NO138692B - Transportoer for trykksaker som fremkommer som en skjellstroem, med gripeorganer som er fastholdt paa avstand fra hverandre paa et omloepende trekkorgan - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en transportør for trykksaker som fremkommer som en skjellstrøm med gripeorganer som kan betjenes ved hjelp av kulisser eller lignende og er fastholdt på avstand fra hverandre på et omløpende trekkorgan, f.eks. en kjede, og som for å gripe en fremre på tvers av transportretningen liggende kant av trykksakene, oppviser hver sin klemmetunge som kan svinges"fra en åpen stilling på tvers av transportretningen til en lukket stilling parallelt med bevegelsesretningen og beveges mot

et mothold.

Fra AT-PS 288 258, som tilsvarer DE-OS 1 761 688 og

US-PS 3 671 035, er der kjent en transportør hvor den tverrkant

av trykksaken som gripes av gripeorganet, er den bakerste kant, som ligger underst i skjellstrømmen og hviler på skjellstrømmens transportbane. Således blir trykksakene skjøvet av gripeorganet,

og av denne grunn er det nødvendig å anordne gripeorganene parvis,

idet produktene ville svinges ut til siden ved bruk av bare ett gripeorgan. Herved oppstår der vanskeligheter, fremfor alt når transportøren skal gjennomløpe en bue. En ytterligere ulempe ved den kjente transportør utgjør konstruksjonen av gripeorganet, idet den bevegelige klemmebakke holdes i lukkestillingen ved hjelp av en lukkefjær. Ved åpning av den bevegelige klemmebakke må kraften i lukkefjæren overvinnes. Dreiningen av den aksel som bærer klemme-bakken, skjer ved hjelp av en gjenge. Av disse grunner får man ikke en øyeblikkelig åpning av gripeorganet. En åpning av gripeorganet som ikke inntreffer til rett tid, medfører en endring av trykk-

sakens stilling i skjellstrømmen. Da den klemmekraft som de to klemmebakker holder fast trykksaken med, bestemmes ved fjæren, garanteres der heller ikke en sikker fastholdelse av trykksaker av forskjellig tykkelse.

Også ved den transportør som er kjent fra DE-OS 2 237 478,

(US-PS 3 809 214) blir de to gripeklemmebakker holdt i lukkestilling ved hjelp av en fjær. Åpningen av gripeorganet skjer også her ved hjelp av kulisser mot virkningen av den nevnte lukkefjær, og de to klemmebakker er i fellesskap festet til en aksel som påvirkes av en fjær som dreier akselen samt klemmebakken bakover.

Ved det anlegg som er vist i DE-AS 1 018 882, blir klemmebakkene på lignende måte holdt i lukkestillingen ved hjelp av en lukkefjær, og åpningen av klemmebakkene skjer således også mot virkningen av denne lukkefjær. Ulempene ved en slik løsning er allerede forklart ovenfor..,Det samme forekommer ved den innretning som er vist-i SE-PS 207 600. Også her må gripebakkene åpnes mot virkningen av en lukkefjær.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er nå å rydde de ovennevnte ulemper av veien. Man står således overfor den oppgave å utforme gripeorganet slik at trykksakene kan gripes ved for-kanten, og at en hurtig åpning og lukking av gripeorganet gjøres mulig, samtidig som trykksakene fastholdes sikkert uavhengig av tykkelsen.

Denne oppgave løses ved en transportør av den innledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at klemmetungen som i lukkestillingen peker i motsatt retning av transportretningen, er anordnet på en aksel som i gripeorganhuset er fritt forskyvbart opplagret mot virkningen av en åpne-fjær,

og at der for akselen er anordnet en klemmesperre for å holde skaftet fast i enhver forskyvningsstilling mot virkningen av fjæren.

