NO301023B1 - Elastoplastisk polyolefinmateriale og fremgangsmåte for fremstilling av dette - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et meget fleksibelt elastoplastisk polyolefinmateriale og en fremgangsmåte for fremstilling av dette.

Det er kjent at man kan oppnå polyolefinmaterialer med elastiske•egenskaper som bibeholder god termoplastisk opp-førsel (dvs. at de kan konverteres til sluttprodukter med de samme teknikker som anvendes for termoplastiske polymerer). Dette kan skje gjennom sekvensiell kopolymerisasjon av propylen, eventuelt inneholdende mindre mengder olefinkomonomerer, og så kopolymerisasjon med materialer av etylen-propylen eller etylen-a-olefin.

Katalysatorer basert på halogenerte titanforbindelser på bærer av magnesiumklorid blir anvendt for dette formål.

Den økende praktiske interesse for denne type materialer skyldes blant annet de verdsatte egenskaper som er typiske for polyolefiner (slik som mekaniske egenskaper, samt at de er kjemisk inerte og ikke giftige). Dette har ført til en økende anstrengelse innen faget for å utvide anvendelsen av materialene til mange ulike områder.

I europeisk publisert patentsøknad 400333 beskrives elastoplastiske polyolefinmaterialer oppnådd ved sekvensiell polymerisasjon, omfattende: A) 10-60 vektdeler av en krystallinsk polymer eller kopolymer av propylen, B) 10-40 vektdeler av en polymerfraksjon som inneholder etylen og som er uløselig i xylen ved værelsestemperatur, C) 30-60 vektdeler av en etylen-propylen-kopolymerfraksjon som er løselig i xylen ved værelsestemperatur.

Materialene er fleksible og har verdsatte elastiske egenskaper, hvilket demonstreres ved lave bøyemodulverdier (mindre enn 700 MPa, og typisk høyere enn 200 MPa) forbundet med gode verdier for permanent forlengelse, men de har ikke spesielt gode optiske karakteristika (transparens).

Det er også funnet at gode karakteristika for transparens kan oppnås for materialer fremstilt ved sekvensiell polymerisasjon når innholdet av krystallinsk polymer fremstilt i første polymerisasjonstrinn er forholdsvis høyt, men dette ødelegger fleksibiliteten og de elastiske egenskaper.

For eksempel beskrives i publisert europeisk patent-søknad nr. 373660 materialer oppnådd ved sekvensiell polymerisasjon, inneholdende (A) fra 70 til 98 vekt% av en krystallinsk kopolymer av propylen og (B) fra 2 til 30 vekt% av en elastomer kopolymer av etylen med propylen og/eller et annet a-olefin hvor den xylenløselige del har en grenseviskositet som oppfyller en bestemt korrelasjon med den tilsvarende del i den krystallinske kopolymer.

Selv om disse materialer har gode optiske kvaliteter, så har de en høy bøyemodul (typisk høyere enn 600 MPa) på grunn av det høye innhold av krystallinsk kopolymer (A).

Derfor er det et behov for elastoplastiske polyolefinmaterialer som er mer fleksible (dvs. at de har lavere bøyemodulverdier) enn de allerede tilgjengelige produkter. Det er også ønskelig at disse materialer har gode optiske kvaliteter .

I virkeligheten anvendes fleksible polymere materialer for et stort antall formål, slik som innen det medisinske felt (f.eks. ved tilvirkning av beholdere for plasma eller intravenøse løsninger, eller fleboclysis-rør), såvel som til emballering, til kalandrerte materialer, til ekstruderingsbe-legging eller til isolasjon av elektriske ledninger og kabler.

For mange av disse anvendelser benyttes det i dag vinylkloridpolymerer med avpassede mykgjørere, hvilke er nød-vendige for å gi disse polymerer deres ønskede fleksibilitet. Disse polymerprodukter er imidlertid utsatt for en stadig økende kritikk, både ut fra mistanke om at de mykgj ørere materialet inneholder er giftige, og fordi materialet ved forbren-ning kan avgi ekstremt toksiske biprodukter, som dioksin, til atmosfæren.

