NO161050B - Kjoeretoey, saerlig brannbil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et kjøretøy, særlig en brannbil, som angitt i innledningen til krav 1.

Det er kjent ulike chassiser for redningskjøretøyer, særlig brannbiler. Således er det blant annet kjent å ha drivmotoren for fremdriften av slike kjøretøyer mellom gjennomgående hovedbærere, i hovedsaken over disse og i området ved fremre hjulaksel, henholdsvis foran fremre hjulaksel, eller i området ved bakre hjulaksel eller bak den eller de forhåndenværende bakre hjulaksler. Fremfor alt er det ved de for tiden anvendte chassiser eller understell, som tas fra produksjonen av serie-understell for vanlige last-kjøretøy, så som trailere, laste-biler med og uten tipp osv., bare vanskelig med enkle midler å kunne tilpasse disse standardunderstell til de krav og for-utsetninger som foreligger for redningskjøretøyer. For det meste vil disse seriemessige fremstilte understell kreve bet-tydelige tilpassings- og ombyggingsarbeider for tilnærmet å kunne tilfredsstille de til redningskjøretøyets stilte krav.

Ved et annet kjent understell for en brannbil - Forschungs-bericht des Bundesministers fur Forschung und Technologi der

Bundesrepublik Deutschland iiber die optimierte Rettung und Brandbekampung mit integrierter technischer Hilfeleistung, Juli 1978 - (Orbit-Studie) - er drivmotoren for kjøretøyet, hvilket kjøretøy er av typen 4x4 - to hjulakser, enkle hjul og samtlige hjul drevne - i hovedsaken anordnet over fremre hjulaksel. Drivuttaket er anordnet under kjøretøyrammens overkant. Denne plasseringen vanskeliggjør adgangen til drivmotoren, fordi adgangen sperres av hjulakselen, gearkassen og drivakslene. Samtidig overføres vibrasjonene og også avvarmen fra drivmotoren til den over motoren plasserte førerhytte, hvilket betyr en ekstra belastning på de på forhånd under redningsinnsats belastede personer i kjøretøyet.

Videre er det også kjent å anordne holdeinnretninger for en drivmotor mellom de to hjulakslene i et understell (GB-PS 885.689). Drivmotoren henges inn ovenfra mellom de to hovedbærerne i kjøretøyrammen, slik at motorens overkant vil ligge under overkanten til hovedbærerne. Riktignok oppnås det derved en gunstig tyngdepunktstilling av motoren i understellet, men markfriheten blir dårlig, fordi drivmotorens drivuttak i hovedsaken blir liggende på høyde med eller under hjulakslenes senter. Dessuten vanskeliggjøres også anordningen av fordeler-girkassen.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe

et redningskjøretøy som kan anvendes universelt og som mulig-gjør mange forskjellige muligheter med hensyn til drivverk, tyngdepunktstilling og karosserioppbygging.

Denne hensikt med oppfinnelsen oppnås ved det som er angitt i krav l's karakteristikk. Den overraskende fordel ved denne tilsynelatende enkle løsning er at det nå vil være mulig å kunne velge plassering av drivanordningen, dvs. drivmotor, hjelpeaggregat-gearkasse eller anordningen av gearkasser for forhjulsakselen, bakhjulsakselen eller samtlige hjul, eller styringen av fremre eller bakre hjulaksel eller begge aksler etter valg og allikevel kunne oppnå et gunstig tyngdepunkt og relativ stor frihet med hensyn til variasjonsmuligheter for plassering av de øvrige utstyrskomponenter i et redningskjøre-tøy.

En anordning som er angitt i krav 2 medfører den fordel at det kan oppnås en gunstig lastoppdeling med en for kjøringen av redningskjøretøyet gunstig tyngdepunktstilling. Samtidig bedres adgangen til hjelpeaggregatet og særlig, når det dreier seg om en slukkemiddelpumpe, tilknytningen av de enkelte slukkemiddelledninger i fra kjøretøyets endeside. Passeringen av andre redningskjøretøyer vil ikke hindres av ledninger som rager ut sideveis fra kjøretøyet. Dessuten tilveiebringes det en mulighet for at maskinisten for hjelpeaggregatet kan oppholde seg i førerhytten. Dette gir bedre arbeidsbetingelser for maskinisten, fordi han ved lengre tids innsats under dår-lige værforhold vil kunne oppholde seg beskyttet i fører-hytten og kan konsentrere seg fullt ut om hjelpeaggregatet, eksempelvis en slukkemiddelpumpe, med tilhørende tilsetting av skummidler eller lignende via fjernstyringsorganer. Dessuten kan man med radio oppnå en bedre kommunikasjon med de øvre innsatsenheter, fordi førerhytten har god lyddemping. Uavhengig herav er imidlertid også mulig etter valg å utstyre kjøretøyet med forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller drift på samtlige hjul. En ytterligere vesentlig fordel er at hjelpeaggregatet kan anordnes innenfor kjøretøyets omriss og være beskyttet mot skader.

