Med sin tilknytning til Stübs, og etter hvert Gerhard Flesch ved det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo) i Trondheim, bygde Rinnan fra januar 1942 opp en organisasjon som til slutt talte over 60 medlemmer, med både mannlige og kvinnelige agenter. Selv om Rinnan-banden var aktive over hele landet, lå kjerneområdet for virksomheten i Midt-Norge og Nordland, som av den tyske okkupasjonsmakten ble ansett som de strategisk viktigste områdene i Norge.
Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er Majavatn-tragedien høsten 1942 den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer».
Rinnans foretrukne arbeidsmetode i etterretningsarbeidet var det som på tysk ble omtalt som «Spiel im negativen Raum», omtalt som «Spill i den negative sektor» i dommen mot Rinnan. Metoden gikk ut på at Rinnan og de øvrige medlemmene av Rinnan-banden gav seg ut for å være motstandsfolk og vant tillit gjennom bruk og utdeling av illegale aviser, grammofoninnspillinger med kongens taler, allierte våpen og utenlandske varer som engelsk tobakk eller skotsk whiskey. Ved enkelte tilfeller sørget også Rinnan for å hjelpe motstandsmenn og -kvinner og deres familier med å rømme fra landet, slik at Rinnan og hans folk framsto som troverdige medlemmer av motstandsbevegelsen.
På denne måten klarte Rinnan å infiltrere en rekke organiserte motstandsgrupperinger, særlig i Midt-Norge og i Nordland. Disse ble da definert som «negative kontakter», og handlet i god tro på Rinnans ordre. De forsynte ham også med informasjon, som i stedet for å bli sendt til allierte myndigheter, nå havnet hos den tyske etterretningstjenesten. På denne måten evnet Rinnan å sette mye av det organiserte motstandsarbeidet i sentrale deler av Norge ut av spill, ved at han i praksis fikk kontroll over store deler av motstandsbevegelsen i disse områdene og nærmest omdannet den til et instrument i tyskernes tjeneste. I landssvikdommen mot ham karakteriserte Frostating lagmannsrett Rinnan som «[det tyske] sikkerhetspolitiets beste redskap her i landet».
Rinnan hevdet selv under rettssaken mot ham at han hadde et sted mellom 1500 og 1600 negative kontakter. Så lenge Rinnan og den tyske okkupasjonsmakten så seg tjent med det, lot de motstandsgruppene fortsette arbeidet og overleveringen av informasjon uforstyrret. Når de så fant tiden moden for det, foretok okkupasjonsmakten omfattende opprullinger av motstandsorganisasjoner, ofte med folk fra Rinnan-banden som deltakere. Rinnan forlangte ubetinget lojalitet fra sine undergitte, og i flere tilfeller likviderte han medarbeidere han ikke stolte på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.