NO300903B1 - Klammer til å holde sammen i ett plan bekledningspanelplater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et klammer til å holde sammen i ett plan bekledningsplater plassert ved siden av hverandre, som har omløpende kantsteg eller kantprofiler, med to svingbare klem-eller spennbakker som kan trykkes sammen mot de lange flater som er vendt fra hverandre på de kantprof iler e.l. som ligger mot hverandre og et betjeningselement til å svinge disse spennbakker, hvor begge spennbakkene i den enden som vender bort fra klempunktet har et angrepspunkt i en viss avstand fra sitt svingelager for betjeningselementet som hviler på en holder for klammeret der også begge spennbakkene er lagret svingbare.

Et slikt klammer er kjent fra DE-GM 88 14 208 og har vist seg spesielt anvendelig for kantprofiler i form av hulpro-filer med relativt stort tverrsnitt. Derved kreves det riktignok at begge spennbakkene er tilnærmet L-formet og har vanger til å bevege bakkene med som peker mot hverandre og overlapper hverandre for at en eksenterbolt kan ta tak i begge samtidig i det området der vangene overlapper hverandre, en eksenterbolt hvis dreie- og svinglager dessuten må være forskyvbart vinkelrett på bekledningsoverflaten. Riktignok gir dette en enkel betjening fordi en dreining på eksenterbolten gir den ønskede oppspennings-kraften. Men spesielt kravet om den gjensidige overlappingen til de to spennbakkenes reguleringsvinkler forårsaker et tilsvarende plassbehov eller innskrenker mulighetene til valg av material-tverrsnitt, særlig i det området hvor de belastes.

Ved et klammer av en annen kategori i henhold til DE-27 59 966 C2 er spennbakkene eller klemvinklene ikke lagret dreibare på en holder, men er forskyvbare i forhold til hverandre ved hjelp av innstillingsvinkler som overlapper hverandre, hvorunder innstillingsvinklene blir gjennomtrengt av en kile, slik at når kilen blir slått inn kan begge innstillingsvinklene og dermed også spennbakkene bli trukket mot hverandre og spent fast. Kilen må herunder være plassert med sin brede side omtrent parallelt med bekledningsoverf laten, mens de andre motstående skråttstilte virksomme kileflater som omtrent vinkelrett på bekledningsoverf laten og forskyvningsretningen for kilen i sin tur er rettet parallelt med bekledningsoverflaten. Dette fører til at innstillingsvinklene under innslaget av kilen ikke bare blir forskjøvet i forhold til hverandre, men også samtidig kan bli trykket mot hverandre slik at friksjonskraften som opptrer kan bli så stor at i det minste en del av klemkraften kan bli oppbrukt.

Fra DE-35 17 307 Al kjenner man en klammerliknende klemmeinnretning for kantprof iler på bekledningsplater som ligger ved siden av hverandre, der det på en holder med en fast spennbakke som anlegg er lagret en svingbar spennbakke, hvorved dreiningen blir gjennomført ved hjelp av et regulerbart gjenge-stykke som står nær vinkelrett på bekledningsflaten og som kan overføres gjennom et L-formet stykke. Det oppstår dermed forskjellige bevegelser på spennbakker som ligger mot hverandre og den valgte overgang med hjelp av en rettlinjet gjennomgående spindels bevegelser på en dreiende del krever ytterligere forholdsregler.

Det foreligger derfor oppgaven å lage et klammer av den type som ble nevnt innledningsvis, der fordelene ved to svingbare spennbakker relativt til hverandre og til en holder blir tatt vare på, men der allikevel et enkelt betjeningselement uten dreielagere kan anvendes.

Løsningen av denne oppgave består i at betjeningselementet, som er plassert med sin flate side i svingeplanet, er en kile som med en smal side hviler mot den side av holderen som vender mot bekledningsflaten og med den andre kileflaten støtter seg mot angrepspunktet i en viss avstand fra svingelagrene, hvor angrepspunktene på begge spennbakkene er plassert på de sidene som vender fra hverandre ut på hver side av svingelagrene og kilen rager ut over begge spennbakkenes angrepspunkter i begge ytterstillinger.

