NO157618B - AnalogifremgangsmŸte for fremstilling av terapeutisk aktive benzamid-inderivater. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive benzamidinderivater som tilsvarer følgende generelle formel:

hvor:

A representerer en rettlinjet eller forgrenet alkylkjede som inneholder fra 3 til 9 karbonatomer; og

X representerer et oksygenatom eller en direkte binding.

Hvis X representerer en direkte binding, er benzamidinet lokalisert i para-posisjon i forhold til alkanolgruppen.

Oppfinnelsen vedrører også fremstilling av de farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene (I). Se forøvrig patentkravet.

Disse forbindelser har en antimikrobiell virkning, og de kan brukes spesielt som antiseptiske medisiner for humane eller vete-rinære formål eller som desinfiserende stoffer på inerte overfla-

ter. De kan også brukes som konserveringsmidler.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består i å bruke nitrofenylalkanoler eller nitrofenoksyalkanoler (IV.) som utgangs-materialer. Katalytisk hydrogenering gir de tilsvarende anilinderivater (V) og tilsetning av natriumnitritt i.et syremedium gir så diazoniumforbindelsene. Virkningen av kobbercyanid leder vi-

dere til benzonitrilderivatene (VI) ved Sandmeyer-reaksjonen.

Til slutt blir amidinene (I) syntetisert ved en på forhånd kjent reaksjon, som innbefatter intermediat-dannelsen av en iminoester.

Hvis X representerer en direkte binding, blir nitrofenyl-alkanol (IV) fremstilt fra fenylalkanol (II). Hydroksylgruppen blir på forhånd beskyttet ved acetylering ved å bruke acetylklorid. Etter nitrering med rykende salpetersyre blir alkoholen frigjort ved reaksjon med en løsning av hydrogenklorid i metanol.

Fenylalkanolene (II) fås i handelen når det dreier seg om lineære alkoholer. Ellers kan de fremstilles via en rekke meto-der. For eksempel blir de sekundære fenylalkoholer fremstilt fra fenylacetaldehyd ved reaksjon med et magnesiumderivat fulgt ved hydrolyse:

R^: alkyl som har 1-8 karboner.

De primære forgrenede fenylalkanoler fås fra benzylcyanid:

Etter reaksjon med natriumhydrid i et vannfritt medium er det mulig å tilsette et alkylhalogenid, f.eks. et alkylbromid, for å gi en symmetrisk dialkylert fenylacetonitril. Denne forbindelse blir omdannet til syren ved reaksjon med en base i et alkoholisk medium, fulgt av surgjøring.

Reaksjon med tionylklorid og så med etylalkohol i et vannfritt medium i nærvær av en katalysator, for eksempel pyridin eller dimetylaminopyridin, gjør det mulig å få etylesteren (VIII). Den tilsvarende alkohol (II") blir så fremstilt ved reduksjon med et blandet anhydrid i et vannfritt løsningsmiddel.

Hvis X reprenterer oksygen, blir nitrofenoksyalkanol (IV) fremstilt fra nitrofenol (III). Reaksjon av et alkyldihalogenid med (III) i et basisk medium gjør det mulig å få et nitrofenoksy-alkylhalogenid (IX). Dette produkt blir acetylert i et syremedium og (IV) blir så frigjort ved såpedannelse.

Eksemplene som følger, illustrerer oppfinnelsen.

Hvis det produktet som fremstilles, er i form av

en olje, blir det karakterisert ved dets nukleære magnetiske resonans (NMR)-spektrum. Dette blir kjørt ved 60 MHz i deutero-kloroform, idet heksametyldisiloksan blir tatt som den indre standard.

De følgende forkortelser brukes for å beskrive spektret:

S : singlett

D dublett

T triplett

Q : kvadruplett

M : multiplett

J : koblingskonstant.

EKSEMPEL 1

4-(3-hydroksypropyl)benzamidin-hydroksyklorid: SR 41 326 A.

a) 3-(4-nitrofenyl)propan-l-ol.