I motsetning til den kjente transportør blir altså gripeorganet her ikke lukket ved hjelp av en lukkefjær, men mot virkningen av en åpnefjær og ved hjelp av klemmesperren fastholdt i enhver forskyvningsstilling uavhengig av trykksakens tykkelse. Da åpnefjæren bare skal bevege akselen med klemmetungen, trenger den bare å utfolde en liten kraft, og den utøver ingen nevneverdig motstand mot lukkingen av gripeorganet. Lukkebevegelsen kan derfor skje meget raskt, f.eks. ved hjelp av steile kulisser, og trykksaken blir sikkert fastholdt av den overfor motholdet blokkerte klemmetunge til og med uten utøvelse av en klemmekraft, nemlig uavhengig av om det dreier seg om tykke eller tynne trykksaker. Derav følger igjen at ved åpning av gripeorganet er det ingen klemmekraft å overvinne, men bare nødvendig å løse klemmesperren, noe som til gjengjeld kan finne sted ved hjelp av steile kulisser, anslag eller lignende uten at det dermed måtte opptre skramling og en øket slitasje. Ved betjening av klemmesperren blir trykksakene øyeblikkelig frigjort, samtidig som en endring av den innbyrdes stilling av trykksakene i skjellstrømmen utelukkes. Da dette også ved overtagelsen av trykksakene finner sted ved hjelp av det positivt styrte gripeorgan, bibeholdes den indre ordning av skjellstrømmen som eksisterte før transporten eller eventuelt under denne. Dette vil også være tilfelle når trykksakene transporteres hengende hele veien, eller over kortere eller lengre avsnitt av transportveien.

De samme forholdsregler muliggjør, videre .avgivelsen av enkelte eksemplarer eller grupper av eksemplarer, samtidig som skjell-strømmen kan oppdeles meget enkelt i seksjoner.

Utførelseseksempler på oppfinnelsesgjenstanden er vist på tegningen og vil bli beskrevet i det følgende.

Fig. 1 viser en opptakstasjon i overtagelsesområdet.

Fig. 2 viser i større målestokk en detalj fra fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III på fig. 2.

Fig. 4 viser en detalj fra fig. 3.

Fig. 5 er et grunnriss av den stasjon som på fig. 1 er sett fra siden. Fig. 6 og 7 er henholdsvis et sideriss og et enderiss i transportretningen av en annen utførelsesform av gripeorganet. Fig. 8 er et snitt svarende til fig. 3, men med den utfør-elsesform av gripeorganet som er vist på fig. 6 og 7, ved avgivelses-stasjonen. Fig. 9 viser en detalj ved denne utførelsesform av gripeorganet. Fig. 10 er i mindre målestokk et grunnriss av utførelses-formen på fig. 6 og viser lukkeforløpet ved den annen utførelsesform av gripeorganet. Fig. 11 er et snitt svarende til det på fig. 3, men i sammenheng med en tredje variant av gripeorganet. Fig. 12 viser et utsnitt av transportøren med modifiserte gripeorganer (delvis i snitt) i forskjellige driftstillinger. Fig. 13 viser et transportøravsnitt som slutter seg til av-snittet på fig. 12 med gripeorganer under disses lukkebevegelse.

Fig. 14 er et grunnriss i likhet med fig. 5 av utførelsen

på fig. 12 og 13, men i mindre målestokk.

Som det fremgår av fig. 1 blir trykksakeksemplarer 2 i skjell-formasjon på den i sin helhet med 8 betegnede opptakstasjon ved hjelp av et transportbånd 1 tilført et transportbånd 7 som holdes på en vippe 3. Denne er lagret på en aksel 4 og blir -ringt oppover sammen med skjellformasjonen ved hjelp av en fjær 5. Over vippen befinner der seg en føring 13, som en over et kjedehjul 9 strammet kjede 11 er ført over. Før kjeden 11 løper inn på kjedehjulet 9 føres den i en ytterligere føring 12. Etter føringen 13 ombøyes den i en føring 14 ved hjelp av et ytterligere kjedehjul 10. På kjeden 11 er der i bestemte avstander fra hverandre fastholdt en flerhet av gripeorganer som er generelt betegnet med 6, og som oppviser øvre, i bevegelsesretningen bakoverrettede klemmetunger 36 og nedre klemmetunger 37 som i sin åpne stilling danner en vinkel med den øvre klemmetunge 36. Det er tilfellet ved de gripeorganer 6 som befinner seg i begyn-nelsesavsnittet av føringen 13/ idet de nedre klemmetunger er rettet innover i tegningsplanet og følgelig ikke er synlige på tegningen.