Det blir altså planlagt et hendig og meget enkelt brukselement ved kledning av fasader, nemlig en kile. Det unngås imidlertid at kilen går gjennom deler som overlapper hverandre som ved de komponenter som ligger orientert i kilens innslagsret-ning og som trykkes mot hverandre for å bli forskjøvet. Dessuten kan kileflatene virke direkte på angrepspunktene, uten at de delene som skal beveges berører hverandre og sliter på hverandre. Det viser seg at kilen som er plassert med sin brede side nær rettvinklet på bekledningsflaten og som regel i et horisontalt plan, mens begge de skrå kileflatene befinner seg i et vertikal-plan, slik at den ene går parallelt med bekledningsflaten mens den andre står i kilevinkelen skrått på denne. Det blir på denne måten en meget enkel betjening, fordi kilen kan slås inn i den ene retning og derigjennom spenne opp spennbakkene, mens de ved en motsatt forskyvning av kilen kan åpnes og løsnes.

Spesielt gunstig er det når holderen er en hulprofil og i det minste har plassert en platevinkel parallelt med omdrei-ningsaksen til plassering av svinglagrene for spennbakkene og som har en kant på tvers, lengst bort fra bekledningsplaten som mothold for kilen. Derved er det spesielt gunstig om holderen er vinkel eller sogar U-formet og at den ene vinkelkanten eller U-kanten på tvers danner motholdet for kilen. Den andre vinkelkanten hhv. U-vangenes kanter kan derved i bruksstilling peke mot bekledningsf laten slik at kilen på denne måte befinner seg mellom svinglagrene og motholdet, da også angrepspunktene på spennbakkene stikker frem her.

Angrepspunktene for kilen på spennbakkene befinner seg altså nærmere motholdet for kilen enn svinglagrene.

Klemhakene på sin side kan ha et vinkel- eller U-formet tverrsnitt og helst fatte om holderen utvendig i området ved svinglageret, eller om holderen har et U-formet tverrsnitt blir fattet utvendig av denne. Dette skaper en kompakt og stabil konstruksjon der de kreftene som opptrer kan fordeles symmetrisk.

En god kraftfordeling med samtidig enkel føring av kilen kan oppnås når spennbakkene i området ved angrepspunktet for kilen har langsgående i endene åpne spor i lengderetningen som når ut over svinglagrene og fortrinnsvis delvis omslutter kilen og den virksomme smale kant. Kiletverrsnittet kan altså gripe inn i dette langsgående sporet og rager så høyt opp at kontakten med motholdet består, riktignok blir kilen ikke bare omsluttet ved den smale kanten, men også oppover en del av den brede siden og følgelig godt styrt.

Det er hensiktsmessig om det langsgående sporet som omslutter kilen bare har litt større vidde enn bredden på kilen og danner en føring på siden av kilen og som berører begge de brede sidene.

Lengden av føringssporene kan være like store i begge klemhakene og spennbakkene kan være plassert under forskjellige vinkler i forhold til et tverrsnittsplan vinkelrett på holderen og kanten på tvers (motholdet), eller motholdet på holderen kan plasseres omtrent i samme vinkel til bekledningsoverflaten som de to skrånende kileflatene til hverandre. Derved må det også tas med i beregningen det faktum at kilen som samtidig berører begge spennbakkene angriper den ene spennbakken med et mye smalere område enn den andre spennbakken. Det kunne nok tenkes en tilpasning av dybden av sporet for denne forskjellen i bredden på kilen.

Kilen kan i det minste ha en avsetning i den smaleste enden av den skrånende kileflaten som rager opp over denne og virker som en sperre mot at kilen blir trukket ut av klammeret. Derved kan man ikke miste kilen og dessuten blir den smale enden bredere, slik at det blir lettere å komme til med et verktøy, f.eks. en hammer for å kunne bevege kilen i den retningen slik at den løsner.

