Relikvier. Relikvieskrin av Nicolas de Verdun, nå i katedralen i Tournai
Skrin med den hellige Birgittas levninger i Vadstena klosterkirke
Relikvier er levninger av en hellig person, eller gjenstander som har tilhørt eller vært i fysisk kontakt med en helgen, og som er gjenstand for religiøs kult.
Ulike religioner har forskjellige holdninger til relikvier. Noen avviser relikvier mer eller mindre fullstendig, for eksempel protestantisk kristendom og hinduisme. I islam finnes en mer ambivalent innstilling, mens katolsk og ortodoks kristendom og buddhisme gir relikviekult en viktig plass.
Den kristne relikviekulten oppstod under de romerske forfølgelsene av kirken. De kristne feiret nattverd på selve martyrgravene, og etter hvert ble martyrrelikvier også flyttet til kirker og oppbevart under alterbordet eller sydd inn i alterduker. Fra 300-tallet av dukket stadig flere relikvier med tilknytning til Jesus opp: torner fra tornekronen, nagler fra korset, deler fra selve korset, og fra slutten av middelalderen angivelige likklede med avtrykk av hans legeme.
Reformasjonens kirkeledere tok generelt avstand fra all kirkelig praksis som innebar mellomledd mellom det enkelte menneske og Gud, og fordømte kulten av relikvier.
Relikviekult er fortsatt utbredt i den katolske og ortodokse kirke. Også i buddhismen spiller relikviekult en helt sentral rolle. Buddha-relikvier står fortsatt i sentrum av det religiøse liv i flere buddhistiske land.
Felles for relikvier er at de formidler en nærhet til religionsstiftere også etter deres død. De er kraftfylte og kan ifølge de troende forårsake helbredelser og andre mirakler, avverge ulykker og legitimere statsmakt. Relikviene har en åpenbar tilknytning til døden, men bidrar til å gjøre døden mindre absolutt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.