Det ville derfor være svært nyttig å kunne erstatte disse materialer med produkter som foruten den ønskede fleksibilitet, og eventuelt transparens, ville ha den kjemiske inerthet og ikke-toksisitet som er typisk for olefinpolymerer.

Med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et svært fleksibelt elastoplastisk polyolefinmateriale omfattende: A) en homopolymer av propylen, med isotaktisk indeks større enn 80, fortrinnsvis fra 85 til 98, eller en kopolymer av propylen med etylen, et CH2=CHR a-olefin hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller en kombinasjon av disse, hvor kopolymeren inneholder over 85 vekt%, fortrinnsvis fra 90 til 99 vekt%, propylen og har en isotaktisk indeks større enn 80, B) en kopolymerfraksjon som inneholder etylen og som er uløselig i xylen ved værelsestemperatur, og C) en kopolymerfraksjon av etylen og propylen eller et annet CH2=CHR a-olefin hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller en kombinasjon av disse, eventuelt med mindre mengder av et dien, hvilken fraksjon er løselig i xylen ved værelsestemperatur og har et grenseviskositetstall fra 1,5 til 4 dl/g, fortrinnsvis fra 1,7 til 3 dl/g,

kjennetegnet ved at det inneholder 10-50 vekt%, fortrinnsvis 10-40 vekt%, mer foretrukket 20-35 vekt% av fraksjon A; 5-20 vekt%, fortrinnsvis 7-15 vekt%, av fraksjon B; og 40-80 vekt%, fortrinnsvis 50-70 vekt%, av fraksjon C, og at fraksjon C inneholder mindre enn 40 vekt%, fortrinnsvis 20-38 vekt%, mer foretrukket 25-38 vekt%, av etylen; bg hvor summen av fraksjonene (B) og (C) i forhold til det totale polyolefinmateriale utgjør fra 50 til 90 vekt%, fortrinnsvis fra 65 til 80 vekt%, og hvor vektforholdet (B)/(C) er mindre enn 0,4, fortrinnsvis fra 0,1 til 0,3.

Den totale mengde kopolymerisert etylen er fortrinnsvis fra 15 til 35 vekt%.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for fremstilling av polyolefinmaterialet definert over. Frem-gangsmåten er kjennetegnet ved at det i et første trinn polymeriseres propylen eller blandinger av propylen med etylen eller et annet CH2=CHR a-olefin, hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller blandinger av disse, slik at det dannes en komponent (A), og at det i ett eller flere trinn polymeriseres blandinger av propylen med etylen eller det nevnte andre a-olefin, eller kombinasjoner av disse, eventuelt inneholdende et dien, slik at det dannes en polymerkomponent (B) og en komponent (C) som inneholder mindre enn 40 vekt% etylen, idet det ved polymerisasjonen anvendes en katalysator fremstilt av en aluminiumtrialkylforbindelse og en fast bestanddel som omfatter et titanhalogenid eller et halogenalkoholat og en elektrondonorforbindelse båret på vannfritt magnesiumklorid, hvor den faste komponent har et overflateareal på mindre enn 100 m<2>/g, en porøsitet på 0,2-0,4 cm<3>/g, en porevolumfordeling slik at mer enn 50% av de faste komponentpartikler har en radius større enn 100 Å, og et røntgenspektrum som viser en halo med maksimum intensitet mellom vinklene 2V 33,5° og 35° og ingen refleksjoner ved 2V = 14,95°.

Materialene viser minst én smeltetopp bestemt ved hjelp av DSC, ved en temperatur høyere enn 120°C, og minst én topp ved glassomvandlingspunktet ved temperaturer mellom -10°C og -35°C.