Også i den bredeste enden av kilen kan det være plassert et fremspring som står på tvers av kilens lengderetning, spesielt et fremspring på den siden som vender bort fra bekledningsoverf laten. Derigjennom blir det lettere og bedre å slå på kilen. Videre kan man legge an mot dette fremspringet med et slagverktøy e.l. dersom den smaleste kileenden er utilgjengelig fordi den f.eks. er plassert for nær avstivningsprofilet eller annet.

En utforming av oppfinnelsen som er en stor fordel, som muliggjør en mer effektiv styring av den kraften som brukes på kilen i den hensikt å lukke den kan bestå i at den smale kanten som befinner seg i den bredeste enden av kilen på tvers av lengderetningen til kilen hhv. bevegelsesretningen til kilen når klammeret skal festes, løper på skrå slik at det dannes en spiss vinkel mellom denne og den smale kanten på kilen som er vendt bort fra svinglagrene. Denne skrå flate på den smale kanten i enden av kilen og dens vinkel med en av de smale sidene på kilen kan være valgt slik at en normal gjennom denne skrå flate går gjennom mellomrommet mellom de to spennbakkene og helst allerede i åpen stilling, mens kilen blir drevet inn og/eller når klammeret er lukket. Herunder flytter selvfølgelig denne normalen seg etterhvert som kilen blir drevet innover fra den ytterste åpne stillingen mot den innerste begrensningen.

Med de nevnte skrå flater oppnås det at de krefter som blir brukt når kilen drives inn blir overført mer effektivt og gunstigere til klammeret. De skrå slagflåtene i den bredeste enden av kilen dirigerer en noe større kraftkomponent i retning av åpningen mellom spennbakkene slik at den tilhørende spennbakken, som har en viss avstand fra sitt svinglager mye raskere og med større kraft kan svinges om sin svingakse i lukkeretningen. Dette skjer samtidig ved begge spennbakkene.

Slik blir ikke bare den økende bredden på kilen anvendt til å svinge spennbakkene mer og mer, men også en del av slagkraften blir umiddelbart omsatt i en svingning av spennbakkene. Den andre kraftkomponenten i kilens lengderetning bevirker samtidig den nødvendige og ønskelige forskyvningen av kilen i den retningen den slås inn. Forsøk har vist at med en slik innretning er det mulig å få en vesentlig glattere og svingningsfri inndrivning av kilen og en tilsvarende effektiv oppspenning av spennbakkene, uten at slagkraften fører til forstyrrende elastisk deformering av kantprofilene på bekledningsplatene som skal spennes fast.

Det er hensiktsmessig om den skrå smale kanten i den bredeste enden av kilen fortsetter helt ut til enden av fremspringet. En etter denne stor slagf late, som det er lett å treffe og som er avbøyd mot slagretningen står til rådighet for brukeren.

Ytterligere en utforming av oppfinnelsen som kan forenkle arbeidet med å løsne klammeret kan bestå i at kilen i alle fall et lite stykke i den tynneste enden på den siden som vender bort fra svinglagrene har en liten smal kant som skjærer den smale kanten på kilen i en stump vinkel som slagflate for et slagverktøy når klammeret skal åpnes. Den korteste endeflaten kan altså også plasseres på skrå men motsatt den lengste endeflaten for derved også å få en bedre oppdeling av kraftkomponentene ved slag mot denne flaten. Dermed kan det å løsne kile bli enklere fordi den anvendte slagkraften for en stor del umiddelbart blir brukt til å svinge spennbakkene.