-Ved hjelp av forholdsregler som vil bli forklart senere, sørges det imidlertid for at de nedre klemmetunger 37 bringes i en stilling hvor de overlapper en av de øvre klemmetunger 36 og føres mot de øvre klemmetunger 36 for å gripe om den fremre kant av eksemplarene. Det inntrer ved de gripeorganer 6 som befinner seg i området for ende-avsnittet av føringen 13. Som det videre kan ses av denne figur, foregår hele forløpet slik at de øvre klemmetunger takket være det konvergerende forløp av transportbåndet 7 og føringen 13, etterhvert senker seg ned mot eksemplarene og legger seg ned på den fremre kant av hvert sitt eksemplar. Like før når imidlertid et soppiignende

endestykke av det skaft 31 som bærer den nedre klemmetunge 37, den fremre kant av det umiddelbart foranliggende naboeksemplar, regnet i strømningsretningen av skjellstrømmen, og trykker denne kant noe nedover. Som det klart vil forstås av fig. 1, blir derved den fremre kant av et eksemplar som skal gripes, noe frilagt, slik at den nedre klemmetunge 37 på vedkommende gripeorgan ved inndreining i sin lukkestilling lett kan gripe under denne kant. Ved den på fig. 1 viste variant er anordningen - slik det vil bli forklart senere - slik innrettet at skaftet på gripeorganet 6 skyves inn i gripeorganhuset ved motkraft fra vippen 3, samtidig som inndreiningen av den nedre klemmetunge 37 til lukkestillingen skjer ved hjelp av den relative bevegelse mellom skaftet 31 og gripeorganhuset 28. Som det skal forklares senere, er der truffet forholdsregler for at den nedre klemmetunge 37 holdes i sin lukkestilling, og en av disse forholdsregler kan være den fjærende utformning av klemmetungene 36 og/eller 37. I lukkestillingen av gripeorganene holder disses klemmetunger vedkommende eksemplar fritt fast, og de overtar derved den nå eksemplarvis følgende videretransport av skjellformasjonen. Dette

fremgår uten videre av hva som er vist til høyre på fig. 1. Til bedre forståelse av det som er sagt ovenfor, skal der nå henvises til fig. 2, som i større målestokk viser hvordan de enkelte eksemplarer holdes av hver sine klemmtunger 36 og 37 på de enkelte gripeorganer. I sammenheng med hittil ikke nevnte henvisningstall på

fig. 2, skal det allerede på dette sted henvises til fig. 3, som viser det i store trekk forklarte gripeorgan i snitt og i åpen stilling.

Herunder befinner det gripeorgan som er vist på fig. 3, seg

i et avsnitt av føringen 14 som på fig. 1 ikke er synlig, og som slutter seg til overleveringsavsnittet hvor eksemplarene er blitt lagt ned eller overlevert til en annen transportinnretning eller eventuelt en bearbeidingsmaskin. Føringen 14 har - i likhet med de øvrige føringer - form av en profilskinne med C-formet tverrsnitt. Kjeden 11, som kan være utført som såkalt sidebånd-kjede (buekjede), føres i vertikalretningen av ruller 15 og 16 og i horisontalretningen av ruller 17. Rullene 15 og 16 er fritt dreibart opplagret på en bolt 18 og fastholdes mot aksial forskyvning av avstandsskiver 19

og 20, resp. sikringsskiver 21 og 22. På bolten 18 er der videre lagret en kjedebøssing 23 og på denne kjedelasker 24 og 25. Bolten 18 bærer ytterligere lasker 26 og 27 som strekker seg med sine for-lengede ben gjennom slissen i føringsskinnen og er fast fastskrudd til et tanghus 28. På dette tanghus er forøvrig den ovenfor nevnte rulle 17 lagret, hvilken rulle holdes mot aksial forskyvning av en sikringsskive 29.

Tanghuset 28 er utført med en boring 30, som et hult skaft

31 er dreibart og forskyvbart opplagret i. Selve skaftet har to spor 35 som er anordnet diametralt overfor hverandre, og som har et strukket dobbeltknekket forløp (se fig. 4). Tvers gjennom disse spor strekker der seg en sylindrisk stift 32 som ved sin ende er fastholdt i tanghuset 28. Den ene ende av en fjær 33 som er anordnet i hulskaftet 31, og hvis andre ende ligger an mot et (som skrue utformet) sopp-lignende endestykke 34, støtter seg mot stiften 32. Fjæren 33

trykker skaftet nedover, samtidig som stiften 32 tjener som grense-anslag nedover. Dersom stiften under utøvelsen av denne funksjon befinner seg i det øvre endeområde av sporene 35, så er den nedre klemmetunge 37 rettet mot den side som føringen befinner seg på, som vist på fig. 3. Den danner da en vinkel med den øvre klemmetunge 36 som er rettet bakover i bevegelsesretningen (ifølge fig. 3 frem fra papirplanet) og er fast forankret på tanghuset som er lukket oventil med en kapsel 44.

