NO119618B - - Google Patents

Description

Brennstoff for motorer med kompresjonstenning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et forbedret brennstoff for motorer med kompresjonstenning, som nedsetter mengden av ekshaustgasser.

Den moderne, kompakte, hurtigløpende, høy-effektive kjøretøymotor med kompresjonstenning (eller dieselmotor) som i løpet av det siste tiår er blitt stadig mer konkurransedyktig sammenlignet med bensinmotoren, har en tendens til å utvikle mere ekshaustgass enn dens større, langsommere og relativt lav-effek-tive forgjenger, særlig under forhold som oppstår ved høy be-lastning. Til tross for oppmerksomheten som motorfabrikantene har viet dette problem, har det store antall dieselmotorer som nå finnes på veiene, skapt et dieselekshaust-røkproblem som an-

går ikke bare dem som bruker slike motorer, men også offentlig-heten .

I henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse omfatter et brennstoff som er egnet for anvendelse i motorer med kompresjonstenning en hovedmengde av en hydrokarbonolje, som definert senere, og mindre mengder av både et askefritt oljeopp-løselig dispergeringsmiddel og et cykloalkylnitrat med 5-8 karbonatomer, og eventuelt kan brennstoffet også inneholde en mindre mengde av et oljeoppløselig, normalt eller basisk barium-, kalsium-, strontium- eller magnesiumsalt av en petroleumsulfonsyre.

Det har vist seg at det tidligere nevnte brennstoff nedsetter utviklingen av dieselekshaustgasser når de anvendes i hurtigløpende dieselmotorer.

Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et middel for tilvirkning av det ovennevnte brennstoff, som omfatter et askefritt, oljeoppløselig dispergeringsmiddel, et cykloalkylnitrat og eventuelt et oljeoppløselig, normalt eller basisk barium-, kalsium, strontium- eller magnesiumsalt av en petroleumsulfonsyre, og en væske som anvendes som bæremiddel.

I foreliggende beskrivelse betyr uttrykket "hydro-karbonol je" en hydrokarbonolje som har et kokepunkt ved atmosfæretrykk på minst 140°c. En slik olje vil i alminnelighet, men ikke nødvendigvis, være en blanding av hydrokarboner som fåes fra petroleum. Oppfinnelsen er særlig fordelaktig for hydrokarbon-ol je som koker i området 150° til 390° , spesielt 160°C til 375°C, og i særdeleshet 175° - 370°C, da disse er områdene som anvendes ved moderne, hurtigløpende, høy-effektive kjøretøy-dieselmotorer.

Det askefrie oljeoppløselige dispergeringsmiddel kan være en kopolymer med oleofile grupper og polare grupper, eller forbindelse som består av en lang hydrokarbonkjede med 30-200 karbonatomer, hvortil det er knyttet en eller flere polare grupper, idet denne forbindelse ikke kan oppfattes som en kopolymer av to forskjellige monomerer.

Eksempler på kopolymere dispergeringsmidler er kopolymerer av en polar monomer med en olefinisk umettet dobbelt-binding og oksygen og/eller nitrogen i den polare gruppe og en oleofil monomer som kan være et a-olefinisk umettet hydrokarbon med 8-30 karbonatomer, en umettet karboksylsyre-ester, f.eks. en ester av akrylsyre eller metakrylsyre og en mettet alifatisk alkohol med 1-50, fortrinnsvis 6-30, karbonatomer, eller et reaksjonsprodukt av denne. Eksempler på egnede polare monomerer, fra hvilke de kopolymere dispergeringsmidler kan avledes, er N-vinylpyrrolidon, vinylpyridinene og umettede estere med frie hydroksyl- og/eller aminogrupper som polare grupper.

Kopolymerer med fri hydroksylpolaritet kan også fåes fra vinylestere av mettede karboksylsyrer, f.eks. vinylacetat ved hydrolyse etter kopolymerisering med egnede monomerer som gjør dem oljeoppløselig, f.eks. a - olefiner. Eksempler på kopolymerer som er basert på slike polare monomerer og en oleofil monomer som hører til klassen a -olefinisk umettede hydrokarboner er kopolymerer som fåes fra vinylacetat og ceten-1.