95 ml av acetylklorid blir tilsatt til 171,5 g 3-fenyl-propan-l-ol over en periode på 1 time, under røring. Blandingen ble varmet under tilbakeløp i 2 timer, og det utviklet hydrogenklorid og overskudd av acetylklorid ble fjernet. Når reak-sjonsmediet har gått tilbake til romtemperatur, blir det helt dråpevis, under røring, i 800 ml rykende salpetersyre (d = 1,49) avkjølt til -25°C; tilsetningen tar 1 time, og under denne tiden blir temperaturen holdt på -15°C og -20°C. Blandingen blir videre helt i 1,5 liter vann tilsatt knust is, ekstrahering blir så utført 3 ganger med eter, og ekstraktene blir vasket 3 ganger med vann, 3 ganger med en 10 % løsning av natriumkarbonat og så 3 ganger med vann. Eterfåsene blir tørket over magnesiumsulfat og så avdampet til tørrhet under redusert trykk. Resten blir tatt opp i 800 ml metanol, hydrogenklorid blir så boblet gjennom i 1 time ved 0°C, og blandingen blir videre varmet under tilbake-løp i 14 timer. Etter avdampning av løsningsmidlet blir resten tatt opp i vann/eter-blanding, den vandige fase blir dekantert og den organiske fase blir vasket 2 ganger med vann, 3 ganger med en mettet løsning av natriumbikarbonat og så 3 ganger med vann; eterfasen blir videre tørket over magnesiumsulfat og så avdampet til tørrhet under redusert trykk.

Dette gir 259 g av en oransje olje som blir renset ved kromatografering på 3 kg av silisiumdioksydgel i kloroform; 218 g av en oransje olje blir gjenvunnet; utbytte: 95 %.

b) 4-(3-hydroksypropyl)anilin.

218 g av 3-(4-nitrofenyl)propan-l-ol blir løst i 500 ml metanol, og 10 g av 10 % palladium-på-kull, på forhånd fuktet med 10 ml vann, blir tilsatt. Hydrogenering blir utført under et trykk på 40 bar, under røring, og tar 1 time og 30 minutter. Blandingen blir så filtrert på cellitt, materialet på filteret blir renset med metanol, og filtratet blir avdampet til tørrhet under redusert trykk for å gi 16 8 g av en brun olje. Denne blir renset ved kromatografering 3 påfølgende ganger på en total meng-de på 6 kg av aluminiumdioksyd, idet metylenklorid blir brukt som elueringsmiddel. Dette gir 49,2 g av et lyst brunt pulver;

smp. (c) = 4 3-4 5°C; utbytte: 27 %.

c) 4-(3-hydroksypropyl)benzonitril.

49,07 g av det foregående oppnådde produkt blir helt i 87 ml

konsentrert hydrogenklorid tilsatt 400 g knust is. Med temperaturen holdt på mellom 0 og 5°C blir en løsning på 23,15 g av

natriumnitritt i 80 ml vann tilsatt dråpevis, og så etter røring 1 10 minutter ble blandingen nøytralisert med 300 ml av en 10 % løsning av natriumkarbonat.

En løsning av kobbercyanid ble fremstilt separat: 40,35 g av kobberklorid blir suspendert i 150 ml vann, og en løsning på 54 g av natriumcyanid i 80 ml vann blir tilsatt. Utvikling av varme observeres, kobberkloridet løser seg, og løsningen blir av-farvet. Denne løsningen blir avkjølt til 0°C, og 200 ml benzen blir tilsatt, hvoretter diazoniumløsningen, avkjølt til 0°C, blir tilsatt dråpevis over en periode på 40 minutter, med kraf-tig røring. Etter røring i videre 40 minutter blir blandingen tillatt å gå tilbake til romtemperatur, med fortsatt røring, og så varmet til 50°C, uten røring, og brakt tilbake til romtemperatur. — Ekstrahering blir utført 3 ganger med eter og ekstraktene blir vasket 2 ganger med vann og så med en mettet løsning av natriumklorid. Eterfåsene blir tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet under redusert trykk. Dette gir 51 g av en mørk brun olje som blir renset ved kromatografering på 1500 g silisiumdioksydgel, idet kolonnen er forberedt i toluen, og elu-eringsmidlet er en toluen/eter-blanding (9/1 i volum). Dette gir 41,6 g av et rent produkt i form av en rød olje; utbytte: 79 %.

Produktet er karakterisert ved dets NMR-spektrum:

2H ved mellom 1,7 og 2,2 ppm (M, -CH2-CH2-C<H>2~0H)

1H ved 2,4 ppm (S, -0H)

2 H ved 2,8 ppm (T, J = 7 Hz, CN-CgH4-CH2-CH2-)

2H ved 3,6 ppm (T, J = 6 Hz, -CH2"CH2-OH)

2H ved 7,3 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CH2)

2H ved 7,6 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CN)

d) Etyl-4-(3-hydroksypropyl)fenylformimidat-hydroklorid.

