NO135832B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av gambiter og apparat for utøvelse av fremgangsmåten.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling

av gambiter, f .eks. for fremstilling av tuftede gjenstander som pledd og tepper. Spesielt kan oppfinnelsen sees som en videre-utvikling av de fremgangsmåter og apparater som er omhandlet i US Reissue patentskrift 27.165 og US patentskrift 3.554.147.

US Reissue patent 27.165 viser et tuftesystem hvori gambiter

skilles fra garn og fores pneumatisk gjennom ror til tuftestasjoner hvor de festes til et underlagmaterial ved hjelp av bit-påfbrende elementer. Utvelgelse av gambiter med forskjellig farver muliggjores ved hjelp av et magasinsystem som tilbyr gam av forskjellige farver til hvert av rorene hvorigjennom garnet fores til de bit-påforende elementer i tuftestasjonene.

US patentskrift 3.554.147 viser alternative systemer til det

system som er vist i US Reissue patentskrift 27.165 og som muliggjore samtidig utvelgelse av bit-lengder av garn av forskjellige farver for hver tufte-cyklus ved hver enkelt tufte-stas jon. Dette muliggjores ved å la garn fra så mange kilder for garnfarver som det er onskelig å bruke ved hver tuftestasjon tilfores i et felles ror som forer til tuftestasjonen. Muligheten for kapping av bite-lengder av gam fra det garn som inneholdes i roret enten for, under eller etter avgivelse av garnet til tuftestasjonen vises.

US patentskrift 3.554.147 omtaler som nevnt en fremgangsmåte og

et apparat for bruk i forbindelse med en mangefarvers tuftemaskin, hvorved det for hvert arbeidsslag av hver tuftenål er mulig å velge ut en av flere forskjelligfarvede gambiter. Med dette patentskrift ble det oppnådd et betydelig fremskritt overfor den dengang vanlige

teknikkens stand når det gjelder tufting. Etter den innledende forskning som forte til det apparat som er omhandlet i det nevnte patentskrift har det vært nedlagt betydelig arbeid i den fortsatte utvikling av fremgangsmåten og apparatet i henhold til patent-skriftet. Eksempelvis har det vært foretatt meget forskning i forbindelse med fluid-mekanismen i garntransportsystemet og spesielt når det gjelder elimineringen av turbulens i systemet. Fremgangsmåten og apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse, slik som definert nedenfor, representerer en unik losning hvorved problemene i forbindelse med turbulens i vesentlig grad kan reduseres. Med foreliggende oppfinnelse oppnås det derfor en vesentlig bedre virkningsgrad.

I de patentskrifter som er nevnt i det foregående er det vist anordninger for å kutte garnet og som virker på tvers av aksene for rorene hvorigjennom garnene eller gambitene transporteres pneumatisk til tuftestasjonene.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å muliggjore effektiv kapping av garnet mens man samtidig ikke taper fordelene ved et pneumatisk transportsystem.

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer således en fremgangsmåte

for fremstilling av gambiter ved overskjæring eller kapping av garn som fores pneumatisk gjennom -en kanal til et brukssted, hvor en garnkapper fores gjennom en adgangsåpning i kanalen for kapping av garnet slik at det dannes en, gambit, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at adgangsåpningen dannes hénhv. lukkes ved å bevege en forste del av kanalen i forhold til en annen del av kanalen.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utovelse av den oven-stående fremgangsmåte, idet apparatet omfatter en kapper som kan beveges inn i en adgangsåpning r kanalen i en retning vinkelrett på aksen for kanalen, og det særegne ved apparatet i henhold til oppfinnelsen er at i det minste en forste del av kanalen er bevegelig i forhold til en annen del slik at adgangsåpningen dannes og lukkes.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Særlige fordeler ved fremgangsmåten og apparatet i henhold til oppfinnelsen er at effektiv operasjon av kappeanordningene og variasjon i lengden-.av de dannede gambiter lett kan oppnås uten å påvirke effektiviteten ved den pneumatiske transport av garn og gambiter.

Fordelaktig kan posisjonen for kappeanordningen være regulerbar langs rorets lengdeakse for å fremskaffe gambiter med forskjellige forut bestemte lengder.