Eksempler på kopolymerer basert på slike polare monomerer og umettede estere av en umettet alifatisk karboksylsyre og en mettet alkohol med 1-50, fortrinnsvis 6-30, karbonatomer er kopolymerer av vinylpyrrolidon, laurylmetakrylat og stearylmetakrylat, kopolymerer av 2-vinyl-5-metylpyridin og metylmetakry-lat, laurylmetakrylat og stearylmetakrylat, og kopolymerer av 2-hydroksyetylmetakrylat med laurylmetakrylat og stearylmetakrylat.

Den foretrukne klasse oljeoppløselige askefrie dispergeringsmidler er klassen som utgjøres av forbindelser som består av en lang hydrokarbonkjede med 30-200 karbonatomer til hvilken det er knyttet én eller flere polare grupper. Disse polare grupper kan være en gruppe med minst ett basisk nitrogenatom, slik som et dimetylaminopropyl-radikal eller et polyalkylen-polyamino-radikal eller et radikal som inneholder minst to hydroksylgrupper eller som inneholder både hydroksylgrupper og nitrogengrupper, f.eks. sorbitol eller tris (hydroksymetyl).aminome-tan, og disse er i alminnelighet knyttet til hydrokarbonkjeden med 30-200 karbonatomer via en mellomliggende gruppe slik som en ravsyre-gruppe eller succinimid-gruppe. Foretrukne dispergeringsmidler som hører til denne klasse er reaksjonsproduktene mellom et polyamin - som her definert - og en ravsyre (eller et funksjonelt derivat av denne) som har en i alt vesentlig alifatisk hydrokarbongruppe med fra 30-200 karbonatomer som substituent på et a-karbonatom.

I foreliggende beskrivelse har uttrykket "funksjonell", når det brukes som en del av uttrykket "funksjonelt derivat" den betydning det er tillagt i Handbook for Chemical Society Authors, Special Publication No. 14, Second Edition, 1961 på side 107 f.f.

Polyamin-reaksjonsprtneren har den generelle formel

1 2

hvor R og R er alkylen eller alkyl-substituerte alkylenradi-

3 4

kaler med opp til 7 karbonatomer; R og R er hydrogenatomer, alkylgrupper med opp til 7 karbonatomer eller amino-substituerte alkylgrupper, aminosubstituentene omfatter alkylendiaminer eller polyalkylenpolyaminer hvor alkylengruppen inneholder opp til 7 karbonatomer, og n er fra 0 til 5. Derfor omfatter polyamin-reaksjonsprtneren som er tenkt brukt ved foreliggende oppfinnelse enkle diaminer, f.eks. etylendiamin, propylendiamin, butylendiamin og pentylendiamin; polyalkylenpolyaminer som f.eks. dietylentri-amin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin, pentaetylenheksamin, di (metyletylen)triamin, dibutylentriamin, tributylentetramin og dipentylenheksamin; dialkylaminoalkylaminer, som f.eks. dimetyl-aminometylamin, dimetylaminoetylamin, dimetylaminopropylamin, dimetylaminobutylamin; primære-tertiære aminer, f.eks. tris (2-aminoetyl)amin og primære-sekundære-tertiære aminer, f.eks. tris ( 2-imino-4-aminobutyl) amin, dvs. (NH2. CH2. CH2. NH . CI^.CH^^N.

Polyamin-reaksjonspartneren kan være en blanding av polyaminer, hvor hver bestanddel er et polyamin med den tidligere nevnte generelle formel. Det er ønskelig at polyaminene inneholder primære, sekundære og basiske tertiære nitrogenatomer. Polyaminblandinger som omfatter polyetylenpolyaminer, i særdeleshet tetraetylenpentamin, kan anvendes. Polyetylenpolyaminer om-tales mer detaljert i kapitlet "Ethylene Amines" i Kirk and Othmer, "Encyclopendia of Chemical Technology", Interscince Publishers, New York (1950) Vol. 5. pp. 898-905. Disse forbinel-sene fremstilles mest hensiktsmessig ved reaksjon mellom etylendiklorid og ammoniakk. Denne fremgangsmåte resulterer i fremstilling av en sammensatt blanding av etylenaminer (polyetylenpolyaminer) og cykliske kondensasjonsprodukter som piperaziner,

og disse blandingene kan anvendes ved fremstillingen av polyamin-reaks jonsprodukter som er nyttige for formålet med foreliggende oppfinnelse. Rene polyetylenpolyaminer kan imidlertid anvendes hvis det er ønsket. Et hensiktsmessig polyetylenpolyamin som er billig å fremstille og virkningsfullt i bruk er en blanding av etylenaminer fremstilt ved reaksjonen mellom etylendiklorid og ammoniakk, dette har en sammensetning som svarer til sammenet-ningen av tetraetylenpentamin og er hendelsvare under handels-

navnet "Polyamin H".