Fra den viste åpne stilling kan skaftet 31 - alt etter tykkelsen av det eksemplar som skal gripes - forskyves oppover bare mot motstanden fra fjæren 33, men ellers uten videre. En tilbakeskyvning forhindres imidlertid av en sperreklinke 38. Denne holdes av et lite bladstykke 39 som med noen klaring overlapper den ene ende av sperreklinken 38 og selv er fastholdt til huset 30. En fjær 40 holder sperreklinken 38 i en svak skråstilling, i hvilken klinken 38 med sine kanter biter seg fast på skaftet 31 for i enhver stilling ovenfor den åpne stilling å fastholde skaftet mot forskyvning nedover. Omvendt kan imidlertid - som allerede antydet - skaftet uten videre forskyves oppover fra sin åpne stilling, da sperreklinken 38 herunder ved friksjon tas med mot virkningen av fjæren 40, slik at kantinngrepet frigjøres. Forøvrig kan kantinngrepet av sperreklinken 38 likeledes løsgjøres ved hjelp av en ytre kraft som virker oppover, for å oppheve sperringen av skaftet i dettes lukkestilling. Skjer dette, så trykkes skaftet nedover av fjæren 33 og dreies samtidig ved hjelp av sporet 35 slik at den nedre klemmetunge |7 kommer ut fra"den overlappende stilling i forhold til den øvre klemmetunge 36, dvs. inntar den på fig. 3 viste stilling. Til betjening av sperreklinken 38 er der på dennes frie ende påskrudd en dobbeltknekket ansats 42 som samvirker med betjeningskammer, kurver og lignende jsom er anordnet i bevegelsesbanen for gripeorganene. Ifølge fig. 3 er der-i denne sammenheng anordnet en rulle 43 som ved hjelp av en pneumatisk betjenbar løfteanordning 41 kan løftes fra sin viste uvirksomme stilling, slik at ansatsen 42 via rullen 43 kan forskyves oppover med sperreklinken 38. Overalt hvor slike ruller er anordnet, kan altså de eksemplarer som transporteres i klemmegrep, frigis. Ved hjelp av en tilsvarende styring kan det sørges for at bestemte eller et bestemt antall eller grupper av eksemplarer skal "avleveres" på ett eller flere steder.

Overtagelsen av trykksakene, f.eks. aviser, er i hovedtrek-kene allerede kort beskrevet. Under henvisning til fig. 3, 4 og 5 skal på dette sted forløpet bare gjøres tydeligere. Fig. 5 viser forskjellige faser av lukkeforløpet ved hjelp av gripeorganer som inntar de respektive stillinger. På fig. 5 er det første gripeorgan, regnet fra venstre mot høyre, ennå åpent. Imidlertid er lukkeforløpet allerede igang, i og med at skaftet 31 - som nevnt tidligere - under anlegg mot den fremre kant av ett av eksemplarene som føres med i skjellstrømmen, er trykket noe oppover. Ved det annet gripeorgan har forskyvningen av skaftet i retning oppover allerede nådd så langt at stiften 32 løper inn i det midtre,.skrått forløpende område av sporet 35 og innleder dreiningen av den nedre klemmetunge 37. Herunder griper denne litt etter litt - slik det er vist ved det tredje og fjerde gripeorgan - inn under den fremre kant av et eksemplar,

på hvilket også den øvre klemmetunge 36 i mellomtiden er kommet til anlegg. Det aksiale forløp av sporet 35 gjør det nå mulig å trykke skaftet 31 videre, slik at der oppstår en virksom klemming av det grepne eksemplar. På bestemte steder hvor der er anordnet utløser-anordninger, f.eks. løfteanordninger 41, oppheves klemmingen og eksemplaret løsgjøres.