Det muliggjøres en gunstig gulvhøyde i området ved førerhytten. Videre vil en bøying av bæreren i området bak bakre hjulaksel gi mulighet for plass mellom de to hovedbærerne, henholdsvis under de to hovedbærerne, slik at motoren kan festes i understellet i ønsket høydestilling ved hjelp av holdeinnretninger og dessuten hovedbærernes stilling kan tilpasses etter behov for opptak av ulike utstyrskomponenter, eksempelvis slukkemiddelpumpen, en beholder o.l.

i

En fordelaktig videreutvikling gjør det mulig å skaffe til-strekkelig plass i området ved fremre hjulaksel for oppnåelse av en liten svingradius, samtidig som det kan oppnås at drivmotorens drivuttak kan gå i direkte tilslutning til fremre hjulaksel i området under understellrammens øvre kant. En ytterligere fordel er at i området ved bakre hjulaksel, hvor eventuelt slukkemiddelpumpen eller en slukkemiddelbeholder er anordnet, vil understellrammen være bredere og således i en bredere plasseringsflate for oppbygg.

Hovedbærernes utforming gir en overraskende enkel mulighet for plassering av drivmotoren og utstyrshuset, henholdsvis utstyrs-opptagende moduler, i en lavest mulig stilling, hvilket vil gi god sidestabilitet og tyngdepunktstilling. Dessuten lettes henholdsvis forenkles adgangen til utstyrskomponentene såvel som anordningen av komponentene.

Utstyrsmoduler henholdsvis slukkemiddelbeholdere e.l. kan settes av etter at man er kommet frem til innsatsstedet, hvoretter den nå tomme ramme kan benyttes for henting av nye utstyrsgjenstander eller forsyninger.

Det kan også oppnås en gunstig kraftoverføring i understellrammen .

Det muliggjøres også en gunstig syntese mellom kravene til tyngdepunktplasseringen henholdsvis motorens tilgjengelighet og et størst mulig antall variasjonsmuligheter for ulike typer oppbygg på kjøretøyet. Fremfor alt vil anordningen av drivmotoren mellom de to aksler gi god adgang til motoren både ovenfra og nedenfra, idet adgang til motoren knapt vil hindres av de ulike gearkasser. Samtidig vil høydestillingen mulig-gjøre en drift av begge hjulaksler med drivaksler fra en sentral fordelergearkasse, slik at man får drift av samtlige hjul og god markfrihet. Et ytterligere positivt aspekt ved denne løsning er at drivmotoren knapt vil belaste førerhytten og personellet der med støy, varme eller svingninger. Det oppnås derfor en for redningskjøretøyer god og universell anvendbar grunnoppbygging av understellet, som kan tilpasses de ulike innsatsformål for kjøretøyet ved hjelp av enkle midler.

Oppdelingen av drivkreftene på de enkelte hjulaksler såvel

som anordningen av drivakslene, lettes.

Særlig fordelaktig er utførelsesformen hvor hjelpeaggregatet anordnes i et område foran frontakselen og drivmotoren anordnes i et over bakakselen utragende område av understellrammen. Det oppnås en symmetrisk belastning av understellrammen med hensyn på hjulakslene, med tilhørende gunstig lastfordeling. Samtidig forenkes adgangen for vedlikehold og reparasjon av drivmotor ved den direkte adgang i fra kjøretøyets hekkside. Dessuten blir det mulig å plassere slukkemiddeltanken i området mellom de to hjulaksler, altså nærmest mulig kjøretøyets tyngdepunkt, hvilket gir forbedrede kjøreegenskaper i kurver.

Dessuten kan det gis avkall på dyre vippbare førerhytter.

Kjøretøyet kan etter valg forsynes med drift for samtlige hjul eller på forhjul eller bakhjul fra en sentral drivkraftfor-deling .

Ved en spesiell utforming av gearkassemodulen kan plassbe-hovet for drivverket reduseres, henholdsvis man kan spare en ekstra mellomoverføring fra last-vekselgearet og til mellom-akselgearet ved en tilsvarende utforming av gearmodulen.

En oppnåbar fordel er at området over oversiden av understellrammen kan benyttes fullt ut foropprykk og vedlikeholdet forenkles fordi man får adgang til drivverkdelene undenfra. Plassen over hovedbærerne frigjøres også til oppbygg, og særlig gjelder at det på siden og nedenfor hovedbærerne kan plass-eres oppbygg, eksempelvis beholder o.l.

Plasseringen av hjelpeaggregatet innenfor og utenfor kjøretøy-omrisset kan oppnås ved hjelp av enkle midler og uten demon-tering. Er f.eks. et hjelpeaggregat gått i stykker er det mulig å bytte det raskt ut, noe som fremfor alt er viktig ved redningskjøretøyer som til enhver tid skal være i beredskap.

På en enkel og gunstig måte kan det foretas et valg av den optimale fremdriftstype, nemlig forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller drift på alle hjul, i tilpassing til kjøreforholdene.

Plassen mellom hovedbærerne kan benyttes for anordning av utstyr, henholdsvis drivaksler eller fordelergirkasse o.l. Utstyrsgjenstander som har stort volum og lav vekt, kan anordnes over understellrammen.