30,6 g av det tidligere oppnådde produkt blir tilsatt i

300 ml absolutt alkohol, hydrogenklorid blir boblet gjennom ved

0°C i 5 timer, blandingen blir så satt bort for å stå i 24 timer ved romtemperatur, løsningsmidlene blir avdampet til tørrhet under redusert trykk og resten blir utfelt i 1 liter eter. Blandingen blir rørt i 1 time ved 0°C og så filtrert, og materialet på filteret blir vasket med eter og tørket i en eksikkator over fosforpentoksyd. Dette gir 40 g av et rosa pulver; smp. (k) = 104-105°C med dekomposisjon; utbytte: 86 %. e) SR 41326 A.

40 g av det foregående oppnådde produkt ble løst i 400 ml

absolutt alkohol. Ammoniakkgass ble boblet gjennom ved 0°C i

5 timer, og blandingen ble så rørt ved romtemperatur og man lar den stå i 48 timer. Løsningsmidlene ble så avdampet til tørrhet under redusert trykk, og resten ble tatt opp i 500 ml destillert vann. Blandingen ble rørt i 1 time med 450 ml "Amberlite" IRA

400-harpiks i acetatform, og så filtrert, og materialet på filteret ble vasket 3 ganger med 300 ml vann. Filtratene blir videre rørt med 400 ml "Bio-Rex" 70-harpiks i syreformen, og så filtrert, og materialet på filteret vasket 3 ganger med 500 ml vann.

Amidinet ble eluert fra harpiksen med 500 ml porsjoner av

5 % vandig hydrogenklorid. Løsningsmidlet ble så avdampet under redusert trykk for å gi gule krystaller, disse ble tatt opp i alkohol, og alkoholen ble så avdampet (gjentatt 3 ganger). Resten blir tatt opp i 1 liter eter, og trJturert i kulde for å gi et gult pulver som blir filtrert av, vasket med eter og tørket i en eksikkator over fosforpentoksyd. Dette gir 20,1 g av det forventede produkt i form av et lyst gult pulver: smp. (c) = 195-205°C; utbytte: 57 %.

EKSEMPEL 2

4- (2-hydroksybutyl)benzamidin-hydroklorid:

CM 4109 2 A.

a) 1-fenylbutan-2-ol.

En løsning av 7,5 ml etylbromid i 50 ml vannfri eter ble

tilsatt dråpevis, under nitrogen, til 2,9 2 g magnesiumspon ved en tilstrekkelig hastighet til å opprettholde svakt tilbakeløp. Fremdeles under nitrogen ble blandingen rørt i 2 timer ved romtemperatur, 9,4 ml fenylacetaldehyd ble så tilsatt dråpevis, og blandingen ble rørt i 2 timer ved romtemperatur.

Blandingen ble så helt i 200 ml 20 % ammoniumkloridløsning avkjølt til 0°C, og ekstrahering ble utført 3 ganger med eter. Etter at eterfåsene er blitt vasket 3 ganger med vann, blir de tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet under redusert trykk. Dette gir 12,2 g av en svakt gul olje.

b) 4-(2-hydroksybutyl)benzonitril.

Ved å følge fremgangsmåten av eksempel 1 a), blir 1-(4-nitrofenyl)butan-2-ol så fremstilt, som er karakterisert ved sitt NMR-spektrum: 3H ved 0,9 ppm (asymmetrisk T, J = 7 Hz, -CH3>

3H ved mellom 1,2 og 1,8 ppm (uoppløste topper;

-CH(OH)-CH2-CH3)

2H ved mellom 2,6 og 2,9 ppm (M, CN-CgH4-CH2)

1H ved mellom 3,4 og 3,9 ppm (M, CH2~CH(OH)-CH2)

2H ved 7,3 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CH2>

2H ved 8,1 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CN).