Materialene har videre en bøyemodul på mindre enn 150 MPa, vanligvis mellom 20 og 100 MPa; et flytpunkt mellom 3 og 20MPa; strekkstyrke ved brudd mellom 10 og 20 MPa og forlengelse over 400%; en permanent forlengelse ved 75% strekking mellom 20% og 50%; Shore D-hardhet mellom 20 og 35; dessuten viser de ikke brudd ved IZOD-slagprøving utført ved -50°C. Fortrinnsvis er Haze-sløringstallet mindre enn 40%.

Kopolymerer av propylen og etylen, et a-olefin eller en kombinasjon av disse, er foretrukne (A)-komponenter fordi de gir materialene ifølge oppfinnelsen høy transparens.

Materialene kan bli fremstilt ved en polymerisasjons-prosess bestående av minst to trinn, hvorav første trinn omfatter polymerisasjon av de relevante monomerer for dannelse av komponent (A), og i de følgende trinn blir blandingene etylen-propylen, etylen og et annet a-olefin, etylen-propylen-et annet a-olefin og, eventuelt et dien, polymerisert for å danne komponentene (B) og (C).

Polymerisasjonen kan foregå i væskefase, gassfase eller flytende fase-gassfase.

For eksempel er det mulig å utføre propylenpolymeri-sasjonstrinnet med flytende propylen som fortynningsmiddel og det påfølgende kopolymerisasjonstrinnet i gassfase uten mel-lomliggende trinn, unntatt for partiell avgassing av propylen.

Propylenpolymerisasjonen for dannelse av komponent

(A) kan foregå i nærvær av etylen eller et a-olefin, som f.eks. buten-1, penten-1, 4-metylpenten-l-, heksen-1 og ok-ten-1, eller kombinasjoner av disse i slike mengder at den isotaktiske indeks for den resulterende komponent (A) ikke

blir under 80 ..

Som tidligere nevnt kan polymerisasjonen av propylen og etylen, et annet a-olefin eller kombinasjoner av disse for dannelse av komponentene (B) og (C) foregå i nærvær av et dien som er konjugert eller ikke-konjugert, slik som butadien, 1,4-heksadien, 1,5-heksadien og etyliden-norbornen-1.

Når dienet er tilstede, er det typisk i en mengde av fra 0,5 til 10 vekt% i forhold til vekten av (B) + (C).

Reaks j onstemperaturen i polymer i sas j onstrinnet for fremstilling av komponent (A) og i trinnet for fremstilling av komponentene (B) og (C) kan være like, eller temperaturene kan være ulike, men er vanligvis fra 40°C til 90°C, fortrinnsvis 50-80°C ved fremstilling av komponent (A), og 40-60°C ved fremstilling av komponentene (B) og (C).

Trykket i det første trinn, dersom det utføres med flytende monomer, bestemmes av damptrykket for flytende propylen ved de benyttede temperaturer, men kan muligens modifiser-es av damptrykket fra den mindre mengde av inert fortynningsmiddel anvendt ved tilførsel av katalysatorblandingen og over-trykket fra eventuelle monomerer og hydrogenet anvendt som molekylvektsregulator.

Polymerisasjonstrykket ved utførelse med flytende fase kan antydningsvis være fra 5 til 30 atm. Oppholdstiden i de to trinn avhenger av ønsket forhold mellom fraksjon (A) og (B) + (C), men er vanligvis fra 15 min til 8 timer. Som molekylvektsregulator kan man anvende de tradisjonelle kjedeoverfør-ingsmidler som er kjent i faget, som hydrogen eller ZnEt2.

Katalysatoren anvendt ved polymerisajonen omfatter produktet fra omsetningen av en fast komponent inneholdende en titanforbindelse og en elektrondonorforbindelse (intern donor) på bærer av magnesiumklorid, med en Al-trialkylforbindelse og en elektrondonorforbindelse (ytre donor).

For å oppnå materialene ifølge oppfinnelsen, i form av rislebare sfæriske partikler med høy romdensitet, er det kritisk at den faste katalysatorkomponent har følgende egenskaper : overflateareal mindre enn 100 m<2>/g, fortrinnsvis fra

50 til 80 m<2>/g.

porøsitet: fra 0,25 til 0,4 cm<3>/g.

røntgenspektrum: Nærvær av halo ved 2.V-vinkler fra 33,5° og 35°, og ingen refleksjoner ved 2.V = 14,95°.

