ketamin – Store medisinske leksikon

Ketamin er et hurtigvirkende smertestillende legemiddel og anestesimiddel. Ketamin kan i passende enkeltdose fremkalle søvn og hindre bevisst smerteopplevelse i 20–30 minutter. Det kan brukes som eneste anestesimiddel. Det vil si at det både kan gi innsovning og ved gjentatt dosering vedlikeholde søvnen under kirurgiske inngrep.

Faktaboks

Uttale: ketamin

Ketamin foreligger opprinnelig som såkalt racemisk blanding av to identiske speilvendte molekyler, såkalte R- og S-former. Siden 1990-tallet finnes ketamin også i ren S-form av molekylet, som er dobbelt så sterkt (potent) som den tradisjonelle løsningen.

Ketamin gis oftest intravenøst, men kan også gis i muskulatur (intramuskulært) og som mikstur.

Virkningsmekanisme

Ketamin antas å ha sin hovedvirkning via blokkering (antagonisme) på NMDA reseptorer i hjernen og ryggmargen.

Bruk

I motsetning til de fleste andre generelle anestesimidler gir ketamin lite hemming av respirasjonen og opprettholder blodtrykket, også hos pasienter som har mistet mye blod eller væske. Det brukes derfor mye i krigssituasjoner, katastrofesituasjoner og hos pasienter med store blødninger eller væsketap. Det brukes ikke så ofte til fysiologisk stabile pasienter for planlagte inngrep fordi ketamin er et hallusinogen som kan gi sterkt ubehagelige hallusinasjoner eller mareritt, spesielt ved innsovning og oppvåkning.

Siden 2000-tallet har interessen for ketamin til annen bruk enn generell anestesi vært økende. Lave og moderate doser av ketamin har god smertelindrende effekt uten at pasienten sovner.

Det er også vist at infusjon av ketamin i lave doser kan være et alternativ til elektrokonvulsiv behandling (ECT) hos pasienter med alvorlige depresjoner. Noen kan oppleve en behagelig rus av ketamin. Det gjør at ketamin kan misbrukes.

Bivirkninger

I tillegg til de psykiske bivirkningene kan ketamin hos enkelte pasienter forårsake alvorlig blodtrykksstigning.

Historikk

Ketamin ble fremstilt som et nytt anestesimiddel i 1962 og godkjent for bruk i USA i 1970.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Smerte og smertebehandling

Johan Ræder

Professor emeritus, Universitetet i Oslo