barnepsykiatri

Adferdsforstyrrelser utgjør omtrent ⅔ av de barnepsykiatrisk sykdommene og opptrer tre til fire ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Forskjellen er lik i ulike kulturer og antas delvis å være biologisk betinget.

Adferdsforstyrrelser viser seg oftest i form av rastløshet, mangel på konsentrasjon i lek og arbeid, spesielt i gruppesammenhenger. Barnet blir lett oppfattet som bråkete, blir syndebukk og noen kan bli isolerte. Barnets egen pessimistiske grunnstemning gjør at det for andre kan synes misfornøyd, forurettet og mistenksomt. Noen kan fremby antisosial adferd.

Emosjonelle forstyrrelser utgjør den andre store gruppen av psykisk sykdom hos barn. Slike forstyrrelser forekommer hos 2,5 prosent av barn og unge i småbyer og på landsbygden, og noe hyppigere i storbyer og i ungdomsår. Overfølsomhet og engstelighet er vanlig. Mange har angst for sosiale situasjoner og unnviker slike, for eksempel skolevegring. Diagnostisk skiller man gjerne mellom adskillelsesangst, unnvikelsesforstyrrelse og overengstelighet, men grensene er flytende.

I motsetning til barn med adferdsforstyrrelser vokser barn med emosjonelle forstyrrelser oftere opp i intakte hjem med ordnede ytre forhold, men det indre familieliv er derimot ofte preget av spenning og utilfredsstilte følelsesmessige behov. På lang sikt er prognosen god, men omkring ⅓ av barna utvikler psykisk sykdom i voksen alder, ofte av angstpreget natur som for eksempel panikklidelse.

Depresjoner forekommer også hos barn, og selvmord er beskrevet, men er meget sjelden under tolv års alder. Depresjon hos barn arter seg oftere som adferdsforstyrrelser enn hos voksne. Flertallet blir bra, men hos noen innvarsler depresjonen en stemningslidelse i voksen alder. Se også bipolar lidelse.

Problemer hos barn kan også uttrykke seg i form av mistrivsel, manglende vekst og uklare kroppslige symptomer uten at det kan påvises kroppslig sykdom (psykosomatiske symptomer). Vanlige symptomer er diffuse magesmerter og hodepine, spesielt i skolealder. Spiseforstyrrelser som bulimi og anoreksi kan debutere i 9–10-årsalderen selv om flertallet debuterer i tenårene.

Barnepsykiatri omfatter også spesifikke utviklingsforstyrrelser. Dette er tilstander hvor utviklingen er forsinket innen et avgrenset område, for eksempel språk, mens barnet ellers utvikler seg normalt. Slike forstyrrelser har delvis en arvemessig årsak, men kan også være forbundet med lettere hjerneskade. Noen barn er også særlig urolige; de har oppmerksomhetsforstyrrelser eller minimal hjerneskade.

Infantil autisme en en utviklingsforstyrrelse som rammer flere områder, spesielt evnen til kontakt. Psykoser kan også forekomme hos barn, men er relativt sjeldne.