Italia har helt siden antikken hatt en sterk kunstnerisk tradisjon og har bidratt med mange av verdens fremste verk innenfor kunst og arkitektur. Etruskerne utviklet på 600-tallet fvt. en særegen kunst påvirket av gresk, arkaisk stil. Den etruskiske kunsten fikk stor betydning for romersk kunst og arkitektur, som fra cirka 200 fvt. til cirka 400 evt. spredte seg utover hele Romerriket. En særegen tidlig kristen kunst, fra cirka år 200 evt. til cirka 500, hadde stilmessig mye til felles med samtidig romersk kunst.
Kunsten i middelalderen, cirka 500 til cirka 1400, var for det meste av religiøs art med tilknytning til kirken og kirkearkitekturen. På slutten av 1200-tallet utviklet Giotto di Bondone en ny og revolusjonerende stil innenfor malerkunsten, som var mer realistisk enn den bysantinske kunsten. Med sin fornyelse regnes han som grunnleggeren av den vestlige maleritradisjonen.
Renessansen hadde sitt utspring i Firenze på begynnelsen av 1400-tallet og varte til slutten av 1500-tallet. Gjennom studier av den antikke kunsten og naturobservasjoner laget kunstnerne verker som gjenga et mer realistisk bilde av verden. Malerne brukte matematiske beregninger for å oppnå korrekt perspektiv i bildene. Donatello og Masaccio var sentrale navn i ungrenessansen på 1400-tallet. I høyrenessansen, 1500–1520, ble Roma senter for kunstnerisk aktivitet. Høyrenessansens store mestere var Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael og Tizian.
Manierismen oppsto cirka 1520 og varte til rundt 1600. Stilen var inspirert av Michelangelo og Rafael. Typiske trekk i maleriene er utsøkt eleganse, anti-naturalisme, noe overdreven gjengivelse av gester og positurer, klare farger og et kjølig lys. Sentrale navn i manierismen er malerne Jacopo Pontormo og Parmigianino.
Barokken startet i Italia med Roma som hovedsenter og regnes fra cirka 1595 til 1750. Typiske trekk ved barokk maleri og skulptur er naturalisme, dramatisk utforming og mye bevegelse, sterkt innhold av følelser, rikelig bruk av kontraster og lys- og skyggevirkninger. Annibale Carracci og Caravaggio var viktige barokke malere. Gian Lorenzo Bernini regnes som den største billedhuggeren, og hans verker fikk svært stor betydning for barokkens kunst og arkitektur, både i Italia og resten av Europa.
Venezia ble et sentrum for senbarokken og rokokkoen på 1700-tallet, med Giambattista Tiepolo som en sentral rokokkomaler. Nyklassisismen var inspirert av antikkens kunst og hadde også sitt utspring i Roma. Stilen varte fra cirka 1750 til midten av 1800-tallet, med Antonio Canova som ledende innenfor nyklassisistisk skulptur.
Italienske malere på 1800-tallet hadde ikke lenger samme store internasjonale betydning som tidligere. Kunstnergruppen Macchiaioli i Firenze laget nyskapende verker, og de ble svært viktige for utviklingen av 1800-tallets italienske maleri.
For den tidligere kunsten, se etruskerne, Romerriket (kunst) og tidlig kristen kunst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.