For å tillate bevegelse av den ene del av roret i forhold til

den annen del kan den ene del av roret fordelaktig ha et fleksibelt eller teleskopbevegelig parti.

Det kan videre fordelaktig anordnes anordninger for fastklemming av garnet i tuftestasjonen under kappingen.

Den nevnte avboyningsanordning kan videre fordelaktig være forbundet med en tufteholdestang innrettet til å holde garnet ute av banen for tuftenålanordningen.

For en bedre forståelse av oppfinnelsen skal foretrukne og eksempelvise utforelsesformer beskrives i det folgende med henvisning til de vedfoyde tegninger.

Fig. 1 er et skjematisk riss av en tuftemaskin.

Fig. IA er et delsnitt av en alternativ utforelsesform av en del av roret vist i fig. 1. Fig. 2 er et isometrisk riss av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser gapet i kappeanordningen i åpen tilstand. Fig. 3 er et isometrisk riss i likhet med fig. 2 med unntagelse av at gapet i kappeanordningen er vist i lukket stilling. Fig. 4 er et tverrsnitt-sideriss av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser en bitlengde garn som er blitt fort til fylleposisjon og fastklemt. Fig. 5 er et tverrsnitts-riss: av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser kapping av; en garnbit. Fig. 6 er et tverrsnitts-riss av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser tuftenålene i deres nedre posisjon med gambiter avsatt i underlagsmaterialet. Fig. 7 er et tverrsnitt s-ris.s av f yllestasjonen for tufte-elementet og viser kamunderstottelsen idet denne begynner sin tilbakegående bevegelse (bakover i forhold til tuftestasjonen) . Fig. 8 er et tverrsnitts-riss av tuftestasjonen og viser en tufte som er fort inn bak tufteholdestangen. Fig. 9 er et tverrsnittsriss i,likhet med fig. 8, men viser tuften holdt tilbake av tufteholdestangen mens kamunderstottelsen beveger seg forover (her vises også underlagsmaterialet fort fremover til sin neste tufteposisjon). Fig. 9A er et tverrsnitts-riss i likhet med fig. 9 og viser en modifisert tufteholdestang. Fig. 10 er et tverrsnitts-sideriss av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser kappemaskinen regulert til vilkårlig okning av lengden av gambiten. Fig. 11 er et isometrisk riss av fyllestasjonen for tufte-elementet og viser en annen utforelsesform for anordningene for regulering av kutte- og ambolt-anordningene.

Generelt omfatter den tuftemaskin som er vist i fig. 1 en spole-ramme 10 med tre spoler for forskjellig farvet gam, et garn-utmålingssystem 12, en garnsamler 16, en kappestasjon generelt vist med kappebladet 30 og ambolten 36, en aksialt frem- og tilbake-gående gjennomforingsseksjon 34, en fylle- eller nåle-stasjon 20, en trykkluftkilde 24, og en tufte-styreanordning • eller kamunderstottelse 52. Operasjonen av tuftemaskinen styres ved hjelp av en kamaksel generelt vist ved de stiplete linjer 25 og 25' og forskjellige kamelementer anbragt på denne. Ved driften av tuftemaskinen, fores garn fra et spolestativ gjennom garnutmålingssystemet 12 som frigir en nærmere bestemt lengde av et av garnene til garnsamleren 16 slik at lengden passerer forbi kappebladet 30 i kappestasjonen og til fyllestasjonen. Ved dette tidspunkt er nåler 22 stukket gjennom underlagsmaterialet som skal tuftes og opp i fyllestasjonen. Oynene på nålene 22 er innrettet på linje med passasjen i fyllestasjonen 20 slik at når garnet fores inn i fyllestasjonen 20 tres det gjennom nålene 22. Garnutmålingssystemet 12 virker slik at bevegelsen av- garnet inn i fyllestasjonen 20 begrenses i og med at den del som strekker seg forbi kuttebladet 30 er en nærmere bestemt bitlengde. Når garnet er på plass i fyllestasjonen 20 fastklemmes det ved at klemmeanordningen 56 fores nedover slik at bevegelse av gambiten når denne er kappet for-hindres. Gjennomforings-seksjonen 34 fores tilbake i retning mot venstre ved hjelp av en vippearm-sammenstilling 47 og kappebladet 30 senkes ned mot ambolten 36 for å kappe garnet. Etter kappingen vil det garn som er tilbake til venstre for kappebladet 30 trekkes tilbake inn i garnsamleren 16 ved hjelp av delen 12Y i garnutmålingssystemet 12. Tilbaketrekkingen av garnet inn i garnsamleren 16 tillater en onsket endring av farve i garnet for den neste tufte-cyklus. Garnet til hoyre, som er blitt kappet til en separat gambit tuftes ved hjelp av nålene 22 og kamunderstottelsen 52 virker sammen med tufteholdestangen 62 til å frigjore banen for den påfolgende bevegelse av nålene 22.

