dvale

Dyr kan trekke sørover, som trekkfugler og noen sommerfugler.

Dyr kan utvikle en tykk og isolerende drakt (gjerne med egen vinterkamuflasje), som hare, fjellrev, reinsdyr og rype. Slike arter klarer å finne nok mat til å overleve. Små pattedyr kan også leve under et isolerende snølag, som spissmus og smågnagere.

Dyr kan gå fra å spise for eksempel friske skudd og blader til tørre kvister, som hare og elg. Mange fugler endrer føde fra insekter og makk til frø og frukt, som hakkespetter og meiser.

De kan sove vintersøvn, med kun svakt nedsatte kroppsfunksjoner. Kun store pattedyr klarer dette, som brunbjørn og isbjørn. Brunbjørnen sover vekk en periode da den ikke ville kunne finne nok mat. Vintersøvnen er en «lett» dvale som dyret raskt kan gå ut av.

De kan gå i dvale, med sterkt nedsatte kroppsfunksjoner, som piggsvin, flaggermus og de aller fleste insekter og andre virvelløse dyr. Amfibier og krypdyr går også i dvale, flere fisk kan også gjøre det. På sett og vis kan man si at plantene også går i dvale om vinteren.

Pattedyr forbereder seg til dvale ved å legge på seg fett. Mange dyr bruker brunt fett, som er mer umettet og har lavere smeltepunkt enn det vanlige, hvite fettet. Om høsten endres også indresekretoriske forhold. Kulde får dem ikke til å øke aktiviteten eller forbrenningen, men derimot til å gå i dvale.

Innsovningen er noe forskjellig fra art til art. Ofte senkes temperaturen trinnvis ved at forbrenningen reduseres. Hjerte- og pustfrekvensen nedsettes, og nervesystemets aktivitet avtar.

Under selve dvalen virker dyret nærmest dødt. I kuldeperioder ligger pattedyrs kroppstemperatur bare litt over 0 °C. Hjertet slår kun få ganger per minutt og arbeider uregelmessig. Impulsledningen mellom forkammer og hovedkammer er blokkert. Pustingen er veldig uregelmessig og langsom.

Under dvalen reagerer pattedyr lite eller ikke i det hele tatt på ytre påvirkninger, men de kan vekkes av sterk lyd eller mekanisk vibrasjon. Blodets koagulasjonstid er nedsatt, noe som forhindrer blodpropp i det langsomt sirkulerende blodet. Blodets sammensetning er ikke mye forandret.

Dersom temperaturen omkring et pattedyr i dvale synker under 0 °C, vil noen arter øke varmeproduksjonen tilstrekkelig til at kroppstemperaturen holdes like over 0 °C. Andre arter kan våkne og dermed forbruke energi, flere har da også et lager av mat å spise av (mange gnagere hamstrer frø). Alternativet er at dyret fryser i hjel, noe som ofte skjer med flaggermus. Mange pattedyr våkner opp i korte perioder flere ganger i løpet av dvalen, de kan da spise eller drikke. Et amerikansk jordekorn forbruker like mye energi på hver oppvåkning som på 10 døgn i dvale.

Nervesystemets aktivitet reduseres når temperaturen synker. Ved kroppstemperatur under 5 °C kan man ikke registrere hjernebølger hos et dyr i dvale. Nervene hos pattedyr som ikke går i dvale mister sin evne til å lede impulser ved 15–20 °C, det tilsvarende hos dyr i dvale er ned mot 0 °C.

Oppvåkningen begynner når omgivelsestemperaturen stiger om våren. I løpet av ½–3 timer kan kroppstemperaturen heves til normal temperatur mellom 37–40 °C. Forbrenningen øker samtidig med respirasjon og hjerteaktivitet. Først øker temperaturen i hjernen og i brystregionen, deretter lenger bak i kroppen.