Det vil være mulig å anordne utstyrskomponenter lavest mulig i understellrammen, henholdsvis anordne en slukkemiddelpumpe som er lett tilgjengelig og har lav adgangshøyde. Til tross for visse lavt påbyggede utstyrskomponenter vil de kunne være beskyttet av en kollisjonsbeskyttelse. Denne beskyttelse kan eventuelt fjernes for å gi adgangsmulighet til utstyret.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler.

På tegningene viser:

Fig. 1 et understell ifølge oppfinnelsen for et rednings-kjøretøy, i sideriss og med tilhørende drivverk,

fig. 2 viser understellet i fig. 1 i grunnriss,

fig. 3 viser en utførelsesvariant i sideriss,

fig. 4 viser understellet i fig. 3 i grunnriss,

fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform av et understell ifølge oppfinnelsen, med en ramme som i siderisset spenner portalaktig over området mellom de to hjulaksler ,

fig. 6'viser et grunnriss av understellet i fig. 5,

fig. 7 'viser en utførelsesform av understellet, med i retning av markplanet forskjøvede understellrammedeler,

fig. 8 viser et redningskjøretøy med en drivanordning

ifølge oppfinnelsen,

fig.9 viser kjøretøyet i fig.8 i grunnriss,

fig.10 viser en anordning av hjelpeaggregatet i understellrammen i et riss etter linjen X-X i fig.9, fig.11 viser anordningen av en girmodul i riss i hovedsaken etter linjen XI-XI i fig.9,

fig.12 viser anordningen av en drivmotor i understellrammen, i hovedsaken etter linjen XII-XII i fig.9, fig.13 viser et drivskjema for drivanordningen ifølge

oppfinnelsen, for et redningskjøretøy.

I fig.l er det vist et understell 1 for et redningskjøretøy 2, særlig en brannbil. Understellet innbefatter en understellramme 3 som er opphengt i hjulakslene 4,5 og de tilhørende hjul 6. Markplanet er betegnet med 7. Understellrammen strekker seg fra et foran fremre hjulaksel 4 liggende område og over de to hjulaksler 4,5 og til et ut bak bakre hjulaksel 5 ragende område. På rammen 3 er det i hovedsaken mellom de to hjulaksler 4,5 opplagret en drivmotor 8 ved hjelp av holdean-ordninger 9. Holdeanordningene 9 er festet slik i rammen 3 at motorens drivuttak 10 vil ligge i et høydenivå mellom hjulakslene 4,5 og hjulenes øvre punkt 12, det vil si det hjulpunkt som er diametralt motliggende hjulets anleggspunkt 11 mot marken eller kjørebanen. I foreliggende tilfelle.ligger drivuttaket 10 dessuten også under en overkant 13 på hovedbærerne 14 som danner rammen 3. Hovedbærerne 14 har i området ved bakre hjulaksel 5 en avbøyning som er fremkommet ved at rammen her har to knekksteder 15 og 16. Etter denne avbøyningen går rammen videre med en rammedel 17. På denne rammedel 17 er det anordnet en brannslukkepumpe 18. Derved at rammedelen 17 er forskjøvet nedover i retning mot markplanet lettes adgangen til pumpen 18 henholdsvis en annen slukkemiddelpumpe eller et annet aggregat, eksempelvis en slangetrommel eller lignende som krever manuell adgang.

De på begge sider av knekkstedene 15,16 anordnede rammedeler danner en respektiv vinkel 19 som er mindre enn 180°.

En girkasse 20 er flenset rett på motoren 8. Fra girkassen går mellomaksler 21,22 til differensialhusene 23,24. Mellomakslene kan være leddaksler som er dimensjonert slik at hver av dem kan overføre motorens totale dreiemoment.

Kraftoverføringen mellom girkassen 20 og differensialene 23,24 kan imidlertid også innbefatte hydraulikkoverføring, eksempelvis hydraulikkpumper, hydraulikkledninger og hydraulikkmotorer.

Som vist i fig.5 er hjulakslene 4,5 forbundet med rammen 4 ved hjelp av bladfjærer 25. Fremre hjulaksel 4 kan styres ved hjelp av et ratt 26. Mellom en på rammen 3 anordnet førerhytte 27 og en utstyrs-/redskapshytte 28 er det anordnet en redskaps-bære-ramme 29. På denne rammen 29 kan det eksempelvis være anordnet et luftfilter 30, en trykkluftbeholder 31, et reservehjul 32

og eksempelvis også en drivstoff-/smøremiddeltank 33. Derved frigjøres rommet mellom hovedbærerne 14 slik at man her kan anordne drivmotoren 8, girkassen 20, kraftoverføringsanordningen 21,22, henholdsvis en kraftoverføringsanordning 34, eksempelvis en leddaksel for forbindelse mellom brannslukkepumpen 18 og et sidedrivuttak 35, slik at pumpen kan drives direkte fra drivmotoren .