Katalysatorkomponenten blir fremstilt ved følgende metoder: Et magnesiumkloridaddukt med alkoholer, inneholdende vanligvis 3 mol alkohol pr. mol MgCl2, blir fremstilt i form av sfæriske partikler ved å emulgere adduktet i smeltet tilstand i et inert flytende hydrokarbon som ikke er blandbart med adduktet, og så bråkjøle emulsjonen slik at adduktet stivner i form av sfæriske partikler.

Partiklene underkastes så partiell dealkoholering gjennom en oppvarmingssyklus med temperaturer fra 50°C til 130°C, hvilket bringer alkoholinnholdet fra 3 til 1-1,5 mol pr. mol MgCl2.

Adduktet blir så suspendert i kald TiCl4 (typisk ved 0°C) i en konsentrasjon av 40-50 g/l, og så bragt til 80°C-135°C hvor det holdes i 1-2 timer.

Til denne TiCl4 blir det tilsatt en elektrondonorforbindelse fortrinnsvis valgt blant alkyl-, cykloalkyl- eller arylftalater, som for eksempel diisobutyl-, di-n-butyl- og di-n-oktylftalat.

Overskuddet av TiCl4 blir fraskilt varmt ved filtrer-ing eller sedimentering, og behandlingen med TiCl4 blir gjen-tatt én eller flere ganger. Til slutt blir fast stoff vasket med heptan eller heksan og så tørket.

Den således fremstilte katalysatorkomponent har følg-ende karakteristika: overflateareal mindre enn 100 m<2>/g, fortrinnsvis fra

50 til 80 m<2>/g.

porøsitet: fra 0,25 til 0,4 cm<3>/g.

en porevolumfordeling hvor over 50% av porene har en

radius større enn 100 Å,

røntgenspektrum: Nærvær av halo med maksimum intensitet ved 2.V-vinkler fra 33,5° og 35°, og ingen re-fleksjon ved 2.V = 14,95°.

Katalysatoren blir fremstilt med å blande slike kata-lysatorkomponenter med ren Al-trialkylforbindelse, spesielt Al-trietyl og Al-triisobutyl, og en elektrondonorforbindelse fortrinnsvis valgt blant silanforbindelser med formelen R'R"Si(OR)2 hvor R' og R", som kan være like eller innbyrdes ulike, er C^g-alkyl-, <C>3.18-cykloalkyl- eller C6_18-aryl-radikaler, og R er et ^^-alkylradikal.

Representative silaner er difenyldimetoksysilan, di-cykloheksy ldimetoksy si lan, metyl - ter t -buty ldimet oksy s i 1 an, diisopropyldimetoksysilan, dicyklopentyldimetoksysilan, cykloheksylmetyldimetoksysilan.

Silanf orbindelser som fenyltrietoksysilan kan også anvendes.

Al/Ti-forholdet er vanligvis mellom 10 og 200 og molforholdet silan/Al mellom 1/1 og 1/100.

Katalysatorene kan bli prekontaktet med mindre mengder olefin (prepolymerisasjon) mens katalysatoren holdes i suspensjon i et hydrokarbonløsningsmiddel. Polymeri sas j onen foregår ved temperaturer fra værelsestemperatur til 60°C. Således fremstilles polymeren i en mengde fra 0,5 til 3 ganger katalysatorens vekt.

Polymer i sas j onen kan også finne sted i flytende monomer, hvilket gir en mengde polymer på 1000 ganger katalysatorens vekt.

Ved å anvende de ovennevnte katalysatorer oppnås polyolefinmaterialer i form av kuleformede partikler med en gjennomsnittlig diameter mellom 0,5 og 7 mm.

Produktene som kan tilvirkes av polyolefinmaterialene ifølge foreliggende oppfinnelse finner spesielt anvendelse innen feltene medisin, kjøretøyer, emballasje og isolasjon av elektriske kabler, samt som kalandreringsmateriale.