Fortrinnsvis har ravsyre-reaksjonspartneren (eller det funksjonelle derivat av denne) en polymer av et C2_^-olefin som den i alt vesentlige alifatiske hydrokarbongruppe med 30-200 karbonatomer. Eksempler på slike olefiner er etylen, propylen, 1-buten, 2-buten, iso-buten og blandinger av disse. Polymerisa-sjon av olefin-enhetene kan utføres ved hjelp av en hvilken som helst av de kjente fremgangsmåter. Den fremstilte polymer kan ha en molekylvekt i området 400-3000, og polymerer med molekyl-vekter i området 900-1200 avledet av iso-buten foretrekkes.

Det anvendes fortrinnsvis et funksjonelt derivat av ravsyre-reaksjonspartneren, og det foretrukne derivat er anhy-drideto Dette fremstilles lett sbm det ukatalyserte reaksjonsprodukt mellom et polyolefin og maleinsyreanhydrid, og dannelsen av polyisobuten-ravsyreanhydrid ved denne reaksjonen er omtalt i litteraturen.

Reaksjonen mellom polyamin-reakspnspartneren og den substituerte ravsyre (eller dens funksjonelle derivat), er inn-viklet og sammensetningen av reaksjonsproduktet kjennes ikke med sikkerhet. I allefall synes de følgende muligheter å foreligge: hvor R er hydrokarbonsubstituenten på et a-karbonatom i ravsyren eller ravsyreanhydridet og X.NI^ betyr et polyamin, som definert ovenfor.

Av de foregående reaksjonsmuligheter fremgår det at dannelsen av amid, diamid og imid er mulig. Da polyaminet kan inneholde flere enn ett primært nitrogenatom, er dannelsen av like mange imider som det er primære nitrogenatomer til stede i det anvendte polyamin mulig, særlig når det er anvendt et over-skudd av hydrokarbon-substituert ravsyre (eller dens funksjonelle derivat) dvs. i en mengde som er større enn 1 mol pr. primært nitrogenatom i polyaminet. Data som fåes fra infrarød- og nitrogengruppe-analyse av reaksjonsproduktene mellom polyaminer og hydrokarbonsubstituerte ravsyrer (eller deres funksjonelle deri-vater) - som beskrevet ovenfor - er i overensstemmelse med nærvær av amider, diamider, imider og di-imider i reaksjonsblandingen.

Det fremgår også av de foregående reaksjonsmuligheter at vann dannes som ett av reaksjonsproduktene. Ved fremstilling av polyamin-reaksjonsprodukter som er egnet for formålene ved den foreliggende oppfinnelse, må dette vannet fjernes, f.eks. ved azeotrop destillasjon. Temperaturer som er egnet for reaksjonen er i området 50-260°C, og temperaturer i området 100-260°C brukes fortrinnsvis, da dannelsen av succinimider synes å være begunstiget i dette området.

Forholdet mellom den substituerte ravsyre-reaksjonsprtneren (eller dens funksjonelle derivat) og polyamin-reaksjonspartneren kan variere mellom så lite som 0,5 mol syre pr. mol polyamin til 1 eller flere mol syre pr. primært nitrogenatom i polyaminet. Når det brukes polyaminblandinger av handelsvare, fåes gode resultater ved anvendelse av syre/polyaminforhold i området 1:1 til 2,5:1 mol syre til polyamin.

