NO312748B1 - Inhalator - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fluidisering av et pulvermedikament for inhalering samt en inhalatoranordning for et pulvermedikament.

Inhalatorer under trykk for administrering av en utmålt dosering av et pulvermedikament har lenge vært kjent, men deres bruk av klorfluorkarboner som drivmidler er miljø-messig uønsket, og det finnes for tiden en fornyet inte-resse for pust-aktiviserte pulverinhalatoranordninger.

Det finnes mange kjente anordninger for selv-tilførsel av et pulvermedikament ved inhalering. Disse anordninger omfatter et inhaleringsrør gjennom hvilket pasienten inhalerer inn i vedkommendes munn eller nese, samt anordninger for å frigi en pulverdose i luftstrømmen slik at den blir ført inn i luftstrømmen gjennom munnen og halsen inn i lungene. Enkelte anordninger inneholder et lager av pulver og er utformet til å frigjøre en utmålt dose hver gang anordningen blir brukt. Andre anvender knusbare kapsler som inneholder en enhetsdose av et medikament. Disse anordninger omfatter vanligvis også anordninger for å punktere eller benytte kapselen for å frigjøre inneholdet. Eksempler på kapselanvendende anordninger er vist i GB-A-1561835, US-A-4889114 og US-A-3991761.

Enkelte kapselanvendende anordninger har lav resistens mot luftstrøm og, som et resultat, under operasjon har pulveret en tendens til å bli tilført for raskt og alt på én gang. Med luftstrømmen mettet med pulver kan en betraktelig mengde av pulveret støte mot munnen og halsen, hvor det ikke gir noen gunstig terapeutisk effekt, faktisk er hoved-oppgaven til anordningen, fra en terapeutisk synsvinkel, maksimal i ser ingen av mengden av pulver som når lungene, et hensyn som inntil nylig har vært sekundært.

Mens mange kjente pulveranordninger har vist seg å være rimelig tilfredsstillende i praksis har de alle den ulempen at brukeren ikke har noen enkelt mulighet for å vite under bruk hvorvidt den fulle dosen av medikament faktisk er blitt tilført. Således, i de kommersielt tilgjengelige kjente anordninger er pulverdosen som skal tilføres gjemt inne i anordningen, slik at ved tiden for inhalering kan brukeren ikke være sikker på at alt er blitt frigjort og inhalert. Videre, i enkelte kjente anordninger er det en usynlig oppbygning over en bruksperiode av en pulveravlei-ring i anordningen, noe som krever hyppig rengjøring. En ytterligere ulempe ved enkelte kjente pulveranordninger er deres mekaniske kompleksitet, noe som resulterer i en øket produksjonskostnad og vanskelig sammensetning.

Søker har nå utarbeidet en inhaleringsanordning som kan være enkel å betjene og være terapeutisk effektiv, og kan gi brukeren et klart bevis på effektiv frigjøring av kapselinnholdet under inhaleringsprosessen. Inhalatoren omfatter de trekk som er angitt i krav l's ingress, og er videre særpreget ved de trekk som fremgår av krav 1's karakteriserende del.

I henhold til ett aspekt av foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en inhalator for å tilføre et pulvermedikament ved inhalering, som omfatter et inhaleringsrør som i hovedsak er lukket av et kammer (f.eks. en kapsel, slik som en gelatinkapsel) inneholdende medikamentet, hvor kammeret har luftpassasjehull for å tillate luft å bli trukket gjennom dette for å fluidisere og fjerne pulveret fra dette inn i røret og tillate luft å komme inn i røret nedstrøms for kammeret.

Oppfinnelsen fremskaffer en pulvermedikamentinhalator som omfatter et inhaleringsrør, kammermottaksanordninger deri, hvorved et kammer kan bli mottatt for i hovedsak å lukke røret, samt et luftinntak nedstrøms for de kammermottagende anordninger og hvor fortrinnsvis kammeret har små gjennomgående hull for å tillate luftstrøm gjennom dette inn i røret.

