autodafé

Autodafé betyr troshandling og var opprinnelig den offentlige forkynnelsen av inkvisisjonens kjennelse i kjettersaker. Senere ble det også navn på den høytidelige fullbyrdelse av de straffer som inkvisisjonen hadde idømt i Portugal, Italia og Spania fra slutten av 1400-tallet. Den er en videreføring av generalprekenen fra middelalderens inkvisisjoner. Autodafé er også offentlig brenning av skrifter.

I teorien fantes de to typer autodafé: den generelle med mange dømte som ble vist frem på en stor offentlig plass, og den partikulære som hadde få eller bare én dømt og vanligvis fant sted i en kirke. Den generelle autodafé var vanlig på 15- og 1600-tallet, men forsvant nesten helt ut av bruk på 1700-tallet i tråd med de forskjellige inkvisisjonenes reduserte aktivitetsnivåer.

Mest beryktet er autodaféen i Sevilla i 1559, hvor Filip 2 og den kongelige familie var til stede, og 14 mennesker ble levende brent. Like kjent er den på Plaza Mayor i Madrid i 1680 der Karl II overvar begivenhetene, foreviget i Francisco Rizis berømte maleri. På dette tidspunktet var Den spanske inkvisisjonen så lite aktiv at man måtte samle sammen domfelte fra hele Spania gjennom flere år for å ha nok til å vise frem for kongen.