4-(2-hydroksybutyl)benzonitril blir så fremstilt som i eksempel lb) og c) og blir også karakterisert ved sitt NMR-spektrum:

3H ved 0,8 ppm (asymmetrisk T, J = 6 Hz, -CH2-CH3)

2H ved 1,25 (0, J = 6 Hz, -CH(OH)-CH2~CH3)

2H ved mellom 2,5 og 2,8 ppm (M, CN-C6H4"CH2)

1H ved mellom 3,2 og 3,8 ppm (M, CH2~CH(OH)-CH2)

1H ved 4,5 ppm (D, J = 6 Hz, -OH)

2H ved 7,4 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CH2)

2H ved 7,7 ppm (D, J = 9 Hz, H orto til CN).

c) Etyl-4-(2-hydroksybutyl)fenylformimidat-hydroklorid. Dette produktet ble fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 d) og omkrystallisert fra en etanol/eter-blanding; smp. (c) = 118-122°C med dekomposisjon. d) CM 41092 A.

Det forventede produkt blir fremstilt i henhold til eksempel 1 e); smp. (c) = 159-161°C; omkrystalliserings-løsnings-middel: etanol/eter.

EKSEMPEL 3

4-(2-hydroksy-l,l-di-n-propyletyl)benzamidinhydroklorid: SR 41946 A.

a) 1,1-di-n-propylfenylacetonitril.

En suspensjon av 52,4 g natriumhydrid i 250 ml dimetylfor-mamid blir fremstilt. Under nitrogen og med konstant mekanisk røring blir 4 7 ml benzylcyanid tilsatt, etter 35 minutter blir blandingen avkjølt i et isbad, og 145 ml av n-propylbromid blir så tilsatt veldig langsomt. Røring blir så fortsatt i 3 timer ved romtemperatur.

Blandingen blir så helt i 2 liter vann, blandet med

is, ekstrahering ble så utført 2 ganger med eter og eterfåsene ble vasket 3 ganger med vann og tørket over magnesiumsulfat. Etter avdampning av eteren, ble resten destillert i vakuum.: k.p. = 72-80°C under 0,01 mm Hg. Dette gir 50,4 g av en gul ol-je; utbytte: 6 3 %.

b) 1,1-di-n-propylfenyleddiksyre.

25,1 g av det foregående oppnådde produkt blir løst i 65 ml

glykol, og 15,5 g kaliumhydroksydpellets blir tilsatt. Ved opp-varming, med røring, blir først 2 ml vann destillert, oppvarmin-gen blir så fortsatt under tilbakeløp i 40 timer under røring,

og 1,5 liter vann tilsatt is blir helt i. Ekstrahering blir ut-ført 2 ganger med heksan, den vandige fasen blir filtrert på cellitt, og filtratet blir surgjort til pH 1 med konsentrert hydrogenklorid. Det hvite presipitatet som dannes, lar man stå i et kjøleskap i 48 timer, filtrerer av, vasker med vann og omkrys-talliserer det fra en metanol/vann-blanding (50/50 i volum). De dannede krystallene blir filtrert av, vasket med vann og tørket i vakuum.

Dette gir 18,75 g av grå-hvite krystaller; smp. (c) = 9 7-100°C; utbytte: 68 %.

c) Etyl-1,1-di-n-propylfenylacetat.

Den følgende reaksjon blir utført under nitrogen. 10 ml

av tionylklorid blir tilsatt dråpevis til 8,8 g av det foregående produkt under røring. Røringen blir fortsatt i 2 timer ved romtemperatur, blandingen blir så avkjølt, og overskudd av tionylklorid blir drevet av under redusert trykk. 50 ml absolutt alkohol og 3,5 ml vannfritt pyridin blir så tilsatt ved 0°C, etter røring i 1 time blir blandingen varmet under tilbakeløp i 15 timer, og så avkjølt, alkoholen blir avdampet og resten blir tatt opp i en vann/eter-blanding, ekstrahering blir utført 3 ganger med eter, og ekstraktene blir vasket 2 ganger med en mettet løs-ning av natriumbikarbonat, én gang med vann, 2 ganger med normal hydrogenklorid og derpå 3 ganger med vann. Eterfåsene blir så tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet under redusert trykk.

Dette gir 9,82 g av en oransje olje; utbytte: 9 9 %. Produktet er karakterisert ved sitt NMR-spektrum:

13H ved mellom 0,6 og 1,4 ppm (uoppløste topper,

-C02-CH2-CH3, (-CH2-CH2-CH3)2)

4H ved mellom 0,8 og 2,2 ppm (uoppløste topper,

(-CH2-CH2-CH3)2)

2H ved 4,1 ppm (Q, J = 7 Hz, -C02-CH2~CH3)

5H ved 7,3 ppm (S, aromatisk H).

d) 1,1-di-n-propylfenyletanol.

