitt ble farget med muse-anti-human Cytokeratin-16 (Chemicon, Kat. nr CBL273, utløpsdato Feb.2007) og evaluert ved en mikroskopisk forstørrelse på 400x. Ekspresjon av cytokeratin-16 i epidermis ble bestemt ifølge scoringsfremgangsmåte for å evaluere CK-16 distribusjonen på en 3-punkts skala beskrevet av de Jongh et al; J. Invest Dermatol 125:1163-1173, 2005. Ifølge scoringsskalaen, representerer et score på 0 fravær av CK-16, et score på 1 representer lappede distribusjon av CK-16 og en score på 2 representer en kontinuerlig distribusjon av CK-16. For hver biposisnitt ble den fullstendige lengden av epidermis evaluert. De kumulative scorene og insidensene per gruppe ble bestemt og presentert. [Reguleringen av keratinocytt differensiering er spesielt viktig i psoriasis og en av de viktige markørene for hyperproliferativ og differensierende psoriatiske hud er cytokeratin-16, se også Bigliardi et al, J. Invest. Dermatol, 2000].

Statistiske analyser

Grunnleggende statistiske analyser ble utført som følger: signifikansen av forskjellene mellom alle behandlingsgrupper ble testet ved å benytte variansanalyse (ANOVA). Hver signifikant ANOVA ble fulgt av post hoc LSD (minste signifikante forskjell) test for å bestemme signifikansen av forskjellen mellom hver behandlingsgruppe og kontrollgruppen. Alle statistiske analyser ble utført ved å benytte statistisk dataprogram SPSS 11.5 for Windows (SPSS Inc., Chicago, IL, USA).

Fortolkning av p-verdier:

• p < 0.05 indikerer statistisk signifikante forskjeller

• 0.05 < p < 0.10 er ansett som en trend

• p > 0.10 ble ansett ikke-signifikant

Mus behandlet med PBS er presentert som "Vehikkel." Mus behandlet med 20 mg/kg Cyclosporin A er presentert som "CsA (20 mg/kg)."

Transplantasjon

For studien donerte 24 psoriasis pasienter hver tre biopsier fra ikke-lesjonshud og 26 to 30 ml blod. Derfor ble totalt 72 biopsier transplantert. Tre uker etter transplantasjonen ble 11 transplanter betraktet upassende for inklusjon i studien. Derfor kunne et totalantall på 61 mus (85%) bli inkludert i denne studien. For randomisering og inklusjonskriteria se også "2.2 studie design" og "2.5 preparering av hudbiopsier og transplantasjon."

På grunn av bakgrunnsfarging (selv etter refarging på friske nye vevsnsitt) kunne noen av slidsene farget for HLA-DR ikke bli evaluert. Fargekontrollene viste ingen uregelmessigheter (se under) og uheldigvis er det ingen forklaring på dette. Kontrollene som ble benyttet var et referanse vevssnitt som viste like resultater som i tidligere eksperimenter, en lesjons hudreferanse vevssnitt som viste korresponderende HLA-DR ekspresjon som i tidligere eksperimenter og endelig, per histologisk slide, et vevssnitt med en IgG2b isotype antistoff kontroll ble inkludert som viste ingen falske positive resultater eller høy bakgrunnsfarging.

Karakteristika av testmodellen

Histologisk evaluering av vehikkel-behandlede mus, 21 dager etter injeksjon av SEB-aktivert PBMC, viste en gjennomsnittlig epidermis tykkelse på 176.8 ± 28.1, 29.7 ± 8.0 Ki-67 positive celler per mm<2>i epidermis, 14.9 ± 7.1 HLA-DR positive celler per mm<2>i epidermis og en kumulativ score på 6 for ekspresjon av CK-16 i epidermis.

Behandling med CsA resulterte i en signifikant reduksjon av den epidermale tykkelsen til 105.5 ± 11.3 μm (p=0.003) sammenliknet med vehikkelbehandlede mus. Disse resultatene korresponderer med en reduksjon på 40% sammenliknet med vehikkelen. Antallet Ki-67 positive celler minket signifikant til 15.6 ± 4.3 per mm<2>; p=0.027.

Antall HLA-DR positive celler minket til 9.6 ± 4.6 per mm<2>, men denne effekten mislykkes i å nå statistisk signifikans. Ekspresjon av CK-16 minket til en kumulativ score på 3, men dette nådde ikke signifikans. Ingen av behandlingene viste en signifikant forskjell i krppsvekt sammenliknet med vehikkel.