Fig. 6-10 viser en annen utførelsesform av gripeorganet og betjeningen av dette, samtidig som deler som er beholdt uendret, er forsynt med samme henvisningstall som ved den første utførelsesform (eller er uten henvisningstall). I henhold til dette vil bare de konstruktive og funksjonelle forskjeller bli forklart.

Ved denne utførelsesform rager enden av en skyver eller et

skaft 45 som bærer den nedre klemmetunge 37, opp over tanghuset 46.

Ved denne ende av skyveren 45 er der anbragt en bolt 48 som bærer

en rulle 49. Videre befinner der seg ved denne ende av skyveren 45

to armer 50 og 51 som strekker seg bort fra hinannen, og som tjener

til å meddele skyveren 45 en dreiebevegelse i den ene eller annen dreieretning. For å muliggjøre dette er sporene 47 her utformet rettvinklede, samtidig som de oppviser et i omkretsretningen for-løpende ben - for dreiebevegelsen - og et aksialt rettet ben - for aksialbevegelsen av skaftet 45. For dreining av den nedre klemmetunge 37 ut fra sin lukkestilling hvor den overlapper den øvre klemmetunge 36, samvirker armen 50 med en anslagsbøyle 52 som er

festet på føringen 13, slik det er vist særlig godt på fig. 10. Armen 51 samt et anslag 53 som likeledes er festet på føringen, tjener til inndreining av den nedre klemmetunge i lukkestillingen. Man ser av fig. 10 at den nedre klemmetunge 37 ved hjelp av anslaget 53 når gripeorganet løper forbi dette, dreies til sin lukkestilling og

holdes i denne stilling svarende til lengden av anslaget 53. I tilslutning til anslaget 53 befinner der seg i bevegelsesbanen for gripeorganet en kulisse 55 som er dreibart lagret på en bolt 54, og hvis frie ende er opphengt i en fjær 57 via et holdeøre 56. Kulissen

55 befinner seg i bevegelsesbanen for gripeorganets rulle 49 som løftes av kulissen 55 ved forbipassering av vedkommende gripeorgan. Derved blir den nedre klemmetunge beveget mot den øvre og eksem-

plaret grepet.

For å gjenta: Til lukking av gripeorganet dreies den nedre klemmetunge i lukkestilling ved hjelp av anslaget 53 og armen 51. Deretter følger lukkingen ved hjelp av kulissen 55. På samme måte som ved den første utførelsesform blir ogzi her skyveren låst i lukkestillingen ved hjelp av en sperreklinke 38. Til løsgjøring av eksemplarene trenges der også her en løfteanordning 41 eller tilsvarende kammer, kulisser eller lignende. Etterat sperreklinken er utløst, passerer vedkommende gripeorgan en anslagsbøyle 52 (se til venstre på fig. 10) som ved hjelp av armen 50 igjen dreier den nedre klemmetunge til siden.

En annen variant er vist i snitt på fig. 11. Den etterfølgende forklaring av denne innskrenker seg til forskjellene i forhold til de allerede beskrevne varianter. Ved denne utførelsesform oppviser gripeorganhuset 60 en hylse 61 som er festet til det nedre ben 62

av en vinkelformet konsoll 63. Det vertikale ben 64 på konsollen 63 er fastholdt til transportkjeden ved hjelp av et vinkelstykke 65. Skaftet 66 for den nedre klemmetunge 37 er ført i hylsen 61, mens den øvre klemmetunge 36 er festet på hylsen 61. Gjennom skaftet 66 strekker der seg en tverrstift 67 som med sin ene ende griper inn i et rettvinklet spor 68 i hylsen 61. Hva som her er sagt, krever imidlertid en ytterligere forklaring: Den antydede stilling av stiften 67 ville svare til at den nedre klemmetunge 37 i grunnriss dekker den øvre klemmetunge 36. I den tegnede åpne stilling av den nedre klemmetunge 37 skulle derimot stiften befinne seg i det horisontale avsnitt 68' av sporet 68. I alle tilfeller er det klart at skaftet 66 i overensstemmelse med formen av sporet 68 kan utføre en dreiebevegelse og en aksialbevegelse.

