Jak er en betegnelse som har blitt brukt på flere sovjetiske og russiske fly. Navnet er etter konstruktøren Aleksandr S. Jakovlev.
Faktaboks
- Også kjent som
- engelsk Yak, russisk Як
Jak er en betegnelse som har blitt brukt på flere sovjetiske og russiske fly. Navnet er etter konstruktøren Aleksandr S. Jakovlev.
Jakovlev hadde før 1940 konstruert omkring 20 sports- og treningsfly. Tidlig under andre verdenskrig ble han kjent for det propelldrevne jagerflyet Jak-1, som senere ble videreutviklet til Jak-7, Jak-9 og Jak-3. Sistnevnte ble også levert i stort antall til andre kommunistiske land.
Jak utviklet også tandemrotor-helikopteret Jak-24, som hadde første flygning 1952; Jak-15, som var den første jetjageren som ble operativ i det sovjetiske flyvåpenet i 1947; og Jak-36, som fløy første gang i 1964 og var det første sovjetiske VTOL-flyet.
Flytypene er sortert kronologisk etter år for første flygning:
Jak-2 var et tomotors taktisk bombefly som ble brukt under andre verdenskrig, under de innledende kampene etter det tyske angrepet i 1941. Det fløy første gang i 1939 og ble produsert i et mindre antall for det sovjetiske flyvåpenet. En forbedret variant med nye motorer fløy første gang i 1940 og fikk navnet Jak-4. I alt ble bare omkring 200 Jak-2 og Jak-4 produsert, og de fleste gikk tapt under kampene i 1941.
Jak-1 var et enmotors, enseters jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1940 og var det første i serien av Jak jagerfly, som etter hvert også inkluderte Jak-7, Jak-9 og Jak-3.
Jak-7 var opprinnelig et enmotors, toseters treningsfly som ble utviklet parallelt med Jak-1. Det fløy første gang i 1940, og fra 1941 var det også levert som enseters jagerfly.
Jak-9 var et enmotors jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1942, og var en videreutvikling av Jak-7. Det var det mest produserte jagerflyet brukt av Sovjetunionen under krigen.
Jak-6 var et tomotors transport- og lett bombefly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1942 og ble satt i produksjon samme år. Omkring 380 fly ble produsert før produksjonen ble stanset i 1943 etter en rekke ulykker på grunn av uforutsigbare spinnkarakteristikker og andre problemer.
Jak-3 var et enmotors jagerfly som ble brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1943 og var det siste av flyene i serien som startet med Jak-1.
Jak-11 var et enmotors toseters treningsfly som var basert på jagerflyet Jak-3. Det fløy første gang i 1945, og over 4500 ble produsert fra 1946 til 1956, hvorav omkring 700 på lisens som Let C-11 i Tsjekkoslovakia. Jak-11 hadde NATO-kodenavnet Moose.
Jak-15 var et enmotors, jetdrevet jagerfly. Det fløy første gang i 1946, og ble i 1947 det første jetdrevne jagerflyet tatt i bruk av det sovjetiske flyvåpenet. Jak-15 hadde NATO-kodenavnet Feather.
Jak-18 var et enmotors, toseters treningsfly som fløy første gang i 1946. Det ble produsert 5680 Jak-18 i Sovjetunionen frem til 1957, og flyet ble også brukt i flere østblokkland, og blant annet Kina, Nord-Korea og Østerrike. I Kina ble det i tillegg produsert 379 Jak-18 som fikk betegnelsen CJ-5, og en viderutviklet variant produsert i Kina som CJ-6 har blitt produsert i et antall over 2300 fly. Jak-18 hadde NATO-kodenavnet Max.
Jak-17 var et enmotors jetdrevet jagerfly. Det var en videreutvikling av Jak-15 med kraftigere motor og nesehjul istedenfor halehjul. Det fløy første gang i 1947, og erstattet Jak-15 i produksjon fra samme år. I alt ble omkring 430 Jak-17 produsert, hvorav omkring 150 toseters treningsfly med betegnelsen Jak-17UTI (NATO-kodenavn: Magnet), som var de første jetdrevne treningsfly som ble tatt i bruk i det sovjetiske flyvåpenet. Jak-17 ble også eksportert til Kina og Polen. I det sovjetiske flyvåpenet ble Jak-17 og Jak-17UTI tatt ut av bruk i henholdsvis 1951 og 1953. Jak-17 hadde NATO-kodenavnet Feather.
Jak-17 var utstyrt med en turbojetmotor, se flymotor. Flyet var utrustet med to 23-millimeter maskinkanoner, og det hadde en toppfart på 750 kilometer i timen.
Jak-23 var et enmotors jetdrevet jagerfly. Det var en omfattende videreutvikling av Jak-15 og Jak-17.