Av fig.2 går det frem at drivmotoren 8 er plassert eksentrisk

i forhold til kjøretøyets lengdeakse 38. Forskyvningen er vist med dobbeltpilen 37. De parallelt med kjøretøyets lengdeakse 38 rettede akser for drivuttakene 39 for hjulakslene 4,5 er plassert eksentrisk om kjøretøyets lengdeakse. Denne forskyvning er vist med dobbeltpilen 40, og motoraksen og drivuttaksaksene ligger altså på hver sin side av kjøretøyets lengdeakse. Av fig.2 går det videre frem at kraftoverføringsanordningen 21,22 ligger mellom de to hovedbærerne 14 i understellrammen 3.

Man ser videre at rammen 3 i sitt område bak fremre hjulaksel

4 har to knekker 41,42 i et plan parallelt med markplanet 7, slik at altså begge hovedbærere 14 er avbøyet. Dette betyr at avstanden mellom hovedbærerne vil være bredere i det etter den fremre hjulaksel 4 følgende område enn i det området som befinner seg like over fremre hjulaksel 4. Dette letter innbyggingen av drivanordningen med girkasser. Knekkstedene 41,42 har en vinkel 43 som er mindre enn 180°. Mellom hjulakslene 4,5 og hjulene 6 er det anordnet trommelbremser 44.

Fig.3 og 4 viser en utførelsesvariant av understellet 45 for et redningskjøretøy 2. Som særlig vist i fig.3 har understellet 45 en ramme 46 hvis fremre rammedel 47 strekker seg i området over fremre hjulaksel 4. En ytterligere rammedel 48 strekker seg bakover til bakre hjulaksel 5 og denne rammedel 48 er for-skjøvet betydelig i høyden i forhold til rammedelen 47. Rammedelen 48 strekker seg således omtrent i samme høydenivå 49 som toppen av kjøretøyets oppbygg. Rammedelene 48 - fig.4 - strekker seg herunder i de øvre sidehjørnene til oppbygget. Bakre hjulaksel 5 er ved hjelp av en søylebærer 50 forbundet med hovedrammen 51 som dannes av de nevnte rammedeler. Rammedelene 47

og 48 i hovedrammen 51 er forbundne med hverandre ved hjelp av en særlig skrått forløpende rammedel 52. I overgangsområdene mellom rammedelene 47 og 52 henholdsvis 48 og 52 er det et knekksted 53. Det dreier seg her om knekksteder som er tre-dimensjonale, fordi rammedelene ikke bare har knekk 53 i verti-kalplanet, parallelt med kjøretøyets lengdeakse 38, men også har knekker 54,55 som går i plan parallelt med markplanet 7. Hovedrammen 51 er derfor avbøyet eller knekket i en tredimen-sjonal form. Videre har understellrammen 46 en i høyde med rammedelen 47, men omtrent i området til kjøretøyets lengdeakse 38 forløpende rammedel 56 som går sentrisk mellom kjøre-tøyets hjul. Denne rammedel 56 danner opplagring for drivmotor-ene 28, henholdsvis en girkase 20 såvel som en med stiplede linjer antydet slukkemiddelbeholder 57. Slukkemiddelbeholderen er ved hjelp av fjærende befestigelseselementer 58 på rammedelen 56 og på rammedelene 48 fritt bevegelig opplagret i

forhold til understellrammen 46. Disse befestigelseselementer 58 kan være gummifjærelementer, bladfjærer eller lignende an-ordninger .

En førerhytte 27 er festet til understellrammen 46 i området

ved rammedelene 47 og 52, mens utstyrshytter henholdsvis utstyrsmoduler 59 på enkel måte er opphengt i de i de øvre hjørne-kanter lagte rammedeler 48. Denne opphenging av utstyrsmoduler 59 medfører at disse ikke hindres av nedre, gjennomløpende rammedeler, og modulene kan derfor, tilpasset den ønskede markfrihet, anordnet så lavt som mulig over markplanet 7.

Dette vil i vesentlig grad lette adgangen til utstyrsgjenstand-ene og redskapene. Dessuten vil det ved hjelp av enkle tekniske midler, som eksempelvis antydet ved en sentral utstyrsmodul 59, ved anordning av en mellomramme 60 og en høyderegulerings-anordning 61, eksempelvis en sylinder-stempelanordning, være mulig å bringe modulen 59 til en avsetningsstilling, under hjelp av føringer i mellomrammen 60. Modulen eller modulene kan således avstilles så man kan så eventuelt benytte kjøretøy-et for å hente ytterligere utstyrsmoduler. Istedenfor høydere-guleringsanordningen 61 og mellomrammen 60 er det naturligvis også mulig å kunne heve og senke hjulakselen 5 ved hjelp av en skjematisk antydet høydereg-uleringsanordning 62, med styr-ing langs den søyleformede bærer 50. Ved således å forskyve hjulakselen relativt rammedelen 48 kan man redusere adgangs-høyden til utstyrsmodulen 59 og en eventuelt i området bak hjulakselen 5 anordnet brannslukkepumpe 18.

Avbøyningen av hovedrammen 51 gir et fritt svingeområde for hjulene 6 på fremre hjulaksel 4, med gunstig svingradius for redningskjøretøyet. Det er naturligvis også mulig å la bakhjulene være svingbare, for derved å få en gunstig kurvekjøring med bedre økonomi med hensyn til dekkslitasjen.