Effekt av behandling med antistoff

Epidermal tykkelse

Anti-IL23p19 antistoff behandling viste signifikant suppresjon av epidermal fortykkelse (120.0 ± 17.4 μm) ved en dosering på 10 mg/kg (p=0.020).

Ki-67

IP behandling med anti-IL23p19 antistoff ved en dose på 10 mg/kg resulterte i en signifikant suppresjon av keratinocytt proliferasjonen (p=0.010)

HLA-DR

Behandlingen var ikke assosiert med signifikant suppresjon av HLA-DR.

CK-16

Selv om ekspresjon av CK-16 var klart assosisert med en inhibitorisk effekter etter behandling med CsA og anti-IL23p19 antistoff, nådde ikke behandlingen en statistisk signifikans.

Konklusjoner

I denne studien ble anti-IL23p19 antistoffet administrert intraperitonealt, en gang ukentlig ved en dose på 10 mg/kg evaluert med hensyn på deres effekt på utviklingen av psoriasis i ikke-lesjons hud fra psoriasis pasienter transplantert på immunodefekte mus.

Behandling ble initiert en dag før injeksjonen av de autologe aktiverte T-celler og fortsatte inntil dag 21 post PBMC injeksjon. Behandling med PBS (vehikkel) fungerte som negative kontroll. Cyclosporin A (20 mg/kg, oral) fungerte som den positive kontrollen. Kroppsvekt, epidermal tykkelse, keratinocytt proliferasjon (Ki-67 positive celler), cytokeratin-16 score og antallet HLA-DR positive celler ble evaluert.

Behandling med CsA suppresserte signifikant epidermal fortykkelse og keratinocytt proliferasjon (Ki-67 positive celler) med 40% (p=0.007) og 53% (p=0.027) sammenliknet med vehikkelkontrollen. Behandling med anti-IL23p19 antistoffet ved 10 mg/kg viste en signifikant effekt på suppresjon av epidermal fortykning ved 32% og keratinocytt proliferasjon (Ki-67) med 41%, sammenliknet med vehikkelkontroll.

Ingen av behandlingene viste signifikant inhibisjon av HLA-DR eller CK-16 ekspresjon. Mangel på virkeevne av CsA eller noen som helst av sammensetningene på HLA-DR ekspresjon kan bli assosisert med en utilstrekkelig immunologisk aktivitet generelt som bestemt ved HLA-DR ekspresjon samtidig som musene ble avlivet, 21 dager post PBMC injeksjon. Sammenliknet med tidligere utførte studier, viser resultatene mindre HLA-DR ekspresjon uten en faktisk forklaring. I tillegg viste ingen av sammensetningene en effekt på kroppsvekt. Kroppsvekt ble evaluert i lys av dyre velferd. Kroppsvekt eller vekstinhibering er en vanlig bieffekt av murin behandling med CsA eller immunosuppressive virkemidler generelt. Til sammen ser behandling med anti-IL23p19 antistoffet som en lovende tilnærming i behandlingen av psoriasis.

Tabell 11

1. Antall positive celler per mm<2>epidermis 2. Histological scoringssystem ifølge de Jongh et al; J. Invest Dermatol 125:1163-1173, 2005

Epidermal tykkelse:

ANOVA P=0.010

post hoc LSD tester:

$ p= 0.003 sammenliknet med vehikkel

* p= 0.001 sammenliknet med vehikkel

** p= 0.025 sammenliknet med vehikkel

* p< 0.001 sammenliknet med vehikkel

## p= 0.063 sammenliknet med vehikkel

& p=0.020 sammenliknet med vehikkel

Ki-67:

ANOVA P=0.009

post hoc LSD tester:

$ p= 0.027 sammenliknet med vehikkel

* p= 0.008 sammenliknet med vehikkel

** p= 0.048 sammenliknet med vehikkel

# p= 0.007 sammenliknet med vehikkel

## p= 0.031 sammenliknet med vehikkel

& p=0.010 sammenliknet med vehikkel

HLA-DR:

ANOVAP=0.768

CK-16:

ANOVA P=0.573

KROPPSVEKT:

ANOVA P=0.691

Det vil være klart at oppfinnelsen kan bli praktisert annerledes enn som spesielt beskrevet i den foregående beskrivelse og eksempler. Utallige modifikasjoner og variasjoner av den foreliggende oppfinnelse er mulig i lys av de ovennevnte teoriene og derfor innen omfanget av de vedlagte krav.