I henhold til et trekk ved inhalatoren ifølge oppfinnelsen er ved bruk av dette inhaleringsrøret i hovedsak lukket av kammeret. Ved dette menes at den normale luftstrøm som er mulig gjennom et åpent inhaleringsrør i hovedsak er blokkert eller forhindret av kammeret. Kammeret har enkelte åpninger deri for å tillate luft å bli trukket gjennom dette inn i inhaleringsrøret, men disse er små i forhold til rørdiameteren.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen har inhaleringsrøret, selv om det i hovedsak er blokkert ved bruk av kammeret, et luftinntak for å tillate luft fritt å komme inn i røret nedstrøms for kammeret (dvs. mellom kammeret og munnstykkeenden av inhaleringsrøret). På denne måten kan brukeren trekke en passende luftmengde gjennom røret, men kun en liten del vil ha kommet gjennom kammeret. Søkeren har funnet at denne enkle konstruksjon kan gi utmerket fluidisering av pulver inne i kammeret og utmerket pulverstrøm direkte gjennom røret, munnen og halsen ned i lungene. Søker har også funnet at denne fluidisering er viktig for å fremme dispersjonen av pulveragglomerater i de ønskede finpartikler.

Videre ved nøye utvelgelse og kontroll av luftstrømmen som er tillatt gjennom kammeret, kan anordningen bli tilpasset til å passe forskjellige brukere og/eller forskjellige medikamenter.

Kammeret kan, for å inneholde pulvermedikament, f.eks. bli konstruert integralt med røret eller det kan være en separat enhet som kan bli mottatt eller tilkoblet til røret. Kammeret kan innbefatte en dosegivende anordning for å fremskaffe en enhetsdose av medikament til kammeret klar for inhalering. Kammeret kan innbefatte en dosegivende anordning for å tilføre en doseenhet av medikament til kammeret klar for inhalering. Alternativt, og i samsvar med et foretrukket aspekt av oppfinnelsen, omfatter kammeret en kapsel som kan være konvensjonell bortsett fra anbringelsen deri av hull for gjennomstrømning av luft deri. Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet i hovedsak under referanse til dens bruk av et kapselkammer, men det vil bli forstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til bruk av en kapsel.

Ved bruk av en inhalator ifølge oppfinnelsen blir luft trukket gjennom kapselen eller et annet kammer for å fluidisere ("aerosolisere") pulveret deri. Luftinnløpshullene i kammeret bør være av en størrelse som er liten nok til i vesentlig grad å begrense lufttilgangen i kammeret sammen-lignet med hovedluftstrømmen dannet av brukeren som inhalerer gjennom anordningen. Dette danner lavtrykksområde inne i kammeret foran luftinntakshullene, noe som gjør at pulveret beveger seg først mot dette område hvorfra det så blir fluidisert og transportert i den motsatte retning, mot luf tut løpshul lene og inn i røret. Den således dannede areo-sol blir så fortynnet ved tilgang av luft inn i halerings-røret, nedstrøms for kammeret via ett eller flere luftinntak, for således å avhjelpe avleveringen av pulveret til lungene.

I en meget enkel og elementær form omfatter inhalatoren ifølge oppfinnelsen et enkelt rør hvorav én ende kan bli plassert i brukerens munn (eller nesebor) og den andre ende derav er utformet til å motta i friksjonsmessig tilpasning en gelatin- eller plastkapsel inneholdende medikamentet. Mellom kapslene og munnstykkeenden av røret er det anbrakt ett eller flere luftinnløpshull. Kapselen har ett eller flere luftpassasje hull ved sin ytre ende, og luft/pulver-passasjehull ved sin indre ende for å frigjøre pulveret inn i inhaleringsrøret under anvendelse av anordningen,

i Kapselen kan være synlig under bruk av anordningen, slik at brukeren kan observere aerosoliseringen av pulveret deri og være sikret med hensyn til dets i hovedsak fullstendige tømming inn i inhaleringsrøret.

Det vil bli forstått at ulik visse tidligere anordninger

; hvor pulverkapsler er blitt benyttet, blir kapselen i fore-

liggende oppfinnelse hverken laget til å rotere eller vibrere eller bli vridd åpen. Her er den eneste bevegelse som er tilstede den for pulveret inne i kapselen som passe-rer gjennom inhaleringsrøret til lungene.

