Senja (kommune)

Landskapet preges av fjell som er sterkt erodert under istider til et alpint landskap med spisse fjell og egger, dypt innskårne fjorder, daler og botner med steile sider. Strandflaten er lite utviklet, men gir likevel grunnlag for bosetning mange steder langs den lange kysten.

Det meste av øya Senja består av grunnfjellsbergarter som granitt og gneis. Fastlandsdelen samt den sørvestre delen av øya, øst for en linje fra Skatvika over Sørlivatnet til Kvannåsen, har mer næringsrike kambrosilurbergarter, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen til glimmerskifer, fyllitt og marmor.

Store deler av landoverflata har et svært sparsomt dekke av løsmasser. De sørøstre partiene av øya har roligere former og bredere dalbunner med en del morenemateriale. Lakselvas dalføre mellom Rossfjordvatnet og Finnfjordbotnen er en bred og velutviklet u-dal med god morene som gir grunnlag for jordbruk. Kommunen har rikelig med myr. Store myrflater finnes særlig mellom Tranøybotnen og Sørlivatnet og ved Gibostad. For øvrig har strandflaten og strandavsetningene stor betydning for bosetningen.

Den 125 kvadratkilometer store Ånderdalen nasjonalpark på sørlige delen av øya fanger det kontrastrike landskapet fra fjord til høyfjell. Medregnet øvrige naturreservater og et par landskapsvernområder på yttersida er 11 prosent av kommunens landareal verna etter naturmangfoldloven. I tillegg er Rossfjorden med Rossfjordstraumen og Rossfjordvatnet verna som marint verneområde.

Senja er etter byene Tromsø og Harstad fylkets mest folkerike kommune. Kommunen har åtte innbyggere per kvadratkilometer, og med det den høyeste befolkningstettheten i fylket etter Harstad, Tromsø og Sørreisa. Folketallet har i senere år holdt seg stabilt. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 0,2 prosent, mot 3,0 prosent i Troms fylke.

På yttersida finnes bosetningen på smale striper av flatere land langs fjordene eller ved fjordbotnene, mens lange strekninger av fjordsidene er utilgjengelige og ubeboelige. I de østlige delene av kommunen mot Gisundet er terrengformene mildere, og her finner en de større tettstedene og tyngden av bosetningen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Senja. Tettstedene er til sammen 6,0 km².

I tillegg finnes konsentrert bosetning i flere fiskevær og småsteder langs kysten: Vangsvika, Stonglandseidet, Hamn, Skaland og Fjordgård. Spredt bosetning finnes i første rekke i daldraget mellom Rossfjord og Finnfjordeidet på fastlandet og i dalbotner på den sørøstre delen av øya.

Fra 1970-tallet har kommunesenteret Finnsnes utviklet seg til å bli et regionsenter for Midt-Troms, ikke minst som følge av den generelle veksten i etterspørselen etter private og offentlige tjenester og bedringen i kommunikasjon over land. Kommunesenteret har på denne bakgrunnen utviklet seg til et betydelig handels- og servicesentrum i tillegg til sin funksjon som administrasjons-, kommunikasjons- og skolesenter. Reiseliv og turisme har økende betydning, ikke minst som følge av bedre veinett på Ytre Senja.

Senja er blant de bedre jordbrukskommunene i Troms, og jordbruket baseres på fôrproduksjon og husdyrhold med kjøtt- og mjølkeproduksjon.

Fisket har stor betydning, og kommunen har flere fiskevær. Fiskeflåten består av mange mindre fartøyer som fisker i nære farvann, men også av større båter, deriblant flere trålere, som driver fiske også i fjernere farvann. Det ilandføres mer fisk i kommunen enn det fartøyer registrert i Senja fanger, noe som viser at fiskere også fra andre kommuner i stor grad lander fangsten sin her. Torsk, skalldyr og sei er de viktigste fangstslagene. Det er etablert flere oppdrettsanlegg i kommunen. I alt er ni prosent av arbeidsplassene i jordbruk og fiske (2023).

Industrisektoren er betydelig i kommunen. Næringsmiddelindustrien svarer for 60 prosent av de sysselsatte i industrien, noe som i første rekke skyldes fiskeforedling, som finnes flere steder i kommunen. Også tekstil- og verkstedindustrien er i vesentlig grad basert på fisket. En meget betydelig industribransje er metallindustri med Finnfjord AS, som produserer ferrosilisium. På Skaland ligger Skaland Graphite AS, den største bergverksvirksomheten i Troms, og en ledende internasjonal leverandør av grafitt. I alt er 24 prosent av arbeidsplassene i sekundærnæringene.

Finnsnes er et viktig kommunikasjonsknutepunkt. All vegtrafikk mellom Senja og fastlandet går over Gisundbrua (1145 meter). Fra Finnsnes fortsetter fylkesveg 86 sørøstover til E6 og Bardufoss (stamruteflyplass). Finnsnes har hurtigruteanløp og hurtigbåtforbindelse, blant annet til Harstad og Tromsø.

Fylkesveg 856 går nordover til Rossfjordstraumen, hvorfra fylkesveger fortsetter videre på begge sider av Rossfjorden, og fylkesveg 855 fra Finnfjordbotn til Buktamo ved E6. På Senja følger fylkesveg 861 Gisundet nordover til Mefjordbotn, der fylkesveg fortsetter videre til Fjordgard. Fylkesveg 86 mot Gryllefjord og Torsken er hovedforbindelsen mellom kommunesenteret og yttersida.

På Finnsnes ligger Senja videregående skole. Silsand har Senter for psykisk helse og rusbehandling for Midt-Troms, underlagt Universitetssykehuset Nord-Norge, med blant annet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Senja hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Målselv, Salangen og Sørreisa.

Senja kommune tilsvarer soknene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy i Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme.

På Skaland ligger Berg kirke. Her virket Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, fra 1961 til 1965. Lenvik kirke i Bjorelvnes er en korskirke i tre, bygd i 1879. Torsken kirke fra 1784 er en korskirke bygd i tømmer, restaurert i 1967. Kirken har en del særpreget inventar, blant annet en altertavle bestående av et krusifiks som trolig er fra 1500-tallet. Gryllefjord har kapell fra 1902; her er reist minnestøtte over 13 fiskere som mistet livet på Svensgrunnen utenfor Senja i 1943. På Tranøya har det vært kirke helt siden rundt 1270. Stonglandet kirke er en langkirke i tre fra 1896.

I Gryllefjord arrangeres årlig en havfiskefestival, Senjafestivalen. Fylkesveg 86 til Gryllefjord er Nasjonal turistvei. Fiskeværet Hamn på utsida fikk allerede i 1882 elektrisk lys fra et lokalt verk, ett av verdens to første kommersielle vannkraftverk. På Finnsnes har NRK Troms lokalkontor.

Kommunevåpenet viser i mørkeblått grønt nordlys oppe og sølv fjell nede.

• kommunereformen
• Senja – øya
• Troms

• Senja kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Senja
• Geologiske kart – NGU