UNAMID

UNAMID ble satt inn som en følge av borgerkrigen og den humanitære krisen som vokste fram i Darfur tidlig på 2000-tallet, og framfor alt fra 2003, i en situasjon som blant annet av amerikanske myndigheter er blitt betegnet som folkemord, med grove overgrep mot sivilbefolkningen. Afrikanske ledere søkte å finne en løsning på konflikten, blant annet ved å sette inn AMIS, men denne var for liten og dårlig utrustet, og var verken i stand til å beskytte sivilbefolkningen eller hjelpearbeidet. AMIS ble selv gjentatte ganger angrepet.

Etableringen av UNAMID var direkte foranlediget av at de stridende parter (Sudans regjering og militsgruppene JEM (Bevegelsen for rettferdighet og frihet) og SPLM/A (Det sudanske folks frigjøringsbevegelse/hær)) i mai 2006 inngikk en fredsavtale for Darfur. AU anmodet FN om å planlegge en mulig felles operasjon, og under et toppmøte i Addis Abeba i Etiopia i november 2006 ble det fra FNs side presentert en plan for gradvis styrking av AMIS, og innsetting av en historisk fellesoperasjon mellom AU og FN. Sudans regjering motsatte seg innsetting av en fredsstyrke i Darfur, men aksepterte, etter press fra afrikanske ledere og fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, innsettingen av en slik styrke – med afrikansk dominans – som ble formalisert av Sikkerhetsrådet i juni 2007.

UNAMID ble etablert i henhold til FN-paktens kapittel VII og ble dermed autorisert til om nødvendig å bruke makt. Forut for etableringen av UNAMID ble det planlagt at den eksisterende FN-styrken i landet, United Nations Mission in Sudan (UNMIS), skulle få et utvidet mandat og operasjonsområde til også å inkludere Darfur. Dette ble vedtatt av Sikkerhetsrådet, men Sudans regjering motsatte seg at UNMIS også skulle bli satt inn i Darfur, og UNAMID ble til i stedet.

UNAMID hadde beskyttelse av den lokale sivilbefolkningen og den internasjonale hjelpeinnsatsen som en hovedoppgave. Til mandatet hørte også overvåking av inngåtte avtaler og å bistå i en politisk prosess, som inkluderer alle grupper, samt å fremme menneskerettigheter og rettsorden. Styrken skulle videre overvåke sikkerhetssituasjonen langs grensen til Tsjad og Den sentralafrikanske republikk.

UNAMID var en av de største operasjonene i FNs historie. Operasjonen ble ledet av en sivil spesialutsending fra AU/FN, den militære komponenten av en styrkesjef (Force Commander), politistyrken av en politisjef (Police Commissioner).

Norge deltok med militært personell (observatører) i 2008, samt med politi (Internasjonalt sivilt politi – civpol) fra 2007. UNAMID møtte motstand fra Sudans regjering, som blant annet nektet enkelte land å bidra med styrker, blant annet de skandinaviske. Det norsk-svenske ingeniørbidraget på cirka 400 personer (hvorav halvparten fra Norge) under norsk ledelse, som ble satt opp og trent i 2007 for innsetting i 2008, kunne derfor ikke utgrupperes.

• internasjonale operasjoner
• Sudan
• Sudans samtidshistorie