rusmidler

Hvilke rusmidler som er lov å selge til ikke-medisinsk bruk, varierer mellom land og har endret seg over tid. Det eksisterer flere internasjonale konvensjoner (avtaler) der det listes opp hvilke rusmidler som skal regnes som ulovlige. Landene som har underskrevet disse konvensjonene har forpliktet seg til å forby ikke-medisinsk bruk av disse rusmidlene. Avtalene bestemmer imidlertid ikke hva slags type straff eller reaksjoner som skal settes inn dersom noen bryter forbudet.

Svært mange av de vanligste rusmidlene er også legemidler brukt i smertebehandling eller i behandling av psykiske lidelser, og har dermed en utbredt lovlig bruk. Når legemidler brukes for å oppnå rus og ikke i tråd med medisinske anbefalinger, blir legemidlene omdefinert til «ulovlige rusmidler».

I Norge er stoff som alkohol, koffein og nikotin lovlig å produsere, selge og bruke. Likevel er de fleste av disse varene underlagt en mengde reguleringer. Rusmidler er ulovlige i Norge dersom de står oppført på den såkalte «narkotikalisten» (Forskrift om narkotika) som forvaltes av Direktoratet for medisinske produkter. Ulovlige rusmidler kalles gjerne narkotika som en fellesbetegnelse. De vanligste ulovlige rusmidlene i Norge er cannabis, kokain, amfetaminer inkludert MDMA, benzodiazepiner og heroin.

Inndeling i sterke og svake rusmidler baserer seg på styrken av rusmidlenes effekt. Selv om inndelingen brukes mye, er det ingen bred enighet om klassifiseringen.

De fleste sterke rusmidler har også stor påvirkning på brukeren. Blant de svake rusmidlene er det imidlertid varierende hvor stor påvirkningen på brukeren er. Eksempler på rusmidler med svak effekt er kaffe, kakao, khat, og blant rusmidler med sterk effekt (såkalte «harde stoffer») regnes for eksempel heroin og kokain. Men for de fleste rusmidler er skadepotensialet knyttet til intensitet i bruken, det vil si hvor ofte de brukes eller hvor mye som brukes hver gang, slik at selv relativt svake rusmidler som cannabis kan føre til betydelige negative konsekvenser ved intensiv bruk. Dette gjør denne klassifiseringen mindre nyttig.

Rusmidler kan også deles inn i kategorier etter deres hovedvirkning på hjernen: dempende, stimulerende og hallusinogene. Noen rusmidler vil imidlertid ikke helt enkelt la seg plassere i én av disse fordi de har sammensatte virkninger, for eksempel er ketamin både dempende og stimulerende. Et annet eksempel er alkohol som er lettere stimulerende i lave doser, men sterkt dempende i høye doser.

Alle rusmidler transporteres gjennom blodet til hjernen der de har sin hovedvirkning, men de kan inntas på mange måter.

Inntak gjennom munnen innebærer at stoffet må gjennom tarmen og inn i blodet, som fører det gjennom leveren før det kan nå hjernen. Noen stoffer passerer disse hindringer uten problemer, for eksempel diazepam (Valium), mens andre stoffer omdannes i noen grad i tarmen, og i stor grad i leveren, slik at bare en mindre del av den inntatte dosen når hjernen. Dette er tilfellet for eksempel for buprenorfin (Subutex) eller heroin/morfin. Etter inntak gjennom munnen tar det noe tid før effekten setter inn. Den kan forventes å starte 20–30 minutter etter inntak og ofte være på sitt maksimum én time eller mer etter inntak. Dette kan variere en del mellom mennesker og hos samme menneske fra gang til gang.

Ved røyking, vaping (fordampning), snorting eller via slimhinner (for eksempel i endetarmen eller under tungen) unngår stoffene en første passasje gjennom leveren. Det betyr at et større delen av dosen vil nå hjernen, og effekten inntrer raskere enn ved inntak gjennom munnen.

Når stoff inntas ved sprøyte rett inn i blodet, vil dette sikre et maksimalt utbytte av den dosen som inntas og en svært raskt transport til hjernen. Rask transport til hjernen innebærer større risiko for avhengighet og overdose.

Det kan være mange grunner for å bruke rusmidler. Siden ulike typer av rusmidler har ulik virkning, varierer også motivene for å bruke dem. I vår kultur brukes rusmidler oftest for å oppnå nytelse, og vi oppsøker rusmidler for å få en positiv ruseffekt. Siden rusmidler også kan virke avslappende, smertedempende, angstdempende, beroligende og oppkvikkende, brukes enkelte rusmidler også i medisinsk øyemed – selv når de ikke er forskrevet av lege.

