sinnsfilosofi

Metafysisk orientert sinnsfilosofi stiller gjerne spørsmål som angår forholdet mellom sinn og kropp. Et av de beste filosofiske bidragene til denne debatten er David Chalmers' kjente og svært omtalte bok The Conscious Mind. Eksempler på spørsmål som opptar metafysikere er:

• Kan sinnet reduseres til hjerne/kropp?
• Er det mulig å gi en fysikalistisk, eller naturalistisk, forklaring av sinnet?

I den senere tid har en del metafysisk interesserte sinnsfilosofer gått vekk fra et ensidig fokus på fysikalisme, til å i stedet fokusere på spørsmål som dreier seg om hvordan vi skal forstå og kategorisere sinnet og mentale tilstander. For eksempel er det noen mentale tilstander som er opplevd bevisste, og andre som ikke er det. Det er imidlertid ikke full enighet om hvilke tilstander som er opplevd bevisste og hvilke som ikke er det.

Eksempler på filosofer som arbeider med disse problemstillingene er Michelle Montague, Uriah Kriegel, David Bourget og Angela Mendelovici. Det er også en pågående debatt om hvordan mentale tilstander påvirker hverandre, og om hvorvidt det gir mening å snakke om mentale tilstander som enkelt størrelser. Det diskuteres om sinnet, og særlig det bevisste sinnet, heller bør sees på som en forent enhet av tilstander som påvirker og påvirkes av hverandre. Eksempler på filosofer som interesserer seg for denne problemstillingen er Tim Bayne, David Chalmers, Elijah Chudnoff og Eric Schwitzgebel.

Epistemologisk orienterte sinnsfilosofi omhandler hvordan vi kan ha kunnskap om sinnet, og deriblant hvordan vi kan ha kunnskap om andres sinn. Det er naturlig å tenke at jeg har en privilegert tilgang, en såkalt førstepersonstilgang, til mitt eget sinn og mine mentale tilstander. Dette er en direkte tilgang som ikke andre har. Andre har kun en tredjepersonstilgang til mitt sinn, og de kan kun vite om hvordan jeg føler og tenker ved å lytte til det jeg sier og observere min adferd.

En tradisjonell oppfatning, blant annet representert ved Descartes, har vært at vi kan oppnå en særlig sikker kunnskap om vårt eget sinn. Det vil si, den kunnskapen vi kan ha om våre egne tanker og følelser er sikrere enn all annen kunnskap, og i noen tilfeller ufeilbarlig. Denne oppfatningen har blitt utfordret i den senere tid; det finnes eksempler på situasjoner der andre synes å ha riktigere forståelse av hvordan vi føler oss, og psykologisk studier av atferd indikerer at vi ofte tar feil om hva vi tror er årsaken til at vi handler slik vi gjør.

Spørsmål om hvordan vi kan ha kunnskap om oss selv, og vårt sinn, om hvorvidt denne, eller i det minste noe av denne kunnskapen er privilegert, er svært aktuelle epistemologiske spørsmål innen moderne sinnsfilosofi. Eksempler på filosofer som er arbeider med disse spørsmålene er Eric Schwitzgebel, Brie Gertler, Declan Smithies og Tim Bayne.

Et annet klassisk epistemologisk spørsmål innen sinnsfilosofien er hvordan og om vi kan vite at andre mennesker og dyr har et sinn, og er bevisste. Dette spørsmålet omtales gjerne i litteraturen som problemet med andres sinn, og det er regnet som et viktig skeptisistisk problem innen epistemologien. Eksempler på filosofer som arbeider med dette spørsmålet er Peter Singers, Peter Carruthers, Colin Allen og Michael Trestman.

Det er bred enighet om at sinnsfilosofien bør ta høyde for vitenskapelige fremskritt og fremme teorier som er forenelige med etablert vitenskap. Vitenskapsorientert sinnsfilosofi er opptatt av hvordan og hvorvidt vitenskaper som kognitiv psykologi, nevrofysiologi og andre kognitive vitenskaper, kan bidra med å besvare filosofiske problemstillinger. Sentrale problemstillinger er:

• Er det noen spørsmål det ikke er mulig for vitenskapen å besvare, hverken på nåværende eller fremtidig tidspunkt?
• Kan vitenskapelige studier likevel peke oss i retning av mer eller mindre sannsynlige svar på disse spørsmålene?

Vitenskapsorienterte sinnsfilosofer har kunnskap innen kognitiv vitenskap, og bruker gjerne resultater fra vitenskapelige studier i sin forskning. Ofte vil de argumentere for at den beste og mest sannsynlige løsningen på et filosofisk problem er den som samsvarer best med resultatene fra vitenskapelige studier. Eksempler på filosofer som har arbeider som er særlig orientert mot de kognitive vitenskapene er Tyler Burge, Ned Block, Berit Brogaard og Fiona MacPherson.