Spolestativet 10 er mer detaljert vist i fig. 1 med tre spolar 10R, 10W, 10B som tilveiebringer f.eks. en tilforselskilde for henhv. rodt, hvitt og blått garn. Mens garnkilder for tre forskjellige farver er vist er det klart at et hvilket som helst antall ytterligere garnfarver kan tilfores etter onske.

■

De tre garn R, W og B fores inn i garnutmålings-systemet 12 som omfatter et flertall bremser 12A, 12B og 12C og garn-trekk-

anordninger 12X og 12Y.

Kort forklart er trekkanordningen 12Y vist ved bunnen av et slag

med bremser 12A og 12C lukket og bremsen 12B åpen. Ved nedfbringen dro" trekkinnretningen 12Y garn fra venstre uten bremsing av den åpne brems 12B, men var forhindret fra å trekke garn fra spolestativet 10 ved den lukkede brems 12A og var forhindret fra å trekke garn fra hoyre ved den lukkede brems 12C. Garnsloyfer som dannes ved den annen trekkstasjon ved hjelp av trekkinnretningen 12Y vil således skrive seg fra garn som midlertidig lagres ved den forste trekkstasjon 12X og er disponibelt for bruk når den lukkede brems 12C åpnes.

Et garn kan således tilfores fra hvilke som helst av garnkildene

ved å åpne bremsen 12C for det spesielle garn som onskes. Resten av garnet kan etter at bitlengden er blitt fjernet trekkes tilbake fra hoyre ved lukking av 12B og igangsetting av garntrekkanordningen 12Y. Systemet for utmåling og tilforsel av garn har således evne både til å tilfore garn og til å trekke deler av dette tilbake fra området i den pneumatiske gjennomforingsseksjon. For en mer detaljert beskrivelse av garntilfbrsels-systemet henvises det til US patentskrift nr. 3.554.147.

For hver garntilforsel er der anordnet et ror eller gjennomforingsseksjon 16R, 16W og 16B som hver danner en innlopspassasje til garnsamleren 16, hvis ror forer inn i en felles gjennomfbring 18

som tilforer garn inn i nålfyllestasjonen 20.

Negativt trykk for transport av garnet fra garnutmålingssystemet 12 gjennom garnsamleren 16 til fyllestasjonen 20 kan fordelaktig anordnes ved hjelp av en kilde ,for undertrykk 24 vist som en suge-innretning på den side av fyllestasjonen 20 som ligger lengst borte fra garntilfbrselen for i forbindelse med gjennomfbrings-kanalene 18 å gi et undertrykk i disse. Bruk av et positivt trykk eller en kombinasjon av positivt og motsatt anordnet negativt trykk kan anvendes for å transportere .garnet ved den foreliggende oppfinnelse. Når dobbelte nåler 22-22, 22'-22' og 22,l<->22<11>

(fin. 9 nn 3} fir i sine a iennomtrekkinasoosisioner liaaer bvnene

på hvert par av nåler innrettet på linje med deres fylle-kanal, som vist i fig. 2, ved at oynene 27 på de dobbelte nåler 22 er innrettet på linje med den f elis s gjennomfdringskanal 18.

