Gullkalven er en kalvefigur, støpt av gull, som ifølge tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh blir dyrket som en gud av israelittene, mens Moses er oppe på Sinaifjellet for å motta De ti bud. Fortellingen om gullkalven står i andre Mosebok, kapittel 32.
Moses blir på fjellet i førti lange dager, og israelittene blir etter hvert lei av å vente. De ber derfor Moses' bror, Aron, om å lage en gudefigur som kan lede dem videre på vandringen. Aron ber dem gi fra seg gullringene sine og støper et gudebilde i form av en oksekalv som folket kan tilbe og ofre til. Dette skulle nå fremstille den guden som ledet dem ut fra Egypt. Aron gir så beskjed om at dagen etter skulle feires som Herrens (Jahves) dag. Neste morgen blir det ofret, og folket spiser, drikker og danser.
Moses kommer så ned fra fjellet og ser at israelittene danser rundt gullkalven. Han blir rasende, og ødelegger gullkalven og knuser lovtavlene – en vanlig måte å bryte skrevne avtaler på i Det gamle Midtøsten. Gud (Jahve) ser hva israelittene har gjort, og truer med å tilintetgjøre dem alle, men Moses ber om nåde for sitt folk. Gud straffer likevel rundt tre tusen israelitter med døden. På Moses' oppfordring er det israelitter av Levis stamme som står for avstraffelsene. Levittene blir nå innviet som prester. Pakten blir gjenopprettet, og Jahve skriver så teksten inn på nye tavler (2. Mosebok 32–34).
I moderne språkbruk brukes uttrykket «å danse om gullkalven» i overført betydning om å være ekstremt opptatt av materiell velstand.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.