Helningsvinkelen på den smale kanten i den smaleste enden av kilen kan her velges slik at en normalt på denne skrå endeflaten, når klammeret er lukket peker omtrent mot klempunktet for spennbakkene. Denne forholdsregel, som også er tilsvarende helningsvinkelen i den bredeste ende av kilen har vist seg å være et godt kompromiss for på den ene siden å kunne svinge spennbakkene direkte på plass, men på den andre side også å sette kilen fast hhv. å løsne den, uten at reaksjonskrefter fører til svingninger - heller ikke i kantprofilene på bekledningsflåtene som skal spennes fast. Det har vist seg at bare ett enkelt slag kan være nok til på den ene side å spenne fast kilen eller på den andre side til å løsne den, fordi klammerarrangementet ikke i seg selv er fjærende.

Alt i alt gir dette et klammer hvis enkelte deler henger uløselig sammen slik at håndteringen og også lagringen blir meget enkel. Ved den nær horisontale plassering av kilene 1 bruksstilling er det dessuten mulig å anbringe klammeret som her er oppfunnet meget nær en øvre eller nedre kant på bekledningen uten å kollidere med inntilliggende flater som f.eks. gulvet ved den nedre kanten.

I det følgende er to eksempler på utførelse av oppfinnelsen med kjennetegn vesentlig for oppfinnelsen nærmere beskrevet ved hjelp av tegningen. De viser i en tildels skjemati-sert fremstilling: fig. 1 viser et påsatt klammer plassert på to kantprofiler, som ligger mot hverandre på bekledningsplater som ligger ved siden av hverandre i henhold til oppfinnelsen i åpen stilling, hvorved de frie kanter av kantprof ilene hviler på eller står imot holderen til klammeret og klammeret sett ovenfra, fig. 2 er en fremstilling som tilsvarer fig. 1 klammeret sett ovenfra, fig. 3 klammeret som her er oppfunnet i bruksstilling sett fra siden, fig. 4 er en fremstilling som tilsvarer fig. 1 av et åpent klammer sett ovenfra med en kile der slagflatene i hver ende i motsetning til den første utførelsen er plassert på skrå, fig. 5 er en fremstilling som tilsvarer fig. 4 klammeret i lukket stilling sett ovenfra og fig. 6 klammeret i henhold til fig. 4 og 5 i bruksstilling sett fra siden.

Et klammer som en helhet betegnet 1 tjener som forbindelse mellom bekledningsplater 2 som ligger ved siden av hverandre i ett plan og som har en kant eller kantprofil 3 rundt det hele hvor klammeret 1 i henhold til fig. 2 og 3 i bruksstilling angriper på den måten at det blir en sammentrykning av de kantprofiler 3 som berører hverandre.

Klammeret har til dette to svingbare spenn eller klemhaker 4 mot de langsgående flatene 3a som vender fra hverandre og som er forsynt med riller 3b på kantprof ilene 3 som ligger inntil hverandre og et betjeningselement som det ennå gjenstår å beskrive til å svinge og spenne fast disse spennbakkene 4.

I utførelseseksemplet ser man at begge spennbakkene 4, i den motsatte ende av hver spennbakke eller fremspringet 4a som kan gripe inn i rillen 3b i en viss avstand fra svinglagrene 5 har et angrepspunkt 6 for betjeningselementet som i eksemplet er en kile 7. Dette betj eningselement, altså kilen 7 er herunder støttet opp slik på holderen 8 som tilhører klammeret 1 at mot denne avstøpningen kan klemkraften bli frembrakt, overført og opprettholdt.

Som allerede nevnt, er det til dette formål plassert en kile som betjeningselement med sin langside 7a i svingeplanet, altså i rett vinkel til svingelagrene 5 som støtter seg med den ene smale kanten 7b på den ene side av holderen 8 som er vendt mot bekledningsoverf laten 9 for bekledningsplatene 2 og med den andre kileflaten 7c på angrepspunktene 6 som er plassert i en viss avstand fra svingelagrene 5 på spennbakkene 4. Her er angrepspunktene 6 for begge spennbakkene plassert på de sidene som vender bort fra hverandre ved siden av svingelagrene 5 med en tilstrekkelig lang vektarm, for at en forskyvning av kilen fra den på fig. 1 viste posisjon til den stilling man ser på fig. 2 skal føre til en tilsvarende svingning mot hverandre av klem-punktene 4a på spennbakkene 4. I begge ytterstillingene rager kilen 7 ut over angrepspunktene 6 på spennbakkene 4, slik at i alle tilfeller blir begge spennbakkene 4 svingt ved forskyvningen av kilen 7 relativt til holderen 8.