Rekken av nåler 22 er festet til en nålestang 23, og frem- og tilbake-gående bevegelse av denne kan anordnes ved hjelp av en kaminnretning 28 som er vist ved drift fra akselen 25'. Nåle-stangen 23 og dens drivinnretning kan være av en vanlig type.

Tilforselselementene for underlagsmaterialet omfatter en forrådsrull 31 og medlopervalse og en driwalse 34. En pal og sperrehjulmekanisme 36 kan anvendes for å drive drivvalsen 34 intermitterende for å fore underlagsmaterialet fremover ettersom tuftingen frembringes ved hjelp av den frem- og tilbake-gående bevegelse av nålene 22.

En motor 70 er vist for drift av hele apparatet ved hjelp av en passende transmisjon 72 som kan være en kjede av tannhjul, en registerkjede eller lignende. Utmålingsmekanismen 12 er vist med drift fra akselen 25. Ved hjelp av tidspulser antydet skjematisk ved henvisningstallet 71 og som tilsvarer et innlest monster, kan således garn tilfores til fyllestasjonen 20 på den måte som er mer fullstendig beskrevet i US patenskrift nr. 3.554.147.

Med henvisning til fig. 2 vises garntilforsel inn i tre av de mange f yllest as joner som strekker seg tvers over bredden av tuftemaskinen. Kappebladet eller kniven 30 som drives fra akselen 25 som vist i fig. 1 er vist med en liten inntrengning i et knivgap eller en adkomståpning. 32 anordnet mellom gjennomforingsseksjonen 34 og gjennomforings-fylleseksjonen 35 som omfatter kanalen, 18>. Ambolten 36 strekker seg under en del av kanalen 18 i gjennomforingsseksjonen 34 og står ut i gapet 32 og er innrettet på linje med knivbladet 30. Gjennomforings-seksjonen 34 som omfatter både en ovre vegg 38 og en nedre vegg 40 såvel som sidevegger 42 kan fores frem og tilbake i sideretningen eller skiftevis som en enhet ved hjelp av akselen 44 ved hjelp av vippearmen 46 forbundet til den faststående knast 48. Denne mekanismen 47 er vist i fig. 1 med drift fra akselen 25. Adkomståpningen 32 kan romme andre kappeinnretninger som f.eks. oscillerende eller laser-kappeinnretninger, idet bruken av disse forutsettes å kunne anordnes.

For å tillate den aksiale skifting eller frem- og tilbake-gående bevegelse av gjennomforingsseksjonen 34 er kanalen 18 vist med en fleksibel del 37 (fig. 1). Denne er forholdsvis rett når adkomståpningen 32 er lukket og vil henge ned når gjennomforingsseksjonen 34 forskyves for slaget fra knivbladet 30. En alternativ utforelsesform til den fleksible del 37 er vist i fig. IA, hvori den fleksible del 37 er erstattet av teleskopbevegelige deler 37A og 37B. Seksjonen 34 tillates å forskyve seg når delen 37A glir inn i delen 37B. Selv om det ikke er vist i fig. 2 og etterfolgende figurer, befinner garnet seg i styreror kontinuerlig fra garnsamleren 16 til de felles kanaler 18 og forloper kontinuerlig gjennom den fleksible del 37, skifteseksjonen 34 og nålefylleseksjonen 35. Fra garnet går inn i garnsamlerorene 16R, 16N og 16B og til det er anbragt i seksjonen 35 sr garnet under innflytelse av pneumatisk trykk. Som et alternativ til å anvende den fleksible del 37 for å romme skifteseksjonen 34

kan teleskopbevegelige ror (vist i fig. IA) anvendes for å tillate okning og minskning i total effektiv kanallengde når seksjonen 34 beveger seg frem og tilbake.

