Ekorn er en gnagerart i ekornfamilien. Det kjennes lett igjen på den karakteristiske buskete halen og øreduskene. Det er et av få norske pattedyr som klatrer i trærne og som dessuten er dagaktivt.
Kraniet til et ekorn
Ekornet er et lite dyr med rundt hode, store øyne og store ører med en lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange hår. Ryggen er rødbrun og buken hvit. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen. En fargevariant er nesten helt svart, men denne er sjelden i Norge. Kroppslengden er 20–25 centimeter, halen er 15–20 centimeter lang og vekten inntil 480 gram.
Ekornet varierer svært mye i pelsfarge, fra lyse til mørke varianter. Muligens kan disse deles inn i noen få, mer eller mindre adskilte typer. Den røde fargevarianten er rødlig over det meste av kroppen og er absolutt den vanligste. Den svarte fargevarianten er ganske svart, men kan være noe grålig på kroppssider, føtter eller hale. Den er svært sjelden og utgjør oftest mindre enn én prosent av bestanden, men kan være vanligere i noen områder lenger sør i Europa. Den brune fargevarianten er en mellomting mellom den røde og den svarte. På rygg og hale er pelsen varierende mørkebrun, mens nedre del av føttene er rødbrune. Alle disse tre fargevarianter har kvit buk.
Flere gener styrer pelsfargen på ulike deler av kroppen, men genet for rødt er dominant. I en studie fra Nord-Italia ble den svarte varianten oftest funnet i høyereliggende, tette og kjølige granskoger. Den svarte pelsen kan gi bedre kamuflasje i en mørk skog, men også isolere bedre i kjølige omgivelser. Svart pels er både lenger og tettere enn pelsen til de andre fargevariantene. Forekomsten av den svarte varianten i Norge er ukjent.
Ekorn lever både i barskog og løvskog. Det er dagaktivt og oppholder seg oppe i trærne det meste av tida, der det gjerne hopper fra tre til tre. Det kan også gå ned på bakken, både for å finne mat og for å forflytte seg mellom trærne. En stor del av dagen går med til å lete etter føde, både i trærne og på bakken. Ekornet spiser frø, nøtter, unge skudd og knopper, bark, blader og blomster, dessuten lav og sopp. Insekter, larver og fugleegg kan også stå på menyen.
Ekornet hamstrer føde, det samler vinterforråd av særlig frø og nøtter, ettersom disse har god holdbarhet. Disse gjemmes enkeltvis og spredd på marken, idet ekornet graver dem litt ned i bakken og skjuler dem godt. De flyttes gjerne litt vekk fra funnstedet for at ikke andre dyr skal oppdage og stjele dem. Ekornet stapper da gjerne munnen full, bærer lasten et stykke vekk og hamstrer frøene enkeltvis. Disse lagrene er viktige for å overleve vinteren, og ekornet må ha god hukommelse for å huske alle gjemmestedene. Noen blir nok glemt, og slike frø kan spire. Ekornet bidrar dermed til frøspredning.
Flere ekorn kan samle seg ved en god fødekilde, for eksempel en fôringsautomat, og konkurransen kan da bli ganske hektisk. Da blir dominanshierarkiet tydelig. Leveområdene kan overlappe noe, men overlapper lite for hunner som dier unger.
Ekornet bygger varme og godt fôrede bol i hule trær eller på greiner. Bolet bygges av kvister og fôres med mose og gras. Bolet er ganske rundt og plasseres vanligvis høyt oppe i treet, der det ligner på et skjærereir. Ekornet kan også flytte inn i store fuglekasser eller på loft.
Ekornet lever mest aleine, bortsett fra når mødrene har unger. Om vinteren kan flere ekorn overvintre i samme bol, antakelig fordi de sammen holder varmen bedre. Bolet er svært viktig for å overleve vinteren og et dyr kan ha flere bol. I kortere perioder med dårlig vær kan ekornet falle i vintersøvn i bolet.
Formeringen starter ganske tidlig på vinteren. Flere hanner kan samles ved en hunn i løpetid og forfølge henne gjennom dagen. Dette gir hektisk aktivitet når de jager hverandre opp og ned trestammer. Hunnen er kun mottakelig for paring i noen få timer, men kan pare seg med flere dominante hanner.
Inntil seks unger fødes på seinvinteren. Ungene kommer ut av reiret om lag 1,5 måneder gamle og blir avvent melk ved 2–3 måneders alder. Om mattilgangen er god, kan et nytt kull fødes i juli eller august. Ungene når voksen størrelse fra de er nesten ett år gamle.
Ekornet er utbredt over store deler av Eurasia, fra Spania til Stillehavet. I Norge forekommer ekorn over store deler av landet helt opp til Finnmark. På Vestlandet mangler det i enkelte strøk, og det mangler også på mange øyer. Ekornet er klassifisert som livskraftig i rødlista (LC).
Bestanden av ekorn kan variere mye i størrelse; toppår kalles for ekornår.
Jakt på ekorn var tidligere utbredt i Norge, da var det et høyt skattet pelsvilt. Pelsverket kalles gråverk, fordi det er den grå vinterpelsen som brukes. På 1500- og 1600-tallet ble store mengder ekornskinn eksportert fra Norden til hele Europa.
I folketroen har ekornet spilt en rolle fra de eldste tider. I norrøn mytologi farer ekornet (ratatoskr) opp og ned i asketreet Yggdrasil for å sette ondt blod mellom ørnen i treets topp og ormen som gnager på treroten.
Hvis ekornet skiftet farge tidlig, sa man at det ble tidlig vinter. La ekornet seg inn på husene, var det varsel om et kaldt år, og enkelte steder skulle det varsle dyrtid.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
| Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
| Klasse | Mammalia | pattedyr, sogdyr, spendyr |
| Orden | Rodentia | gnagere, gnagarar |
| Underorden | Sciuromorpha | |
| Familie | Sciuridae | ekornfamilien |
| Underfamilie | Sciurinae | |
| Tribus | Sciurini | |
| Slekt | Sciurus | |
| Art | Sciurus vulgaris | ekorn, rødekorn, europeisk ekorn |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Skinn av ekorn som brukes til pelsverk, kalles gråverk.
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Midtsjælland, Danmark
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Mejlgaard Skov
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark
Sciurus vulgaris, ekorn. Foto fra: Suserup Skov, Danmark
Kommentarer (4)
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Mari Paus
svarte Karl Frafjord
det er ikke jeg som har skrevet etymologiene og jeg kan ikke ta noe ansvar for det som står der. Ikke mitt bord.
skrev Sverre Olav Lundal
Etymologi: norrønt íkorni, av omstridt opphav, blir det opplyst. Henrik Wergeland skriv Ækhorn i Hassel-Nødder. I songen Liten ekorn satt skriv Gustava Kielland Ekhorn.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.