Man kan fremfor alt av fig. 3c at holderen 8 er en hullprofil og har en vinkel 8a der svingelagrene 5 for spennbakkene 4 kan plasseres og likeså har en plate på tvers 8b lengst bort fra bekledningsf laten som mothold for kilen 7 og dens kileflate 7b.

Her kan holderen være en vinkel, men i utførelseseksem-plet er den på meget hensiktsmessig måte U-formet og U-tverrplaten 8b danner det allerede nevnte mothold for kilen, mens begge vangene 8a blir gjennomtrengt av svingakselen 5 som er formet som en stift eller bolt. Da den tenkte forbindelseslinje mellom angrepspunktene 6 er nærmere U-tverrplaten enn en forbindelseslinje mellom svingaksene og spennbakkene 4 og angrepspunktene 6 en annen og større avstand i eksemplet enn de to svinglagrene har til hverandre, medfører en forskyvning av kilen 7 fra stillingen den har i fig. 1 til posisjonen i henhold til fig. 2 en svingning av spennbakkene 4 relativt til holderen 8 og til hverandre.

Av fig. 1 og 2 på den ene side, såvel som av fig. 3 på den andre side viser det seg videre at spennbakkene 4 på sin side har et nær U-formet tverrsnitt og i området ved svinglageret griper om holderen 8 utvendig. Det omvendte kunne riktignok også vært mulig, at spennbakkene ble omsluttet utvendig av den i . tverrsnitt U-formede holder 8.

I området ved angrepspunktet 6 for kilen 7 når klemhakene i sin lengderetning ut over svinglagrene og i henhold til fig. 1 kan til og med en av spennbakkene i åpen stilling rage over holderen 8. I henhold til fig. 3 har spennbakkene 4 i dette område hver et langsgående spor 10, åpent i enden som omslutter kilen 7 og den side 7c som berører denne. Ved hjelp av fig. 3 forstår man at kilen og fremfor alt langsiden 7a derved delvis kommer til å bli liggende i dette langsgående spor 10 og blir styrt at dette.. Dette blir forsterket ved at det langsgående spor som omslutter kilen bare er ubetydelig bredere enn kilens bredde og slik danner styring for kilen 7 på to steder med litt avstand imellom, noe som holder og gir kilen god styring. Dessuten blir spennbakkene 4 bedre fiksert mot siden og bedre fastspent med holderen 8.

Lengden av føringssporet eller det langsgående sporet 10 i begge spennbakkene er i eksemplet like lange - til tross for forskjellen i kilebredden i de to områdene - og spennbakkene 4 er derfor plassert i forskjellige vinkler til den normal på holderen 8 og dens mothold 8b, som står i en spiss vinkel i forhold til flatsiden på kantprofilen 3 er lik tverrsnittsplanet hhv. motholdet 8b på holderen 8 står i forhold til bekledningsoverflaten 9 i bruksstilling i den vinkel til hverandre som de to virksomme flater på kilen 7 skrår mot hverandre. Fremfor alt blir det tydelig ved hjelp av figur 2, at ved et symmetrisk grep for de to spennbakkene 4 om kantprofilen 3 i bruksstilling løper motholdet 8b på holderen 8 noe på skrå og det tar hensyn til kilens skrånende form.

I den smaleste skrånende ende har kilen 7 et fremspring som rager opp over kileflaten 7c som en sperre mot at kilen blir trukket ut av klammeret 1. Dessuten betyr dette at kilens ende blir bredere, slik at det kan bankes med en hammer på dette sted for å løsne klammeret.