Tabell 1 : Bindingsspesifisitet av kandidat Faber

Table 2: IC50 av kandidat Faber i ML-23 / hIL-23R Assay

. at

form b A

mt ie ne ffe to tis an

ale ter en par de v a ng ri

rise te

arak K:3 ell

Tab

Tabell 4A: Hc V-område CDR sekvnser av kandidat antistoff

Alle antistoff uttrykt som Faber har Q ved residue 3 i Vh, mens når uttrykt som mAber, har flesteparten E ved residue 3.

**x1er D eller S; X2er S, V, D eller T; X3er N, S eller G; X4er Y, W, T, H, V, S, eller A; X5er N, D, R, K eller W

!! Z1er G, I eller L; Z2er I eller S; Z3er I, P, N eller D; Z4er P, G eller A; Z5er I, M, P, T, H, N eller V; Z6er F, I, G eller L; Z7er G eller I; Z8er H, Y, N eller G; Z9er A eller T; Z10er N, W eller Y.

+ a1er S eller A; a2er T eller G; a3er P eller L; a4er S eller N; a5er S, M eller L; a6er I eller V.

## b1er T, F, D, eller S; b2er S, I, A, T, R, eller L; b3er N, T, L, S, eller G; b4er T, Y, S, eller I; b5er P eller L; b6er F eller P.

Tabell 4B: Lc V-område CDR sekvenser av kandidat antistoff

Tabell 4C: Antistoff produsert, renset og evaluert

* Bortsett som indikert i "kommentar" boks, var posisjon 3 i den tunge kjeden Q i Fabene og E i mAbene.

** De affinitetsmodnede kappa lette kjedene av 4083 og 4190 inneholder en T til V substitsjon relativ til foreldre i F W3 (FAVYYC). V er en germline residue ved denne posisjonen.

# Flere Faber listet som "affinitetsmodnet" viste noen aggregering under opprensing og ble derved ikke evaluert. De var tidligere evaluert som treff som ubearbeidede prøver.

Tabell 5: Karakterisering av affinitets-modnede Faber: spesifisitet, reseptor nøytralisering, og affinitet.

Tabell 6: Karakterisering av affinitetsmodnede Faber: spesifisitet, reseptor nøytralisering, og affinitet.

Tabell 7: Karakterisering av affinitetsmodnede antistoff i mAb format:

Inhibering av IL-17 produkjson.

Inhibering av hrIL-23 binding til immobilisert IL-23R-Fc fusjonsprotein. IC50 verdier fra tritreringskurver.

mAber (se tabell 4C) er listet for å minke potensen. De modnede antistoff er gruppert ifølge deres respektive forelder: rosa (5028 er fra 4083); (5040, 5038, 5029, 5030, 5057, 5036, 5032, 5034, 5033, og 5037 er med 4190); (5042, 5045, 5058, 5041, 5059, 5044, 5043, 5046, og 4083 er med 4649); (5054, 5053, 5049, 5048, 5052, 5047, 5050, 5051, 5055, 5056, 5039, 5063, 5062, og 5061 er med 4658). MAb 23A er en referanse murin anti-human IL-23 mAb

Tabell 8. Sekvens av initiell IL-23p19 mAber og deres modnede og manipulerte derivater.

Claims (65)

Patentkrav

1.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet er fullt humant generert fra phage display og binder til human IL-23p19 eller et fragment derav.

2.

Det isolerte antistoffet fra krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet binder til human IL-23p19 med en eller flere av aminosyre residuene 93-105 av SEQ ID NO: 145.

3.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst et lettkjedevariabelt område, det lettkjede variable området omfatter minst et medlem fra gruppen bestående av:

en komplementarietsbestemmende område lettkjede 1 (CDRL1) aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 46-51;

en CDRL2 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 42-57; og

en CDRL3 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 58-79.

4.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst et tungkjedevariabelt område, der det tungkjede variable området er karakterisert av minst en medlem fra gruppen bestående av:

en komplementaritetsbestemmende område tungkjede 1 (CDRH1) aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 1-6;

en CDRH2 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 7-39 og 146; og

en CDRH3 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 40-45.

5.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at ved det lettkjedevariable området av krav 3 og det tungkjedevariable området av krav 4.

6.

Det isolerte IL-23p19 antistoffet av krav 5, videre omfattende minst et humant strukturområde tilstøtende til minst komplementarietsbestemmede område.