For å lette oversikten er i fig.3 innkledninger o.l. utelatt,

og i fig. 4; er førerhytten 27 og enkelte utstyrsmoduler 59

utelatt. Likeledes er anordningen av brannslukkepumpen bare antydet rent skjematisk. Forbindelsene mellom understellrammen 46 og de enkelte hytter, moduler eller andre oppbygninger skjer for det meste ved hjelp av elastiske mellomledd.

Videre er det med denne utformingen av understellrammen 46 på en enkel måte mulig å anordne drivmotorens drivuttak 10 i et høydenivå mellom hjulakselen og hjulets overkant. Eventuelt kan for dette formål rammedelen 4 6 være krummet eller knekket oppover eller nedover relativt rammedelen 47.

I en ytterligere utførelsesform som er vist i fig.5 og 6 er en understellramme 63 bygget opp med to hovedbærere 64 som portalaktig overspenner området mellom en fremre hjulaksel 4 og en bakre hjulaksel 5. Som vist er hovedbærerne 64 knekket innover mot hverandre ved fremre og bakre hjulaksel 4 og 5, i tillegg til oppføringen i høyden. Derved oppnås at rammedelene 67,68 ved henholdsvis fremre og bakre hjulaksel 4,5 vil ligge mellom hjulene 6 og like over hjulakslene 4,5. Dette letter monter-ingen av hjulakslene 4,5 og de nødvendige aggregater. I det mellom hjulakslene 4,5 forhåndenværende område oppnår man med den portalaktige anordning av hovedbærerne 64 at utstyrsmoduler 59 nedenfra kan henges inn i rammen 63. Dette gir enklere adgang og lavere uttakshøyder.

Utformes rammen 63 som vist i fig.5 og 6, så kan det være gunstig å plassere drivmotoren 8 i området over bakre hjulaksel 5. Det er ikke nødvendig med et ekstra bæreverk for drivmotoren 8, fordi drivmotoren kan monteres direkte på rammedelene 68. Samtidig kan det på disse rammedeler 68 eller på en i forhold til disse i retning mot markplanet 7 forskjøvet rammedel 69 settes en brannslukkepumpe 18 henholdsvis en annen slukkemiddelpumpe eller lignende. Derved oppnår man også i dette direkte til hjulakselen 5 tilsluttede område en mulighet for anordning av redskap, innretninger, hjelpe- og redningsutstyr osv. Slukkemiddelbeholderen 57 kan ved denne utførelsesform opphenges på samme måte som utstyrsmodulene 59, det vil si sentralt mellom disse, under utnyttelse av tverrbjelker mellom de to hovedbærerne. I området over fremre hjulaksel 6 kan det være anordnet en førerhytte 27.

I fig.7 er det vist at det også er mulig å la understellrammen

70 ha en avbøyning eller knekk i retning mot markplanet 7.

En rammedel 71 i hver av de to parallelle hovedbæreres 72 er således senket ned mellom fremre hjulaksel 4 og bakre hjulaksel 5, idet hovedbærerne er knekket i områdene ved de to hjulaksler. Drivmotoren 8 såvel som en brannslukkepumpe 18 kan ved hjelp

av enkle festeanordninger festes til hovedbærerne 72. Utstyrsmoduler henholdsvis førerhytten 27 eller andre oppbygninger, eksempelvis dreiestiger, løfteplattformer eller lignende, kan settes direkte på understellrammens 70 hovedbærere. Forskyvningen av rammedelene 71 i retning mot markplanet 7 muliggjør en mindre totalhøyde for redningskjøretøyet 2.

Videre er det i fig.7 antydet at det mellom hjulakslene 4,5 og rammen 70 kan være anordnet trykkmiddelfjærelementer 73, eksempelvis luftfjærelementer. Disse fjærelementer 73 er forbundet med et trykkmiddelforsyningsanlegg 74 over en ventilerings- og fylleventil 75. For aktivering av ventilen 75 er det eksempelvis i førerhytten 27 eller på forskjellige steder i oppbygget plassert betjeningsorganer 76, eksempelvis i området ved pumpen 18 eller i området ved utstyrsmodulene.

Det i og for seg relativt lave kjøretøy kan bringes nærmere markplanet 7 ved å senke rammen 70, under utnyttelse av trykk-middelf jærelementene 73.

Avgjørende ved samtlige av de i fig.1-7 viste varianter er at utformingen av understellrammen muliggjør en anordnig av drivmotoren 8 i den til enhver tid ønskede høydestilling relativt understellrlammen, henholdsvis mellom hjulakslene og den øvre halvdel av hjulene 6. Utstyrshytter eller utstyrsmoduler kan naturligvis utføres fritt uten at man derved får utenfor oppfin-nelsens ramme. Således kan utstyrsmoduler eller redskapshytter være fremstilt av profilrør med innkledninger, svingdører eller skyvedører eller sjalusivegger.

I fig.4 er det dessuten antydet at kjøretøyet 2 kan være forsynt med en kollisjonsbeskyttelse 77. På denne kollisjonsbeskyttelse 77 kan det være anordnet en tilhengerkobling 78.