Den øvre avtrappede ende av skaftet 66 strekker seg gjennom bunnen av en koppformet medbringer 69 som er dreibart fast forbundet med en betjeningsarm 70 og omslutter hylsen 61 med sitt hylse-parti. Mellom hylsepartiet av medbringeren 69 og hylsen 61 befinner der seg en skruefjær 71 som er forankret i bunnen av medbringeren 69 ved 72 og med sin andre ende i benet 62 av huset 60, nemlig ved 73. Anordningen er slik at fjæren 71 på den ene side skyver medbringeren oppover, når stiften 67 befinner seg i det vertikale avsnitt av sporet 68, mens på den annen side den samme fjær dreier medbringeren slik at stiften 67 griper inn i det horisontale avsnitt av sporet 68, når medbringeren 69 med skaftet 66 trykkes vertikalt nedover til sin endestilling. I den viste stilling av medbringeren 69 ville altså stiften 67 måtte befinne seg i det horisontale avsnitt 68' av sporet 68. Når armen 70 løper inn på en ved 75 antydet kulisse, dreies skaftet 66 sammen med medbringeren 69 ved hjelp av armen 70 mot virkningen av fjæren 71, slik at stiften 67 trekkes ut av det horisontale avsnitt 68'. Det vertikale avsnitt av sporet 68 frigjør nå veien for stiften 67 i retning oppover, slik at skaftet 66 skyves oppover av fjæren 71 via hylse partiet 69. Den nedre klemmetunge 37, som ved den foregående dreining er bragt i overlappende stilling med den øvre klemmetunge, kan da gripe den fremre kant av et eksemplar og holde dette under virkningen av fjæren 71.

Til åpning av gripeorganet 60 må medbringeren 69 med skaftet trykkes nedover, hvoretter fjæren bevirker utsvingning av den nedre klemmetunge 37 og holder denne blokkert i denne stilling under samvirkning med det horisontale avsnitt 68' av sporet 68. Til nedtrykking av medbringeren 69 tjener en ring 76 som omslutter hylse-

partiet av medbringeren 69, og som er forskyvbart ført langs denne. Ringen samvirker med en skulder 77 på medbringeren 69 for å skyve

denne nedover. Ringen 76 bærer et segmentformet steg 78 som ved hjelp av en tapp 79 er ført i et føringsspor 80 i det vertikale ben 64 av konsollen 63. På steget 78 er der lagret en rulle 81 som i

samvirkning med en kulisse tjener til å forskyve medbringeren 69 nedover via ringen 76, når gripeorganet 60 skal åpnes. Dreieakselen 82 for rullen 81 bærer en vinkelformet ansats 83. Denne samvirker med en utsvingningsanordning på den måte at rullen 81 ved lukket tang i området for en rampe som ellers ville ha trykket rullen 81 nedover, løftes og beveges over denne rampe eller kulisse, slik at gripeorganet passerer forbi vedkommende avleveringssted uten å avlevere det medbragte eksemplar.

I sammendrag er virkningsmåten for tangen eller gripeorganet

60 altså som følger: I den åpne stilling holdes stiften 67 i det horisontale avsnitt av sporet 68. Dreies skaftet 66 ved hjelp av armen 70, så kommer tappen 67 inn i området for det vertikale ben av sporet 68, og fjæren 71 bringer den til virksom stilling dreide, nedre klemmetunge 37 i lukkestilling. Trykkes skaftet 66 nedover, dreies den nedre klemmetunge 37 av fjæren 71 til siden og holdes der. Lukkingen og åpningen av gripeorganet skjer ved hjelp av kulisser som gripeorganet beveger lseg forbi, samtidig som den til åpning beregnede rulle 81 ved lukket gripeorgan kan heves ved hjelp av en ytterligere kulisse, når gripeorganet ikke skal åpnes på et bestemt avleveringssted.

Utførelsesformen ifølge fig. 12-14 skiller seg fra de oven-

for beskrevne utførelsesformer bare ved utformingen av gripeorganene som på disse figurer er gitt samlebetegnelsen 100. Disse gripe-

organer 100 er med hver sin bolt 102 (fig. 14) festet på en kjede som ikke er synlig på fig. 12-14, da den løper i en føring 101.

Bolten 102 griper med sin ene ende inn i et øye 103 i gripeorgan-

huset 104 og fastholdes der ved hjelp av en stift 105'. En forleng-

else av øyet 103 danner samtidig den faststående øvre klemmetunge 105 på gripeorganet 100. Huset 104 inklusive øyet 103 og den øvre klemmetunge er fortrinnsvis utført i ett stykke av plast.

