Ensomhet er en ubehagelig følelse som oppstår når en person opplever at den sosiale kontakten er mindre enn behovet. Ensomhetsfølelsen oppstår når et individ oppfatter at ens sosiale nettverk er betydelig mangelfullt, enten i kvalitet eller kvantitet.
Kjennetegn
Det er tre kjennetegn på ensomhet:
For det første er ensomhet en subjektiv opplevelse. En kan være alene uten å være ensom, og en kan føle seg ensom selv med andre mennesker rundt seg.
For det andre har den ensomme personen en opplevelse av at noe mangler i de sosiale relasjonene. Det kan være et misforhold mellom hvor mye sosial kontakt en har behov for, og hvor mye en får, eller at typen sosial kontakt ikke dekker behovet. På denne bakgrunn er det vanlig å skille mellom sosial ensomhet, som oppstår ved faktisk sosial isolasjon, og emosjonell ensomhet, som oppstår på grunn av opplevd mangel på tilknytning og nærhet i eksisterende sosiale relasjoner.
For det tredje er opplevelsen av ensomhet noe plagsomt og uønsket, og må derfor skilles fra de positive sidene ved å være alene i kortere eller lengre tidsrom.
Årsaker til ensomhet
Mennesker er grunnleggende sosiale, og sosial kontakt er et grunnleggende behov. Ensomhet kan forstås som et signal om at en bør finne tilbake til flokken, på samme måte som at sultfølelsen er et signal om at det er på tide å spise. Det å føle seg ensom iblant er dermed normalt og har en funksjon.
Når ensomhet blir omtalt som et problem tenker vi vanligvis på kronisk ensomhet, det vil si ensomhet som ikke løser seg og som varer i måneder eller år. Årsakene kan være mange. For eksempel kan langvarig sykdom eller dårlig økonomi bidra til ensomhet på grunn av begrensninger i å delta i sosiale aktiviteter. Mange eldre blir ensomme når viktige personer i deres sosiale nettverk dør. Flytting til et fremmed sted kan innebære en periode med sosial isolasjon og ensomhet.
Personlighet spiller en stor rolle for hvor lett eller vanskelig det er å skaffe seg venner og knytte emosjonelle bånd. Personligheten påvirker også hvordan en til enhver tid vurderer sin sosiale situasjon. Sjenerthet, innadvendthet, nevrotisisme og utrygg tilknytningsstil er eksempler på personlighetstyper som er forbundet med forhøyet risiko for ensomhet.
Selv om ensomhet kanskje starter med en bestemt årsak, kan det oppstå andre forhold over tid som forsterker og opprettholder ensomheten. Mobbing vil utløse ensomhetsfølelse hos de fleste, fordi de som mobber sørger for at en blir holdt utenfor fellesskapet. Over tid vil det også kunne oppstå indirekte effekter fordi mobbeofre kan få varige vansker med å stole på andre og slik oppleve seg som kronisk ensomme, selv i trygge og inkluderende miljøer senere i livet.
Konsekvenser av ensomhet
Ensomhet er forbundet med økt risiko for en rekke uheldige helsetilstander og sykdommer. Å føle tristhet er vanlig ved ensomhet. Mange føler på skam og mindreverdighet over å mangle nære venner. Slike følelser og tanker er også vanlige ved depresjon, og mange som føler seg ensomme er også deprimerte. Begge tilstander kan påvirke hverandre; depresjon kan føre til ensomhet, og ensomhet kan føre til depresjon.
Kroppslige konsekvenser
Av kroppslige (somatiske) helsetilstander er ensomhet særlig knyttet til immunfunksjon og hormonsystemet. For eksempel er det funnet sammenheng mellom ensomhet og økt risiko for infeksjonssykdommer som forkjølelse, influensa og lungebetennelse. Individer som er ensomme er også mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og type 2 diabetes, sammenliknet med dem som ikke er ensomme. Ensomhet er knyttet til tidlig død og kan sees på som en risikofaktor på linje med overvekt, høyt alkoholforbruk og røyking.
Ensomhet er en form for stress og gir kroppslige stressreaksjoner. For eksempel øker nivået av adrenalin og kortisol, og blodtrykk og blodsukkernivå stiger. Mange av sykdommene vi ser i forbindelse med kronisk ensomhet og kronisk stress vil derfor være de samme. Andre vanlige reaksjoner er muskelspenninger, søvnvansker, og et større sug etter mat og drikke med høyt sukkerinnhold. På kort sikt vil kroppen tåle denne typen endringer, men dersom en slik stresstilstand består over lang tid øker det risiko for sykdom.
Helseatferd
Ensomhet kan også påvirke helsen indirekte. For eksempel kan en føle behov for å dempe den ubehagelige ensomhetsfølelsen ved hjelp av rusmidler, trøstespising, røyking, eller andre usunne strategier. I tillegg kan de som er sosialt ensomme og som dermed mangler et sosialt nettverk gå glipp av gode råd eller hint om helseskadelig adferd eller vaner.
Samfunnsmessige konsekvenser
Uløst ensomhet har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, men har også stor betydning i et samfunnsperspektiv. På grunn av den sterke sammenhengen mellom ensomhet og depresjon spesielt, men også andre folkesykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, kan vi si at ensomhet i samfunnet med stor sikkerhet legger beslag på betydelige ressurser i helsevesenet og andre velferdsordninger. Beregninger fra England viser at dersom en hadde klart å bekjempe ensomhet helt, ville forekomsten av depresjon blitt redusert med 30 prosent. Det er også vist at tiltak mot ensomhet har ført til mindre bruk av fastlegetjenester, færre sykehusinnleggelser, og dermed økonomiske besparelser for samfunnet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.