For eksempelvis ved en som følge av den nye understellramme-utførelse mest mulig lav anordning av brannslukkepumpen 18

ikke å hindre adgangen til sugestusser eller lignende, kan kol-lis j onsbeskyttelsen 77 når man kommer frem til innsatsstedet svinges om en vertikal akse, eventuelt sammen med tilhenger-koblingen 78. En slik utsvinging er vist med stiplede linjer i fig.4. Istedenfor en slik utforming kan bjelken som danner kol-lis jonsbeskyttelsen også fjernes helt derved at man løsner bolter som holder dem på plass, eller beskyttelsen kan svinges om andre akser, eventuelt ved hjelp av parallellogram-armmeka-nismer eller lignende.

Fig. 8 viser et redningskjøretøy 101 med en understellramme 10,2^' en førerhytte 103 og et nytteoppbygg 104, som også kan inneholde en slukkemiddelbeholder 105...

Førerhytten 103 og nytteoppbygget 104 er bare vist med tynne omriss, for derved tydeligere å kunne vise den nye drivverks-anordning for et slikt redningskjøretøy.

Som det går frem av fig.8 og 9 består understellrammen 102 av to parallelle og i kjøretøyets lengderetning forløpende hovedbærere 106,107. Hovedbærerne 106,107 er opplagret på en fremre, styrbar hjulaksel 108 og en bakre hjulaksel 109 ved hjelp av vanlige fjæranordninger, eksempelvis bladfjærer eller trykk-luftfjærer. De to hjulaksler 108,109 har enkle hjul 110. I rammen 102 er det i et område 111 over fremre hjulaksel 108 anordnet et hjelpeaggregat 112 mellom de to hovedbærerne 106, 107. I foreliggende tilfelle kan hjelpeaggregatet være en slukkemiddelpumpe 113. Slukkemiddelpumpen 113 er ved hjelp av en leddaksel 114 drivforbundet med en likeledes mellom de to hovedbærere 106,107 anordnet girkassemodul 115. Leddakselen 114 er sammenkoblet med et side-drivuttak 116 i last-vekselgiret 117. Modulen 115 innbefatter i tillegg til last-vekselgiret 117 en omvandler-girenhet 118 og et i det samme hus plassert mellomakselgir 119. Girkassemodulen 115 er montert på en til de to hovedbærerne festet tverrbjelke 121 ved hjelp av sving-ningsdempingselementer 120. Som det går frem av fig.8 er drivuttak 122,123 i mellomakselgiret 119 forbundet med differensialhusene 126,127 ved hjelp av leddaksler 124,125. Dette betyr at kjøretøyet drives på alle hjul og at de to hjulaksler 108 og 109 kan drives uavhengig av hverandre. Leddakselen 124,125, mellomakselgiret 119 og differensialene 126,127 er dimensjonert slik at hver leddaksel 124 eller 125 kan overføre hele det dreiemoment som står til rådighet for fremdrift av kjøretøyet 101. Kjøretøyet 101 kan etter valg drives med forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller med drift på samtlige hjul.

En inngangsaksel 128 er ved hjelp av en ytterligere leddaksel 129 tilknyttet drivmotoren 130.

Drivmotoren 130 er plassert i et ut over bakre hjulaksel 109 ragende område 131 av understellrammen 102, og hviler på hovedbærerne 106,107. Et drivuttak 132 på drivmotoren 130 ligger i høyde med understellrammens overkant 133.

Med utformingen av drivverket henholdsvis anordningen av de enkelte aggregater oppnås at rammen 102 får tilnærmet lik belastning i de to ut over hjulakslene 108,109 ragende områder 111,131. Som følge av avstanden mellom de to hovedbærerne 106, 107 kan drivmotoren 130, girkassemodulen 115 og hjelpeaggregatet 112 anordnes med en liten avstand relativt markplanet 134. Videre oppnås at det mellom de.to hjulaksler 108,109, over hovedbærernes øvre kant 133 og utenfor hovedbærerne, blir plass for oppbygg, henholdsvis hyttedeler. Således kan nå en slukkemiddelbeholder 105 med fordel anordnes i området mellom de to hjulakslene 108,109. Vekten til modulen 115 og beholderen 105 vil fordele seg omtrent jevnt på de to hjulaksler 108,109,

med tilhørende nøytral påvirkning på kjøretøyets kjøreegen-skaper. Det er imidlertid også, uten å avvike fra oppfinnelsen, mulig eksempelvis å plassere drivmotoren 130 i direkte tilknyt-ning til girkassemodulen 115 henholdsvis mellom girkassemodulen eller bakre hjulaksel 109 og den i hekkområdet plasserte slukkemiddelbeholder 105. En slik anordning av drivmotoren er vist med stiplede linjer i fig.8.

I fig.10 er opplagringen av hjelpeaggregatet 112, i dette tilfelle en slukkemiddelpumpe 113 vist nærmere. Slukkemiddelpumpen er plassert på en mellomramme 136 ved hjelp av svingningsdemp-ingselementer 135. Mellomrammen hviler i hovedbærerne 106,107 ved hjelp av ruller 137. I de respektive endestillinger kan mellomrammen 136 fikseres til hovedbærerne ved hjelp av sik-ringsbolter 138.