3,2 g litiumaluminiumhydrid ble suspendert i 50 ml vannfritt tetrahydrofuran under nitrogen. En løsning av 9,8 g av produktet fått under c) i 50 ml tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis mens man opprettholder svakt tilbakeløp, og blandingen blir så oppvarmet under tilbakeløp i 4 timer, fremdeles under nitrogen. Etter avkjøling blir produktet oppløst med 10 ml vann og 100 ml 15 % svovelsyre. Ekstrahering blir utført 3 ganger med eter, og eterfåsene blir vasket 3 ganger med vann, tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet under redusert trykk.

Dette gir 8,30 g av en gul olje som blir renset ved kromatografering på 250 g silisiumdioksydgel, idet en kloroform/heksan-blanding (50/50 i volum) blir brukt som elueringsmiddel. 7,91 g av en svakt gul olje blir således samlet; utbytte: 97 %. Produktet er karakterisert ved sitt NMR-spektrum:

15H ved mellom 0,5 og 1,8 ppm (uoppløste topper, 14H

av de alifatiske kjeder + OH)

2H ved 3,7 ppm (S, -CH2~0H)

5H ved 7,25 ppm (S, aromatisk H).

e) SR 41946 A.

Syntesetrinnene beskrevet i eksempel 1 blir så utført i

rekkefølge for å fremstille SR 41946 A; smp. (c) = 110-115°C; omkrystalliserings-løsningsmiddel: etanol/eter-blanding.

EKSEMPEL 4

4-(4-hydroksybutoksy)benzamidin: CM 40847 A.

a) 1-(4-nitrofenoksy)-4-brombutan.

83 ml 1,4-dibrombutan blir tilsatt til en løsning av 4-nitrofenol i 275 ml vann, og 4 9,5 ml 10 N natriumhydroksydløs-ning blir så tilsatt dråpevis under røring. Blandingen blir varmet under tilbakeløp i 24 timer, under røring.

Etter avkjøling blir ekstrahering utført 3 ganger med eter, og ekstraktene blir vasket 6 ganger med normal natriumhydroksyd-løsning og så 3 ganger med vann. Eterfåsene blir tørket over natriumsulfat og avdampet, og det uløselige materiale blir filtrert av. Filtratet blir avdampet i tørrhet, og resten blir pumpet i vakuum (0,05 mm Hg). Etter triturering i heksan fås krystaller som filtreres av, vaskes med heksan og tørkes i en eksikkator.

Dette gir 75 g av et pastaaktig kremfarvet produkt; utbytte: 55 %.

b) 1-(4-nitrofenoksy)-4-acetyloksybutan.

75 g av det foregående produkt ble løst i 80 ml iseddik-syre, 45 g av vannfritt natriumacetat ble tilsatt og blandingen ble så varmet under tilbakeløp i 15 timer under røring. Reak-sjonsblandingen blir helt i 1 liter isvann hvortil 500 ml eter er blitt tilsatt, og nøytralisert til pH 7,5 med fast natriumkarbonat. Etter at 3 ekstraksjoner er blitt utført med eter, og ekstraktene er vasket 3 ganger med vann, blir eterfåsene tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet, og resten blir pumpet i vakuum.

Dette gir 70 g av en oransje olje; utbytte: 100 %.

c) 1-(4-nitrofenoksy)butan-4-ol.

70 g av det foregående oppnådde produkt blir løst i 300 ml

metanol, 30 ml 10 N natriumhydroksydløsning blir tilsatt og blandingen blir så varmet under refluks i 4 timer, under røring. Etter at metanolen er blitt avdampet, blir resten tatt opp i vann/eter-blanding, ekstrahering blir utført 3 ganger med eter, og ekstraktene blir vasket 3 ganger med en mettet løsning av natriumklorid.

Eterfasene blir så tørket over magnesiumsulfat og avdampet til tørrhet. De dannete krystallene blir triturert i heksan, filtrert av, vasket med heksan og tørket i en eksikkator.

Dette gir 4 8,8 g av svakt gule krystaller; smp. (c) = 53-55°C. d) CM 40847.

De følgende forbindelser blir så fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 1:

4- (4-hydroksybutoksy)anilin.

Smp. (c) = 56-58°C.

4-(4-hydroksybutoksy)benzonitril,

smp. (c) = 54-58°C.

så CM 40847 A.