Polyamin-reaksjonsprodukter av den tidligere nevnte type som er nyttige for formålene ved eten foreliggende oppfinnelse kan fåes som handelsprodukter. Eksempler på slike er materialene som selges under de registrerte varemerker "Lubrizol 894" og "Oronite 1200" og som bestrå av tilnærmet 70 vekt% av polyamin-reaks jonsprodukt i en hydrokarbonbære-olje. Skjønt sammensetningen av disse materialer ikke kjennes med sikkerhet, er data fra infrarød- og nitrogengruppe-analyse og andre analytiske data i overensstemmelse med det syn at de inneholder cykliske imider og diimider som er avledet av polyisobutenylravsyre-anhydrider og polyaminer som definert ovenfor, polyaminene er en blanding som omfatter tetraetylenpentamin og polyaminer som inneholder primære, sekundære og tertiære nitrogenatomer„

Det askefrie, oljeoppløselige dispergeringsmiddel kan anvendes i mengder i området 20-5000 ppm, fortrinnsvis 20-1000 ppm og særlig foretrukket 50-250 ppm, basert på vekten av hydro-karbonol jen.

De foretrukne cykloalkylnitrater med 5-8 karbonatomer er estere av cykloalifatiske alkoholer, spesielt cykloheksylnitrat.

Det kan anvendes cykloalkylnitratmengder i området 0,005 til 0,25 vekt% på basis av hydrokarbonoljen, men det foretrekkes mengder i området 0,005-0,15 vekt%, særlig mengder i området 0,005-0,075 vekt%, dvs. i mengder som ikke vil kunne forbedre brennstoffets tenningsegenskaper.

De oljeoppløselige petroleumsulfonsyresalter som er egnet som valgfrie bestanddeler av et brennstoff i henhold til foreliggende oppfinnelse, er fortrinnsvis basiske. De kalles basiske, da de synes å inneholde mer enn én ekvivalent metall pr. sulfonsyregruppe. De kan fremstilles ved en hvilken som helst kjent fremgangsmåte. Metallene som inngår i disse forbindelser, er fortrinnsvis barium eller kalsium.

Petroleumsulfonsyrena kan fremstilles ved behandling av en smøreolje-fraksjon med sulfonsyre eller svoveltrioksyd.

Den ovenfor definerte gruppe metallforbindelser kan anvendes i konsentrasjoner som svarer til et metallinnhold i brennstoffet fra 0,001 vekt% til 2,0 vekt% metall, fortrinnsvi<s>s fra 0,01 til 0,5 vekt% og særlig foretrukket fra 0,01 til 0,25 vekt%, for å unngå mulige uønskede bivirkninger fra forbrenningskammer-avleiringer i noen motortyper.

Brennstoffer for motorer med kompresjonstenning i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også inneholde til-setningsstoffer som er egnet til å forbedre andre egenskaper ved brennstoffet. Det kan således settes til stoffer som vil nedsette den laveste temperaturen vedhvilken oljen vil strømme eller kunne helles når den avkjøles uten forstyrrelse ("pour point depressant"), slike stoffer er f.eks. kondensasjonsproduktet av en klorert voks, fenol og ftalylklorid; oksydasjonshindrende stoffer, f.eks. 2,6-ditertiærbutyl-4-metylfenol; korrosjons-hindrende midler, f.eks. kondensasjonsproduktet av et olefin og maleinsyreanhydrid; metall-desaktiviseringsmidler, f.eks. di-salisylaletylendiimin; smøremidler for den øvre del av sylinderen,

i

f.eks. smøreoljer med passende viskositet og tilsetninger som vil nedsette lukten av ekshaustgassene.