Inhaleringsrøret er utstyrt med ett eller flere luftinntak for å danne en tilførsel av luft inn i røret nedstrøms for kammeret. Søker foretrekker å anbringe slike inntak nær enden av kammeret. I én konstruksjon kan inntaket(ene) ligge omkring periferien av kammeret, men mere vanlig vil de ligge i en viss avstand nedstrøms for kammeret. Størrel-sen av luftinntaket(ene) vil være avhengig av den totale konstruksjon av anordningen, slik som det vil bli beskrevet mere fullstendig nedenfor.

Inhaleringsrøret kan i seg selv f.eks. være et strå eller lignende, eller det kan være et fleksibelt eller stivt plast- eller annet rør. Det kan være kastbart (for éngangs-bruk) eller det kan være laget for gjentatt bruk, hvor den brukte kapselhylse (eller annet kammer) blir fjernet etter hver bruk. Naturen av røret er ikke kritisk bortsett fra anbringelsen av luftinntak og anbringelsen av de kapselmottagende anordninger.

De kapselmottagende anordninger (eller mere generelt, de kammermottagende anordninger) er anbrakt slik at når en kapsel er plassert deri, blir det gjennomgående hull av inhaleringsrøret blokkert av kapselen. Forseglingen behøver ikke være perfekt og faktisk, i ett arrangement som er beskrevet, er en luftinntakspassasje anbrakt mellom periferien av kapselen og røret. Imidlertid vil generelt kapselen ha en tett friksjonstilpasning i boringen av røret for i hovedsak å tette dette. På denne måte, under bruk av anordningen, blir det meste av inhalert luft tilført via luft-inntaket (ene) hvor kun en liten del blir sluppet gjennom kapselhullene. I et enkelt arrangement er de kapselmottagende anordninger den passende dimensjonerte innsideende av inhaleringsrøret. I andre mere sammensatte arrangementer kan de kapselmottagende anordninger f.eks. være en separat enhet som kan festes til inhaleringsrøret etter behov.

I ett spesielt aspekt av oppfinnelsen foreligger pulvermedikament inhalatoren ifølge foreliggende oppfinnelse for bruk med standard- (eller spesielt fremstilt) kapsler av konvensjonell type inneholdende enhetsdoser av medikament, og oppfinnelsen vil bli beskrevet på denne måte. Som angitt tidligere er det imidlertid mulig å bruke andre former for kamre for å huse enhetsdoser av medikament og for å anbringe disse på inhaleringsrøret for å oppnå i hovedsak samme effekt som med kapslene, og slike arrangementer er inkludert heri.

Kapslene for bruk i inhalatoren ifølge oppfinnelsen må bli punktert før bruk for å tillate en luftstrøm gjennom disse. For å oppnå dette blir ett eller flere hull dannet i kapslene. I en foretrukket utførelsesform blir hullene dannet ved hver av endene av kapselen, men andre arrangementer er mulige. Når kapselen er anbrakt i de kapselmottagende anordninger, må ett hull eller sett av hull ("utløpshullene") åpnes til inhaleringsrøret og det eller de andre hull ("innløpshullene") må åpne til et luft forråd. Søker har observert at små luf tinnløpshull, med en diameter på mindre enn 1 mm gir den beste virvel av produkt inne i kapselen. Med mindre begrensede luftinnløpshull kan pulveret komme ut av kapselen i løpet av for kort tid til å bli passende fortynnet av luften som kommer inn gjennom rørinntakene, eller kan også være ute av stand til å bli suspendert som en aerosol. Utløps- og

innløpshullene kan være av samme eller forskjellige

i størrelser, og det kan være samme eller forskjellige antall av hver. Generelt foretrekkes det at det totale område av utløpshullene er større enn f.eks. halvparten til tre ganger av det totale område av innløpshullene. Imidlertid

kan det optimale arrangement bli bestemt ved rutinemessige

> forsøk. I stedet for å anvende kapsler som har forskjellige punkt er ingsområder ved hver ende, er det mulig å bruke

kapsler som er likt punktert ved hver ende, men å begrense lufttilførselen til luftinnløpshullene av kapselen ved bruk av et lignende punktert deksel eller hette plassert over luftinnløpssiden av kapselen.

