bjørkemus

Pelsen er lys gråbrun med en skarpt tegnet svart ryggstripe fra pannen til haleroten. Buken er lysere gråkvit. Halen er lang og tynnhåret, 8–11 centimeter, og dermed noe lengre enn den 6–7 centimeter lange kroppen. Halelengden utgjør 124–134 prosent av kroppslengden. Vekten er 6,5–10,5 gram, og varierer gjennom året. Hodet er ganske stort.

Som den eneste av våre gnagere går den i vinterdvale, fra oktober til mai. Den er en flink klatrer. Ved å sno halen rundt kvister og strå fungerer den delvis som en gripehale. På framfoten er det fire lange fingre med klør, mens tommelen er redusert og har «negl» i stedet for klo. Det er fem tær på bakfoten, femte tå er spesielt lang og kan settes mot de andre som ei «gripetå». Bakbeina er ganske lange.

Bjørkemusa kan leve i mange ulike typer skoger, både løvskog og barskog. Den lever gjerne i åpninger i skogen. Derfor kan den finnes både på taiga og steppe, i krattlandskap, på skogkledd tundra, myr og høyereliggende enger. Den foretrekker høyt gras eller høye urter, gjerne der jorden er fuktig.

Bjørkemus spiser mye insekter og andre virvelløse dyr som meitemakk, men også ulike planter, frø og bær. Den er mest nattaktiv og tilbringer dagen i skjul i bolet. Dette kan plasseres under bakken eller i et hull i et tre, for eksempel i en morken bjørkestamme eller trerot. Bjørkemusa graver også selv ganger under bakken, om jorden ikke er for hard.

Det kan være 2–11 unger i kullet. Ungene fødes gjerne i et bol under bakken. Bolet er en rund ball av gras. Bjørkemusa går gjerne også i vinterdvale i et bol under bakken. Den kan også gå i dvale om sommeren dersom det er dårlig vær. Siden formeringen er relativt langsom til å være en liten gnager, er det mindre variasjoner i bestanden og sykliske svingninger er ikke funnet.

Bjørkemusa ble først dokumentert i Norge i 1907. Siden har antall meldinger og dokumentasjoner av arten økt langsomt, slik at dens kjente utbredelse også har økt langsomt. I dag er den kjent fra flere fylker i Sør-Norge og dessuten fra Nordland. Det er ikke kjent om utbredelsen er sammenhengende eller kun flekkvis, og bestandssituasjonen er dårlig undersøkt. Antall dokumenterte registreringer er fortsatt temmelig lavt, og det er mulig at bestanden er i tilbakegang. Den nordligste kjente forekomsten er ved Mosjøen i Nordland.

Bjørkemusa lever i ulike habitater med tett vegetasjon, gjerne i fuktigere områder med kratt. Hos oss er den funnet både i åker og langs åkerkanter, på slåtteeng, i myr, i fjellbjørkeskog og i vierkratt på snaufjellet. Den er funnet helt fra havnivå til cirka 1 100 meter over havet. Flest funn stammer fra slåtteenger og setre i de subalpine og alpine soner, men slike habitater er i ferd med å forsvinne fordi de gror igjen. Det maskinelle jordbruket kan også være en trussel mot bjørkemusa.

Arten er ellers utbredt flekkvis i det østlige Europa og mer sammenhengende østover i Sibir. Den er klassifisert som livskraftig (LC).

• bjørkemusfamilien
• hoppemus
• musefamilien