Man kan også tilsette de additiver, fyllstoffer og pigmenter som er vanlig brukt for olefinpolymerer, som f.eks. nukleeringsmidler, ekstenderoljer, mineralske fyllstoffer, organiske og uorganiske pigmenter.

Data for de ulike egenskaper rapportert i beskrivelse og eksemplene er bestemt i henhold til nedenstående metoder.

Om ikke annet er spesifisert så ble prøvene for de ulike fysikalsk-mekaniske analyser støpt på en Negri & Bossi sprøytestøpemaskin 90, etter at prøven var blitt stabilisert med "Irganox 1010" hindret fenolisk stabilisator (0,1 vekt%) og BHT (2,6-di-tert-butyl-p-cresol) (0,1 vekt%). Prøvene ble granulert med en Bandera enkeltskrueekstruder (sylinderdiamet-er 30 mm) ved 210"C. Betingelsene var som følger:

- smeltetemperatur 250°C,

- formtemperatur 60°C,

- innsprøytningstid 20 s,

- kjøletid 25 s.

Prøvene som ble testet for sløring, ble sprøytestøpt på en GBF G 235/90 sprøytestøpemaskin under følgende betingelser:

- smeltetemperatur 260"C,

- formtemperatur 40°C,

- innsprøytningstid 20 s,

- kjøletid 10 s.

Dimensjonene på prøvene for sløringstesten var 75x75x1 mm.

Den vektprosent som fraksjonene (B) og (C) utgjorde tilsammen, angitt som prosent (B+C), ble beregnet ved å be-stemme vekten av tilført blanding til trinn to og sammenligne dette med vekten av sluttproduktet.

Vektprosentene av fraksjonene (A), (B) og (C) beskrevet i teksten, ble bestemt på følgende vis:

% (A) = 100%-(B+C)

% (C) = SF-PASA

hvor SF og SA er den del i vektprosent av henholdsvis slutt-produkt og fraksjon (A) som er løselig i xylen, PA er vektforholdet mellom fraksjonen (A) og sluttproduktet.

% B = 100%-(A)-%(C)

Mengde etylen i kopolymerfraksjon (C) som er løselig i xylen, beregnes som vekt% ved anvendelse av følgende formel:

vekt% etylen i fraksjon

hvor:

Cp = % mengde etylen i sluttproduktet, som er løselig i xylen, CA = % mengde etylen i fraksjon (A), som er løselig i xylen,

X = sA . PA/SF

Grenseviskositetstallet for fraksjon (C) (I.V.c) ble beregnet med følgende formel:

(I.V.C) = (I.V.SF - I.V.A . X)/(l-X)

hvor:

I.V.SF er grenseviskositetstallet for fraksjonen som er løselig i xylen for sluttproduktet,

I.V.a er grenseviskositetstallet for fraksjonen som

er løselig i xylen for fraksjon (A).

Anmerkning

BESTEMMELSE AV POLYMERANDEL LØSELIG I XYLEN

2,5 g polymer ble løst i 250 ml xylen ved 135°C under omrøring. Etter 20 min ble løsningen avkjølt under omrøring til 25°C, deretter fikk den stå i ro i 30 min.

Presipitatet ble filtrert fra med filtrerpapir. Løs-ningen ble fordampet under en nitrogenstrøm og gj enværende stoff tørket under vakuum ved 80°C inntil konstant vekt. Vektprosent polymer som var løselig i xylen ved værelsestemperatur ble så beregnet. Vektprosent polymer som var uløselig i xylen ved værelsestemperatur, ble betraktet som polymerens isotaktiske indeks. Denne verdi tilsvarer hovedsakelig den isotaktiske indeks bestemt ved ekstraksjon med kokende n-heptan, hvilken pr. definisjon er polypropylenets isotaktiske indeks.

Eksempler

GENERELLE BETINGELSER VED UTFØRELSEN

Forsøkene ble utført i en 22 1 rustfri stålautoklav utstyrt med magnetrører med hastighet ca. 90 rpm.