Kapsler som er blitt punktert for bruk i foreliggende oppfinnelse er nye i seg selv og danner et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse.

Passasjen av luft gjennom den punkterte kapsel fluidiserer pulveret deri, og gjør at det blir fint suspendert. Turbu-lensen er synlig gjennom den klare vegg av kapselen, og brukeren inhalerer ganske enkelt i så lang tid som pulveret er synlig i kapselen. På grunn av den begrensede tilgang av luft inn i kapselen og resulterende begrenset tilgang ut av denne, kan avlevering av pulver fra kapselen bli holdt passende sakte. Senheten av tømming av pulveret er et meget gunstig trekk ved anordningen da det tillater å tilpasse tiden det tar for å tømme kapselen med tiden det tar å fylle brukerens lunger. Dette gjør at pulveret blir fint dispergert og transportert med luftstrøm, noe som reduserer mengden av pulver som setter seg fast i brukerens munn eller hals, og øker andelen som når lungene.

Generelt vil mesteparten av den inhalerte luft komme inn i inhaleringsrøret via luftinntaket(ene) deri, hvor andelen når 80% eller mere i visse tilfeller. Det gjenværende kommer gjennom kapselen og ved dette inkluderer pulveret deri. I ethvert spesielt tilfelle vil rutineforsøk vise det optimale arrangement for luftstrømmer, for å oppnå de

ønskede effekter. Ett trekk som kan bli oppnådd i anordnin-gene ifølge oppfinnelsen er et motstandsnivå mot luftstrøm som gjør anordningen komfortabel for brukeren ved å reduse-re kraften som er nødvendig for å tømme kapselen.

Luftpassasjenes rolle i anordningen er viktige. I den følgende beskrivelse blir kapselhullene antatt alle å ha samme diameter, slik at en variasjon i antallet hull resulterer i en proporsjonsmessig og målbar forandring i deres totale overflateareal.

Søker har funnet at ved å ha færre innløpshull enn utløps-hull i kapselen er det mulig å senke hastigheten med hvilken pulveret blir trukket ut av kapselen. Når alle andre trekk er like, jo færre antall luftinnløpshull som finnes i kapselen, desto saktere er frigjøringen av pulveret inn i røret og således gjennom munnen og inn i lungene.

På motsatt måte, ved å ha luftinnløp på røret, hvor det totale overflateareal av disse f.eks. kan være 2 til 12 ganger det til kapselinnløpshullene er det mulig å regulere motstanden mot anordningen mot passasjen av luft. Idet alle andre trekk er like jo større arealet av luftinntak på røret, desto større er mengden av luft som kommer inn i

røret og desto større er dets pulverinneholdende kapasitet.

Søker har også funnet at ved å variere antallet og kombina-sjonen av luftinnløps- og luftutløpshull på kapselen er det mulig å regulere virkningen av anordningen fylt med pulvere av forskjellige partikkelstørrelser. Generelt vil pulvere med en mindre partikkelstørrelse kreve et mindre totalareal for luftinnløps- og luftutløpshull, enn pulvere med større partikkelstørrelse, for å oppnå den samme tømming av kapselen over den samme tidsperiode.

Følgelig, ved forsøksmessig å variere overflatearealet og antall luftpassasjer kan forskjellige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse bli optimalisert for å passe til brukernes behov for forskjellige inhaleringsmuligheter, slik som barn, voksne eller eldre, såvel som kravene til pulver med forskjellige partikkelstørrelser og aerodynami-ske egenskaper.

Således gir eksistensen av forskjellige innløp og hull mulighet for forskjellige tilstander gjennom anordningen. Inne i kapselen forårsaker den begrensede tilførsel av luft et lavtrykksområde og høy luftmotstand, noe som fører til en fluidisering av pulveret og finsuspendering av dette. I røret resulterer den lave luftmotstand forårsaket av at mere luft blir trukket gjennom luftinntakene i en mere komfortabel bruk for pasienten såvel som en høy pulverinneholdende kapasitet. Utførelsesformen ifølge oppfinnelsen kombinerer fordelene med både total lav luftmotstand og en høy luftmotstand i kapselen uten noen av deres respektive ulemper.