Jak-23 fløy første gang 17. juni 1947 og ble tatt i bruk av det sovjetiske flyvåpenet fra 1949. I alt ble 310 Jak-23 produsert frem til 1950. Fra 1950 ble det også eksportert til Bulgaria, Polen, Romania og Tsjekkoslovakia. Det ble erstattet av MiG-15 fra midten av 1950-tallet. Jak-15 hadde NATO-kodenavnet Flora.
Jak-23 var utstyrt med en RD-500 turbojetmotor (kopi av den britiske Rolls-Royce Derwent). Flyet var utrustet med to 23-millimeter maskinkanoner, og det hadde en toppfart på 925 kilometer i timen.
Jak-24 var et tomotors helikopter med tandemrotorer. Det fløy første gang i 1952, og var da det største helikopteret i verden. Det ble produsert i et mindre antall, og levert fra 1956. Jak-24 hadde NATO-kodenavnet Horse.
Jak-25 var et allværsjagerfly med to jetmotorer i tjeneste fra 1955. Det var det første sovjetiske kampflyet utrustet med radar. Jak-25 fløy første gang 19. juni 1952. Flyet ble satt i serieproduksjon fra 1954, og var i bruk frem til siste halvdel av 1960-tallet. Omkring 480 Jak-25 ble produsert. Jak-25 hadde NATO-kodenavnet Flashlight.
I tillegg ble det produsert 155 Jak-25RV, som var et rekognoseringsfly med stor operasjonshøyde lignende den amerikanske U-2. Jak-25RV var en omfattende videreutvikling av Jak-25, med blant annet nye vinger, motorer og skrog, og hadde lite til felles med den opprinnelige Jak-25. Jak-15RV hadde NATO-kodenavnet Mandrake.
Jak-28 var en tomotors, supersonisk jetdrevet allværsjager, jagerbomber og rekognoseringsfly. Det fløy første gang 5. mars 1958. Flytypen ble produsert i tre forskjellige hovedvarianter, som taktisk jagerbomber og rekognoseringsfly (NATO-kodenavn Brewer), og som allværsjager under betegnelsen Jak-28P. I tillegg ble en treningsflyvariant også produsert (NATO-kodenavn: Maestro). Rekognoseringsflyvarianten og en EK-variant (se elektronisk krigføring) var i bruk helt opp på 1990-tallet. Jak-28P hadde NATO-kodenavnet Firebar.
Jak-28P var utstyrt med to turbojetmotorer med etterbrenner, og hadde en topphastighet på mach 1,78.
Jak-40 er et passasjerfly med tre jetmotorer plassert i halen. Det hadde sin første flygning 21. oktober 1966 og kom i tjeneste hos Aeroflot i 1968 med første ruteflygning 30. september. Til sammen ble over 1000 Jak-40 produsert fra 1967 til og med 1981. Det var det første passasjerflyet utviklet av Jak som ble satt i produksjon og det første jetdrevne fly i sin klasse som ble produsert i større antall. Flyet har kapasitet for opptil 32 passasjerer. Jak-40 har NATO-kodenavnet Codling.
Jak-38 var en V/STOL-jetjager for bruk fra hangarskip. Det hadde sin første flygning i 1971, og var i bruk i den sovjetiske marinen fra 1978 og frem til midten av 1990-tallet. Jak-38 hadde NATO-kodenavnet Forger.
Jak-52 er et lett enmotors propelldreve treningsfly 1974 som ble utviklet av Jak og produsert i Romania. Jak-52 fløy første gang 8. august 1974, og ble satt i produksjon i Romania av det som nå er Aerostar i 1978. Det ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1980, og over 1800 er produsert, fra 1992 hovedsakelig produsert for private kunder. Jak-52 er utstyrt med en nisylindret stjernemotor med en ytelse på 360 hestekrefter.
Jak-141 var en prototyp for et avansert supersonisk V/STOL-kampfly som fløy første gang 9. mars 1987. Flyet hadde en maksimal hastighet på mach 1,69, og det satte ved inngangen til 1990-årene en rekke verdensrekorder for V/STOL-fly. Produksjon for operativ tjeneste ble kansellert i 1993. Bare fire fly ble bygget, av hvilke bare to ble fløyet. Jak-141 var utstyrt med tre motorer, en turbofanmotor med etterbrenner og to løftemotorer (turbojetmotorer). Jak-141 hadde NATO-kodenavnet Freestyle.
Jak-130 er et avansert tomotors trenings- og lett kampfly som benyttes av det russiske flyvåpen. Flyet hadde sin første flygning 25. april 1996 og ble tatt i bruk i det russiske flyvåpenet fra midten av 2012. Jak-130 har NATO-kodenavnet Mitten.
Jak-152 er et lett enmotors propelldrevet treningsfly produsert for det russiske flyvåpenet. Det fløy første gang 29. september 2016. De første levert fra 2021. Jak-152 er utstyrt med en sekssylindret dieselmotor med en ytelse på 500 hestekrefter, har en maksimal startvekt på 1490 kilogram, og en toppfart på 500 kilometer i timen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.