Som nevnt ovenfor tilveiebringer foreliggende oppfinnelse også et middel for tilvirkning av det nevnte brennstoff. Dette har fortrinnsvis form av et konsentrat som omfatter et askefritt oljeoppløselig dispergeringsmiddel, et cykloalkylnitrat og eventuelt et oljeoppløselig petroliumsulfonsyresalt av barium, kalsium, strontium eller magnesium og et flytende bæremiddel.Bæremiddelvæsken kan være en hvilken som helst brennbar væske som er oppløselig i, eller blandbar med, hydrokarbonoljen som utgjør den vesentligste del av brennstoffet som tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse, f.eks. xylen, toluen, kerosin eller hydro-karbonol je som definert ovenfor, og konsentratet kan fremstilles ved å oppløse eller å dispergere en tilstrekkelig mengde av det før nevnte askefrie, oljeoppløselige dispergeringsmiddel, cykloalkylnitrat og, om ønskes, metall-forbindelsen i bæremiddelvæsken slik at, når konsentratet settes til hydrokarbonoljen som utgjør den vesentligste delen av brennstoffet i henhold til foreliggende oppfinnelse, får det nevnte brennstoff et innhold av det askefrie oljeoppløselige dispergeringsmiddel i området 20-5000 ppm, fortrinnsvis 20-1000 ppm og særlig foretrukket 50-200 ppm; et innhold av cykloalkylnitrat i området 0,005-0,25 vekt% fortrinnsvis 0,005-0,15 vekt% og særlig foretrukket 0,005-0,075 vekt% og om ønskes, et innhold av barium, kalsium, strontium eller magnesium i området 0,001-2,0 vekt%, fortrinnsvis 0,01-0,5 vekt% og særlig foretrukket 0,01-0,25 vekt%. Det må legges merke til at mengden av bæremiddelvæske som anvendes ikke er kritisk for-utsatt at den er tilstrekkelig til å løse opp eller dispergere de ovenfor nevnte komponenter. Konsentratet kan således inneholde så lite som 10 vekt% bæremiddelvæske, men vil i alminnelighet inneholde mellom 30 og 80 vekt% bæremiddelvæske. Konsentratet kan også, om ønskes, inneholde slike stoffer som smøremidler for sylinderens øvre deler, antioksydasjonsmidler og stoffer som nedsetter lukten av eksthaustgassene.

Tilsetning til en hydrokarbonolje som definert ovenfor, av et konsentrat som omfatter et askefritt, oljeoppløselig dispergeringsmiddel, et cykloalkylnitrat og eventuelt en forbindelse av barium, kalsium, strontium eller magnesium, tilveiebringer en fordelaktig og praktisk fremgangsmåte for fremstilling av et brennstoff i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og konsentratet kan settes til hydrokarbonoljen ved blanding i en lagertank f.eks. ved et raffineri, et oljedepot eller en bensin-stasjon, eller i kjøretøyets brennstofftank, skjønt de 2, eventuelt 3, komponentene kan settes direkte til brennstoffet på en hvilken som helst av de ovenfor nevnte måter om ønskes. Ved noen anvendelser kan imidlertid en adskilt, samtidig tilsetning av konsentratet og hydrokarbonoljen til motorens forbrenningskammer være ønskelig. Konsentratet kan f.eks. føres til motorens forbrenningskammer (f.eks. sammen med luft) fra en beholder som måler ut konsentratet eller metallsaltet i en slik mengde at brennstoffet som føres inn i forbrenningskammeret vil ha innhold av dispergeringsmiddel, alkylnitrat og, hvis anvendt, metallsaltet i områdene som angitt ovenfor. Alternativt kan konsentratet settes til motorens brennstoffsystem enten før eller etter brenn-stoffpumpen. Andre metoder ved hvilke konsentratet kan tilføres forbrenningskammeret eller til brennstoffet før det når frem til forbrenningskammeret, vil være åpenbare for fagfolk.

Foreliggende oppfinnelse illustreres nå med de følg-ende eksempler, hvor det henvises til to forsøksfremgangsmåter, •nemlig en oppvarmet kapillarrørprøve (som har vist seg å kunne gi en rask bestemmelse av et brennstoffs tendens til å forårsake blokkering av innsprøytningsdysen) og en motorprøve som simulerer forholdene ved et kjøretøy i bruk.

I den "oppvarmede kapillarrørprøve" ble 50 ml av brennstoffsammensetningen som skulle prøves, ledet med en hastig-het på 1 ml pr. min. gjennom et 35 cm langt glasskapillarrør som var oppvarmet ved atmosfæretrykk til 360°C, og deretter filtrert. Det er åpenbart at den mengde slam eller sot som utvikles ved dette forsøket, gir en indikasjon på brennstoffets tendens til å forårsake tilstopping av innsprøytingsdysen i en motor og følgelig forårsake overflødige ekshaustgasser.

For formålene ved denne prøven ble det valgt et basisbrennstoff som var en relativt høytkokende hydrokarbonolje som ga lite eller intet slam ved forsøket; på denne måten unngås i det vesentligste at basis-brennstoffet koker i kapillarrøret, som er under atmosfæretrykk, og forstyrrende bivirkninger unngåes.