Også i den bredeste ende av kilen 7 ser man i eksemplet et fremspring 12 på tvers av kilens lengderetning, som i eksemplet er orientert mot den side som vender bort fra bekledningsoverf laten, mens sperren 11 omvendt peker mot bekledningsoverflaten. Dette fremspring 12 gjør at kilen får en større endeflate, som det kan hamres på for å øke spennkraften. I tillegg til dette tillater denne plassering av fremspringet 12 at den motsatte side kan bearbeides eller hamres på for å løsne kilen.

Alt i alt viser det seg ved vertikalt forløpende kantprofiler, at en horisontal plassering av kilen 7 og dens langside 7a, slik at klammeret også kan festes svært nær forekommende hindringer på tvers av kantprof ilene som skal bindes sammen, f.eks. i området ved gulvet eller konsoller som henger på bekledningen e.l., uten at kilen eller dens håndtering og bevegelse derved er forstyrrende. Selv en plassering av klammeret 1 umiddelbart over stamplassen for en bekledningsplate kan kilen slås inn uten problemer, noe som på et slikt sted ikke ville være mulig med en kile som for å låses måtte slås inn i vertikal retning.

I fig. 1 og 2 ser man også at holderen 8 har et motlager og retteflate 13 mellom svingelagrene 5 på den side som vender mot bekledningsoverflaten 9, som også kan betegnes som anleggsflate og som i bruksstilling ligger an mot toppen av kanten eller kantprofilen 3 som holdes av klammeret 1. Her er lengdene valgt slik at fremspringene 4a i lukket stilling gjennom rillene 3b skaper en trekkraft mot disse anleggsflater 13, slik at en eventuell liten forskyvning av kantprofilene som ligger mot hverandre kan utlignes.

Alt i alt gir dette et klammer som er effektivt og enkelt og bruke og som består av noen få, enkle enkeltdeler som er satt sammen slik at ingen enkeltdeler kan gå tapt og som altså ikke må settes sammen for å klemme sammen kantprofiler 3.

De foranstående nevnte fordeler er også realisert i utførelseseksemplene i henhold til fig. 4 - 6, der korresponder-ende deler er med og slik også har de samme referansetall.

I dette utførelseseksempel i henhold til figurene 4 - 6 er det forutsett visse avvik fra det første eksempelet, ved at den smale kant 14 i enden av fremspringet 12 som befinner seg i den bredeste enden av kilen på tvers av kilens lengderetning hhv. kilens 7 bevegelsesretning når den slås inn for å spenne opp klammeret 1, stykkevis og på den siden som vender bort fra bekledningsoverf laten forløper på skrå slik at det mellom denne og den ene smale kant 7b på kilen 7 som vender bort fra svinglagrene dannes en spiss vinkel a. I fig. 4 er det tegnet inn en tenkt forlengelse av den smale kanten 7b til skjæringspunktet med den smale kanten 14 i enden av kilen for tydeligere å vise vinkelen a.

Denne vinkel a hhv. helningen på den smale kanten 14 er valgt slik at en normal på denne skråflate 14 og dens forlengelse skjærer mellomrommet mellom de to spennbakker 4, der en slik normal i utgangsstillingen peker mot området mellom fremspringene 4a, mens en slik linje i lukket stilling riktignok også skjærer mellomrommet mellom spennbakkene 4, men nå nærmere svingelagrene 5.

For å få en enkel håndtering fortsetter den skrå smale kant 14 heilt frem til enden av fremspringet 12.

I den motsatte ende av denne skrå smale kant 14 på fremspringet 12 er det plassert en motgående skrå kant for å begrense den totale lengden av kilen og for å sikre at brukeren retter sitt slag mot et område av kilen hvor det gjennom selve kilen lett kan overføres til spennbakkene 4.

