Konghelle var en norsk middelalderby som lå i det nåværende Bohuslän i Sverige. Dette området var en del av Norge frem til 1658. Byen lå omtrent 4 kilometer vest for det nåværende Kungälv nord for Göteborg. Konghelle var i middelalderen blant Norges og Nordens viktigste byer og fungerte som et kongelig sentrum.
sisteleddet av norrønt hella 'berghelle'
norrønt Konungahella, svensk Kungahälla
Alt i vikingtiden var Konghelle en betydelig handelsplass, men som by ble den ikke med sikkerhet opprettet før på begynnelsen av 1100-tallet. I 1101 møttes de tre nordiske kongene Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson og Erik Ejegod her og fastsatte grensen mellom de tre nordiske rikene. Magnus Berrføtts sønn, Sigurd Jorsalfare, skal ha befestet Konghelle med et kastell og vollgrav. Sigurd skal i tillegg ha plassert en relikvie, en flis av det hellige kors som han fikk da han var på korstog til Jerusalem, i Konghelle.
Etter at Konghelle ble brent av venderne i 1136 gikk byen noe tilbake, og den var et sentrum for kampene under de norske borgerkrigene i perioden 1130–1240. Lendmannen Gregorius Dagsson falt på isen ved Konghelle i kamp mot Håkon Herdebrei i 1161.
Ved midten av 1200-tallet var Konghelle rikets sørligste utpost i Håkon Håkonssons ekspansive utenrikspolitikk. Fra denne perioden stammer Ragnhildarholm festning og fransiskanerklosteret. På begynnelsen av 1300-tallet ble Båhus festning bygd i nærheten, og festningen fikk etter hvert større betydning enn byen.
Etter et svensk angrep i 1612 ble Konghelle brent og ødelagt. Byen ble deretter gjenreist nærmere Bohus festning og fikk sitt nåværende navn, Kungälv. Byen ble svensk fra 1658.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.