7.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst et lettkjedevariabelt område, der lettkjedevariable område omfatter:

en komplementarietsbestemmende område lettkjede 1 (CDRL1) aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 46-51;

en CDRL2 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 52-57; og

en CDRL3 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 58-79.

8.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at minst et tungkjedevariabelt område, der det tungkjedevariable området omfatter:

en komplementaritetsbestemmende område tungkjede 1 (CDRH1) aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 1-6;

en CDRH2 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 7-39 og 146; og

en CDRH3 aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 40-45.

9.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at det lettkjedevariable området av krav 7 og det tungkjede variable området av krav 8.

10.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en lettkjedevariabel område aminosyresekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 82-85, 93-98, 100, 102, 113-116 og 128-132.

11.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en tungkjedevariabel område aminosyresekvns selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 80, 81, 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127 og 147.

12.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at det lettkjedevariable området av krav 10 og det tungkjedevariable området av krav 11.

13.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en lettkjedevariabel område aminosyresekvens som har minst 95 % identitet til en hvilken som helst av aminosyresekvensene selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 82-85, 93-98, 100, 102, 113-116 og 128-132.

14.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en tungkjedevariabel område aminosyresekvens som har minst 95 % identitet til en hvilken som helst av aminosyresekvensene selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 80, 81, 86-92, 99, 101, 103-112, 117-127 og 147.

15.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at det lettkjedevariable området av krav 13 og tungkjedevariable område av krav 15.

16.

Et antistoff som kompetitivt binder til IL-23p19 med det isolerte IL-23p19 antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15.

17.

Et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 16, k a r a k -t e r i s e r t v e d at antistoffet binder IL-23p19 med minst en affinitet valgt fra minst 10<-9>M, minst 10<-10>M, minst 10<-11>M, og minst 10<-12>M, minst 10<-13>M, minst 10<-14>M og minst 10<-15>M, som bestemt ved overflate plasmon resonans eller ved Kinexa fremgangsmåten.

18.

Et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15, k a r a k -t e r i s e r t v e d at antistoffet vesentlig modulerer minst en aktivitet av minst et IL-23 polypeptid.

19.

Et isolert nukleinsyremolekyl kodende for minst et isolert IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15.

20.

Et isolert nukleinsyremolekyl omfattende minst en av:

en lettkjedevariabel område nukleotidsekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 136-138 og 142-144; og

en tungkjedevarabel område nukleotidsekvens selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 133-135 og 139-141.

21.

En isolert nukleinsyrevektor omfattende det isolerte nukleinsyremolekylet ifølge kravene 19 eller 20.

22.

En prokaryotisk eller eukaryotisk vertscelle omfattende det isolerte nukleinsyremolekylet ifølge kravene 19 eller 20.

23.

Vertscellen ifølge krav 22, k a r a k t e r i s e r t v e d at vertscellen er minst en selektert fr COS-1, COS-7, HEK293, BHK21, CHO, BSC-1, Hep G2, 653, SP2/0, 293, HeLa, myeloma eller lymfomaceller, eller et hvilket som helst derivat, udødeliggjorte eller transformerte celler derav.

24.

En fremgangsmåte for å produsere minst et IL-23p19 antistoff, k a r a k -t e r i s e r t v e d at å translatere nukleinsyremolekylet ifølge kravene 19 eller 20 under betingelser in vitro, in vivo eller in situ, slik at IL-23p19 antistoffet er uttrykt i detekterbar eller gjenvinnbare mengder.

25.

En sammensetning omfattende minst et isolert IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15, og minst en farmasøytisk aksepterbar bærer eller diluent.

26.

En sammensetning ifølge krav 25, videre karakterisert ved minst et stoff eller polypeptid selektert fra en detekterbar merkelapp eller reporter, en TNF antagonist, et anti-infektiøst medikament, et kardivaskulært (CV) system medikament, et sentralnerve system (CNS) medikament, et autonomisk nervesystem (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastika, et immunomodulerende medikament, et oftalmika, otisk eller nese medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin, og en cytokin antagonist.

27.

Et anti-idiotype antistoff eller fragment som spesifikt binder minst et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15.

28.

En fremgangsmåte for å diagnostisere eller behandle en IL-23p19 relatert tilstand i en celle, vev, organ eller dyr, k a r a k t e r i s e r t v e d

å kontakte eller administrere en sammensetning omfattende en effektiv mengde av minst et antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15, med, eller til, cellen, vevet, organet eller dyret.

29.