Eksempel I

Til en del av basis-brennstoffet ble tilsatt 3500 ppm "Lubrizol 894" og 0,25 vekt% cykloheksylnitrat. Brennstoffsammensetningen i henhold til foreliggende oppfinnelse som ble fremstilt på denne måte ble underkastet den "oppvarmede kapillarrør-prøve", og det dannet seg 300 mg sot eller slam pr. 100 ml.

Eksempel II

Til en del av brennstoffsammensetningen fra eksempel I ble det tilsatt en metallforbindelse som er handelsvare og som omfatter bariumnaftasulfonat og bariumkarbonat, slik at brennstoff sammensetningen fikk et metallinnhold på 0,15 vekt%. Denne brennstoffsammensetning, som også er i henhold til foreliggende oppfinnelse, ga enda mindre sot eller slam enn sammensetningen fra eksempel I.

Eksempel III - V

For sammenligning ble det fremstilt og prøvet brennstoff sammensetninger som ikke var i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Eksempel III - basisbrennstoff + 3500 ppm "Lubrizol 894". Eksempel IV - basisbrennstoff + 0,25 vekt% cykloheksylnitrat. Eksempel V - basisbrennstoff + bariumsalt som i eksempel II

til et metallinnhold på 0,15 vekt% i brennstoffet.

Sammensetningen i henhold til eksempel III ga mer slam eller sot enn noen av sammensetningene i henhold til oppfinnelsen fra eksempel I og II. Sammensetningen fra eksempel IV ga betraktelig mer sot eller slam enn noen av sammensetningene fra eksempel I til III, mens sammensetningen fra eksempel V ga enda mer sot eller slam enn sammensetningen fra eksempel IV.

Et brennstoff for motorer med kompresjonstenning i henhold til foreliggende oppfinnelse bestående av et DERV-brennstoff (Diesel Engine Road Vehicle) som er handelsvare og som hadde et begynnelseskokepunkt på 194°c, et midlere kokepunkt på 278°C og et sluttkokepunkt på 364°C, til hvilket det var tilsatt 70 ppm "Lubrizol 894", 0,05 vekt% cykloheksylnitrat og 0,075 vekt% Ba som en handels vare-blanding av bariumnaftasulfonat og bariumkarbonat, ble prøvet i en motor på følgende måte. En 1-sylindret Gardner motor med en innsprøytningsklaring ved en veiv-vinkel på 15° før øvre dødpunkt kjøres med brennstoffet som prøv-es i 245 timer i henhold til en programmert cyklisk forsøksfrem-gangsmåte. Forsøksperioden omfattet en daglig stans som varte 1 time. Arbeidscyklusen ble opprettholdt ved hjelp av en programmert regulator for å simulere forholdene i et kjøretøy idet hver cyklus varte 50 minutter og omfattet de følgende betingelser for motorens arbeidsgang:

Under forsøket ble målinger av effekt, spesifikt brennstoff-forbruk og utvikling av ekshaustgass foretatt hver annen time under betingelsene som er satt av kanal nr. 1 i den program-merte regulatoren. Gassutviklingen ble målt ved hjelp av et totalutstrømnings-lysabsorbsjons-måleinstrument ("full flow light absorption meter").

For sammenligning ble også brennstoffsammensetninger,

som ikke var i henhold til foreliggende oppfinnelse, som omfattet det samme basis-DERV-brennstoff, underkastet den ovenfor beskrevne motorprøve. Detaljer av de fremstilte og prøvede sammensetninger i henhold til oppfinnelsen og ikke i henhold til oppfinnelsen er gitt i følgende tabell, og de oppnådde resultater diskuteres under henvisning til figurene 1-4.

(DERV-brennstoff er et uttrykk som brukes i Storbritannia for typer gassolje som er egnet til bruk som brennstoff for hurtig-løpende motorer med kompresjonstenning. Uttrykket er en for-kortelse for "Diesel Engine Road Vehicle").

Ved fremstillingen av de ikke-oppfinneriske sammensetningene i eksemplene VII - IX ble anvendt det samme dispergeringsmiddel, cykloalkylnitrat og den samme bariumforbindelse som i den oppfinneriske sammensetning i eksempel VI.