Smp. (c) = 210-213°C.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen som er beskrevet

i tabell 1 nedenfor, blir fremstilt ved å bruke analoge frem-gangsmåter for fremstilling. De er karakterisert ved smeltepunk-tet av hydrogenklorid, målt etter omkrystallisering fra en eta-nol/eter-blanding.

Den baktericide virkning av produktene i henhold til oppfinnelsen ble studert på forskjellige stammer ved metoden beskrevet nedenfor: Et bakterie-inokulat ble brakt i kontakt i en begrenset tid med forskjellige fortynninger av produktet som. skal testes.

Ved slutten av kontaktperioden ble en alikvot av blandingen av bakteriesuspensjonsjon og produkt avsatt på overflaten av et gelose-kulturmedium som inneholder en nøytralisator av den anti-bakterielle virkning av produktet.

Den valgte baktericide konsentrasjon er minimumskonsentra-sjonen av produktet over hvilken bakteriene ikke lenger kan vokse. Denne konsentrasjonen uttrykkes i [ xg/ ml.

Bakteriestammene valgt for studiet er:

1 - Escherichia coli CNCM 54125; 2 - Capsular Klebsiella pneumoniae RO 30; 3 - Pseudomonas aeruginosa CNCM A22; 4 - Streptococcus faecalis CNCM 5855;

5 - Staphylococcus aureus CNCM 53154.

Stamme nr. 2 holdes på et Worgel Fergusson-medium, og de andre på tryptisk<1>"Soy Agar-Difco"(TSA).

Etter 24 timer i kultur ved 37°C blir bakterieveksten høst-et ved å bruke glasskuler og 10 ml av et fortynningsmiddel som inneholder 1 g trypton og 8,5 g natriumklorid i 1000 ml destillert vann. Den dannete suspensjon blir omrørt, og prosenten av transmisjonen av lys ved 620 nm blir målt med et spektrofotome-ter: Stamme 1 : 70 %;

stamme 2 : 80 %;

stamme 3 : 70 %;

s tamme 4 : 60 %;

stamme 5 : 60 %.

Bakterieinokulatet tilsvarer en suspensjon hvis konsentrasjon er 1/20 av denne bakteriesuspensjonen.

Platene som inneholder kopper, mottar forskjellige fortynninger av produktet som skal studeres. Disse fortynninger av produktet som skal studeres, bringes i kontakt med de forskjellige bakteriesuspensjonene idet man bruker en"Steers-type multiple site inoculator". Etter en kontakttid på 20 minutter blir ali-kvoter overført med denne inokulator til overflaten av et gelose-medium (TSA) plassert i Petri-skåler, som inneholder en aktivi-tetsnøytralisator, nemlig 20 g av lubrol W, 2,5 g av "Tween" 80 og 2,5 g av natriumtiosulfat i 1000 ml TSA (Difco). En kontroll for effektiviteten av nøytralisatoren blir fremstilt for hvert studerte produkt ved å avsette det på overflaten av kulturmediet, en alikvot av fortynningen av produktet som skal studeres.

Etter tørking blir det tilsvarende inokulum avsatt på samme sted. En inokulum-kontroll blir fremstilt på gelose-medium med og uten nøytralisator. Resultatene blir prøvet etter inkubering i 48 timer ved 37°C.

Resultatene er samlet i tabell 2 nedenfor.

Resultatene viser at produktene fremstilt ved oppfinnelsen har et sammenlignbart aktivitetsnivå over hele området av bakte-riestammer som er testet.

Sammenlignet med fenyletylalkohol som er et baktericid produkt anvendt både som et antiseptikum og som konserveringsmiddel, har produktene fremstilt ved oppfinnelsen et høyere gjennomsnitt-lig aktivitetsnivå og er videre løselige i vann, hvilket gjør dem mye lettere å anvende, spesielt i galeniske utforminger.

Toleransen av produktene fremstilt ved oppfinnelsen ble studert på marsvin. Dyrene blir barbert på hver side av midtlinjen på ryggen og barbering blir gjentatt annen hver dag. Grupper på 6 mottar 0,2 ml av en vandig eller alkoholisk løsning av produktet i henhold til oppfinnelsen på det barberte område. Hvis produktene er i alkoholisk løsning, mottar en kontrollgruppe av dyr alkohol på én side.

For å studere den foreløpige hudtoleransen blir behandlingen utført en gang om dagen, 6 dager av 7, i tre uker. Observasjo-nen på huden vedrører tilstedeværelsen av erythem, huderupsjon eller hyperkeratose, hvis intensitet blir gradert i henhold til en fastsatt skala.