Fremgangsmåten ifølge krav 28, k a r a k t e r i s e r t v e d at den IL-23p19 relaterte tilstanden er valgt fra gruppen bestående av psoriasis, psoriatisk artritt, Crohns sykdom, multippel sklerose, optisk neuritt, og klinisk isolert syndrom.

30.

Fremgangsmåten ifølge krav 29, k a r a k t e r i s e r t v e d at den effektive mengden er omtrent 0,001 – 50 mg/kilogram av cellene, vevet, organet eller dyret.

31.

Fremgangsmåten ifølge krav 29, k a r a k t e r i s e r t v e d at kontakten eller administreringen er ved minst en måte selektert fra parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal og transdermal.

32.

Fremgangsmåten ifølge krav 29, videre karakterisert ved å administrere, før, samtidig eller etter kontakten eller administreringen, minst en sammensetning omfattende en effektiv mengde av minst et stoff eller polypeptid selektert fra en detekterbar merkelapp eller reporter, eller anti-infektiøst medikament, et kardiovaskulært (CV) system medikament, et sentralnervesystem (CNS) medikament, et autonimisk nervesystem (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastika, et immunomodulerende medikament, et oftalmika, otisk eller nesemedikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin, og en cytokin antagonist.

33.

En medisinsk anordning, k a r a k t e r i s e r t v e d at et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15, hvori anordningen er passende for å kontakte eller administrere IL-23p19 antistoffet ved minst en måte selektert fra parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal og transdermal.

34.

En artikkel for å fremstille for human farmasøytisk eller diagnostisk bruk,

k a r a k t e r i s e r t v e d et pakkemateriale og en container karakterisert for en løsning eller en lyofilisert form av et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15.

35.

Artikkelen av fremstilling av krav 34, k a r a k t e r i s e r t v e d at containeren er en komponent av en parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal eller transdermal leveringsanordning eller system.

36.

En fremgangsmåte for å produsere et isolert IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 15, k a r a k t e r i s e r t v e d at å skaffe en vertscelle eller transgen dyr eller transgen plante eller plantecelle i stand til å uttrykke i gjenvinnbare mengder antistoffet.

37.

Et IL-23p19 antistoff produsert ved fremgangsmåten ifølge krav 36.

38.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en lettkjedevariabel område aminosyresekvens kodet av nukleotidsekvensen valg fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 136-138, og 132-144.

39.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en tungkjedevariabel område aminosyresekvens kodet av nukleotidsekvensen valgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 133-135 og 139-141.

40.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at det lettkjedevariable områdesekvensen av krav 38 og det tungkjedevariable områdesekvensen av krav 39.

41.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at den lettkjedevariable regionssekvensen kodet av en nukleotidsekvens som har minst 95 % identitet til en hvilken som helst av nukleotidsekvensene selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 136-138 og 142-144.

42.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at en tungkjedevariabel regionsekvens kode av en nukleotidsekvens som har minst 95 % identitet til en hvilken som helst av nukleotidsekvensene selektert fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 133-135 og 139-141.

43.

Et isolert IL-23p19 antistoff, k a r a k t e r i s e r t v e d at den lettkjedevariable regionssekvensen av krav 41 og tungkjedevariable regionssekvensen av krav 42.

44.

Et antistoff som kompetitivt binder til IL-23p19 med det isolerte IL-23p19 antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43.

45.

Et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, k a r -a k t e r i s e r t v e d at antistoffet binder IL-23p19 med minst en affinitet valgt fra minst 10<-9>M, med minst 10<-10>M, med minst 10<-11>M, og med minst 10<-12>M, med minst 10<-13>M, med minst 10<-14>M og med minst 10<-15>M, som bestemt ved overflate plasmon resonans eller Kinexa fremgangsmåten.

46.

Et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, k a r -a k t e r i s e r t v e d at antistoffet vesentlig modulerer minst en aktivitet av minst et IL-23 polypeptid.

47.

Et isolert nukleinsyremolekyl k a r a k t e r i s e r t v e d at minst en nukleotidsekvens ifølge et hvilket som helst av kravene 38, 39, 41 og 42.

48.

En isolert nukleinsyrevektor, k a r a k t e r i s e r t v e d at det isolerte nukleinsyremolekylet ifølge krav 47.

49.

En prokaryotisk eller eukaryotisk vertscelle, k a r a k t e r i s e r t v e d at det isolerte nukleinsyremolekylet ifølge krav 47.

50.

