familieterapi – Store norske leksikon

Familieterapi er en fellesbetegnelse på en rekke terapeutiske tilnærminger som har det til felles at de fokuserer på hvordan mellommenneskelige relasjoner, språk og kontekst påvirker individer og systemer.

Familieterapeutiske metoder brukes ved problemer i familier og parforhold og forutsetter vanligvis at de som er mest involvert i problemene møter i fellesskap til terapi, selv om det også kan drives familieterapi med færre deltakere og med enkeltindivider. Familieterapeuter er opptatt av å involvere og inkludere barn i samtaler.

En grunnregel i familieterapi er at terapeuten skal forholde seg mest mulig nøytral og ikke ta parti for en deltaker mot en annen. Familieterapeuter er opptatt av å samarbeide med familien/klienten. Et annet grunnprinsipp er at man prøver å forstå problemer og løsninger ved å se på hvordan familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre over tid.

Når det er flere deltakere i terapi, brukes gjerne to terapeuter eller et reflekterende team, som mesteparten av tiden sitter for seg selv og lytter til samtalen, uten selv å delta. Det reflekterende teamet får på ett eller flere tidspunkter ordet og snakker seg imellom om samtalen de har vært vitne til, mens familien kun lytter. Samtalen har som formål å bidra til at deltakerne i terapien får økt forståelse for hverandre og hva som skjer mellom dem, og refleksjonen kan gi nye ideer til løsninger på problemene som brakte dem i terapi.

Arbeidsfelt

I Norge jobber det familieterapeuter i kommunen, i ulike tiltak og enheter. Det jobber familieterapeuter i staten, ved sykehus og behandlingsinstitusjoner. Det jobber også familieterapeuter privat, med egen praksis eller i ulike organisasjoner og behandlingssteder.

Det drives familieterapi ved de kirkelige og de offentlige familievernkontorene, hvor hovedarbeidsområdene er problemer i parforhold og problemer i samarbeidet mellom foreldre etter samlivsbrudd. Det finnes videre familieavdelinger tilknyttet psykisk helsevern for barn og unge, hvor familier møter til intensiv familiebehandling og blir innlagt for noen uker mens behandlingen varer. Ved årtusenskiftet begynte man også å opprette en rekke team som arbeider med barn, unge og deres familier i deres naturlige miljø ut fra metoden multisystemisk terapi (MST).

I tillegg arbeider en del private behandlere med familieterapi. Norske familieterapeuter er organisert i foreningen Norsk forening for familieterapi, som er en tverrfaglig forening, hvor de fleste er psykologer og kliniske sosionomer.

Historikk

Familieterapi er et ungt fagfelt. I USA ble det drevet ekteskapsrådgivning fra 1920-årene. I 1950-årene interesserte man seg for kommunikasjonsmønstre i familier med medlemmer med psykiatriske lidelser. Familieterapi oppsto som et motsvar mot datidens tankegang om at problemer tilhører enkeltpersoner.

I 1960-årene begynte familieterapi å opparbeide legitimitet som eget fagfelt i USA, og i 1970-årene kom også Europa med på det internasjonale familieterapikartet, først og fremst representert ved Milanogruppen i Italia (systemisk terapi), Helm Stierlin i Tyskland (integrativ familieterapi) og Robin Skynner i England (psykodynamisk familieterapi).

Dagens familieterapi har røtter i psykoanalyse og psykodynamisk terapi, systemteorier, kommunikasjonsteori og sosial læringsteori. Fra midten av 1980-årene har postmoderne epistemologi og konstruktivistisk tenkning blitt tatt inn som en del av det teoretiske grunnlaget for de fleste nyere terapiformene.

Familieterapi i Norge var i 1980-årene dominert av tre hovedretninger: strukturell, strategisk og systemisk terapi. Gradvis fikk tanken om terapeuten som ikke-ekspert større gjennomslagskraft, og i Tromsø utviklet psykiater Tom Andersen metoden reflekterende team, inspirert av konstruktivisme og samarbeidsorientert, språksystemisk terapi.

I 1990-årene fikk løsningsfokusert og narrativ terapi en sterk posisjon i fagfeltet, både internasjonalt og i Norge, og tilknytningsteori og emosjonsteori er i større grad blitt integrert som viktige aspekter ved familieterapi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk psykologi

Per Aslaksen

Professor, UiT – Norges arktiske universitet