Anbringelsen av hull i kapslene for å tillate luftstrøm gjennom disse kan utføres på en passende måte. F.eks. kan nåler bli brukt for å danne hullene, men søker foretrekker å punktere kapslene med en skjærende kant, slik som et knivblad. På denne måte blir risikoen for at punkterings-handlingen danner gelatinrusk redusert og kontroll av størrelsen av skjærene tillater luftstrømmen å bli kon-trollert. Videre har søker funnet at søling av pulverinnholdet fra kapselen kan være praktisk talt null når hullene dannes ved kutting, mens pulvertap enkelte ganger kan inntreffe når hull blir dannet ved å bruke nåler. Det er ovenfor referert til bruken av små innløpshull på mindre enn 1 mm. Hull dannet ved kutting er av en avlang form hvor kuttet har en bredde ved sitt videste punkt på typisk 0,5 mm og en lengde på 3 til 5 mm.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan innbefatte en innretning for å punktere de på forhånd fylte kapsler, og dette kan danne en integral del av anordningen eller den kan være en separat enhet. Slike kjente innretninger omfatter normalt én eller flere nåler anbrakt for å gjennomhulle kapselen. En foretrukket innretning for bruk i foreliggende oppfinnelse ville gi et større punkteringsareale i ett område av kapselen enn i et annet område. Der hvor, i henhold til et foretrukket trekk ved oppfinnelsen, hullene blir dannet ved skjæring, kan kutteblader være anbrakt for å danne kutt i f.eks. hver ende av kapselen om ønsket. I én foretrukket utførelsesform omfatter de kammermottagende anordninger en tønnedel innbe-fattende en lang beholder for å motta en enkelt kapsel, og knivdeler er anbrakt for å danne kutt i hver ende av kapselen ved relativt bevegelse mellom kapselen og bladene.

Alternativt kan hull være dannet på forhånd i kapslene, hvor hullene er temporært dekket for å forhindre for tidlig tap av pulver fra disse. Når det er ønsket å bruke en kapsel kan det temporære deksel (f.eks. klebende film) bli fjernet. I én spesiell utførelsesform blir en kapsel (eller kapsellignende del) anbrakt ved én ende av et inhalerings-rør, hvor de ytre rør av kapselen er temporært dekket med en f jernbar film og de indre hull er også temperært dekket. Deretter, umiddelbart før bruk, blir dekslene fjernet.

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, hvor en kapsel inneholdende en enhetsdose bli brukt, er ingen risting eller vibrasjon nødvendig for å tømme innholdet. Dette i motsetning til mange anordninger ifølge tidligere teknikk. I foreliggende oppfinnelse blir pulveret fjernet ved unike luftstrømningsarrangementer i anordningen. Ved bruk danner pulverinnholdet fra en kapsel en "dansende sky" ettersom de blir luftbårne. Kapselen i seg selv forblir i hovedsak fri for bevegelse under inhalering.

For at oppfinnelsen skal bli mer fullstendig forstått blir det henvist til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et lengdemessig snitt av en første ut f ørel-sesf orm av en anordning ifølge oppfinnelsen,

fig 2. er et lengdemessig snitt av en andre utførel-sesform av en anordning ifølge oppfinnelsen,

fig 3 er et lengdemessig snitt av en tredje utførel-sesform av en anordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et forsideriss av en utførelsesform av kapselen: fig. 5 er et baksideriss av en kapsel ifølge fig. 4,

fig. 6 er et sideriss av en tredje utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen;

fig. 7 er et "eksplodert" riss av komponentene av anordningen ifølge fig. 6 (også med en hette);

fig. 8 er et detalj riss langs aksen av boring 120, som viser en kapsel plassert i anordningen ifølge fig. 7, klar for inhalering.

Under henvisning til tegningene, hvor like numre angir like deler, er det vist et inhaleringsrør 1 som har en ende 2 til å holdes i brukerens munn, og en fravendende ende 3.