De nedre klemmetunger 106 på gripeorganene 100 er festet på et skaft 107 som kan forskyves på langs og dreies i en boring 108 i huset 104 og med sitt avtrappede endeparti 109 i en føring 110 i huset 104. Foran endepartiet 109 har hvert skaft 107 et lagersete 111 som omsluttes av en lagerhylse 112 av en svingedel 113. Denne svingedel er via en stift 114 fast forbundet med skaftet 107. Kraften fra en trykkfjær 115 som ved sin ene ende ligger an mot huset 104 og ved sin annen ende mot svingedelen 113, blir således, overført til skaftet 107, samtidig som den bevegelige klemmetunge 106 trykkes i retning av sin åpne stilling. Herunder tjener en hylse 116 som består av gummi eller et lignende materiale, og som omslutter lagerhylsen 112, som anslag mot bunnen av huset 104. Da enden av fjæren 115 er fastholdt mot dreining i huset 104, resp. svingedelen 113, og fjæren er forspent ikke bare i sin akseretning, men også i omkretsretningen, holdes for hvert gripeorgan den nedre klemmetunge i sin åpne stilling i-en vinkel med den øvre klemmetunge 105. Det er tilfellet ved det gripeorgan som er vist til venstre på fig. 12, resp. fig. 14.

I den åpne stilling av den nedre klemmetunge 104 befinner der seg inne i huset 104 en rulle 117 som ved hjelp av en aksel 118 er dreibart opplagret i et hult fremspring 119 på svingedelen 113. Herunder rager - som det fremgår av fig. 14 - en betjeningskam-120 på svingedelen 113 ut til siden i retning mot føringen 101. Betjeningskammene 120 hos gripeorganene 100 samvirker med en kulisse 121 som er festet på siden av føringen 101, og som oppviser en skrånende rampe 122 som svinge- eller betjeningskammene 120 på de fremad-gående gripeorganer løper opp på (fra venstre mot høyre på fig. 14). Som det fremgår av fig. 14, dreies herunder svingedelene 113 på gripeorganene slik at rullen 117 kommer ut av huset 104. Dette har til følge at rullen 117 på gripeorganet 100 under dettes bevegelse fremover løftes av kulissen 121, som stiger i bevegelsesretningen. Gripeorganets nedre klemmetunge 106, som ved dreining av dreiedelen 113 er bragt til å overlappe den øvre klemmetunge 105, løftes herunder til lukkestillingen. Dette forløp kan uten videre realiseres på grunnlag av fig. 13. Man vil se at kulissen 121 er dreibart opplagret på føringen 101 ved 123 og holdes i skråstilling av en trekk-fjær 124. Denne anordning tjener blant annet til å utjevne forskjellene i tykkelsen av avisene.

Ved hvert gripeorgan 100 holdes den nedre klemmetunge 106 i sin lukkestilling av en sperreklinke 125 som med sin gaffelformede ende 126 holdes vippbart i en uttagning 127 i øyet 103 slik at den under virkningen av en trykkfjær 128 stiller seg på skrå og i denne stilling kan fastholde skaftet 107, som går gjennom en boring i sperreklinken, mot virkningen av fjæren 115. Hvis imidlertid sperreklinken 125 føres tilbake fra sin skråstilling, kan fjæren 115 forskyve og samtidig dreie skaftet 107 og dermed bringe den nedre klemmetunge 106 fra dennes lukkestilling til åpen stilling. For å bevirke dette forløp oppviser hver sperreklinke en i forhold til bevegelsesretningen av gripeorganet skråttstilt ansats 129 som går over i et i forhold til bevegelsesretningen flatt forløpende støtte-steg 130. I bevegelsesbanen for ansatsene eller stegene 129, resp. 130, befinner der seg på bestemte steder utsvingningselementer, f.eks. i form av ruller (prinsippielt omtrent svarende til anord-ningene ifølge fig. 3 eller fig. 8), ved hvis hjelp sperreklinkene 125 på gripeorganene 100 kan bringes ut av virkning.

