Rolls-Royce plc

Rolls-Royce Kestrel var en tolvsylindret V-motor, regnet som en av de aller beste flymotorene i første halvdel av 1930-tallet. Den ble brukt blant annet av jagerflyet Hawker Fury, og de lette bombeflyene Hawker Hart og Hawker Hind, og de fleste av variantene basert på disse. Kestrel var forløperen til Rolls-Royce Merlin.

Rolls-Royce Merlin var en tolvsylindret V-motor, første gang prøvekjørt i 1935 og tatt i bruk fra 1937, og som var brukt av de noen av de mest suksessfulle britiske flytypene under andre verdenskrig, blant annet jagerflyene Spitfire, Hurricane, jagerbomberen Mosquito og bombeflyet Lancaster, og lisensprodusert i USA av Packard det amerikanske jagerflyet P-51 Mustang. En variant for stridsvogner var produsert under navnet Rolls-Royce Meteor.

Rolls-Royce Griffon var en tolvsylindret V-motor, første gang prøvekjørt i 1939, og etterfølgeren til Rolls-Royce Merlin. Den var brukt fra 1943 av jagerflyene Fairey Firefly og Spitfire.

Rolls-Royce Welland var en turbojetmotor med sentrifugalkompressor. Den var selskapets første jetmotor, var utviklet fra Frank Whittle's turbojetmotor, og første gang prøvekjørt i 1943. Den var fra 1944 brukt av jagerflyet Meteor, som var det første og eneste allierte jetdrevne flyet tatt i bruk under andre verdenskrig. Welland ble bare produsert i et mindre antall før den ble erstattet av den forbedrede Rolls-Royce Derwent.

Rolls-Royce Derwent var en turbojetmotor med sentrifugalkompressor. Den var som Welland utviklet fra Frank Whittle's turbojetmotor. Den ble første gang prøvekjørt i 1943, og.erstattet Welland på jagerflyet Meteor fra 1944. Den ble senere også brukt på treningsflyet Fokker S.14 Machtrainer, og kopier av Derwent ble brukt av de sovjetiske jagerflyene Jak-23 og La-15.

Rolls-Royce Nene var en turbojetmotor videreutviklet fra Derwent, og den siste av turbojetmotorene med sentrifugalkompressor produsert av Rolls-Royce. Den var første gang prøvekjørt i 1946, og i Storbritannia brukt av jagerflyene Attacker og Sea Hawk, men var i større antall produsert med og uten lisens av andre flymotorprodusenter. Den var produsert i Sovjetunionen, som hadde fått 25 Nene-motorer og kopiert dem, for jagerflyet MiG-15, og i videreutviklet form av jagerflyet MiG-17 og bombeflyet Il-28, av Hispano-Suiza for det franske jagerflyet Ouragan, av Canadair for treningsflyet CT-133 Silver Star og av Pratt & Whitney i USA som JT6 Turbo Wasp, brukt av jagerflyet F9F Panther.

Rolls-Royce Trent var verdens første turbopropmotor, utviklet fra turbojetmotoren Rolls-Royce Derwent og første gang prøvekjørt i 1945. Den ble aldri satt i produksjon, og navnet er siden brukt igjen på en suksessfull serie turbofanmotorer første gang prøvekjørt i 1990 og brukt av Airbus A330, Airbus A350, Airbus A380, Boeing 777 og Boeing 787 Dreamliner.

Rolls-Royce Dart var en turbopropmotor, første gang prøvekjørt i 1947. Den var brukt av passasjerflyet Viscount, som var det første serieproduserte turbopropdrevne passasjerflyet i verden, og senere også av passasjerflyet Hawker Siddeley HS.748 og det japanske passasjerflyet NAMC YS-11.

Rolls-Royce Avon var fabrikkens første serieproduserte turbojetmotor med aksialkompressor. Den var brukt av passasjerflyet Comet, som var det første serieproduserte jetdrevne passasjerflyet i verden, og var også brukt av jagerflyene Lightning og Draken, og bombeflyene Canberra og Valiant.

Rolls-Royce Conway var den første turbofanmotoren som ble tatt i bruk. Den ble første gang prøvekjørt i 1953, og første gang tatt i bruk i 1959, og var brukt av passasjerflyene DC-8, Boeing 707 og VC10, og bombeflyet Victor.

Rolls-Royce T56 er en av de mest brukte større turbopropmotorene. Den var utviklet og opprinnelig produsert av Allison Engine Company, og første gang prøvekjørt i 1954. Den er brukt blant annet av transportflyene C-130 Hercules frem til og med C-130H, AEW&C-flyet E-2 Hawkeye, patruljeflyet P-3 Orion, og kommersielle varianter har vært brukt blant annet av passasjerflyene Convair CV-580 og Lockheed L.188 Electra.

Rolls-Royce Tyne var en turbopropmotor utviklet på midten av 1950-tallet for passasjerflyet Vickers Vanguard. Den var også brukt av passasjerflyet Canadair CL-44, og de militære transportflyene Short Belfast og Transall C-160.

Rolls-Royce Spey var en turbofanmotor utviklet for sivile trafikkfly, tatt i bruk på 1960-tallet og brukt på passasjerflyene One Eleven, Trident, Fellowship og Gulfstream. Den ble også produsert i en militær variant med høyere ytelse og brukt på jagerbomberen Buccaneer, rekognoseringsflyet Nimrod og britiske Phantom jagerfly. Motoren var også brukt på den første bilen som brøt lydmuren 15. oktober 1997, ThrustSSC, som hadde to Spey-motorer.