I fig. 1 er en gelatinkapsel 4 som passer tett og holdes i den fravendende ende av rør 1. Nær den indre ende 5 av kapselen 4 finnes to luftinnløpsmunnstykker 6 i røret 1.

Kapsel 4 er en konvensjonell kapsel med to deler med avrun-dete ender 5 og 5a. Ytre ende 5a har to hull 7 deri, og indre ende 5 har fire hull 8 deri - (se også fig. 4 og 5). Hullene er av samme størrelse, (selv om de ikke behøver å være det). For en standard nr. 4 kapsel (14 mm x 5 mm) kan hullstørrelsen være f.eks. 0,65 mm i diameter. Kapselen 4 inneholder en dose (9) av medikament, enten rent eller blandet i et bærepulver. Pulveret bør fortrinnsvis ikke fylle mere enn ca. 10% av volumet av kapselen for å gi passende rom for aerosolisering av pulveret under bruk. Fig. 2 er forskjellige fra fig. 1 ved at et deksel 20 er anbrakt over den ytre ende 5a av en kapsel 4, hvilken ende kan ha samme antall hull 10 som indre ende 5. Deksel 20 har et begrenset lufthull 21. Fig. 3 er forskjellig fra fig. 1 ved at luftinnløp 6 er blitt sløyfet og i stedet er indre radielle finner 3 0 anbrakt ved enden 3 av rør 1 for å holde kapselen 4 i en avstand fra innerveggen av røret og for således å fremskaffe luftinnløpspassasjer mellom periferi av kapselen 4 og røret 1. Fig. 6 til 8 illustrerer en tredje utførelsesform av en inhalator ifølge oppfinnelsen. I disse figurer angir like nummereringer like deler. Fig. 6 viser inhalatoren 70 omfattende et kapselreservoar-deksel 71, en roterbar tønnedel 72 og munnstykkedel 73. Munnstykkedelen 73 innbefatter et kapselejeksjonshull 74 og et inhaleringshull 75. Tønnedelen 72 innbefatter en serie av utvendige ribber 76 for forbedret håndgrep. Fig. 7 er et "eksplodert" riss av inhalatoren ifølge fig. 6 som viser dens komponenter. Kapselreservoardekslet 71 omfatter en sylindrisk dekseldel lukket ved én ende 80, hvor den andre ende 81 er åpen og inneholder innvendig derav korte skruegjenger 82. Reservoarstøttedel 83 er av sirkulært tverrsnitt og innbefatter en rekke korte skrue-gj enger 84 på utsiden derav for tilsvarende inngrep med gjenger 82 på reservoardekslet 71. Støttedel 83 er dannet på sin fremre flate 89 med et aksielt hull 85 tilpasset til å motta én ende av akslen 86. Forskjøvet fra aksielt hull 85 er det en gjennomgående boring 87 som åpner i en opprett sylindrisk krave på bakre flate 90. Mottagbar i krave 88 er en sylinder 91 som har et forråd av kapsler 92, stablet endevis.

Støtter 83 har også to andre opprette sylindriske kraver 93, 94 på sin bakre flate 90 som mottar og lukker endene av ekstrakapselforrådssylindre 95, 96. Montert på forsiden 89 av støttedelen 83 er et skjæreblad 97 som stikker ut vinkelrett på flaten 89. Også på flaten 89 er en utstikkende proj ektorrampe.

Tønnedel 72 har en aksiell boring 100 hvori aksel 86 blir mottatt omkring hvilken tønnedel 72 er roterbar. Tønne 72 har en forskjøvet gjennomgående boring 101 som utgjør en beholder for å motta en kapsel ved bruk av anordningen. Omkring omkretsen av den sylindriske tønne 72 ligger utvendige ribber 76. Hver endeflate 102, 103 av tønnen har en perifer opprett vegg 104, 105 med en høyde som er litt større enn den utstikkende lengde av blader 97, 110, slik at bladene ikke ligger an mot de respektive endeflater 102, 103 av tønnedelen.