Gassfasen ble analysert kontinuerlig med en prosess-gasskromatograf for bestemmelse av innholdet av etylen, propylen og hydrogen. Under polymerisasjonen ble etylen, propylen og hydrogen tilført slik at deres konsentrasjon i gassfasen ble beholdt konstant.

Utførelsen var diskontinuerlig og foregikk i to trinn: første trinn var polymerisasjon av propylen og etylen i flytende monomer, og det andre trinn var kopolymerisasjon av etylen og propylen i gassfase.

a) Første trinn:

I autoklaven ble det ved 20°C tilsatt i rekkefølge: 16 1 flytende propylen, avpassede mengder etylen og hydrogen som angitt i Tabell IA, og katalysatorkomplekset bestående av en fast komponent (ca. 0,15 g) fremstilt som beskrevet nedenfor, og en blanding av 75 ml Al-trietyl (TEAL) med 10% konsentrasjon i heksan og en avpasset mengde cykloheksylmetyldimetoksysilan-donor (CMMS) slik at molforholdet Al/CMMS = 7,5. Katalysatorsystemet ble tilført autoklaven med propylen under trykk. Temperaturen ble bragt til 70°C i løpet av ca. 10 min og holdt konstant under hele polymerisasjonsprosessen. Etter en forutbestemt tidsperiode ble i det vesentlige all uomsatt monomer fjernet ved avgassing ved 60°C til atmosfære-trykk.

d) Andre trinn:

Etter at det var tatt ut en prøve for utførelse av

ulike analyser, ble polymeren fra første trinn bragt til en forutbestemt temperatur. Deretter ble det i rekkefølge tilført propylen og etylen i slike mengder og i et slikt forhold at forutbestemt totaltrykk og sammensetning av gassfasen ble oppnådd. Under polymerisasjonen ble total-trykket og sammensetningen av gassfasen holdt konstant ved å tilføre en etylen-propylen-blanding med samme sammensetning som den ønskede kopolymer ved hjelp av instru-menter som regulerer og/eller måler strømningshastighet-en. Hvor lenge tilførselen skulle vare avhang av kataly-satorsystemets reaktivitet og av den mengde kopolymer som skulle tilvirkes. Ved slutten av polymerisasjonen ble den partikkelformede polymer tatt ut, stabilisert som angitt over og tørket i ovn under nitrogenstrøm ved 60°C.

Den anvendte katalysatorkomponent ble fremstilt av MgCl2 . 3 C2H50H-addukt som var fremstilt som følger: 28,4 g vannfritt MgCl2, 49,5 g ren vannfri etanol, 100 ml R0L OB/30 vaselinolje og 100 ml silikonolje (350 cs vis-kositet) ble under omrøring og under inert atmosfære fylt i en kolbe plassert i et bad termostatregulert til 120°C. Når all MgCl2 var fullstendig oppløst ble blandingen over-ført varm, og alltid under inert atmosfære, til en 150 ml beholder som inneholdt 150 ml vaselinolje og 150 ml silikonolje. Beholderen var utstyrt med varmekappe, og blandingen ble holdt på 120°C under omrøring. Omrøringen ble utført med en omrører av type "Hanke & Kunkel K.G. Ika Werke Ultra Turrax T-45 N. Omrøringen fortsatte i 3 min ved 3000 rpm. Blandingen ble fylt i et 2 1 kar som inneholdt 1000 ml vannfri n-heptan. Blandingen ble omrørt og avkjølt slik at sluttemperaturen ikke oversteg 0°C. De således oppnådde mikrosfærer av MgCl2.3Et0H ble filtrert og tørket under vakuum ved værelsestemperatur. Det tørk-ede addukt oppnådd på denne måte ble så dealkoholert ved oppvarming til temperaturer som gradvis ble økt fra 50 °C til 1008 C under nitrogenstrøm inntil alkoholinnholdet var 1,5 mol pr. mol MgCl2.