Mellomliggende valser 50 og 51 styrer underlagsmaterialet i

nærheten av nålene 22. En frem- og tilbake-gående kamunderstottelse 52 med åpninger 53 for nålene er vist mellom valsene 50 og 51 og understotter underlagsmaterialet B og kan selv bæres av soyler (ikke vist). Kamunderstottelsen 52 tjener videre til å trekke tuftet garn til hoyre ved hjelp av avboynings-endestangen 60 når kamunderstottelsen 52 skifter til hoyre slik at tuftene bringes til å holdes tilbake bak tufteholdestangen 62 som det vil bli nærmere beskrevet i det folgende. Kamunderstottelsen 52 er vist i fig. 1 med drift fra akselen 25'. Valsene 50 og 51 kan erstattes av et skjold eller styreinnretninger (ikke vist) som kan stå ut fra rammen 49 (fig. 1) og disse, ville også tjene til å heve nivået for underlagsmaterialet i nålenes nærhet. Som vist kan bunnen 54 i kanalen 18 ikke strekke seg inn mellom de dobbelte nåler 22 da dette rom må

være frigjort til at en garnbit kan trekkes til tufteforhold med underlaget. Det tomrom som derved oppstår må holdes meget lite da

ellers effektiviteten for det pneumatiske trykk kan nedsettes ved luftturbulens som ville forstyrre den jevne tilforing av garnet.

Garnklemmeanordninger 56 er anordnet for å holde bitlengdene av garn på plass når de er blitt kappet av knivbladet 30 til tross for fortsatt utovelse av pneumatisk trykk. Klemmeanordningen 56 er vist i fig. 1 med drift fra akselen 25. For ytterligere å oke den pneumatiske effektivitet holdes toleransene mellom nålene 22 og veggene i fyllestasjonen 35 på et minimum for å hindre luftturbulens i å utvikle seg. Garn fores forst inn i fyllestasjonen 35 når nålene 22 er i sine fyHeposisjoner og danner en gangske stromlinjet kanal, da nåleoynene 27 omtrent tilsvarer storrelsen av kanalen 18.

Med henvisning til fig. 3 sees det at knivgapet 32 i fig. 2 er lukket og den aksiale skifteseksjonen 34 butter mot gjennom-foringsdelen 35 og lukker systemet fullstendig for forberedelse av garntilforsel.

Under drift velges et garn av onsket farve ved hjelp av en monster-innlesningsprosess som kan folge læren i henhold til de angitte patentskrifter. Garnet fores fremover fra garnutmålings-systemet 12 ved pneumatisk trykk, enten positivt trykk eller negativt trykk eller en kombinasjon av disse to. Det pneumatiske trykk vil fore garnet gjennom nåleoynene 27 som vist i fig. 4, idet lengden bestemmes på forhånd og innstilles ved hjelp av garnutmålingssystemet 12 som i fyllestasjons-området 35 vil tilveiebringe en bitlengde av garn i form av en separat bit av onsket lengde etter kapping. Ved et tidspunkt for kappingen må klemanordningen 56 senkes for å klemme garnet fast som vist. Ellers ville garnet når det kappes påvirkes av det pneumatiske trykk som kan stå kontinuerlig på. Det vil bemerkes at garnutmålingssystemet 12 tillater frigivelse av garnlengder slik at like mengder garn strekker seg fra hoyre ende til den hoyre tuftenål og fra den venstre tuftenål til kutteanordningen. Dette er nodvendig hvis polhoyden onskes lik for de to deler.

Når garnet er i stilling vil den frem- og tilbake-gående seksjon

34 skifte til venstre og åpne; gapet eller adkomståpningen 32, og knivbladet 30 vil synke ned gjennom gapet til kontakt med ambolten 36 anordnet derunder som vist; i fig. 5. Garnet kappes derved effektivt til en garnbit i dennes gjennomtrukkede stilling.

Når nålene 22 beveger seg frem og tilbake vil de trekke gambiten nedover gjennom underlagsmaterialet og anbringe gambiten i tufteforhold med underlaget. Ved dette tidspunkt kan kniven 30 returnere til sin fristilling og den frem- og tilbake-gående seksjon 34 kan skifte til hoyre slik at gapet, 32 lukkes for forberedelse av den neste cyklus. Nålene 22 frigir garnet som vist i fig. 6 og tufte-trinnet er fullfort. I denne posisjon vil de to deler av garntuften forlope ned gjennom åpningene 53 (fig. 2 og 3) mellom tennene 52' på kamunderstottelsen 52, som hjelper til med å bære underlagsmaterialet B.