Etter utsvingingen av et deksel 139 foran på førerhytten 103, som antydet med pilen 140 i fig.8, kan hjelpeaggregatet 112 bringes til en stilling utenfor kjøretøyomrisset 141.

Er slukkemiddelpumpen lagret på en slik mellomramme 106 og ikke fast lagret i understellrammen 102, så utformes leddakselen 114 som teleskopaksel, slik det er antydet skjematisk i fig.9. slik at man således kan skyve hjelpeaggregatet 112 ut og inn uten å bryte kraftoverføringen.

Istedenfor den i fig.8-10 viste slukkemiddelpumpe er det naturligvis mulig å plassere et annet hjelpeaggregat, eksempelvis en strømgenerator, et hydraulikkanlegg eller lignende. Selv-følgelig er det også mulig å benytte andre opplagringer for hjelpeaggregatet 112 istedenfor mellomrammen med tilhørende ruller. Som eksempel kan nevnes en parallellogramarm-mekanisme som er festet til hovedbærerne 106,107 i rammen 102.

I fig.11 er det vist hvordan en girkassemodul 115 er plassert mellom de to hovedbærerne 106,107 i rammen 102. Som vist har tverrbjelken 121 U-form og er i sine to øvre frie ender forbundet med hovedbærerne ved hjelp av svingningsdempingselement-er 120.

Derved blir det mulig .å la girkassemodulen 115 bevege seg elas-tisk dempet i flere romretninger i forhold til rammen 102.

I fig.12 er det vist at drivmotoren 130 likeledes hviler på de to hovedbærerne 106,107 ved hjelp av motorbraketter 142 og svingningsdempningselementer 120. Motorbrakettene 142 er ut-ført slik at drivuttaket 132 til motoren 130 befinner seg omtrent i høyde med overkanten 133 til hovedbærerne 106,107, henholdsvis den på disse anbragte mellomramme.

Fig.13 viser en mulig utførelsesvariant av et drivverkskjema hvor drivmotoren 130 er flenset direkte på girkassemodulen 115. Omvandlergiret 118 og last-vekselgiret 117 er også vist nærmere. En hovedgiraksel 143 er ved hjelp av en elektromagnetisk betjen-bar kobling 144 forbundet med et side-drivuttak 116. Derved er det mulig via drivuttaket 116 å kunne drive f.eks. slukkemiddelpumpen 113 eller et annet hjelpeaggregat 112, eksempelvis en generator 145, med mulighet for inn- og utkobling.

Det er imidlertid også, som antydet rent skjematisk, mulig å flense en hydraulikkpumpe 146 til side-drivuttaket 116 og forbinde denne med en på generatorens 145 inngangsside påflenset hydraulikkmotor 147 under utnyttelse av elastiske trykkled-ninger 148. Generatoren 145 kan benyttes for drift av eksterne lysanordninger eller andre arbeidsredskaper, utstyr eller lignende .

Omvandlergiret 118 består av et pumpehjul, et turbinhjul og

et derimellom anordnet ledehjul. Ved høyt turbinturtall, ca.

80% av pumpens turtall, vil turbinmomentet omtrent være likt pumpemomentet. På dette tidspunkt vil omvandlerbrokoblingen være automatisk lukket. Dessuten vil omvandlergiret118 være forsynt med et bremsefriløp. Hensikten med dette er å kunne forbinde driv- og turbinakselen på en kraftsluttende måte ved et fartøy som skyver, slik at motorens bremsevirkning kan ut-nyttes. Vendegiret har en under belastning koblebar, hydraulisk betjent lamellkobling 149. Samtlige girhjul har til enhver tid inngrep. Girstyringen er utført som en elektrohydraulisk kobling med mulighet for forvalg, det vil si at de enkelte gir kan legges inn fra førerplasse. Man kan imidlertid også ha et au-tomatgir, hvor de nødvendige gir velges automatisk utifrå den momentane driftstilstand. 01jetilførselen til de ulike aggregater skjer ved hjelp av en tannhjulspumpe som i girkassemodulen 115 sitter på en motoravhengig drivaksel, henholdsvis hoved-girakselen 143.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det mulig å benytte andre girtyper istedenfor det beskrevne og eksempelvis kan det benyttes mekaniske girkasser, med mekaniske koblinger eller lignende. Heller ikke koblingene 144 for side-drivuttaket 116 er bundet til den i fig.13 viste utførelsesform.

Hovedbærerne 106,107 i understellrammen 102 kan også utlegges fritt innenfor rammen av oppfinnelsen. Istedenfor enhetlig gjennomløpende hovedbærere kan det benyttes flerdélte sådanne, og eksempelvis kan bærerne i knekkområdene eller i andre områder ha skrueforbindelser mellom bæreelementer.

Den nye drivanordning kan naturligvis benyttes for andre typer redningskjøretøyer, eksempelvis stigebiler, servicebiler o.l.

Kjøreretningen er på tegningene vist med en pil 150.