Bladstøttedel 111 er av sirkulær form og har en aksiell boring tilpasset én ende av akslingen 86. Delen 111 har en første gjennomgående boring 112 og en andre gjennomgående boring 113. Utstikkende fra del 111 mot tønnedelen 72 er en kniv 110. Del 111 har to luftinntak (ikke vist i fig. 7, fig. 8) som er rette boringer vinkelrett på akslen av den første gjennomgående boring 112.

Munnstykkedelen 73 er festet flate mot flate til støttede-len 111. Munnstykket 73 har en første gjennomgående boring 120 som utgjør et inhaleringsrør som slutter ved inhaleringshull 75, samt en andre gjennomgående boring 121 som har en ejeksjonsboring for brukte kapsler og avslutter ved kapselej eksj onshullet 74.

Munnstykket 73 er festet flate mot flate til støttedelen 111. Munnstykke 73 har en første gjennomgående boring 120 som utgjør et inhaleringsrør som slutter ved inhaleringshull 75. Et deksel 130 kan bli anbrakt for å dekke munnstykket 73 når anordningen ikke er i bruk, hvor dekslet omfatter en lommeklips 131.

Sammensetningen og virkningen av anordningen er som følger. Sylinder 91 inneholdende et forråd av pulverinneholdende kapsler 92 ligger i kraven 88 og en kapsel beveger seg ved sin vekt inn i boringen 87 av del 83. Tønnen 72 blir rotert med hensyn til støttedeler 83 og 111 omkring akslingen 86, for å bringe boringen 101 overens med boringen 87. Kapselen kommer inn og blir i sin helhet mottatt i tønnedelen. Kapselen er noe lenger enn avstanden mellom endeflatene 102, 103 av tønnedelen, og som et resultat derav stikker de motstående ender av kapselen forbi nevnte endeflater 102, 103.

Tønnen har en skralle (eller annen anordning) assosiert med seg, hvormed den kan bli rotert omkring akslingen 86 kun i én retning og i trinnvis bevegelse. Skrallen er ikke vist. Tønnen blir nå rotert og dette bringer hver utstikkende ende av kapselen etter hverandre i inngrep med en respektiv knivdel 97, 110. Endene av kapselen blir således snittet (se snitt 140, 141 i fig. 8).

Tønnen blir nå brakt videre for å bringe kapselen i overensstemmelse med boringen 112 av støttedelen 111. Enheten er nå klar for inhalering. Brukeren setter inn enden av munnstykket i munnen og inhalerer. Luft blir trukket gjennom inhaleringsrør 120 og boring 112 og således gjennom boring 101 i tønnen 72. Suget trekker kapselen forover for å komme inn i boringen 112 og støter nært an mot enden av boringen 120 (se fig. 8). For å lette plassering av enden av kapselen i boringen 120, kan enden av boringen være utvidet ved 142 (fig. 8) .

Luften som strømmer gjennom munnstykket kommer inn i anordningen i hovedsak ved den minste motstands vei, som er gjennom luftinntak 143, men også, i mindre grad, gjennom slissene i kapselen. Således blir luft trukket gjennom kapselen og kommer inn ved slissen 140 og går ut med det pulverinnholdet ved slissen 141 for passasje via boringen 112, hvor en vesentlig mengde luft blir tilført gjennom innløp 143 . Luftstrømmen inneholdende pulveret kommer nå inn i boringen 120 av munnstykket for passasje inn i brukerens munn. Ettersom tønnen 72 er gjennomsiktig kan bruker gjenta inhaleringsoperasjonen så lenge pulver er synlig inne i kapselen.

Endelig, etter at inneholdene av kapselen er blitt inhalert og suget har stoppet faller den tomme kapsel bort fra den utvidete ende av boringen 120 inn i tønneboringen 101. Tønnen fortsetter deretter å bli rotert i samme retning som tidligere for å bringe kapselen, fremdeles i boringen 110 overens med ejeksjonsboringen 113. Samtidig blir den bakre ende av kapselen grepet av en ejektorrampeutstikkende del 150 som presser den brukte kapsel ut av ejeksjonshull 74. Tønnen 72 er nå rotert til å bringe den tomme boring 101 over boring 87 for å motta en annen kapsel fra reservoar sylinderen 91. Når sylinderen er tom, blir dekslet 71 fjernet og røret 91 blir erstattet med én av sylindrene 95, 96.