Vertscellen ifølge krav 49, k a r a k t e r i s e r t v e d at vertscellen er minst en selektert fra COS-1, COS-7, HEK293, BHK21, CHO, BSC-1, Hep G2, 653, SP2/0, 293, HeLa, myeloma eller lymfomaceller, eller et hvilket som helst derivat, immaterialisert eller transformert celle derav.

51.

En fremgangsmåte for å produsere minst et IL-23p19 antistoff, k a r a k -t e r i s e r t v e d at å translatere nukleinsyremolekylet ifølge kravene 47 under betingelser in vitro, in vivo eller in situ, slik at IL-23p19 antistoffet er uttrykt i detekterbar eller gjenvinnbare mengder.

52.

En sammensetning omfattende minst et isolert IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, og minst en farmasøytisk aksepterbar bærer eller diluent.

53.

En sammensetning ifølge krav 52, videre karakterisert ved minst et stoff eller polypeptid valgt fra en detekterbar merkelapp eller reporter, en TNF antagonist, et anti infektiøst medikament, et kardivaskulært (CV) system medikament, et sentralnerve system (CNS) medikament, et autonomisk nervesystem (ANS) medikament, et åndedrettskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastika, et immunomodulatorisk medikament, et oftalmika, otisk eller nese medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin, og en cytokin antagonist.

54.

Et anti-idiotype antistoff eller fragment som spesifikt binder minst et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43.

55.

En fremgangsmåte for å diagnostisere eller behandle en IL-23p19 relatert tilstand i en celle, vev, organ eller dyr, k a r a k t e r i s e r t v e d

å kontakte eller administrere en sammensetning omfattende en effektiv mengde av minst et antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, med, eller til, cellen, vevet, organet eller dyret.

56.

Fremgangsmåten ifølge krav 55, k a r a k t e r i s e r t v e d at den IL-23p19 relaterte tilstanden er valgt fra gruppen bestående av psoriasis, psoriatisk artritt, Crohns sykdom, multippel sklerose, optisk neuritt, og klinisk isolert syndrom.

57.

Fremgangsmåten ifølge krav 29, k a r a k t e r i s e r t v e d at den effektive mengden er omtrent 0,001 – 50 mg/kilogram av cellene, vevet, organet eller dyret.

58.

Fremgangsmåten ifølge krav 55, k a r a k t e r i s e r t v e d at kontakten eller administrasjonen er ved minst en måte selektert fra parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal og transdermal.

59.

Fremgangsmåten ifølge krav 55, videre karakterisert ved å administrere, før, samtidig eller etter kontakten eller administrasjonen, minst en sammensetning omfattende en effektiv mengde av minst et stoff eller polypeptid valgt fra en detekterbar merkelapp eller reporter, eller anti-infektiøst medikament, et kardiovaskulært (CV) system medikament, et sentralnervesystem (CNS) medikament, et autonimisk nervesystem (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastika, et immunomodulerings medikament, et oftalmika, otisk eller nesemedikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin, og en cytokin antagonist.

60.

En medisinsk anordning, k a r a k t e r i s e r t v e d at et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, hvori anordningen er passende for å kontakte eller administrere IL-23p19 antistoffet ved minst en måte selektert fra parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal og transdermal.

61.

En artikkel for å fremstille for human farmasøytisk eller diagnostisk bruk,

k a r a k t e r i s e r t v e d at pakkemateriale og en container karakterisert for en løsning eller en lyofilisert form av et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43.

62.

Artikkelen av fremstilling av krav 61, k a r a k t e r i s e r t

v e d at containeren er en komponent av en parenteral, subkutan, itramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitarisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardia, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratoraks, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, bolus, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal eller transdermal leveringsanordning eller system.

63.

En fremgangsmåte for å produsere et isolert IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene 38 – 43, k a r a k t e r i s e r t v e d å skaffe en vertscelle eller transgen dyr eller transgen plante eller plantecelle i stand til å uttrykke i gjenvinnbare mengder antistoffet.

64.

Et IL-23p19 antistoff produsert ved fremgangsmåten ifølge krav 63.

65.

En hvilken som helst oppfinnelse beskrevet heri.

Krav i ny søknad avdelt fra norsk søknad 20083266

Zacco ref.: P60802785NO01

1.

