bryllup (jødedommen)

I ortodokse menigheter, slik som i Norge, er det vanlig at brudeparet faster på bryllupsdagen, helt frem til vielsen. Selve vielsen innledes ved at brudgommen går til bruden, som sitter på en stol, og trekker sløret over hennes ansikt, etter å ha forsikret seg om at det er riktig kvinne. Brudeparet føres deretter til baldakinen av sine foreldre. Tradisjonelt går bruden så syv ganger rundt brudgommen.

Rabbineren som leder seremonien begynner med å resitere den vanlige velsignelsen over vinen, og velsigner den første delen av ekteskapsinngåelsen, erusin, som omhandler pliktene forbundet med ekteskapet. Brudeparet drikker begge av vinbegeret. Så kommer selve vielsesritualet, der brudgommen sier: «Vær helliget til meg med denne ring i samsvar med Moses' og Israels lover». Deretter setter han en ring på brudens pekefinger. Ved å ta imot ringen viser bruden sitt samtykke til å inngå ekteskapet. Innholdet i ekteskapskontrakten (ketuba) blir lest opp, før brudgommen gir denne til bruden.

I den andre delen, nisuin, leses syv spesielle velsignelser som priser Gud. I ortodokse menigheter er det viktig at det er ti voksne menn tilstede (minyan). Til slutt knuser brudgommen et glass med foten til minne om tempelets ødeleggelse. De nygifte føres så inn i et eget rom, der de tilbringer en stund alene sammen. Først etter dette regnes ekteskapet som gyldig.

Sefardiske jøder, som også inkluderer jøder som tidligere bodde i Nord-Afrika og Midtøsten, har mange ulike skikker. En av disse er tradisjonen med at bruden blir pyntet med kunstferdig hennamaling før vielsen. Denne skikken praktiseres fremdeles noen steder. Tidligere var det også vanlig at bruden ble iført fargerike og broderte brudekjoler og flott hodepynt.

Sefardiske brudepar faster ikke på bryllupsdagen, og brudens ansikt dekkes ikke under vielsen. Hun går heller ikke rundt mannen. I mange sefardiske menigheter får brudgommen et nytt bønnesjal (tallit) til vielsen, og dette holdes over brudeparet mens de syv velsignelsene leses. I enkelte sefardiske menigheter kan brudgommen også gi bruden en mynt eller et smykke istedenfor en ring. Skikken med at de nygifte skal være alene i et rom etter vielsen praktiseres vanligvis heller ikke.

I ikke-ortodokse menigheter foregår selve vielsen på mange ulike måter. Også her er det vanlig at vielsen foregår under en baldakin, men brudens ansikt dekkes ikke. Det er også vanlig at brudeparet gir hverandre ringer og bekrefter at de inngår ektskap i henhold til Moses' lover. Oppholdet i eget rom sløyfes også.

Innenfor de nyere jødiske retningene reformjødedom, rekonstruksjonistisk jødedom og konservativ jødedom foretar mange rabbinere også også vielser av likekjønnede par. Ordlyden i bryllupsritualet er oftest litt annerledes og tilpasset slike par. Enkelte rabbinere vier også par der den ene parten ikke er jøde. Mange jøder velger i dag også å gifte seg borgerlig og velger da selv hvordan vielsen skal foregå.

• bryllup
• jødedom