[go: up one dir, main page]

Genetisk predisposisjon, betyr innen medisinsk genetikk at noen personer har høyere sannsynlighet enn andre for å få en sykdom fordi de har visse varianter eller en kombinasjon av varianter i sitt genetiske materiale. De predisponerende variantene kan være kromosom- eller genvarianter.

Faktaboks

Uttale
genˈetisk pr'edisposisjˈon

Genetisk predisposisjon påvirker risikoen for sykdommer som ikke bare har én, men flere årsaker. Det kan for eksempel være visse medfødte utviklingsavvik og de vanlige folkesykdommene hjerte- og karsykdom, kreft, psykiatrisk sykdom og autoimmune sykdommer.

Predisponerende genetiske varianter er vanligvis nedarvet fra foreldrene, men predisposisjon, slik begrepet vanligvis blir brukt, skiller seg fra bærertilstand for arvelig sykdom ved at flere faktorer må til for å utløse sykdommene og sykdomsrisikoen er mindre. De andre faktorene kan være miljøfaktorer, livsstilsfaktorer, eller andre genetiske faktorer, som ofte er ukjente, i kombinasjon.

Selv om en predisponerende variant er arvelig, er det lite sannsynlig at personens etterkommere arver sykdommen ettersom den også avhenger av andre faktorer. En variant som gir genetisk predisposisjon kan også kalles en genetisk risikofaktor. Varianter som medfører svært lav risiko kalles gjerne sårbarhetsfaktorer.

Eksempler på genetisk predisposisjon

Medfødte utviklingsavvik

Medfødte utviklingsavvik, eller misdannelser, skyldes at en del av kroppen har utviklet seg unormalt før fødselen. Leppe-ganespalte og ryggmargsbrokk er blant de vanligste, og begge har en forekomst på omtrent én av tusen fødte. På 1990-tallet ble det oppdaget at sannsynligheten for at et nyfødt barn har et slikt avvik var betydelig redusert når mødrene hadde tatt tilskudd med B-vitaminet folat i første del av svangerskapet. Det ble mistenkt at genetisk bestemt variasjon i omsetningen av folat hos friske personer kunne predisponere for avvikene. Svært omfattende forskning har bekreftet at det er en svak statistisk sammenheng mellom forekomsten av misdannelser og enkelte normalvarianter i gener som omsetter folat hos moren, men at disse sårbarhetsfaktorene er for svake til at de skal få konsekvenser for den enkelte. I stedet anbefales nå alle kvinner å ta folat i starten av svangerskapet.

Hjerte- og karsykdommer

Det finnes et høyt antall genetiske faktorer som predisponerer for hjerte- og karsykdommer. Familiær hyperkolesterolemi er en arvelig sykdom som skyldes en sykdomsgivende variant i genet FH, som gir svært høyt kolesterol og sterk predisposisjon for aterosklerose og hjerteinfarkt. Risikoen for hjerte- og karsykdom kan reduseres med kolesterolsenkende medisin. Forhøyet kolesterol kan også skyldes usunt kosthold alene, og utgjør i så fall en livsstilsbetinget og ikke genetisk predisposisjon for hjerte- og karsykdom.

Kreft

Visse varianter i genet for leptinreseptoren, LEPR, som påvirker energistoffskiftet i kroppen, gir genetisk predisposisjon for lungekreft hos personer som røyker, drikker mye alkohol, er overvektige, eller er menn.

Et eksempel på genetisk predisposisjon for en annen tilstand er at kvinner som er friske arvebærere for den nevrologiske sykdommen ataxia telangiectasia har økt risiko for brystkreft.

En sykdomsgivende variant i genet RB er eksempel på genetisk predisposisjon som kan være nedarvet eller nyoppstått hos et foster eller i en kjønnscelle. I alle tilfellene representerer varianten en sterk, genetisk predisposisjon for en form for øyekreft, retinoblastom. Det skyldes at det lett kan oppstå en mutasjon nemmer to lokalt i netthinnen, som utløser sykdommen. Denne mekanismen blir kalt «Knudson's two hits hypothesis».

Psykiatriske sykdommer

De fleste tilfeller med psykiatrisk sykdom slik som depresjon, bipolar sykdom og autismespektertilstander ser ut til å ha multifaktoriell årsak. Observert opphopning av slike tilstander i en del familier kan tyde på en nokså sterk genetisk komponent. Disse tilstandene har vært gjenstand for svært mange omfattende forskningsprosjekter som har til hensikt å identifisere genetiske risikofaktorer. Det er blant annet funnet en rekke genetiske sårbarhetsfaktorer som gir en svak risiko for autismespektertilstander. De best kjente er kopitallsvarianter (strukturelle varianter i kromosomer) som inkluderer små genetiske utfall på bestemte områder i kromosom 1, 15, 16, 17, og 22. Det er også mange eksempler på assosiasjoner mellom punktmutasjoner i enkeltgener og nevroutviklingsforstyrrelser.

Autoimmunsykdommer

Enkelte vevstyper er av stor betydning for utviklingen av for eksempel insulintrengende diabetes, Bekhterevs sykdom, multippel sklerose og andre sykdommer. Noen av vevstypene gir i seg selv, eller i kombinasjon med andre typer, en sterkt økt risiko for en tilstand. Andre vevstyper beskytter effektivt. Det som faktisk disponerer for utviklingen av sykdommene er arvelige egenskaper på overflaten av cellene, det såkalte HLA-systemet.

Forskning på genetisk predisposisjon

Det er gjort svært mange genomvide assosiasjonsstudier (GWAS) for å kartlegge genetiske risikofaktorer som er forbundet med multifaktorielle tilstander. I GWAS-studiene tester en store befolkningsgrupper for kjente genetiske normalvarianter for å se etter statistiske assosiasjoner mellom slike varianter og tilstandene. Hvis det blir funnet assosiasjoner, kan forskerne gå videre med å se om det kan finnes sykdomsgivende genetiske varianter i nærheten av normalvariantene. Metoden GWAS kan ikke påvise sykdom hos enkeltpersoner.

På tross av omfattende forskning på sammenhengen mellom genetiske varianter og multifaktoriell sykdom er det langt fra kartlagt hvilke genetiske faktorer som kan spille en rolle, og i hvilken kombinasjon. Noen varianter kan beskytte mot sykdom, mens andre kan gi økt risiko, og dette kan tenkes å variere med kombinasjonen. Derfor er det ikke forsvarlig å trekke konklusjoner av testing for en slik variant. Det har i liten grad lyktes å utvikle nyttige tester som inkluderer flere varianter.

Undersøkelser for genetisk predisposisjon

Genetiske undersøkelser for å avdekke risiko for fremtidig sykdom er regulert i bioteknologiloven. Når utsagnskraften for sykdom er så svak som den ofte er for genetisk predisposisjon, tilbys ikke testing ved genetiske avdelinger, med mindre pasienten skal undersøkes for en kjent, arvelig sykdom som samtidig gir genetisk predisposisjon for andre helseproblemer. Genetisk predisposisjon for helseproblemer som er relatert til tilstanden pasienten har fått påvist, er da et viktig tema i den genetiske veiledningssamtalen. Ellers kan personens familiehistorie ofte gi mer nyttig informasjon enn en slik gentest.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg