NO344481B1 - Redningskorridor i tunneler - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen omhandler en konstruksjon av redningskorridor gjennom en tunnel som rømningsvei for personer, hvilken korridor er dannet av paneler innrettet til å omstilles mellom sammenfoldet lagerstilling og utfoldet bruksstilling, slik det fremgår av inn-ledningen i det etterfølgende krav 1.

Oppfinnelsens bakgrunn

Når det oppstår en alvorlig ulykke i en tunnel, vil man sende redningsmannskaper, det vi si røykdykkere, inn i tunnelen for å få ut personer som sitter fast inne i tunnelen. Også for røykdykkere er det problematisk å ta seg inn i en fullstendig røykfylt tunnel, da sikten er tilnærmet null. Det største problemet med å bruke røykdykkere er den kritiske tidsfaktor-en. Det vil nødvendigvis ta noe tid før redningsmannskaper vil kunne være på plass på et ulykkessted og få kan overleve i en tunnel fylt med røyk særlig lenge. Dersom det oppstår en alvorlig brann med påfølgende røykutvikling i en tunnel, vil alle som befinner seg i tunnelen være i livsfare. De vil i realiteten være overlatt til seg selv i stor grad og må da stole på seg selv og såkalt selvhjelp.

Det har de senere årene vært en rekke svært alvorlige ulykker i norske tunneler og det er ren flaks at ikke menneskeliv har gått tapt i disse ulykkene. Disse ulykkene, der det har oppstått til dels voldsomme branner med påfølgende røykutvikling har på en skremmende måte vist hvor lite forberedt vi er på den slags ulykker og blottlagt at når det i dag skjer en ulykke i en tunnel i Norge fins det nesten ikke noe effektivt rednings system som på en sikker måte vil kunne få personer ut av ulykkesområdet og tunnelen.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en alternativ utfoldbar rednings-tunnel til montasje i nye og ettermontasje i eldre tunneler som personer utsatt for en ulykke/brann i en tunnel trygt kan evakuere gjennom. De fleste tunneler som er bygget i Norge er såkalte T8 eller T8+ tunneler. Det vil si at en T8 tunnel har en bredde på 8 meter, der veibanen utgjør 6 meter og en grøft/veiskulder på ca.1 meter på hver side av veibanen. Det er denne veiskulderen/fortauet på den ene siden av veibanen som ifølge denne patentsøknaden blir benyttet som en del av redningssystemet som er beskrevet i denne patentsøknaden. På veiskulderen på den ene siden av veien, eller på begge sider av veien, vil det i en katastrofesituasjon bli foldet ut en redningskorridor som personer kan ta seg inn i og vente på hjelp utenfra eller selv gå ut av tunnelen gjennom denne redningskorridoren.

Omtale av kjent teknikk

Det er kjent flere typer utfoldbare tunneler for rømning i tunneler og det vises her til tre publikasjoner som er særlig nærliggende oppfinnelsen. Publikasjonene KR 101480956 omtaler en redningskorridor festet til en bjelke i en tunnelvegg.

Korridoren dannes av stive plater som foldes ut av svingbare armer tilknyttet bjelken. Friskluft tilføres korri-doren og trykket mot tunnelen reguleres av trykkspjeld. Redningskorridoren er utført med selvlukkende rømningsdører i platene.

Publikasjonen WO-2002/46579 omtaler en redningskorridor utstyrt med egen ventila-sjonskanal med vifter. Redningskorridoren foldes ut av faste platedeler som er hengslet i alle skiller og som slippes ned for å danne en firkantet gangvei i en nødssituasjon. Når den ikke er i bruk kan den foldes opp igjen i en lagerstilling.

Videre omtaler publikasjonene WO 2003/092818, JP- S51155597 og JP-2002035147 ulike varianter av utfoldbare redningstunneler av en duk eller plater festet til vegg eller tak i en tunnel med eget ventilasjonssystem eller naturlig ventilasjon.

Formål med foreliggende oppfinnelse

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en alternativt og enklere opererbar redningskorridor for evakuering i en tunnel hvor en brann eller ulykke har oppstått, i forhold til de kjente forslagene som er nevnt innledningsvis.

Foreliggende oppfinnelse omhandler et helt nytt redningssystem som vil kunne etter-monteres i de fleste eksisterende tunneler og på en rimelig måte implementeres i tun-neler som skal bygges.

Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe en redningskorridor som bygger lite i høyden og i tykkelse/bredde – dvs. ut fra tunnelveggen. Dette vil være en stor for-del i lave og smale tunneler som det er mange av for eksempel på Vestlandet i Norge.

Det er et formål å tilveiebringe en alternativ redningskorridor med automatikk som er integrert opp mot brannsentralen og som automatisk folder seg ut ved gitt signal om en alvorlig hendelse i tunellen som medfører at det oppstår brann med sterk røykutvikling.

Det er et formål å tilveiebringe en alternativ redningskorridor som har trykkregulerings-sensorer integrert i platene og som kommuniserer med ventilasjonsviftene som blåser frisk luft inn i korridoren.

Det er et formål å tilveiebringe en alternativ redningskorridor som har integrert belys-ning og integrert rømningslys/signal, samt førstehjelpsutstyr på innsiden.

Det er et formål å tilveiebringe en alternativ redningskorridor som har midler integrert i veggplaten for kommunikasjon mot nødsentral, og som eksempelvis omfatter integrert midler for brannslukking i veggplatene som skal skyves utad til å danne korridoren.

Det er videre et formål å tilveiebringe en redningskorridor som er enkel å vedlikeholde hvor hver separate plate i rekken gjennom en tunnel, enkelt kan byttes ut.

Oppsummering av oppfinnelsen

Konstruksjonen av redningskorridor ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at korridoren defineres av et rom som dannes av:

-et antall stort sett opprettstående og innbyrdes sammenføyde paneler langsmed tunnelveggen, -en innervegg, -et fleksibelt foldbart takpanel som spenner over avstanden mellom panelenes toppkant og tunnelveggen, og -tunnelens underlag, idet

omstilling mellom en lagerstilingen stående inntil tunnelveggen og bruksstilling med panelene opprettstående i en avstand ut fra veggen, utføres med et drivverk.

Korridorens takpanel utgjøres av en fleksibel og foldbar ikke-brennbar duk som er innfestet mellom forankringen i fjellveggen og den øvre del av panelenes innervegg og som er sammenfoldet i korridorens lagerstilling.

Panelene er tilkoblet til et drivverk i tilknytning til opplagringen til fjellveggen, og panelene er forbundet med drivverket via et antall armer innrettet til å skyves og svinges utad og innad av tilhørende drivorganer.

De svingbare armene er festet til bjelken med hengsler for å foldes sammen inn mot bjelken eller svinges 90º (grader) ut fra bjelken. Den ikke-brenn-bare duken mellom panelene og fjellveggen-/bjelken er fortrinnsvis anordnet på undersiden av de svingbare armene.

Tunnel-fjellveggen utgjør redningskorridorens inner-sidevegg.

Ifølge en alternativ utførelse dannes takpanelet av en langsgående plateform som er leddet i lengderetningen for å brettes sammen i lagerstilingen.

Ifølge enda en alternativ utførelse er takpanel-duken (eller den brettbare platen) inn-spent mellom veggpanelenes toppkant og fjellveggen på oversiden, eller på undersiden av drivverket.

Ifølge en annen variant omfatter den langsgående undre kant av hvert panel en langstrakt fleksibel membran som danner en tetning mot underlaget/veibanen.

I samsvar med en utførelsesform er det at den langsgående undre kant av hvert panel omfatter ett eller flere adskilte enkelthjul eller hjulsett som understøtter panelene og således minsker panelenes vektbelastning på nevnte drivverk og skyvarmer.

I en annen variant av oppfinnelsen er to tilstøtende veggpaneler i rekken henover tunnel-løpet, innbyrdes sammenføyd via fleksibelt båndformet tettende sjikt som bidrar til at tilstøtende paneler kan beveges innbyrdes i forhold til hverandre.

Ifølge enda en alternativ utførelse er hvert panel forankret til to svingarmer tilknyttet drivverket.

En ytterligere variant av oppfinnelsen omfatter inngangen fra tunnelløpet til korridoren i hvert panel en selvluk-kende skyvedør eller er en sluse med to dører og mellomliggende trykkammer, og som man må passere for å komme inn i selve rømningskanalen innenfor.

Drivorganet festet til de svingbare armene er i form enkelt- eller dobbeltvirkende trykk-sylindre, eller omfatter elektriske drevne drivmidler.

Redningskorridoren er dessuten tilknyttet et ventilasjonsanlegg med vifte for tilførsel av friskluft, samt omfatter trykkspjeld og trykkregulator (32, figur 5) for å holde et passe overtrykk i redningskorridoren. Videre er redningskorridoren tilknyttet kommunikasjons-midler til en operasjons- og redningssentral.

Ifølge en alternativ utførelse, er redningskorridoren utrustet med førstehjelpsutstyr, så som hjertestarter, bandasjer etc. samt midler for brannslukning, så som brannslanger, skumapparater, branntepper etc.

En forskjell i forhold til kjent teknikk er blant annet at ved sammenfolding av rednings-korridoren vil trykkarmene trekke platene tilbake inntil tunnelveggen og hvor duk-taket blir liggende mellom platene, i motsetning til kjent teknikk hvor plateformene i korridor-konstruksjonen en foldes sammen oppover tunnelveggen slik at den vil ta mye plass i høyderetning hvor det normalt er trangt i tunneler.

Når en konstruksjon som både om-fatter tak- og veggplater, foldes sammen, som i de kjente løsningene, vil den nødvend-igvis oppta mere plass enn en enkelt veggplate som føres inntil veggen samtidig som dukmaterialet foldes tett sammen, og som således er mer plassbesparende enn i de kjente løsningene.

En vesentlig forskjell i forhold til kjent teknikk, er at veggpanelene i den oppfinneriske korridor, skyves rett ut fra veggen, uten nevneverdige sideveis eller høydeveis beveg-elser. Panelene skyves altså ut til en ny også parallell stilling i forhold til lagerstillingen. Videre utgjøres taket av en foldbar duk, noe som gjør foreliggende konstruksjon mye mere plassbesparende enn i kjente løsninger.

I redningskorridoren kan hver arm definere en 90 grades avvinkling hvortil panelene er festet, eller det er definert en styreskinne for skyvarmen. De svingbare armene er festet til bjelken med hengsler for å foldes inn parallelt med bjelken eller svinges 90 grader ut fra bjelken. Videre utgjør tunnel-fjellveggen innersideveggen av redningskorridoren.

To tilstøtende paneler i panelrekken henover tunnelveggen, er innbyrdes sammen-bundet med et fleksibelt sjikt av et ikke brennbart materiale, slik at det dannes en tett fleksibelt panelvegg, samt at panel-undersiden omfatter et tettende ikke brenn-bart fleksibelt materiale som bestryker veien.

Fleksibiliteten i skjøtene mellom plat-ene og veien gjør at platene i korridoren kan forskyves noe i forhold til hverandre.

Undersiden av hver plate i veggen omfatter også et fleksibelt gummibelegg som be-stryker underlaget (asfalten) når platene skyves utover og innover, slik at det opprettes tilstrekkelig tetning mellom plateunderkant og underlaget. Videre kan det være montert små hjul med rotasjonsakse parallelt med undersiden av platene, og som avlaster panelvekten som de elektriske sylindrene må skyve ut.

Den ikke-brennbare duken mellom panelene og bjelken, som danner taket i red-ningskorridoren (-tunnelen), er anordnet på undersiden av de svingbare armene. Dette kan for eksempel være av et armert gummimateriale. Når redningstunnelen foldes sammen i lagerstilling blir dette taket liggende

mellom platene og tunnel-veggen. Når de er montert over svingarmene, kan duken lett forstyrre bevegelsen til skyvarmene og trykksylinderbevegelsene.

Hvert panel er forankret til to svingarmer, og omfatter en selvlukkende skyvedør som leder inn til redningskorridoren. De svingbare armene drives av tilfestet elektriske sylindre, alternativt av enkeltvirkende trykkluftsyndere.

Redningskorridoren er tilknyttet et ventilasjonsanlegg med vifte for tilførsel av friskluft, samt omfatter trykkspjeld og trykkregulator for å holde et passe overtrykk i rednings-korridoren.

Disse foretrukne utførelsene av redningskorridoren ifølge oppfinnelsen, fremgår av kravene 2-17.

Beskrivelse av figurer

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurene, hvori:

Figur 1 viser i perspektiv den ene inngangen til en tunnel med redningskorridoren tilhørende den ene tunnelveggen, samt viser skjematisk friskluftviften som blåser friskluft inn i korridoren.

Figur 2 viser i perspektiv en vegg-plateseksjon og dens oppheng til den ene veggen i tunnelen, idet veggseksjonen og dens takseksjon er strukket eller skjøvet ut og dermed definerer korridoren.

Figur 3 viser et riss sett mer rett inn i korridorens hulrom, og viser detaljer av en skyvemekanisme med skyvarmer, veggseksjonens opplagring av denne samt den langsgående membranen på undersiden av veggseksjonen mot underlaget (veibanen). Tak-duken er montert liggende over armene.

Figur 4 viser flere detaljer av veggens oppheng til skyvemekanismen, sett ovenfra og inn mot senter av tunnelen. Figuren viser også detaljer av de utstrakte armene som er festet til bjelken i veggen og som holder plateveggen utstrakt. Det vises også detaljer av skinnene som armene trekker/skyver platene mot eller fra veggen.

Figur 5 viser i et tverrsnitt delvis i riss, redningskorridoren i sin inntrukne lagerstilling inntil tunnelveggen.

Beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen beskrives herunder med henvisning til figur 1-5.

Figur 1 viser en skjematisk portalen til en tunnel 50 som forløper gjennom fjell 51 på tradisjonelt vis og som omfatter en redningskorridor 10 ifølge oppfinnelsen. Figuren viser en bueformet portal 52 som selve inngangen til tunnelen 10. Det vises videre tunnelens 50 veibane 52 og en veiskulder 8 inn mot den ene tunnelveggen 12 hvor redningskorridoren 10 er montert. Veiskulderen 8 er fortrinnsvis hellelagt eller asfaltert slik at den fremstår som et ordinært fortau. Skjematisk er det også vist en vifte 42 med rørledning 40 som skal forsyne korridoren 10 med friskluft i en nødssituasjon.

Redningskorridoren defineres av et antall innbyrdes sammenhektede utskyvbare og inntrekkbare veggpaneler 22 og en dukformet takseksjon 20. Veggpanelene er i utgangspunktet lagret opprettstående inntil tunnelveggen 12, med takduken sammenfoldet. Når veggpanelene skyves rett utad parallelt med tunnelveggen spennes takduken opp sammen definerer panel/duk den lukkede og skjermende korridoren 10 adskilt fra resten av tunnelens hovedløp.

Veggpaneler

Panelene 22 kan være kan ha en lengde på opptil 10 meter og en høyde på 200 cm. Tykkelsen på panelene 22 vil typisk være 5-6 cm, men kan også være tynnere eller tykkere. Aluminium foretrekkes i mange tilfeller som materiale både i panelene 22, de svingbare armene 14 og bjelken 10 som er festet til tunnelveggen 12, men annet ikke-brennbart materiale kan også benyttes. Hvert veggpanel 22 kan være en fagverkskon-struksjon (jfr. Tverrsnittet på figur 5) hvis utadvendende sideflate er belagt med et brannhemmende materiale, for eksempel et varmeavvisende keramisk sjikt eller lignende. Veggpanelene kan også være rene plater av stål eller annet varme og flammesikkert materiale.

Til hvert panel, som kan ha en lengde på 10 meter, er det montert en selvlukkende skyvedør 30, også av aluminium. Det vil også kunne benyttes andre typer dører. Eksempelvis kan inngangen til redningskorridoren gjennom veggen, være utformet som en sluse med to dører og mellomliggende trykkammer, og som man må gå gjennom for å komme inn i selve rømningskanalen innenfor.

Takkseksjon

Korridorens takpanel/seksjon utgjøres fortrinnsvis av en fleksibel og foldbar ikkebrennbar duk 20 som er innfestet mellom bjelken 11 og toppkanten på panelene 22. Duken 20 er montert på over-siden av svingbare armer 14 og tilhørende styreskinne 18 som forankrer vegg-panelene til opphenget i tunnelveggen. Denne duken 20 danner en helt tett tak-barriere mellom tunnel-veggen 12 og panelene 22. Ifølge et foretrukket alternativ er tak-duken 20 mellom tunnel-veggen og platens innside anordnet på under-siden av sving-armene 14 og løpeskinnen 18.

Ifølge en foretrukket utførelse er takpanelet sammensatt av en langsgående plateform (tynnplateform) som er leddet i lengderetningen (se henvisningstallet 21 på figur 5) for å brettes eller foldes sammen i korridorens lagerstilling, og spennes ut i dens bruksstilling.

Montering til fjellveggen

En eller flere monteringsbjelker 11 er festet til og langsmed tunnelveggen 12 i hele tunnelens lengde i en passende høyde over veiskulderen 8, for eksempel 220 cm som er en passe høyde for at personer kan gå/løpe oppreist gjennom korridoren 10. Mellom bjelken 11 og tunnel-veggen 12 er anordnet et tett pakningssjikt 13, så som et sjikt av fiberbetong e.l.. Det kan også benyttes ulike andre typer tetningsmidler, så som av gummi eller plastmateriale.

Monteringsbjelken 11 er fortrinnsvis en U-bjelke hvortil et antall svingbare armer 14 er opplagret. Ytterenden til hver arm 14 er festet til inn-siden av veggpanelet 22 og ved utskyvning henholdsvis inntrekking av armene 14, bringes veggpanelene til spennes ut og trekkes tilbake inntil veggen. Armene 14 omsvinges mellom en stilling parallelt med bjelken 11 og en stilling 90º (grader) på bjelkens lengderetning.

Hver arm 14 er festet til bjelken 11 med kraftige hengsler slik at de kan svinge ut og tilbake. Armens 14 ytterende 142, se figur 4, er bevegelig montert til en underskåret ledeskinne 18 mellom to ytterstillinger 144a,144b. Ledeskinnen 18 er montert langs-gående/horisontalt på innsiden av veggplaten 22. Denne monteringen representerer veggplatens 22 opplagring og oppheng til bjelken 11. Til ca. midt på skinnen 14 er tilkoplet stempelet 16a i en trykksylinderkonstruksjon 16. Når stempelet 16a skyves ut svinges armen 14 ut til en stilling vinkelrett på bjelken 11. Skinnene 14 kan også for-flyttes ved hjelp av tilhørende elektromotorer.

Under denne bevegelsen, forskyves armens ytterende i det underskårne sporet 18 og

skyve vil platen 22 utover til stillingen som oppretter korridoren, se figurene 2, 3 og 4.

Når stempelet 16a trekkes inn igjen, føres platen 22 tilbake til sin lagerstilling inntil fjellveggen, se figur 5, og armen blir liggende parallelt med bjelken 11, fortrinnsvis felt

inn i den langsgående hule U-formen i bjelken 11. Ledeskinnen 18 har en solid fagverks-konstruksjon siden den forankrer hvert veggpanel eller -plate 22 til bjelken 11 via armene 14.

Denne monteringen og forskyvningen av veggpanelene 22 medfører at panelrekken i hele tunnellengden, kan skyves rett ut fra fjellveggen hele tiden stor sett parallelt med veggen 12 og i en opprettstående stilling.

Panel – sammenkopling

To tilstøtende veggpaneler 22 i rekken henover tunnel-løpet, er innbyrdes sammen-føyd via et fleksibelt båndformet tettende sjikt av et ikke brennbart materiale. På denne måten oppnår man at tilstøtende paneler 22 i tunnelens lengde innbyrdes kan beveges opp og ned i forhold til hverandre, samt trekke litt fra hverandre og skyves mot hverandre uten å skade panelene. Dermed oppnår man en fleksibel panellengde gjennom hele tunnelen.

Tetning mot underlaget

Nederst på panelene er det fleksible gulvlister 24 av ikke brennbart materiale, slik at det dannes en tilnærmet tett membran mellom panelene og fortauet (eventuelt veibanen). Membranen 24 er som vist på figur 5 ligger mot underlaget som en bøyd fleksibel plate 24 og som sleper langs asfalt-underlaget og dermed tetter når panelene skyves inn og ut. Membranen er et bøybart varmebestandig materiale.

Det er også montert ett eller flere enkelthjul eller sett av hjul 26 på undersiden av hvert panel 22, skjematisk vist på figurene 2 og 3. Når panelene forflyttes utad og innad, vil panelene samtidig støttes på hjulene og således minske belastningen til de svingbare armene 14 som presses ut av sylindrene. Når veggpanelet 22 understøttes av hjul eller hjulsett 26, er seksjoner av slepe-membraner 24 montert til panelunderkanten mellom hvert hjul/hjulsett 26.

Dersom sylindrene 16 drives ved bruk av trykkluft, kan de være enkeltvirkende eller dobbeltvirkende, og de kan fungere på følgende måte; når de skal presse armene 14 ut fra bjelken 11, blir det benyttet trykkluft mens når armene 14 skal trekkes inn blir det benyttet vakuum. Forsyning av hydraulikk, trykkluft/vakuum eller strøm for å drive sylindrene, kan skje etter velkjente teknikker.

Når redningskorridor ikke er i bruk, er den foldet sammen langsmed den ene tunnelveggen i hele tunnelens lengde. I sammenfoldet modus vil den

sammen-foldede redningskorridoren bare oppta ca.20-30 cm av fortauets bredde, som illustrert på figur 5. Når redningskorridoren er lagret inntil tunnelfjellveggen, er duken sammenfoldet mellom innsiden av panelet 22 og tunnelveggen.

I hver ende av tunnelen er det montert kraftige friskluftvifter 42 som i tette sjakter blåser frisk luft inn i redningskorridoren 10. Det er essensielt at luftinntaket til disse viftene ikke kan suge inn røyk som måtte oppstå inne i tunnelen og bli presset ut gjennom tunnelåpningen. Med jevnte mellomrom, henover tunnelløpet har rednings-korridoren 10 tilmonterte luftspjeld som slipper ut overtrykket av friskluft inne i red-ningskorridoren 1, men på en slik måte at trykket inne i redningskorridoren 10 alltid vil være litt høyere enn i selve tunnelen slik at røyk ikke lekker inn i korridoren 10.

Inne i redningskorridoren 1 er det montert ulike typer nød-belysning 36 og det kan også være aktuelt med ulike typer førstehjelpsutstyr samt kommunikasjonsutstyr, slik at personer som befinner seg inne i redningskorridoren 10 kan kommunisere med redningsmannskaper på utsiden. Dørene 30 inn til redningskorridoren 1 må ha tydelig lysmerking med nødlys 34 som tennes automatisk når redningskorridoren er foldet ut.

Utfolding av redningskorridoren 1 kan skje ved å aktivere systemet manuelt inne i tunnelen eller det kan fjernstyres utenfra. Utfolding av redningskorridoren 10 kan også knyttes opp mot brannsentralen som overvåker tunnelen, slik at ved utløst signal i brannalarm eller røykvarsler utfoldes redningskorridoren 1 automatisk til bruksstilling.

Når man bruker trykkluft/vakuumsylindere, vil dette være et meget enkelt og robust system med svært få bevegelige deler og helt uten ventiler og lignende på de enkelte sylinderne 16 og sjansen for at det skal oppstå mekaniske feil på disse vil være minimal. Systemet er likevel designet slik at dersom det oppstår feil på en sylinder 16, vil de to nærliggende sylinderne 16 likevel ha nok kraft til å presse tilhørende panel 22 ut til bruksstilling. I tillegg bør man montere et system slik at man manuelt på en enkel måte kan løsne en defekt sylinder 16 fra den svingbare armen 14 og så manuelt dytte panelet 22 ut i posisjon. Sylinderne som dytter panelene 22 ut må ha en kraft som er tilstrekkelig stor til å dytte panelene ut, men som ikke deformerer dem, dersom de skulle støte mot en hindring, for eksempel en bil som står på tvers i kjørebanen.

I enkelte tilfeller kan man tenke seg at et kjøretøy kjører inn i den sammenfoldede redningskorridoren 10 før den er blitt foldet ut i forbindelse med en alvorlig hendelse et annet sted i tunnelen. Personer som da er på vei ut av tunnelen gjennom rednings-korridoren 1, kan da ta seg ut av den nærmeste skyvedøren 30 i redningskorridoren 1 og gå forbi kjøretøyet som blokkerer utfolding av et panel 22 i redningskorridoren 1 og deretter inn igjen i redningskorridoren 10 på andre siden av kjøretøyet. Avstanden mel-lom hver redningsdør i panelrekken foretrukket ca.

10 meter.

Dersom for eksempel et kjøretøy hindrer utfolding av et eller flere paneler i rednings-korridoren 1, vil friskluftstrømmen fra viftene i enden av tunnelen bli hindret, men det vil fremdeles strømme friskluft forbi disse panelene 22 mellom panelene og bjelken 14/ tunnelveggen 12 og under den brannsikre duken 20 som utgjør taket i redningskorri-doren 1. Denne luftstrømmen kan være mer enn tilstrekkelig til å forsyne personer som befinner seg inne i den utfoldede redningskorridoren 1 med friskluft.

Praktisk eksempel

Det er montert en redningskorridor 10 langsmed den ene siden i en 10 km lang T8 tunnel. Redningskorridoren 1 består av 1000 aluminiumspaneler 22. Hvert panel har en lengde på 10 meter og en tykkelse på 6 cm som skissert over. I hvert panel er det en selvluk-kende skyvedør 30 med en bredde på 100 cm. Hvert panel 22 henger i to svingbare armer 14 som er festet til en langsgående aluminiums bjelke 10 som igjen er festet til tunnelveggen 12 med fjellbolter og der det er etablert et en tett barriere 6 mellom bjelken 10 og tunnelveggen 12. Til hver svingbar arm 14 er det påmontert en elektrisk sylinder som har kraft nok til å skyve ut panelet. Dersom det benyttes trykkluft vil man montere en enveis trykkluftsylinder/vakuumsylinder 16 med en diameter på 10 cm, som vil benytte trykkluft med et trykk på 5kg/cm2. Det vil si at hver sylinder 16 vil ha en skyve-kraft på ca.400 kg når panelene blir presset utover og en trekk-kraft på ca.70 kg når panelene skal trekkes inn dersom det benyttes trykkluft. Redningskorridoren 10 har en innvendig bredde på 100 cm pluss tunnelveggens profil. Sylinderne 16 blir forsynt med strøm via kabler, alternativt trykkluft/vakuum via et 160 mm rør. I hver ende av tunnelen/rører står det en trykkluftkompressor som produserer 50 m3 luft pr minutt med et trykk på 5 kg/cm2.

Når alarmen utløses stenges tunnelen for inngående trafikk og de to kompressorene starter øyeblikkelig. Det samme gjør de to friskluftviftene 42.

Redningskorridoren 10 vil nå begynne å folde seg ut fra hver ende og innover mot sentrum av tunnelen. I løpet av ca.2 minutter er hele redningskorridoren 10 foldet ut og den blir nå også forsynt med friskluft fra de to viftene på utsiden av tunnelen. Personene i den røykfylte tunnelen tar seg raskt inn i redningskorridoren og spaserer deretter mot utgangen i den opplyste redningskorri-doren 10 som er fri for røyk og forsynt med friskluft fra utsiden.

Brannen som oppstod kan tenkes å utvikle seg eksplosivt og varmen blir etter hvert så intens at aluminiums panelet 22 som er nærmest ulykkes-brannstedet smelter, men dette får ikke noen praktiske konsekvenser for personene som befinner seg inne i rednings-korridoren 10.

Når brannen er slukket, blir tunnelen reparert og tre paneler i redningskorridoren 1 blir skiftet ut, vakuumpumpene blir startet og redningskorridoren 10 folder seg sammen igjen.

Etter hver hendelse i en tunnel som medfører at redningskorridoren 10 aktiveres, må hele systemet og hvert panel undergå en grundig sikkerhetssjekk, for å sikre at korridoren vil fungere etter sin hensikt også ved en neste ulykkes-hendelse i tunnelen.

Claims (13)

PATENTKRAV

1. Konstruksjon av redningskorridor (10) gjennom en tunnel som rømningsvei for personer, hvilken korridor er dannet av paneler innrettet til å omstilles mellom sammenfoldet lagerstilling og utfoldet bruksstilling, der korridoren defineres av et rom som dannes av:

-et antall stort sett opprettstående og innbyrdes sammenføyde paneler (22) langsmed tunnelveggen (12),

-en innervegg (12),

-et fleksibelt foldbart takpanel (20) som spenner over avstanden mellom panelenes (22) toppkant og tunnelveggen, og

-tunnelens underlag (8), karakterisert ved at

omstilling av tunnelens underlag (8) mellom en lagerstilingen stående inntil tunnelveggen og bruksstilling med panelene opprettstående i en avstand ut fra veggen utføres med et drivverk (14,16) og

- korridorens (10) takpanel (20) utgjøres av en fleksibel og foldbar ikkebrennbar duk (20) som er innfestet mellom forankringen i fjellveggen (12) og den øvre del av panelenes (22) innervegg og som er sammenfoldet i korridorens (10) lagerstilling, og

- panelene (22) er tilkoblet til drivverket i tilknytning til opplagringen til fjellveggen, og panelene (22) er forbundet med drivverket via et antall armer (14) innrettet til å skyves og svinges utad og innad av tilhørende drivorganer (16a,16b), og

- de svingbare armene (14) er festet til en bjelke med hengsler for å foldes sammen inn mot bjelken eller svinges 90 grader ut fra bjelken, og

- tunnel-fjellveggen utgjør innersideveggen av redningskorridoren.

2. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med krav 1, karakterisert ved at

takpanelet (20) er dannet av en langsgående plateform som er leddet i lengderetningen for å brettes/foldes sammen i panelets lagerstiling.

3. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av kravene 1 , karakterisert ved at duken (20) er innspent mellom panelenes (22) toppkant og fjell-veggen (12) på undersiden av drivverket (14,16), alternativt på oversiden av drivverket.

4. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av kravene 1 - 2, karakterisert ved at den langsgående undre kant av hvert panel (22) omfatter en langstrakt fleksibel membran (24) som danner en tetning mot underlaget/veibanen (8).

5. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et de foregående krav, karakterisert ved at den langsgående undre kant av hvert panel (22) omfatter ett eller flere adskilte enkelthjul eller hjulsett (26) som understøtter panelene (22) og således minsker panelenes vektbelastning på nevnte drivverk (14,16).

6. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et de foregående krav, karakterisert ved at to tilstøtende veggpaneler (22) i rekken henover tunnel-løpet, er innbyrdes sammenføyd via fleksibelt båndformet tettende sjikt som bidrar til at tilstøtende paneler kan beveges innbyrdes i forhold til hverandre.

7. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den ikke-brennbare duken mellom panelene og fjellveggen-/bjelken (12,11) er anordnet på undersiden av de svingbare armene.

8. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert panel er forankret til to svingarmer tilknyttet drivverket (14,16)

9. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at inngangen fra tunnelløpet til korridoren (10) i hvert panel omfatter en selv-lukkende skyvedør (30) eller er en sluse med to dører og mellomliggende trykkammer, og som man må passere for å komme inn i selve rømningskanalen innenfor.

10. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at drivorganet festet til de svingbare armene er i form enkelt- eller dobbeltvirkende trykksylindre, eller omfatter elektriske drevne drivmidler.

11. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at redningskorridoren er tilknyttet et ventilasjonsanlegg med vifte for tilførsel av friskluft, samt omfatter trykkspjeld og trykkregulator (32) for å holde et passe overtrykk i redningskorridoren.

12. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at redningskorridoren er tilknyttet kommunikasjonsmidler til en operasjons- og redningssentral.

13. Konstruksjon av redningskorridor i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at redningskorridoren er tilknyttet førstehjelpsutstyr, så som hjertestarter, bandasjer etc. samt midler for brannslukning, så som brannslanger, skumapparater, branntepper etc.