Med henvisning til fig. 7 skifter den frem- og tilbake-gående

del 52 til hoyre og bringer avboyningsanordningen eller endestangen 60 på kaminnretningen 52 til kontakt med de nedhengende tuftedeler.

Som vist i fig. 8 trekkes begge de nedhengende tuftedeler ved

hjelp av avboyningsanordningen eller endestangen 60 til et punkt til hoyre for tufteholdestangen 62 som er en stasjonær del anbragt på hedsiden av og til hoyre for<:>nåle-tuftestasjonen. Når kaminnretningen 52 er skiftet til sin ytterste hoyre stilling frigis kTarønordningen 56.

Som vist i fig. 9 beveger kaminnretningen 52 seg tilbake til venstre og etterlater de nedhengende tuftedeler til hoyre for tufteholdestangen 62. Ved dette tidspunkt skiftes underlagsmaterialer B til hoyre for forberedelse av den neste tuftecyklus. Tuftenålene 22

går opp til sine fylléposisjoner nar kamdelen 52 skifter fullstendig til venstre som vist ved de stiplete linjer, og underlagsmaterialet skifter til hoyre i en avstand som kreves eller onskes for den neste tuftecyklus. Nålene 22 returnerer så til sin fylleposisjon som vist i fig. 3, og tilforselen av den jieste bitlengde av garn kan begynne.

Fig. 9A viser tufteholdestangen 62 i de foregående figurer erstattet

med en foretrukket kileformet tilbakeholdende anordning 62A.

Etter at garntypen er kappet av og for forberedelse av den neste tuftecyklus, vil den garnfarve-utvelgelsesprosess som er beskrevet i det nevnte US patentskrift nr. 3.554.147 velge den neste garnfarve og hvis denne skal forandres vil det garn som forefinnes i den felles kanal 18 og hvorfra en garnbit nettopp er blitt kappet av, trekkes tilbake ved hjelp av garn-tilbaketrekkingsmekanismen 12Y

i det minste langt nok til å frigi den felles kanal 18 og garnet med den nå utvalgte farve vil tilfores inn i nålefylleposisjonen gjennom kanalen 18.

Den beskrevne maskin frembringer kuttete polpledd og tetter hvor polhoyden i det vesentlige bestemmes av den avstand som gambiten strekker seg på hver side av nålene 22, idet denne avstand på hver side holdes lik hvis poldeler med samme hoyde onskes. På den annen side kan man ved en regulering oppnå et teppe hvor hvert nålslag frembringer en kort og en lang pol-del på folgende måte: Garnutmålingssystemet 12 kan innstilles slik at det avgir garnlengder som vil strekke seg lengre på bortsiden av nålene 22 enn avstanden mellom kappebladet 30 og nålene 22.

Det er også mulig å innstille tuftemaskinen slik at den frembringer polhoyder som er forskjellig fra en operasjon av maskinen til den neste. Med henvisning til fig. 10 kan kappebladet 30 skiftes sideveis til venstre ved hjelp av en reguleringsanordning vist generelt ved 75. En tilhorende reguleringsanordning 76 er anordnet for ambolten 36. Disse anordninger er vist som enkle kioss-innretninger som innstilles ved hjelp av skruer eller de kan ha form av skruinnretninger 77 og 78 vist for kappebladet 30 og ambolten 36 i fig. 11. Som vist i fig. 10 og 11 må skifteklossen 34 innstilles slik at den skifter mer til venstre for å skape et storre knivgap 32 slik at kniven 30 og ambolten 36 får komme til kontakt lenger til venstre for fylledelen 35 i kanalen 18. Avstanden mellom kniven 30 og nålen 22 vil således okes og garnutmålingssystemet 12 kan innstilles til å avgi nok garn til å gi en tilsvarende oket lengde på bortsiden av nålen 22 fra garntilforselen. Det vil på denne

måte fremstilles et teppe med storre polhoyde.

Som vist i fig. 11 er gjengete skruanordninger 77 skrudd inn i reguleringsklossen 80 som er innsatt i spordelen 81 på kappekniven 30 vedhjelp av foten 82 slik at kappekniven 30 kan bevege seg loddrett opp og ned. Den opp- og ned-gående bevegelse av kappekniven kan overfores fra akselen 25 (fig. 1) gjennom akselen 83 og reguleringsklossen 84 som er fastlåst i stilling ved hjelp av foten 85, men anordnet slik at kappekniven 30 kan gli langs disse.