Det delvis dealkoholerte addukt hadde et overflateareal = 9,1 m<2>/g og romdensitet = 0,564 g/cm<3>. 25 g av adduktet ble under omrøring ved 0°C tilsatt til TiCl4. Blandingen ble så varmet til 100°C i 1 time. Ved temperatur 40"C ble diisobutylftalat tilsatt i en slik mengde at molforholdet Mg/diisobutylftalat = 8. Den resulterende blanding ble holdt ved 100°C i ytterligere 2 timer, deretter fikk fast stoff bunnfelle og væsken ble sugd av varm. 550 ml TiCl4 ble tilsatt og blandingen varmet ved 120°C i 1 time.

Blandingen fikk bunnfelle og væsken ble sugd av varm. Fast stoff ble vasket 6 ganger med 200 ml vannfri heksan ved 60 °C og ytterligere 3 ganger med 200 ml vannfri heksan ved værelsestemperatur. Etter tørking under vakuum viste fast stoff følgende karakteristika:

porøsitet = 0,261 cm<3>/g,

overflateareal = 66,5 m<2>/g,

romdensitet = 0,55 g/cm<3>.

Alle utførte analyser med tilhørende utførelsesbetingel-ser er vist i Tabellene IA og IB.

Claims (5)

1. Polyolefinmateriale, omfattende A) en homopolymer av propylen med isotaktisk indeks større enn 80, eller en kopolymer av propylen med etylen, et CH2=CHR a-olefin hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller en kombinasjon av disse, hvor kopolymeren inneholder over 85 vekt% propylen og har en isotaktisk indeks større enn 80, B) en kopolymerfraksjon som inneholder etylen og som er uløselig i xylen ved værelsestemperatur, og C) en kopolymerfraksjon av etylen og propylen eller et annet CH2=CHR a-olefin, hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller kombinasjoner av disse, og eventuelt med mindre mengder av et dien, hvilken fraksjon er løselig i xylen ved værelsestemperatur og har et grenseviskositetstall fra 1,5 til 4 dl/g, KARAKTERISERT ved at det inneholder 10-50 vekt% av fraksjon A, 5-20 vekt% av fraksjon B og 40-80 vekt% av fraksjon C, og at fraksjon C inneholder mindre enn 40 vekt% etylen, og summen av fraksjonene (B) og (C) i forhold til det totale polyolefinmateriale utgjør fra 50 til 90 vekt% og vektforholdet (B)/(C) er mindre enn 0,4.

2. Polyolefinmateriale ifølge krav 1, KARAKTERISERT ved at det totale innhold av kopolymerisert etylen er fra 15 vekt% til 35 vekt%.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av et polyolefinmateriale ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i et første trinn polymeriseres propylen eller blandinger av propylen med etylen eller et annet CH2=CHR a-olefin, hvor R er et alkylradikal med 2-8 karbonatomer, eller blandinger av disse, slik at det dannes en komponent (A), og at det i ett eller flere trinn polymeriseres blandinger av propylen med etylen eller det nevnte andre a-olefin, eller kombinasjoner av disse, eventuelt inneholdende et dien, slik at det dannes en polymerkomponent (B) og en komponent (C) som inneholder mindre enn 40 vekt% etylen, idet det ved polymerisasjonen anvendes en katalysator fremstilt av en aluminiumtrialkylforbindelse og en fast bestanddel som omfatter et titanhalogenid eller et halogenalkoholat og en elektrondonorforbindelse båret på vannfritt magnesiumklorid, hvor den faste komponent har et overflateareal på mindre enn 100 m<2>/g, en porøsitet på 0,25-0,4 cm<3>/g, en porevolumfordeling slik at mer enn 50% av de faste komponentpartikler har en radius større enn 100 Å, og et røntgenspektrum som viser en halo med maksimum intensitet mellom vinklene 2V 33,5° og 35° og ingen refleksjoner ved 2V = 14,95°.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det første polymerisasjonstrinn utføres i flytende monomer og det/de påfølgende trinn utføres i gassfase.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at alle polymerisasjonstrinn utføres i gassfase.