Hudsensitiseringstesten blir utført på de samme dyrene etter to ukers hvile. Behandlingen varer 1 uke og er identisk til den behandling. Evalueringen gjøres i henhold til de samme kriteri-er og den samme skala som de som ble brukt ved den lokale toleranse .

Produktene fremstilt ved oppfinnelsen ble også undersøkt for å bestemme om de hadde en fototoksisk eller fotoallergisk virkning på marsvin. Teknikken som ble brukt, er den til J. UNKOVIC, G. MAZUE og J. GIRARD, "Sciences et Techniques de 1'Animal de laboratoire", vol. 8 (3), 149-160 (1983). Dette er en tilpas-ning av teknikkene beskrevet ved L.C. HARBER et al., "Arch. Dermatol.", 1967, vol. 96, s.646-656, og L.J. VINSON et al.,

"J. Soc. Cosm. Chem.", 1966, vol. 17, s.123-130.

Ingen av produktene som ble studert viste dårlig toleranse, noen sensitiseringsvirkning eller fototoksisk eller fotoallergisk virkning på marsvin.

Produktene fremstilt ved oppfinnelsen, som har en god antimikrobiell virkning og blir godt tolerert, kan brukes på en rekke måter som antiseptika, konserveringsmidler eller desinfiserende midler til humane formål, i kosmetika og terapi eller veteri-nære formål eller på matdyrkningssektoren.

Spesielt kan de brukes som antiseptika i preparater tilsik-tet terapi, for eksempel ved behandling av utslett, acne, infiserte former for dermatose, infiserte åpne sår, lukkete infeksjo-ner slik som furuncler, feion, impetiginøs skabb etc. Det er også mulig å ta i betraktning deres anvendelse til preventive formål, for eksempel til forberedelse av det kirurgiske område eller forberedelse av kirurgens eller assistentenes hender.

Produktene fremstilt ved oppfinnelsen kan brukes til veteri-nære formål, enten som antiseptika (for eksempel i prevensjon av mastitis) eller som desinfiserende midler (desinfisering av ut-styr, båser eller staller, etc), og også på matdyrkingssektoren.

Til slutt gjør deres gode toleranse og lave toksisitet dem

i stand til å anvendes som konserveringsmidler ikke bare på de farmasøytiske og kosmetologiske områder, men også på matdyrkingssektoren .

Forskjellige galeniske utforminger av produktene fremstilt ved oppfinnelsen kan fremstilles i henhold til den valgte anvendelse .

EKSEMPEL 5

Skummende, rensende, antiseptisk'væskepreparat:

EKSEMPEL 6

Skummende, rensende, antiseptisk væskepreparat:

EKSEMPEL 7

Desinfiserende middel for en inert overflate:

EKSEMPEL 8

Antiseptisk alkoholisk løsning:

EKSEMPEL 9

Et produkt fremstilt ved oppfinnelsen kan brukes som konserveringsmiddel i en sjampo:

EKSEMPEL 10

Et produkt fremstilt ved oppfinnelsen kan brukes som konserveringsmiddel i en emulsjonskrem:

EKSEMPEL 11

Et produkt fremstilt ved oppfinnelsen kan brukes som konserveringsmiddel i en krem til kosmetologisk bruk:

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive benzamidinderivater i henhold til den generelle formel:

hvor: A representerer en rettlinjet eller forgrenet alkylkjede som inneholder fra 3 til 9 karbonatomer; og X representerer et oksygenatom eller en direkte binding;

med det forbeholdet at hvis X representerer en direkte binding, er benzamidinet lokalisert i para-posisjon i forhold til alkanolgruppen,

og også farmasøytisk akseptable salter av nevnte derivater, karakterisert ved1) å underkaste forbindelsen av formel IV:

hvor X og A er som definert i formel I, katalytisk hydrogenering for å danne de tilsvarende anilinderivater; 2) å tilsette natriumnitritt i et syremedium til de nevnte anilinderivater for å danne de tilsvarende diazoniumforbindelser; 3) å omdanne de nevnte diazoniumforbindelser til benzo-nitriler ved reaksjon med kobbercyanid; 4) å omdanne det resulterende benzonitril til forbindelsen av formel I, og 5) hvis passende, å omdanne den nevnte resulterende forbindelse til et farmasøytisk akseptabelt salt.