African Union Mission in Sudan

AU engasjerte seg i den framvoksende humanitære krisen i Darfur, som både omfattet overgrep mot sivilbefolkningen fra militære enheter (regjeringshæren og milits), og sult blant annet som følge av tørke. Etter mekling ble det framforhandlet en såkalt humanitær våpenhvile i april 2004, undertegnet av henholdsvis Sudans regjering og militsgruppene JEM og SPLM/A.

AU vedtok samtidig, 8. april 2004, å etablere en observatørgruppe for å overvåke våpenhvilen, satt inn i juni. Opprinnelig besto denne av kun 60 militære observatører, som snart ble forsterket av en beskyttelsesstyrke på 300. Det ble tidlig erkjent av styrken var for liten og for dårlig utrustet til å dekke et stor operasjonsområde, som også omfattet Abeché i det østlige Tsjad, og den ble ved flere anledninger forsterket. Samtidig ble våpenhvilen brutt av alle partene, og AU-soldatene ble gjentatte ganger angrepet, og led flere tap.

Operasjonen ble utvidet, med utvidet mandat, fra oktober, da styrken ble kjent som AMIS II, og utvidet til 2341 militært personell og en sivil politistyrke (civilian police; civpol) på 815. Derved ble den en såkalt forsterket observatøroperasjon – som ble ytterligere forsterket, til en autorisert styrke på inntil 6 171 militært personell.

AMIS ble støttet både av EU og NATO: EU bidro med både en militær og sivil komponent, inklusive militære observatører, og med utrustning og finansiering, 2005–2007. NATO iverksatte i 2005 en støtteoperasjon for AMIS, alliansens første i Afrika, primært transport av AU-personell, dernest opplæring.

AMIS var operativ ut 2007, da den inngikk i den nye hybridstyrken African Union/United Nations Hybrid operation in Darfur (UNAMID) etablert i fellesskap av AU og FN, etter at Sudans regjering hadde motsatt seg innsetting av en ren FN-styrke i Darfur. Norge støttet AMIS med stabsoffiserer.

• Sudans historie
• Sør-Sudans historie
• FNs fredsbevarende operasjoner