Som det går frem av fig.8 og 9 går de to hovedbærerne 106 og 107 parallelt med hverandre over hele kjøretøyets lengde og har bare en knekk 151 i et plan som går loddrett på markplanet 134. Det fremoverragende rammeområde 111, foran knekkstedet 151, skrår nedover mot markplanet 134. Dette letter innbyggingen av et hjelpeaggregat 112, i foreliggende tilfelle en slukkemiddelpumpe 113. Skråstillingen av rammeområdet 111 gjør det mulig med en enkel uttrekking av hjelpeaggregatet 112 ved kjøretøyets 101 fremre ende.

En ytterligere fordel med en hovedbærerutførelse uten knekk

i et plan parallelt med markplanet er at både fremre og bakre hjulaksel 108,109 kan gjøres styrbare, hvilket i vesentlig grad vil lette kjøretøyets 101 manøvrerbarhet.

Claims (12)

1. Kjøretøy, særlig brannbil, med en gjennomgående understellramme med en hovedbærer (14,51,64,72,106,107) som strekker seg 1 kjøretøyets lengderetning, en førerhytte, en fremre og en bakre drlvaksel (4,5,108,109) med hjul som bærer understellet, hvilket drlvaksler er Innbyrdes avstandsplass-ert 1 lengderetningen slik at det mellom dem dannes et 1 lengderetningen utstrakt rom, en drivmotor (130) plassert på understellrammen, og en transmisjon mellom drivmotoren og drlvakslene,karakterisert vedat hovedbæreren (14,51,64,72,106,107) har et eller flere avvlnklede partier (15,16,41,42,53-55,65,66,151) som kan strekke seg 1 såvel horisontale som vertikale retninger, at drivmotoren er plassert på understellrammen mellom en ende av kjøretøyet og det nevnte 1 lengderetningen utstrakte rom, og ved at et hjelpeaggregat (112) er montert på kjøretøyets understellramme, foran fremre drlvaksel (4,108).

2. Kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedat hjelpeaggregatet (112) er plassert over fremre drlvaksel (4,108) og foran et avvlnklet parti (151).

3. Kjøretøy Ifølge krav 2,karakterisert vedat understellrammen har flere av de nevnte hovedbærere forløpende 1 kjøretøyets lengderetning og med innbyrdes tverravstand, og ved at de avvlnklede partier har avsnitt (47) som strekker seg forover fra de avvlnklede partier, idet de avvlnklede partier strekker seg nedover (52) 1 en vinkel mot et markplan.

4. Kjøretøy ifølge krav 3,karakterisert vedat hovedbærerne (14,51,64,72,106,107) er anordnet 1 et plan i hovedsaken parallelt med markplanet, og at avsnittene (47) som strekker seg foran de avvlnklede partier, har en mindre tverravstand enn de avsnitt av hovedbærerne som strekker seg bakover fra de avvlnklede partier.

5. Kjøretøy Ifølge krav 1, hvor understellrammen har flere av de nevnte hovedbærere som strekker seg 1 lengderetningen og med innbyrdes tverravstand,karakterisert vedat hovedbærerne er utformet med respektive avvlnklede avsnitt (54 ,55;65,66) plassert mellom fremre og bakre drlvaksler og forløpende på tvers av hovedbærernes lengderetning.

6. Kjøretøy ifølge krav 5,karakterisert vedat hovedbærerne (64) portalaktig overspenner et område mellom fremredrivaksel (4) og bakre drlvaksel (5).

7. Kjøretøy Ifølge krav 1,karakterisert vedat understellrammen har rammedeler (17,47,48,52,56,67-69,71) på hver side av de avvlnklede partier (15,16,41,42,53-55,65, 66,151), med en innbyrdes vinkel (19,43) som er mindre enn 180° .

8. Kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedmonteringsmidler (9) for drivmotoren (8) anordnet bak fremre drlvaksel (4), og ved at en utgangsaksel (10) fra drivmotoren ligger over drivakslene (4,5) og mellom disse og øvre partier av hjulene.

9. Kjøretøy ifølge krav 8,karakterisert vedat monteringsmldlene (9) for drivmotoren (8) er plassert mellom de fremre og bakre drlvaksler (4,5).

10. Kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedat understellrammen har flere av de nevnte hovedbærere (106,107) ragende ut foran fremre drlvaksel (108), og at det der er anordnet holdere for hjelpeaggregatet (112), samt at hovedbærerne har avsnitt (131) som rager ut bakover fra bakre drlvaksel (109) og er beregnet for bæring av drivmotoren (130).

11. Kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedat transmisjonen, hjelpeaggregatet og drivmotoren er plassert mellom to av de nevnte hovedbærerne, idet hovedbærerne har en innbyrdes tverravstand.

12. Kjøretøy ifølge krav 1,karakterisert vedat hjelpeaggregatet er forskyvbart montert relativt hovedbæreren i en mellomramme plassert på hovedbærerne, og er anordnet for forskyvning fra en lagringsstilling innenfor kjøretøyets ytre begrensning og til en operativ stilling i hvilken hjelpeaggregatet strekker seg i det minste delvist utenfor kjøretøyets omriss.