skolevegring – Store norske leksikon

Skolevegring er ufrivillig skolefravær som kan forklares med frykt eller engstelse for å være på skolen. Skolevegring er ikke en uvanlig tilstand, og det antas at det til enhver tid er mellom 1 og 4 prosent av barn og unge i skolepliktig alder som har vansker som kan kategoriseres som skolevegring.

Faktaboks

Også kjent som: skolefobi

Skulking og skolevegring er ikke det samme. Ved skolevegring er foreldre eller andre foresatte som regel klar over at eleven er fraværende fra skolen, og dette skiller vanligvis skolevegring fra ulovlig fravær eller skulking.

Definisjon

En mye brukt definisjon på skolevegring er at eleven har vært borte mer enn 25 prosent av skoletiden de siste to ukene, og/eller opplevd alvorlige vansker med å gå på skolen i minst to uker i en slik grad at vegringen har påvirket elevens hverdag i stor grad, og/eller at eleven har hatt mer enn 10 dager eller 15 prosent fravær over de siste 15 ukene. Fraværet må da som regel også knyttes til at eleven rapporterer negative følelser overfor det å gå på skolen.

Årsaker

Skolevegring kan ha mange årsaker og er ikke en diagnose i seg selv, men mange barn og ungdommer som opplever frykt eller engstelse for skolen, har også psykiske eller nevrologiske diagnoser. Andre årsaker til skolevegring kan være forhold som ikke stammer fra eleven selv, som mobbing, skolens fysiske miljø, skoleveien, samarbeid mellom skole og hjem, eller det kan være foresattes psykiske helse.

Tiltak

Ettersom skolevegring kan skyldes mange forhold, vil det som oftest være nyttig å samtidig involvere foresatte, eleven selv, skolen og eventuelle hjelpeinstanser for å kartlegge og å løse vansker knyttet til skolevegring. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er første instans for råd og veiledning ved skolevegring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk psykologi

Per Aslaksen

Professor, UiT – Norges arktiske universitet