Under henvisning til fig. 1, ble målinger av røk-

nivået, som prosentvis lysabsorbsjon, for basisbrennstoffet alene (eksempel X), angitt som "B" på figuren, og for sammensetningen i henhold til oppfinnelsen i eksempel VI, plottet på ordinat-aksen og den tilsvarende tid, i timer, på abscisse-aksen. Av fig. 1

fremgår det at sammensetningen i eksempel VI gir et røknivå som,

for den største del av forsøket, er vesentlig lavere enn røk-

nivået som oppvises av basisbrennstoffet.

For sammenligning vises i fig. 2 røknivået som opp-

vises av den ikke-oppfinneriske sammensetning fra eksempel VII og røknivået av basisbrennstof f et ("B") , med ordinater og abscisse som i fig. 1. Av fig. 2 fremgår det at mens sammensetningen som ikke er i henhold til oppfinnelsen viser et røknivå som i det minste til å begynne med er lavere enn røknivået som oppvises av basisbrennstoffet, øker røknivået inntil det er nødvendig å rense innsprøytningsdysen for å kunne fortsette prøven. De stiplede linjer antyder tidspunktene for rensning av innsprøytningsdysen.

Fig. 3 og 4 viser henholdsvis røknivåene som opp-

vises av de ikke-oppfinneriske sammensetningene i henhold til eksemplene VIII og IX, og som tidligere angis røknivået av basis-

brennstof f et som "B", og som tidligere fremgår det at skjønt de ikke-oppfinneriske sammensetningene gir røknivåer som i det minste til å begynne med er lavere enn røknivået av basisbrennstoffet,

øker røknivåene til det er nødvendig å rense innsprøytningsdysen for å kunne fortsette forsøket.

Det fremgår derfor av fig. 1-4 at bare en sammen-

setning i henhold til foreliggende oppfinnelse, det vil si et brennstoff som omfatter som en vesentlig del en hydrokarbonolje

- som definert tidligere, mindre mengder av hver av de følgende:

et askefritt, oljeoppløselig rensemiddel, et cykloalkylnitrat og eventuelt et oljeoppløselig metallsalt av en petroleumsulfonsyre,

gir en vesentlig konstant forbedring av ekshaustgassen under de beskrevne forsøksbetingelser.

Claims (2)

1. Brennstoff egnet til bruk i en motor med kompresjons-

tenning, karakterisert ved at brennstoffet omfatter en hovedmengde av en hydrokarbonolje med kokepunkt ved atmosfæretrykk på minst 140°C og med følgende additiver: 1) fra 20 til 5000 ppm, etter vekt, på basis av hydrokarbon-ol jen, av et askefritt, oljeoppløselig dispergeringsmiddel som er reaksjonsproduktet av et di- eller polyamin og en ravsyre (eller et funksjonelt derivat av denne) som har som substituent på et a-karbonatom en alifatisk hydrokarbongruppe med fra 30-200 karbonatomer, 2) fra0 ,00 5 til 0,25 vekt%, på basis av hydrokarbonoljen, av et cykloalkylnitrat med 5-8 C-atomer, og eventuelt inne-holdende 3) fra 0,001 til 2,0 vekt%, beregnet som metall og på basis av hydrokarbonoljen, av et oljeoppløselig, normalt eller basisk barium-, kalsium, strontium- eller magnesiumsalt av en petroleumsulfonsyre.

2. Middel for tilvirkning av brennstoff som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter 1) fra 2 til 500 vektdeler av et askefritt, oljeoppløselig dispergeringsmiddel som er reaksjonsproduktet av et di - eller polyamin og en ravsyre (eller et funksjonelt derivat av denne) som har som substituent på et a-karbonatom en alifatisk hydrokarbongruppe med fra 30-200 karbonatomer, 2) fra 5 til 250 vektdeler av et cykloalkylnitrat med 5-8 karbonatomer, og eventuelt 3) fra 1 til 2000 vektdeler, beregnet som metall, av et olje-oppløselig, normalt eller basisk barium-, kalsium-, strontium-, eller magnesiumsalt av en pretoleumsulfonsyre, fortrinnsvis i form av et konsentrat i en egnet bærevæske.