Rusmidlers evne til å endre sanseinntrykkene og gi andre virkelighetsforståelser har vært og er i bruk i andre kulturer i religiøse sammenhenger. De har også vært sentrale i mange ritualer forbundet med viktige overganger i livet og ved inngåelse av avtaler av politisk eller handelsmessig art.

I tillegg til nevnte motiver, påvirkes om man bruker og hvor mye man bruker også av en rekke faktorer, som:

• individuelle kjennetegn og familieforhold (for eksempel kjønn, alder, personlighet og preferanser, genetiske disposisjoner, familiesituasjon, tidligere livserfaringer, bruk av andre rusmidler)
• sosiale relasjoner, kultur og normklima (for eksempel om det er andre i ens nærmiljø som bruker rusmidler, nasjonale og internasjonale trender i rusmiddelbruk, medieomtale og medieoppmerksomhet)
• fysiske faktorer som pris og tilgjengelighet
• formell lovgivning, håndheving av denne og opplevd sannsynlighet for straffereaksjoner

Alkohol har en helt sentral plass i rusmiddelbruken i Norge og har hatt det i mer enn tusen år. Bruk av alkohol varierer både i befolkningen og hos enkeltpersoner over tid. I Norge er for eksempel gjennomsnittsalderen for å drikke alkohol første gang rundt 15 år. De fleste drikker mest mens de er ungdommer eller unge voksne (16–29 år), mens alkoholforbruket avtar noe når de blir eldre. Dette gjelder selvsagt ikke alle, og det finnes mange ulike drikkemønstre til stede i en befolkning samtidig. Forbruket av alkohol er skjevfordelt i befolkningen. Det betyr at en liten andel av befolkningen står for en stor del av det som drikkes her i landet. Den tidelen som drikker mest, drikker om lag halvparten av all alkohol som konsumeres.

Det er også stor variasjon mellom grupper som har ulike sosiodemografiske kjennetegn. For eksempel drikker menn i gjennomsnitt mer enn kvinner, personer som bor alene drikker mer enn de som bor sammen med noen, de som bor i byer drikker mer enn de som bor mindre urbant, folk fra Oslo drikker mer enn folk ellers i landet og de med høyere utdanning drikker mer enn de med bare grunnskole.

Når en omregner de ulike typene av alkohol som brukes i Norge til en felles alkoholenhet, er det beregnet at en gjennomsnittlig person over 16 år drakk 7,2 liter ren alkohol i 2020. Dette er litt over halvparten av det en har beregnet var gjennomsnittsforbruket på 1830- og 1840-tallet (13 liter ren alkohol). Dette var den perioden man regner med hadde det høyeste alkoholforbruket i Norge. Fra 1851 foreligger det årlig statistikk over alkoholomsetningen i Norge.

Avgiftsbelagt alkoholomsetning omfatter bare det som selges lovlig i Norge. For å få oversikt over totalt forbruk, må en legge til alkohol som kjøpes i utlandet eller i taxfree-butikker og alkohol som produseres hjemme. Både privat ølbrygging, vinlegging og hjemmebrenning var vanligere før, mens økende reising til utlandet har gjort at avgiftsfrie alkoholkjøp har stått for en større andel av totalt forbruk nå enn tidligere. Under koronapandemien fra mars 2020, da strenge reiserestriksjoner ble innført, økte avgiftsbelagt alkoholomsetning i Norge med over én liter ren alkohol per person over 16 år.

Mens bruk av lovlige rusmidler som alkohol kan beregnes ved hjelp av omsetningstall, må bruken av ulovlige rusmidler beregnes med indirekte metoder. Til dette brukes ofte spørreskjemaundersøkelser og andre indikatorer for bruk, som for eksempel narkotikabeslag gjort av politi og tollvesen.

Alkohol er en vare som omsettes lovlig i Norge, men salg og produksjon er underlagt omfattende restriksjoner. Med unntak av sprit er det lov for innbyggere å tilvirke alkoholholdige drikker (under 22 volumprosent alkohol) til eget bruk. For å produsere for salg, trengs spesielle tillatelser. Mye av ølet som konsumeres her i landet er produsert innenlands (cirka 65 prosent). Norsk vinproduksjon er svært begrenset (per april 2021 fantes 40 registrerte vingårder i Norge), mens norsk spritproduksjonen utgjør en større andel av det som forbrukes. Vi har også en begrenset eksport av sprit til andre land.

• risikopreget alkoholbruk
• rusmiddelavhengighet – nevrobiologi
• avhengighet

• Folkehelseinstituttet – Narkotika i Norge
• Folkehelseinstituttet – Alkohol i Norge
• European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA): Europeisk narkotikarapport. Trender og utvikling 2021
• European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) og EUROPOL: EU Drug market report 2019
• Kripos: Narkotika- og dopingstatistikk 2021