Anordningen i fig. 7 avhenger av tyngde for isetting og utføring av kapsler; derfor må disse operasjoner bli utført med anordningen holdt nær vertikalen. Operasjonene med kutting av kapselen og inhalering kan bli foretatt med anordningen holdt i enhver posisjon.

Claims (12)

1. Inhalator for medikament i pulverform omfattende et in-haleringrør (1) som har en første nedstrøms ende (2) slik at en person kan trekke luft gjenom den, samt en andre opp-strøms ende (3), et luftinntak (6) i inhaleringsrøret (1) for å tilføre en første luftstrøm som svar på inhalering fra en person gjennom den første ende (2) av inhaleringsrø-ret (1) , et medikamentkammer (4) for å inneholde en mengde av et medikament i form av et pulver (9), hvor medikamentkammeret (4) er anbrakt i inhaleringsrøret (1) oppstrøms for nevnte første ende (2) , idet medikamentkammeret (4) innbefatter minst et luftinnløpshull (7) og minst et luft-utløpshull (8) for å trekke en andre luftstrøm gjennom nevnte medikamentkammer (4) som svar på inhalering fra en person som trekker luften gjennom nevnte første ende (2) av inhaleringsrøret, karakterisert ved at arealet av luftinntakshullet eller hullene (8) er utformet slik at når luft trekkes gjennom inhalatoren er første luftstrøm større enn andre luftstrøm, og arealet av luftinnløpshullene (7) er mindre enn arealet av luftutløpshullene (8) slik at pulveret på innsiden av medikamentkammeret (4) fluidiseres når luft trekkes gjennom dette fra luftinnløpshullet eller - hullene (7) til luftutløpshullet eller -hullene (8).

2. Inhalator ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte medikamentkammer (4) er plassert i nevnte inhaleringrør (1) tilstø-tende nevnte andre ende (3) .

3. Inhalator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte medikamentkammer (4) omfatter en kapsel (4).

4. Inhalator ifølge krav 3, karakterisert ved at det den omfatter mer enn et luftinnløpshull (7) og den omfatter mer enn et luft-utløpshull (8).

5. Inhalator ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at andre ende (3) av inhaleringsrøret (1) har en innvendig dimensjon slik at den kan motta kapselen (4) i tett friksjonstilpasning.

6. Inhalator ifølge krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et reservoar (91) som kan inneholde et forråd av nevnte kapsler (4), samt innretninger for å tilføre en kapsel (4) fra nevnte reservoar (91) til nevnte inhaleringsrør (1) .

7. Inhalator ifølge krav 6, karakterisert ved at en ende av kapselen (4) er plassert i nær kontakt med den andre ende av (3) av inhaleringsrøret (1) ved sugekraften fra individet som inhalerer gjenom røret (1) .

8. Inhalator ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en knivinnretning (110) samt anordninger for å be-vege nevnte kapsel (4) i forhold til nevnte knivinnretning (110) for å danne det ene eller alle av luftinnløpshullene (7) og det ene aller alle av luftutløpshullene (8) i nevnte kapsel (4) .

9. Inhalator ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at bevegelsen av pulveret (9) i kapselen (4), under bruk, er synlig for brukeren gjennom kapselveggen.

10. Inhalator ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det totale arealet av nevnte luftinnløp (6), nevnte luftinnløpshull (7) og nevnte luftutløpshull (8) er plassert på en slik måte når luft trekkes gjennom inhalatoren, omfatter nevnte første luftstrøm minst 80% av den totale strøm av luft som passe-rer gjennom inhalatoren.

11. Inhalator ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at arealet av luftinn-løpet (6) er 2 til 12 ganger arealet av luftinnløpshullet eller -hullene (7).

12. Inhalator ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at arealet av innløps-hullet eller -hullene (7) er 1,5 til 3,0 ganger større enn arealet av luftinnløpshullet eller -hullene (8).