Isolert IL-23p19-antistoff, hvilket er et antistoff som binder til p19-subenheten av IL-23, omfattende: (i)

(a) minst ett lettkjedevariabelt område, der det lettkjedevariable området omfatter:

en komplementaritetsbestemmende område lettkjede 1 (CDRL1) aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:46;

en CDRL2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:52; og

en CDRL3 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:58-61; og

(b) minst ett tungkjedevariabelt område, der det tungkjedevariable området omfatter:

en komplementaritetsbestemmende område tungkjede 1 (CDRH1) aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:1;

en CDRH2 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:7 og 8; og en CDRH3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:40;

(ii)

(a) minst ett lettkjedevariabelt område, der det lettkjedevariable området omfatter:

en CDRL1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:47;

en CDRL2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:53; og

en CDRL3 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:62-67; og

(b) minst ett tungkjedevariabelt område, der det tungkjede variable området omfatter: en CDRH1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:2;

en CDRH2 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:9-15; og en CDRH3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:41;

(iii)

(a) minst ett lettkjedevariabelt område, der det lettkjede variable området omfatter:

en CDRL1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:49;

en CDRL2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:55; og

en CDRL3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:70; og

(b) minst ett tungkjedevariabelt område, der det tungkjedevariable området omfatter:

en CDRH1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:4;

en CDRH2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:18; og

en CDRH3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:43;

(iv)

(a) minst ett lettkjedevariabelt område, der det lettkjedevariable området omfatter:

en CDRL1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:50;

en CDRL2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:56; og

en CDRL3 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:58-68 og 71-73; og

(b) minst ett tungkjedevariabelt område, der det tungkjede variable området omfatter: en CDRH1 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:5; en CDRH2 aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:19 og 21-27; og

en CDRH3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO: 44;

(v)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:82-85; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:80 og 81;

(vi)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:93-98; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:86-92;

(vii)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO: 102; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:101;

(viii)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:113-116; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:103-112;

(ix)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:82-85; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:80 og 81;

(x)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:93-98; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:86-92;

(xi)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyre sekvens som har minst 95% identitet med aminosyresekvensen ifølge SEQ ID NO: 102; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyre sekvens som har minst 95% identitet med aminosyresekvensen ifølge SEQ ID NO:101;

(xii)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:113-116; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst aminosyresekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:103-112;

(xiii)

(a) en lettkjedevariabelt område aminosyresekvens kodet av nukleotidsekvensen utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:136-138; og

(b) en tungkjedevariabelt område aminosyresekvens kodet av nukleotidsekvensen utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 133-135;

(xiv)

(a) en lettkjedevariabelt område sekvens kodet av en nukleotidsekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:136-138; og

(b) en tungkjedevariabelt område sekvens kodet av en nukleotidsekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO: 133-135; eller

(xv)

(a) en lettkjedevariabelt område sekvens kodet av en nukleotidsekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:142-144; og

(b) en tungkjedevariabelt område sekvens kodet av en nukleotidsekvens som har minst 95% identitet med en hvilken som helst nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:139-141.

2.

IL-23p19-antistoff ifølge krav 1, der nevnte antistoff:

(a) binder IL-23p19 med minst en affinitet valgt fra minst 10<-9>M, minst 10<-10>M, minst 10<-11>M, og minst 10<-12>M, minst 10<-13>M, minst 10<-14>M og minst 10<-15>M, som bestemt ved overflate plasmon resonans eller ved Kinexa fremgangsmåten; og/eller

(b) modulerer minst en aktivitet av minst ett IL-23-polypeptide.

3.

Isolert nukleinsyremolekyl:

(a) som koder minst ett isolert IL-23p19-antistoff ifølge krav 1 eller krav 2; eller

(b) omfatter minst en av:

en lettkjedevariabelt område nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:136-138, og

en tungkjedevariabelt område nukleotidsekvens utvalgt fra gruppen bestående av SEQ ID NO:133-135.

Isolert nukleinsyrevektor omfattende det isolerte nukleinsyremolekyl ifølge krav 3.

5.

Prokaryot eller eukaryot vertscelle omfattende:

(a) det isolerte nukleinsyremolekyl ifølge krav 4; eller

(b)

(i) en nukleinsyrevektor som koder for et lettkjedevariabelt område, der det lettkjedevariable området omfatter:

en CDRL1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:50;

en CDRL2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:56; og

en CDRL3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:73; og

(ii) en nukleinsyrevektor som koder for et tungkjedevariabelt område, der det tungkjedevariable området omfatter:

en CDRH1 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:5;

en CDRH2 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:20; og

en CDRH3 aminosyresekvens ifølge SEQ ID NO:44,

eventuelt der nevnte vertscelle er minst en valgt fra COS-1, COS-7, HEK293, BHK21, CHO, BSC-1, Hep G2, 653, SP2/0, 293, HeLa, myelom- eller lymfomceller, eller ethvert derivat, immortalisert eller transformert celle derav.

