Stjørdal

Berggrunnen i Stjørdal består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand opp til 130 meter over havet.

Stjørdalselva og de større sideelvene har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer. Kommunesenteret Stjørdalshalsen på nordsiden av Stjørdalselvas utløp ligger på en slik stor sandmo. I Lånke, Hegra og Skjelstadmarka er det mye leirbakker og terrasser, og flere steder har det gått leirskred.

I nord og sør når åsene opp i 600 meter over havet, og på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 meter. I sørøst rager Storskarven (1171 meter over havet), i fjellområdet Skarvan.

De indre strøk av kommunen er skjermet av fjell og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintrer. Ytre strøk er påvirket av Norskehavet og har kystklima. Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lenger øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.

Det er 12 naturvernområder i Stjørdal (per 2022). De største er Øvre Forra naturreservat i nordøst, og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i sørøst. Begge ligger dels i Stjørdal og dels i andre kommuner.

Stjørdalselva er en av de 10 største lakseelvene i Norge.

Bosetningen er relativt tett i de lavere deler av kommunen. Administrasjonssenteret Stjørdalshalsen ligger ved utløpet av Stjørdalselva. På sørsiden av elva ligger tettstedet Hell, mens Hegra ligger ti kilometer oppe i dalen. Tettstedet Skatval ligger ved E6, seks kilometer nord for administrasjonssenteret.

Stjørdal har hatt økende folketall siden 1950. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 13,6 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Stjørdal. Tettstedene er til sammen 10,2 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Stjørdal er en av Trøndelags største jordbruksbygder med betydelig korn- og potetdyrking, storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en stor skogbrukskommune. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 47 400 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 5,5 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag.

Stjørdals vekst i etterkrigstiden ble påskyndet av noen få, store verkstedbedrifter, og fra slutten av 1980-årene også av olje- og gassvirksomheten. Mens industriproduksjonen har gått tilbake, har det kommet til mange ulike teknologi-virksomheter som bygger på det eldre industrimiljøets kunnskap. Blant de etablerte industribedriftene kan nevnes Bewi Norplasta, Glen Dimplex Nordic (tidligere Nobø Fabrikker/Nobø Electro) og Glava med produksjon av mineralull. Equinors driftsadministrasjon for Heidrunfeltetpå Haltenbanken ligger i Stjørdal.

Stjørdal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De elleve vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 20,8 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sagelva (i drift fra 2019), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Julfoss (2009) og Mælafoss (1918). Sagelva Kraftverk og Julfoss Kraftverk er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

Hele 39 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen; 22 prosent i Trondheim (2021).

Lokalavisen Bladet kommer ut tre ganger i uka; den ble etablert i 2017 ved fusjon mellom Stjørdalens Blad og Malvik-bladet. Gratisavisen Stjørdalsnytt kommer en dag i uka.

E6 og Nordlandsbanen går gjennom Stjørdal i nord–sør-retning. Fra Trondheim via Stjørdalshalsen går Meråkerbanen og E14 østover opp Stjørdalen og over til Sverige ved Storlien.

Trondheim lufthavn Værnes ligger ved Stjørdalshalsen, 37 kilometer fra Trondheim. Ny flyterminal og Værnes stasjon på Nordlandsbanen sto ferdig i november 2014.

Stjørdal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Værnes garnison er base for Heimevernets avdeling HV12, Vertslandstøttebataljonen (forhåndslagring) og fra 2025 også Luftforsvarets skolesenter.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell. Kommunen er også med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) har avdeling i Stjørdal med trafikklærerutdanning.

Stjørdal kommune tilsvarer de fire soknene Hegra, Lånke, Skatval og Stjørdal i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stjørdal til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Kommunen ble opprettet i 1837 som Stjørdalen, og hadde da en utstrekning som svarer til dagens Stjørdal og Meråker kommuner. Den ble i 1850 delt i Øvre Stjørdal og Nedre Stjørdal kommuner. Øvre ble delt til Hegra og Meråker i 1874, mens Nedre ble delt til Lånke, Skatval og Stjørdal kommuner i 1902. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962 ved sammenslutning av Lånke, Hegra, Skatval og Stjørdal.

Stjørdal er et av kjerneområdene for helleristninger i Norge. Kjente helleristningsfelt finnes ved Hell, Ydstines, Hegre og Leirfall.

Stjørdal har flere markante kulturminner, blant annet Værnes kirke fra 1100-tallet, Steinvikholmen slott med borgruiner fra middelalderen – kjent fra reformasjonsstridighetene og erkebiskop Olav Engelbrektsson – og Hegra festning, som er kjent fra kampene i 1940.

Teglverksbedriften Tangen bruk (1803–1963) utviklet seg til et allsidig industriforetak med flere virksomheter, og regnes som den første store industrivirksomheten i bygda.

Folkeopplysningsmannen Ole Vig (1824–1857) var fra Stjørdal. Minnesmerker over ham ble reist i 1885 og 1971, og den videregående skolen i Stjørdal er oppkalt etter ham.

Den britiske advokaten Henry Pottinger (1834–1909) var fra 1858 en av foregangsmennene i utviklingen av sportsfiske etter laks i Stjørdalselva og den britiske fisketurismen her.

Værnes gård ble i 1887 kjøpt av staten, og var grunnlaget for utviklingen av en militærleir som har hatt flere funksjoner. Værnes gård ligger sørøst for flyplassen.

Senterpartipolitikerne Jon Leirfall og Marit Arnstad er fra Stjørdal. Leirfall var også kjent som lokalhistoriker og humoristisk forfatter.

Stjørdal museum ligger ved Værnes kirke, og har tyngdepunkt i helleristninger og Hæsjgata, en rekonstruksjon av sentrum i kommunesenteret Stjørdalshalsen. Kimen kulturhus i sentrum har scener, bibliotek, kino og kirke.

Hell blues festival i september er en av landets største i sin sjanger, etablert i 1991. Distriktsoperaselskapet Opera Trøndelag er en videreføring av Steinvikholm Musikkteater som ble stiftet i 1992.

«Stjørdal-sangen» har tekst av Ivar Nilsen Værnesbranden og melodi av Ola Rise. Det finnes også lokale bygdesanger: «Skatvalsongen» («I fedrespor du går») av Svanhild Salberg og «Hegra-songen» av Georg H. Bjørgen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1983) har en liggende gull lindorm mot en rød bakgrunn. Motivet er hentet fra Stiordøla fylkes segl i middelalderen, kjent fra et hylningsbrev fra 1344. Seglet viser den hellige Margareta av Antiokia som beseirer djevelen i form av en lindorm.

• Trøndelag
• Stjørdalsfjorden
• helleristninger
• Værnes

• Stjørdal kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Stjørdal
• Stjørdal museum
• Metalldetektorbrødrene; lokal- og regionalhistoriske artikler
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi, Stjørdal kommune

• Berg, Kaare. Stjørdal: fra strandsted til storsamfunn, 1995. Les boka her.
• Pettersson, Kjell Erik. Fra sjøbunn til vakker pottemakerkunst : leire- og kalkindustri i Stjørdal gjennom tusen år. 2011. Les boka her.
• Røe, Tormod. Stjørdal kommune 1837-1987, 1987.
• Stjørdalsboka: gards- og slektshistorie, 1950-95, 6 bind.
• Sveian, Harald. Sandsletten blir til: Stjørdal fra fjordbunn til strandsted. NGU, 1995. Les boka her.