piggsvin

Et voksent piggsvin har cirka 6000–8000 pigger på ryggen. Piggene er 2–3 cm lange og 2 mm i diameter, og de smalner av nederst og øverst. Piggene er hule, med forsterkende ribber. Piggene er omdannete hår, og består av proteinet keratin. Piggsvin har ikke pels eller underull mellom piggene, men de har pels på buken, på føttene og i ansiktet. Små muskler kan styre piggene slik at de stritter, og rygghuden med piggene kan trekkes ned over snuten og beina og knipes sammen på buksiden til piggsvinet ligner en piggete ball. Dette gir piggsvinet et effektivt vern mot rovdyr.

Et voksent piggsvin på 3–4 år og eldre veier fra 1,2 til 1,5 kg, avhengig av kjønn, årstid og tilgang på mat. Hanner veier litt mer enn hunner, men årstidsvariasjonene er større enn kjønnsforskjellene.

Kroppslengden er cirka 30 cm. Halen er 1–2 cm lang og hårløs. Ørene er større enn de kan se ut som (2–3 cm lange), og hørselen er god. Beina er lengre enn man kan få inntrykk av og måler 10 cm fra hofteledd til foten. Framføttene er korte og brede, og bakføttene er lange og smale, omtrent 4 cm fra hælen til lengste tå uten negl. Piggsvinet har fem tær med lange klør på hver fot. Hele foten settes ned når den går, og den kalles derfor «sålegjenger».

Hannpiggsvin har det største paringsorganet av alle pattedyr i forhold til kroppsstørrelsen.

Piggsvin spiser hovedsakelig virvelløse smådyr som meitemark, tusenbein, biller, snegler og larver. Løpebiller og oljebiller med høye konsentrasjoner av giftstoffet kantaridin blir spist av piggsvin, og det er vist at piggsvin tåler 3000 ganger høyere konsentrasjon av kantaridin enn det mennesker gjør. Piggsvin spiser også døde og levende fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr, samt egg og bær.

Piggsvin tåler kumelk dårlig, og det anbefales ikke å sette fram kumelk til piggsvin.

Piggsvin reagerer lynraskt på skarpe lyder, og på refleks trekkes pigghuden lynraskt ned over snuten med strittende pigger. Piggsvinet har muskler som gjør at det kan rulle seg sammen til en ball, slik at den ligger inne i en piggete pose av sitt eget skinn med kroppen foldet tett sammen og hodet mot halen. Når et rovdyr nærmer seg, vil piggsvin enten løpe og gjemme seg, eller de vil «fryse» og bli stående å vente og deretter rulle seg sammen til en ball. I sjeldne tilfeller kan piggsvin utstøte et høyt skrik.

I naturen blir piggsvinet sjelden over 5–6 år, men det er observert viltlevende piggsvin som har blitt 17 år. 60–70 prosent av piggsvinene dør i løpet av første leveår.

Paringstiden tar til så snart piggsvinene våkner av vinterdvalen om våren. Hannene kan tilbakelegge flere kilometer per natt på leting etter hunner, og de bruker lite tid på spising. Hannene går derfor betydelig ned i vekt om våren. De fleste hunnpiggsvin blir kurtisert av flere hanner før de parer seg. Etter paring forlater de hverandre, og hunnen oppfostrer ungene alene.

Piggsvinmora føder 1–11 unger, vanligvis 4–5. Ungene fødes vanligvis fra midten av juni til midt i juli, men det kan være stor variasjon. Når unger fødes i september, kan det være resultat av sein paring eller at de får et kull nummer to. Ungene fødes i et ynglebol som mora har laget av gress og blader noen dager før fødselen. I blant sover mora i et annet bol enn ungene om dagen. Mora blir svært sulten under dieperioden og kan gå på leting etter mat både om dagen og om natten.

Dy nyfødte ungene måler 5,5–8,5 cm og veier 8–25 gram, avhengig av antall unger i kullet. Ungene fødes nakne og hårløse med rosa hud som er grålig på ryggen, og øyne og ører er lukket. Allerede i løpet av det første døgnet kommer omtrent hundre hvite og 7 mm lange nyfødtpigger ut på barna. Etter få dager begynner brunsorte piggsvinpigger å vokse ut imellom de hvite piggene. Disse piggene ser ut som voksenpigger, men er en centimeter kortere. Ved 4–6 ukers alder tar mor med ungene ut på turer utenfor bolet der ungene begynner å spise virvelløse dyr. Når piggsvinet er seks uker gammelt, felles de korte, brune piggene og erstattes med voksenpigger. Nå er ungene avvent fra morsmelk, de veier 200-250 gram og forlater gradvis mora og søsknene.

Om høsten søker både unger og mødre vekk fra bolet i leting etter mat før vinterdvalen. I denne perioden er piggsvinene spesielt utsatt for å bli påkjørt av biler.

Piggsvin kan plutselig begynne å tygge på en gjenstand for deretter å produsere en masse spytt som ser ut som skum og som de kliner utover piggene med tungen. Etter slik spyttklining har piggsvinet fått en sterk, personlig kroppslukt. Spyttklining forekommer oftest hos piggsvinunger. Vi vet ikke hvorfor piggsvinet driver med denne spyttkliningen.

Piggsvin har en spesiell metode for å få mest mulig slim ut av store skogsnegler (nakensnegler uten skall) før de spiser dem. Den biter et godt tak i sneglen og dasker den gjentatte ganger i bakken slik at sneglen produserer masse slim. Slimet kvitter piggsvinet seg med ved å dra sneglen bortover bakken. Prosessen gjentas flere ganger før piggsvinet spiser sneglen.

Piggsvin kan plutselig begynne å løpe i en stor sirkel i timevis, av og til kan de også løpe i åttetall. Det er framsatt ulike teorier for å forklare dette, men vi vet ennå ikke hvorfor piggsvinet viser denne adferden.