Kappekniven vil således kunne bevege seg loddrett opp og ned gjennom adkomståpnxngen 32 som avbryter kanalen 18 og kan reguleres i sideretningen ved hjelp av skruen 77 som er forbundet med passende styreanordninger (ikke vist) for styring av polhoyden. En tilsvarende sideveis reguleringsinnretning 78 er anordnet for ambolten 36.

Det foreliggende system kan modifiseres for klebende påforing av gambitene som omtalt i US Reissue patentskrift nr. 27.165.

En tettende klappventil som vist i fig. 23A og 23B i US Reissue patentskrift nr. 27.165 kan anvendes for å nedsette tapet av luft til et minimum.

Ved en ytterligere utforelsesform er knivelementer 90 (fig. 1) anbragt i avstand fra nålefyllestasjonen og er vist drevet fra

■akselen 25 ved hjelp av kaminhretninger. Da garnet i denne -utfdrelsesform kappes til biter for det tres i nålene og deretter transporteres pneumatisk til nålestasjonen, er det onskelig å ha en stoppanordning (ikke vist) for å stoppe bevegelsen av gambiten inne i dyet på nålen, f.eks. av den type som er vist i US Reissue patentskrift nr. 27.165.

Kappingen kan også foregå under treingen i nålene og dette ville tillate ytterligere fleksibilitet med hensyn til å tilveiebringe gambiter med varierende lengder-, I en velsynkronisert drift ville begynnelsen av det garn som skulle kappes ligge foran kappestasjonen når gapet 32 åpnes for kappekniven og garntransporten ville da ikke bli forstyrret av dannelsen av gapet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en tuftemaskin med muligheter for fler-farve-utvelgelse for hver tufte-cyklus og som anvender pneumatisk trykk, enten positivt eller negativt, eller en kombinasjon av begge, for å overfore garnet eller annet tufte-material til tufteelementer, idet garnet kappes for, under eller etter treingen i nålene, for anbringelse i tufteforhold med et underlag. Systemet omfatter garn-styrekanaler med deler som ligger mot hverandre og som kan beveges i forhold til hverandre for å danne en åpning hvorigjennom en gjerne selvskjerpende, garnkappende anordning virker for å kappe garnet til selektivt dimensjonerte biter. Driften av garnkappeanordningene og de mot hverandre liggende seksjoner av kanalene kan reguleres for å frembringe gambiter med selektivt forskjellige lengder. Kleminnretninger tjener til å klemme garnet fast ved posisjonen for tuftenålene inntil garnet er tuftet og det tuftede garn fores da til en stilling slik at det tuftede garn ikke medbringes ved de etterfolgende nåleslag.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av gambiter ved overskjæring eller kapping av garn som fores pneumatisk gjennom en kanal til et brukssted, hvor en garnkapper fores gjennom en adgangsåpning i kanalen for kapping av garnet slik at det dannes en garnbit, karakterisert ved at adgangsåpningen (32) dannes henhv. lukkes ved å bevege en forste del (34) av kanalen (18) i forhold til en annen del (35) av kanalen.

2. Apparat for fremstilling av gambiter ved overskjæring eller kapping av garn som fores pneumatisk gjennom en kanal til et brukssted, ved en fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor apparatet omfatter en kapper som kan beveges inn i en adgangsåpning i kanalen i en retning vinkelrett på aksen for kanalen, karakterisert ved at i det minste en forste del (34) av kanalen (18) er bevegelig i forhold til en annen del (35) slik at adgangsåpningen dannes og lukkes.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at i det minste en del (37) av kanalen (18) er fleksibel for å tillate den relative bevegelse av kanaldelene (34, 35) ved kappestedet.

4. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at i det minste en del (37A, 37B) av kanalen (18) er teleskopisk utformet for å tillate den relative bevegelse av kanaldelene (34, 35) ved kappestedet (fig. IA)' .