Tz'utujilenes verden er først og fremst Atitlánsjøen. Skråningene opp mot vulkanene som omkranser sjøen, samt fra vulkanene og ned mot slettelandet ved Stillehavet, har fruktbar jord, men landet er svært bratt og kupert. Tap av slektsjord til private gods og folkeøkning over de siste 100 årene har resultert i stor knapphet på jord. I dag er bare 25 prosent av tz'utujil-husholdningene selvforsynt med mais. Mange dyrker kaffe og kakaobønner på egne små teiger. Hagebruk langs breddene av sjøen, med tomater, hvitløk og grønnsaker er en viktig næring, og produktene går til den lokale turistindustrien. Tekstilveving er utbredt, og tz'utujilene deltar aktivt i handelsnettverkene i høylandet.
For Santiago Atitlán og San Pedro er turisme blitt svært viktig. Gatene er blitt fulle av hoteller og restauranter, og markedene ved den vakre sjøen trekker tusener av turister. Båtrutene drives av entreprenører fra San Pedro. San Juán har i noen grad spesialisert seg på utdanning, og mange lærere kommer herfra. San Juán er også et senter for naivistisk kunst.
Tz'utujil-samfunnet er relativt egalitært. Kjønnsdelingen er imidlertid klart markert. Kvinner tar seg av barnestell og matlaging, hagebruk og småhandel på markedet. De står også for sying og brodering av mayabluser (huipil) for salg, samt mindre vevnader, mens menn produserer tekstiler for salg. Menn driver dessuten jordbruk, fiske, utenbys handel og arbeider i kaffehøsten på godsene ned mot kysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.