6.

In vitro fremgangsmåte for å fremstille minst ett IL-23p19-antistoff, omfattende translasjon av nukleinsyremolekylet ifølge krav 3 under betingelser slik at IL-23p19-antistoffet uttrykkes i detekterbare og gjenvinnbare mengder.

7.

Sammensetning, omfattende minst ett isolert IL-23p19 antistoff ifølge krav 1 eller krav 2 og minst en farmasøytisk aksepterbar bærer eller fortynningsmiddel, eventuelt ytterligere omfattende minst en forbindelse eller et polypeptid utvalgt fra en detekterbar markør eller reporter, en TNF antagonist, et anti-infeksiøst medikament, et kardiovaskulærsystem (CV) medikament, et sentralnervesystem (CNS) medikament, et autonom nervesystem (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastisk medikament, et immunmodulerende medikament, et oftalmisk, otisk eller nese medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin og en cytokin antagonist.

8.

Antistoff ifølge krav 1 eller krav 2 for anvendelse i en in vivo metode for diagnostisering eller behandling av en IL-23 relatert tilstand i en celle, vev, organ eller dyr, der den IL-23 relaterte tilstanden er valgt fra gruppen bestående av psoriasis, psoriatisk artritt, Crohn’s sykdom, multippel sklerose, optisk neuritt, og klinisk isolert syndrom;

eventuelt:

(a) der nevnte antistoff er egnet for administrering i en effektiv mengde på 0.001-50 mg/kilogram av nevnte celle, vev, organ eller dyr;

(b) der nevnte antistoff er egnet for administrering via minst en administrasjonsmåte utvalgt fra parenteral, subkutan, intramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitorisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardial, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratorakal, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, vaginal, rektal, bukal, sublingual, intranasal og transdermal administrasjonsmåte; eller

(c) der nevnte antistoff er egnet for administrering før, samtidig eller etter kontaktbringelsen eller administreringen av minst en sammensetning omfattende en effektiv mengde av minst en forbindelse eller et polypeptid selektert fra en detekterbar markør eller reporter, eller et anti-infeksiøst medikament, et kardiovaskulærsystem (CV) medikament, et sentralnervesystem (CNS) medikament, et autonom nervesystem (ANS) medikament, et luftveiskanal medikament, et fordøyelseskanal (GI) medikament, et hormonelt medikament, et medikament for væske eller elektrolyttbalanse, et hematologisk medikament, et antineoplastisk medikament, et immunmodulerende medikament, et oftalmisk, otisk eller nese medikament, et topisk medikament, et ernæringsmedikament, et cytokin, og en cytokin antagonist.

9.

Medisinsk anordning, omfattende et IL-23p19-antistoff ifølge krav 1 eller krav 2, der nevnte anordning er egnet for kontaktbringelse eller administrering av nevnte IL-23p19-antistoff via minst en administrasjonsmåte utvalgt fra parenteral, subkutan, intramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitorisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardial, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratorakal, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, vaginal, rektal, bukkal, sublingual, intranasal og transdermal administrasjonsmåte.

10.

Artikkel frembragt for human farmasøytisk eller diagnostisk bruk, omfattende et pakkemateriale og en beholder omfattende en løsning eller en lyofilisert form av et IL-23p19 antistoff ifølge et hvilket som helst av kravene ifølge krav 1 eller krav 2, eventuelt der beholderen er en komponent i en parenteral, subkutan, intramuskulær, intravenøs, intraartikular, intrabronkial, intraabdominal, intrakapsular, intrakartilaginøs, intrakavitorisk, intracelial, intracerebellar, intracerebroventrikulær, intrakolisk, intracervical, intragastrisk, intrahepatisk, intramyokardial, intraosteal, intrapelvisk, intraperikardial, intraperitoneal, intraplaural, intraprostatisk, intrapulmonær, intrarektal, intrarenal, intraretinal, intraspinal, intrasynovial, intratorakal, intrauterin, intravesikal, intralesjonal, vaginal, rektal, bukkal, sublingual, intranasal og transdermal avleveringsanordning eller system.

11.

Fremgangsmåte for å fremstille et isolert IL-23p19-antistoff ifølge krav 1 eller krav 2, omfattende å fremskaffe en vertscelle eller et ikke-humant transgent dyr eller en transgen plante eller plantecelle som er i stand til å uttrykke antistoffet i gjenvinnbare mengder.