Tove Mohr

Tove var eldst av tre barn. Hun vokste opp i herskapelige omgivelser på herregården Thorsø i Østfold i et åpent og liberalt hjem. Faren Kai Møller var venstremann og stortingsrepresentant, og en av statsminister Gunnar Knudsens rådgivere i landbrukspolitikken. Moren Katti Anker Møller var en profilert kvinnesakskvinne og sterkt engasjert i kampen for prevensjon, abort og ugifte mødres rettigheter. Tove næret en dyp respekt for moren. Hun forteller at hun elsket og beundret henne og følte seg ett med henne.

I 1906 avla Tove Mohr middelskoleeksamen ved Ragna Nielsens pikeskole i Kristiania. Deretter gikk hun på gymnaset i Fredrikstad og tok examen artium i 1909.

I 1910 reiste hun til London for å delta i suffragettenes historiske demonstrasjon for kvinnestemmeretten. Hun var da 18 år.

Kvinnesak og avholdssak ble Mohrs hjertesaker, og hun så de to sakene i en sammenheng. Årsakene til drikk og alkoholisme mente hun lå i patriarkatet, mannsidealene og tradisjoner, og alkoholmisbruk rammet kvinner og barn. Hun var kritisk til overklassens måteholdskultur og deltok i opplysningsarbeidet for en ny avholdskultur. Blant annet var hun ansvarlig for seksjonen om kvinner og alkohol i forbindelse med utstillingen «Flaskeberget» i Oslo i 1936.

Mohr kjempet for at kvinner skulle få lære om bruk av prevensjon og for rettigheter for kvinner som var gravide. I abortspørsmålet tok hun til orde for kvinnens selvbestemmelse. Da abortloven ble vedtatt i 1978 satt hun på tilhørerbenken på Stortinget sammen med sin datter, Tove Pihl, som også hadde spilt en sterk rolle for at loven endelig ble vedtatt.

Tove Mohr begynte å studere medisin i 1910 og ble formann i Studentenes avholdslag. I 1914 giftet hun seg med Otto Lous Mohr. Han var også medisiner og spesialiserte seg i eksperimentell arvelighetsforskning og generell biologi. Etter embetseksamen i 1917 ble hun kandidat ved medisinsk avdeling ved Rikshospitalet. I 1918 dro hun sammen med mannen til USA og tjenestegjorde ved Women’s Hospital, Columbia University. Her fikk hun sitt første barn, Venke. Kai ble født i 1920 og Tove Agnethe i 1924. Mohr holdt fast ved yrket, og gleden over arbeidet går som en rød tråd gjennom livet hennes. Som lege hjalp hun over tusen fødende kvinner. «Å være vitne til fødselsarbeidet har gitt meg en dyp respekt for kvinnen, hennes legemlige og åndelige ressurser,» uttalte hun senere.

Etter oppholdet i USA var Tove Mohr kandidat ved Ullevål sykehus’ kirurgiske avdeling og hospiterte deretter ved Kvinneklinikken og ved Rikshospitalets barneavdeling. I 1922 begynte hun privat legepraksis, i 1924–1925 var hun assistentlege ved Krohgstøtten sykehus og lege ved Bethanien fødehjem fra opprettelsen i 1926. Fra 1928 til 1931 var hun lærer i fysiologi og helselære ved Statens lærerinneskole på Stabekk. Den siste fasen av sitt yrkesaktive liv var hun lege ved masseundersøkelse av kvinner for livmorkreft i Østfold fra 1959 til 1971.

Mohr hadde en rekke offentlige verv. Hun var medlem av straffelovkomiteen av 1922, som arbeidet spesielt med straffelovgivningen knyttet til seksualforbrytelser. Hun var formann i Oslo edruelighetsnemnd i flere år, medlem av Oslo vergeråd og av tilsynskomiteen for Landsfengselet for kvinner. Videre ble hun oppnevnt som medlem i Den norske lægeforenings komité til utredning av spørsmålet om provosert abort i 1929. Hun ble også medlem av en av Justisdepartementet nedsatt komité til revisjon av abortlovgivningen i 1934. I tillegg var hun medlem av Oslo skolestyre og skolestyrets hygienekomité fra 1935 til 1940 og av en komité nedsatt av Sosialdepartementet til revisjon av rusdrikkloven i 1947, og formann i Oslo Mødrehygienekontor fra 1948 til 1952.

Tove Mohr har uttalt at det mest positive i livet hennes var å føde barn selv og hjelpe andre kvinner i fødselsarbeidet. Husarbeid stod henne fjernt. Som eldre kvinne uttalte hun at før hun ble 60, hadde hun aldri laget mat. Hun hadde imidlertid funnet ut at «når man har tid, er det en morsom sport». Uttalelsen kom fra en kvinne som mer enn kvinner flest på denne tiden hadde utfoldet seg i sitt yrke og kombinert det med et sterkt sosialt engasjement.

• Konemishandling og behovet for edruelighetsnævnder, 1930
• artikler om abortus provocatus i Tidsskrift for Den norske lægeforening 1930 og 1931
• Mødrehygienekontorene i Norge, i Samtiden1934
• Et tilfelle av scorbut hos diegivende kvinne, 1934
• Katti Anker Møller – en banebryter, 1968

• abortkampen
• avholdsbevegelsen
• kvinners rettigheter i Norge 1913–1940
• kvinnesak
• medisinsk historie
• mødrehygienekontor

• Agerholt, Anna Caspari: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
• Larsen, Øivind: Norges leger, bind 4, 1996
• Schrumpf, Ellen: Abortsakens historie, 1984
• Schrumpf, Ellen: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
• Ødegård, Ingveig Nærland: Alkoholisme – synd, skam eller sjukdom? Norske legar og synet på alkoholisme i mellomkrigstida, hovedoppgave UiO, 1998