I den smaleste ende har kilen 7 likedan i det minste et llite stykke plassert en smal kant 15 som skjærer den smale kant 7b som vender bort fra svingelagrene 5 på klammeret 1 under en vinkel p som anleggsflate for et slagverktøy når klammeret 1 skal løsnes. Helningsvinkelen p i den smaleste ende av kilen 7 er valgt slik at en normal på denne skrå enden er rettet mot området der spennbakkene 4 klemmer når klammeret 1 er lukket, slik at det blir oppnådd en god kraftoverføring med tanke på forskyvningen av spennbakkene 4 når de skal løsnes. Ved skråstillingen av fremfor alt den smale kant 14, men også den motsatte smale kant 15 resulterer dette i en så gunstig kraftfordeling for et slag, at allerede et eneste slag kan være nok til å lukke eller åpne klammeret 1, fordi slagkraften vesentlig mer effektivt enn i utførelseseksemplet i henhold til fig. 1-3 blir omsatt i en svingning av spennbakkene 4. Dette kommer av at det på angrepspunktene 6 på spennbakkene 4 for kilen 7 opptrer en vesentlig større kraftkomponent i lengderetningen til disse spennbakkene enn når en utvidelse av kilen fører til en forskyvning av dette angrepspunktet 6. Kraftkomponenten som løper i spennbakkens lengderetning kan umiddelbart over vektarmen svinge spennbakkene om svingelageret 5. Slik kan reaksjonskrefter som kunne forårsake svingninger i stor utstrekning unngås.

Klammeret 1 brukes som forbindelse mellom beklednings-tavler 2 som er plassert ved siden av hverandre i ett plan, på deres kantprofil 3 som går rundt hele platen og til å trykke sammen disse kantprof iler 3 har to spennbakker 4, som ved hjelp av en kile 7 kan svinges relativt til hverandre og en holder 8, som samtidig danner motholdet for kilen 7. Spennbakkene har dertil i en viss avstand fra sine svingelagere 5 angrepspunkter 6 for kileflaten 7c som er vendt bort fra avstøttingsflaten 7b. Disse angrepspunkter 6 er mest hensiktsmessig plassert i den innerste ende av et i den motsatte ende åpent langsgående føringsspor 10, der kilen ved sin forskyvning også blir styrt sideveis. Kilens utstrekning og bevegelse foregår på tvers av utstrekningen til aksene til svingelagrene, som spennbakkene er festet til den felles holder 8 med.

Claims (16)

1. Klammer (1) til å holde sammen i ett plan bekledningsplater (2) plassert ved siden av hverandre, som har omløpende kantsteg (3), eller kantprofiler, med to svingbare klem- eller spennbakker (4), som kan trykkes sammen mot de lange flater (3a), som er vendt fra hverandre på de kantprofiler e.l. som ligger mot hverandre og et betjeningselement til å svinge disse spennbakker (4), hvor begge spennbakkene (4) i den ende som vender bort fra klempunktet har et angrepspunkt (6) i en viss avstand fra sitt svingelager (5) for betjeningselementet, som hviler på en holder (8) for klammeret (1) der også begge spennbakkene (4) er lagret svingbare, KARAKTERISERT VED at betjeningselementet, som er plassert med sin flate side (7a) i svingeplanet, er en kile (7) som med en smal side (7b) hviler mot den side av holderen (8 ) som vender mot bekledningsoverf laten (9) og med den andre kileflaten (7c) mot angrepspunktet (6) i en viss avstand fra svingelagrene (5), hvor angrepspunktene (6) på begge spennbakkene (4) er plassert på de sidene som vender fra hverandre ut på hver side av svingelagrene (5) og kilen (7) strekker seg forbi begge spennbakkenes (4) angrepspunkter (6) i begge sine ytterstillinger.

2. Klammer ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at holderen (8) er en hulprofil som har minst ett vinkelben (8a) parallelt med svingeplanet til plassering av svingelagrene (5) for spennbakkene (4), og et tverrsteg (8b) som ligger bort fra bekledningsflaten som mothold for kilen (7).

