israelitt – Store norske leksikon

Jakob kjemper med engelen og får navnet Israel. Oljemaleri av Jürgen Ovens (1623–1678).

Jakob sloss med engelen

Av Erik Cornelius/Nationalmuseum Stockholm.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Israelitt er opprinnelig en betegnelse på alle etterkommere av patriarken Jakob. Ordet kan føres tilbake til en fortelling i Det gamle testamentet og Tanakh. I første Mosebok fortelles det at Jakob fikk navnet Israel, som betyr «han som kjemper med gud», etter en kamp med en engel (1. Mosebok 32, 27-28). Betegnelsen israelitt har senere fått flere ulike betydninger.

Faktaboks

Uttale: israelˈitt

I den hebraiske versjonen av bibeltekstene brukes oftest det hebraiske ordet bnei Israel (Israels sønner/barn) som nasjonal betegnelse på folket som under ledelse av Moses flykter fra Egypt (eksodus) og som etter førti år i ørkenen vandrer inn i landet Kanaan under Josva. Oversettelser bruker her gjerne ordet israelitter. I noen sammenhenger bruker originaltekstene også betegnelsen hebreere.

Etter kong Salomos død, da det israelittiske kongeriket ble delt i to, ble betegnelsen brukt om innbyggerne av Nordriket Israel, som også kalles Samaria eller Efraim. Da Nordriket gikk under i 722 fvt., og store deler av befolkningen ble fordrevet til det store assyriske riket, ble det innbyggerne i Judariket som preget historien fremover. Judeer (jøde) ble derfor etter hvert en vanlig betegnelse på alle jøder.

Moderne bruk

Innenfor moderne forskning brukes oftest betegnelsen israelitter og israelittisk når det dreier seg om tiden før eksilet i Babylon (586–538 fvt.), og jødedom og jøder når man omtaler tiden deretter.

Betegnelsen israelitt ble tatt opp igjen i Vest-Europa og Norden på 1800-tallet på grunn av det nedsettende betydningsinnhold omverdenen ofte tilla ordet jøde. På 1900-tallet er jøde igjen blitt den vanlige betegnelse blant jøder, men ordet israelitt forekommer ofte, som konfesjonell betegnelse, særlig i Frankrike.

Innbyggerne i den moderne staten Israel omtales som israelere. Denne betegnelsen markerer statsborgerskap og ikke religion eller etnisitet. En israeler kan være kristen, muslim, druser eller uten noen religion.

Jødisk tradisjon

I de fleste tilfeller er det jødisk tradisjon å beskrive alle det jødiske folkets forfedre og formødre som jøder, fra de tidligste tider og frem til i dag. Men i jødisk liturgisk sammenheng er israelitt en fellesbetegnelse på alle jøder som ikke er levitter eller prester (kohen), og som derfor ikke omfattes av de restriksjonene og spesielle oppgavene som kun gjelder for medlemmer av disse to gruppene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

7. mai 2020 skrev Oav V. Landsverk

"Jakob sloss med engelen" bør endres til presens: " Jakob slåss med engelen" eller bedre: "Jakob kjemper med engelen"

9. mai 2020 svarte Bente Groth

Hei!
Du har helt rett, endrer det med det samme.
Takk for kommentaren.
Hilsen
Bente Groth (fagananvarlig)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Religionshistoriker