Virkemåten for denne utførelsesform torde uten videre være klar på grunnlag av hva som er sagt ovenfor - også i sammenheng med de øvrige utførelsesformer - og behøver altså bare å gjentas kort her: Ved en egnet anordning av bevegelsesbanen for gripeorganene føres disse mot skjellformasjonen (som det fremgår av fig. 1, idet vippen 3 fortrinnsvis kommer til anvendelse). Når da den øvre klemmetunge 105 kommer til anlegg mot den fremre kant av trykkeriproduktene (se fig. 14), svinges den nedre klemmetunge under den nevnte fremre kant, løftes til lukkestillingen og holdes fast i denne stilling av sperreklinken. Dermed er trykkeriproduktene overtatt ett og ett av gripeorganene. De kan etter transporten frigis samlet eller hver for seg.

Ved alle utførelsesformer blir gripeorganene ført slik mot skjellformasjonen at den øvre klemmetunge ligger over den fremre kant av det eksemplar som skal gripes. Deretter dreies den nedre klemmetunge under den nevnte kant, nemlig enten ved nedtrykking av gripeorganet mot underlaget av skjellformasjonen eller ved hjelp av faststående dreieanslag. Samtidig eller deretter finner også tiltrekningen av den nedre klemmetunge mot den øvre sted, idet den derved frembragte lukkestilling opprettholdes enten ved en sperre eller ved fjærkraft. Herunder spiller tykkelsen av eksemplarene prinsippielt ingen rolle. Det er uten videre innlysende når tiltrekningen utføres ved hjelp av fjærkraft. Også ved de først beskrevne varianter er dette tilfellet, da skaftet i begge tilfeller på den nedre klemmetunge kan blokkeres i enhver forskyvningsstilling og tungene for-trinnsvis består av fjærende materiale.

Ved en slik transportør blir transporten av skjellformasjonen, dvs. en massetransport, omgjort til en individuell transport av eksemplarene, som riktignok fremdeles transporteres videre i fellesskap, men fra sin transportsammenheng kan avgis individuelt på tilsvarende innrettede avleveringssteder.

Forøvrig skal det som er sagt i sammenheng med fig. 1-11, også gjelde for utførelsesformene på fig. 12-14.

Claims (6)

1..Transportør for trykksaker som fremkommer som en skjellstrøm med gripeorganer. som,kan betjenes ved hjelp av kulisser eller lignende og er fastholdt på avstand fra hverandre på et omløpende trekkorgan, f.eks. en kjede, og som for å gripe en fremre på tvers av transportretningen liggende kant av trykksakene, oppviser hver sin klemmetunge som kan svinges fra en åpen stilling på tvers av transportretningen til en lukket stilling parallelt med bevegelsesretningen og beveges mot et mothold, karakterisert ved at klemmetungen (37; 106) som i lukkestillingen peker i motsatt retning av transportretningen, er anordnet på en aksel (31; 107) som i gripeorganhuset (28; 104) er fritt forskyvbart opplagret mot virkningen av en åpne-fjær (33; 115), og at der for akselen (31; 107) er anordnet en klemmesperre (38; .125) for å holde skaftet fast i enhver forskyvningsstilling mot virkningen av fjæren (33; 115) .

2. Transportør som angitt i krav 1, karakterisert ved at sperren (38; 125) er forsynt med en ansats (42; 129) som samvirker med en kulisse (43) e.l. som griper inn i dens bevegelsesbane for å løse ut sperren.

3. Transportør som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at skaftet (31; 107) er forbundet med den ene ende av en fjær (33; 115) som er forspent for dreining av skaftet.

4. Transportør som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at skaftet (31; 107) er forsynt med en tverrstift (51; 70 eller 120) e.l., som samvirker med et lukkeanslag (53;

73 eller 121) i stiftens bevegelsesbane for å svinge klemmetungen (37; 106) tilbake fra åpen stilling.

5. Transportør som angitt i krav 4, karakrerisert ved at skaftet (31; 107) bærer en betjeningsrulle (49; 117) som i den tilbakesvingte stilling av klemmetungen (37; 106) løper opp på en kulisse (55; 121) som er anordnet bak lukkeanslaget (53; 121) i transportretningen og stiger i denne retning.

6. Transportør som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at tverrstiften (50, 51) strekker seg til begge sider av skaftet (31 eller 45), samtidig som der er anordnet til-bakedreiningsanslag (52) som i bevegelsesretningen i tilslutning til utkoblingskulissen (43) samvirker med den annen arm (50) på tverrstiften (50, 51) i den nedre endestilling av skaftet (31).