3. Klammer ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at holderen (8) er laget vinkel- eller U-formet, og det ene vinkelben eller U-tverrsteget (8b) danner mothold for kilen.

4. Klammer ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at tverrsteget (8b) er nærmere angrepspunktene (6) enn svingelagrene (5) for spennbakkene (4).

5. Klammer ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at spennbakkene (4) har et vinkel- eller U-formet tverrsnitt og at holderen (8) i området ved svingelagrene (5) er holdt fast utvendig eller på sin side er omgitt av den i tverrsnitt U-formede holder.

6. Klammer ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at spennbakkene (4) i nærheten av angrepspunktet (6) for kilen (7) i sin utstrekning på langs rager over sine svingelagere og har åpne langsgående spor (10) i endene som delvis omgir særlig kilen (7) og dens angripende smalside (7c).

7. Klammer ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at de langsgående spor (10), som omgir kilen (7) har en bredde som er ubetydelig større enn bredden av kilen (7) og danner en sideveis styring for kilen (7) og som griper den på begge sideflatene.

8. Klammer ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at lengden av sporene (10) på begge spennbakkene (4) er like store, og spennbakkene (4) er plassert med forskjellige vinkler mot et snittplan som er rettvinklet mot holderen (8) og dens tverrprofil, eller tverrsteget (8b) av holderen (8) står i en gitt vinkel mot bekledningsoverflaten (9), hvor begge de skrånende virksomme flater av kilen (7) er tilpasset hverandre omtrent i denne vinkel.

9. Klammer ifølge ett av kravene 1-8, KARAKTERISERT VED at kilen (7) i det minste i den smale enden som blir stadig mindre har en utover kilef laten f remstikkende del som anslag (11) mot uttrekking av klammeret (1).

10. Klammer ifølge ett av kravene 1-9, KARAKTERISERT VED at det også i den bredere ende av kilen (7) er anordnet fremspring (12) på tvers av kilens (7) lengderetning, særlig slik at fremspringet vender bort fra bekledningsoverflaten (9).

11. Klammer ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at holderen (8) mellom svingelagrene (5), på siden som vender mot bekledningsflaten (9), har en motholds- og støtteflate (13) eller anleggsflate for endene av kantstegene (3) som er holdt av klammeret (1).

12. Klammer ifølge ett av kravene 1 - 11, KARAKTERISERT VED at den endesidige smale kant (14) som er plassert i den bredere ende av kilen (7), på tvers av kilens (7) lengderetning hhv. bevegelsesretningen for kilen (7) ved oppspenning av klammeret (1) går på skrå slik at det mellom denne kant (14) og den smale siden (7b) av kilen (7) som vender bort fra svingelagrene (5) blir dannet en spiss vinkel a.

13. Klammer ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at helningen av den smale kant (14) og dens vinkel med den ene smale side (7b) av kilen (7) er valgt slik at normalen gjennom denne skråflaten går gjennom mellomrommet mellom de to spennbakkene (4).

14. Klammer ifølge ett av kravene 10 - 13, KARAKTERISERT VED at den skrå endesidige smale kant (14) fortsetter helt frem til enden av fremspringet (12) som er plassert i den bredere enden av kilen (7).

15. Klammer ifølge ett av kravene 1 - 14, KARAKTERISERT VED at kilen (7) i den smalere enden i det minste i et mindre område har plassert en smal kant (15) i en stump vinkel p til den smale siden (7b) som vender bort fra svingelagrene (5) på klammeret (1), som anslagsplate for et slagverktøy når klammeret (1) skal løsnes.

16. Klammer ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at helningsvinkelen p av den smalere endeside av kilen (7) er valgt slik at en normal på denne skrå endeside ved lukket klammer (1) er rettet omtrent mot spennbakkenes (4) klemområde.