patriarkat

Historiker Gerda Lerner har skilt mellom bred og snever definisjon på patriarkatet. I boken The Creation of Patriarchy (1986) skriver hun at i den snevre betydningen henviser ordet «patriarkat» til systemet fra antikke greske og romerske lover der mannen som var familiens overhode hadde total juridisk og økonomisk makt over de andre familiemedlemmene.

I den brede betydningen, derimot, er et patriarkat et system der mesteparten av makten i samfunnet ligger i menns hender og de fleste makthavere er menn. Lerner definerer dette som institusjonaliseringen av menns dominans over kvinner i familien og samfunnet generelt. Med andre ord, et sosialt system der makthavere og autoriteter primært er menn.

Innen feministisk teori kom begrepet i utstrakt bruk fra 1960-tallet av, samtidig som radikalfeminismen oppstod i feminismens andre bølge. Radikalfeministene brukte begrepet patriarkat for å betegne en samfunnsorden der menn hadde makten og undertrykte kvinnene, for eksempel ved objektifisering av kvinnekroppen, kjønnsroller, og vold mot kvinner. De mente at kvinneundertrykking var mer fundamental enn andre undertrykkelser, slik som sosial klasse, og at årsaken til kvinneundertrykking skyldes den patriarkale orden i stedet for å ha utspring i lovverket (slik liberalfeminisme mener) eller klassekonflikt (slik Marxistisk feminisme hevder). Å avskaffe patriarkatet innebar å utfordre kjønnsroller og kjønnenes kulturelle betydning.

Ifølge filosofen Kate Manne kan vi skille mellom ordene patriarkat, sexisme og misogyni, som ofte blir brukt om hverandre. I boken Down Girl: The Logic of Misogyni ('Ned jente: Misogyniens logikk') fra 2018 definerer Manne patriarkatet som en regjerende ideologi, og sammenlikner dermed patriarkat med en regjering eller en styreform. Sexisme, er ifølge Manne det som berettiger og rasjonaliserer en patriarkalsk orden. Misogyni, på den annen side, håndhever patriarkatet. Mens sexisme vil skille mellom menn og kvinner og etablere ulikheter mellom kjønnene, vil misogyni skille mellom gode/lydige og dårlige/ulydige kvinner, og straffe de sistnevnte. Manne skriver: «Sexisme går i labfrakk, misogyni går på heksejakt» og «sexisme kan være selvtilfreds, misogyni kan være engstelig».

Forstått slik er patriarkatet en slags «avtale» som krever at partene leverer til forventningene av den avtalen. Om det ikke skjer, i form av det vi kan tenke på som ulydighet, kan kvinnen ifølge misogyniens logikk rettmessig straffes. Misogyni er det som håndhever patriarkatet. Når kvinnens handling ikke tilsvarer den forventningen som stilles av kjønnsrollen, vil hun legitimt kunne bli underlagt en sosial straff. Det kan også gjelde menn som oppleves å være feminine eller å gjøre opprør mot kjønnsrollen. Et patriarkat kan være et strengt system for både kvinner og menn. Manne definerer misogyni som det som «håndhever og bevokter patriarkalske normer og forventninger», altså «kvinners underkastelse og menns herredømme», spesielt når patriarkalsk lov og orden utfordres. Manne analyserer både vold mot kvinner og hverdagslige mikroaggresjoner som eksempler på misogyniens logikk.

Ifølge misogyniens logikk skylder kvinner menn godvilje, hvilket berettiger former for sosial straff når forventningen om godvilje ikke blir møtt. Manne nevner forventninger til kvinnen som eksempelvis givende, omsorgsfull, oppmerksom, kjærlig, i motsetning til å være ufølsomme, maktsøkende, og dominerende. Kvinner vil i motsetning til menn bli møtt med en skepsis i autoritetsroller, der menn blir møtt med beundring og moralsk anerkjennelse. Misogyni kommer ikke av enkeltmenneskers psykologi, men er heller en sosial funksjon. Både menn og kvinner kan opptre misogynt mot andre.

Misogyni truer med fiendtlige konsekvenser ved brudd på patriarkatets kjønnsnormer. Misogyni er derfor rettet mot å straffe og fordømme et sjikt kvinner som anses som trussel mot patriarkatet, i stedet for å rette seg mot alle kvinner ufiltrert. Ifølge kjønnsviter Moya Baily vil melaninrike kvinner, spesielt med afrikansk avstamming, kunne møte på en særegen form for misogyni og antisvart rasisme som hun gir betegnelsen misogynoir. Skeiv teori og transfeminisme vektlegger at skeive personer og transpersoner er sårbare for misogyni ettersom de bryter med flere patriarkalske normer.

I et patriarkat er kjønnede ulikheter berettiget ved å insistere på at forskjeller mellom kvinner og menn er så vesentlige at samfunnet skal være basert på de forskjellene, eksempelvis i spørsmål som hvem som har makt og hvem som jobber med hva. Både kvinner og menn kan fremme patriarkatet, være tilhørere av en patriarkalsk samfunnsorden, og fremme patriarkalske verdier. Patriarkat som ideologi eller til og med hegemoni fungerer på en slik måte at det normaliserer seg selv, og får det til å virke selvsagt, naturlig, vanlig, og riktig. Det kan den gjøre gjennom språk, for eksempel ved kjønnede ord som «politimann» og «menneske» — og kjønnsroller, for eksempel tanken om at kvinner passer bedre i omsorgsyrker fordi det er det man gjør i morsrollen.

Begrepet patriarkat betyr bokstavelig talt farens styre. Men patriarkat er fullt forenelig med andre styreformer, sånn som monarkier, keiserdømmer, diktaturer, oligarkier og til og med demokratier. Selv om dronning Elizabeth I, som regjerte i 1500-tallets England, var øverste monark, måtte hun navigere et patriarkalsk system og samfunnsorden. Dette gjorde hun blant annet ved aldri å gifte seg, og opptre androgynt. Patriarkatet er ikke uforenelig med andre styreformer, selv de som vektlegger likhet slik som demokratiet. Filosofen John Rawls tenkte for eksempel at familiens mannlige overhode skulle delta i offentligheten på vegne av familien.

Filosofen Carole Pateman skriver boken The Sexual Contract ('Seksualkontrakten') fra 1988 at sosialkontrakten i politisk teori forutsetter en underliggende seksualkontrakt. Sistnevnte kontrakt innebærer at det er underforstått at kvinner ikke skal delta på lik linje som menn i den offentlige sfæren, og tilrettelegger for menns rett til tilgang på kvinners kropper. Sosialkontrakten insisterer på en likhet mellom mennesker i den offentlige sfæren, imens den forutsetter kvinners undertrykkelse i privatsfæren.

I boken Toward a Feminist Theory of the State ('I retning en feministisk statsvitenskap') fra 1989 skriver rettsteoretikeren Catharine MacKinnon at hverken liberalisme eller marxisme tar et tilstrekkelig oppgjør med patriarkatet, og at staten er et patriarkalsk rammeverk. Statens lover forutsetter at kjønnsdiskriminering er unntaket i en ellers nøytral stat, og institusjonaliserer mannens perspektiv som det nøytrale. Nøytralitet og kvinneundertrykking fremstår derfor som en og det samme. Slik kan både like rettigheter i et demokrati og patriarkatet begge finne sted samtidig.

Kvinnefrigjøring handler som oftest om likestilling, noe som kan være vanskelig ettersom den typen frihet som mannen har i et patriarkat er basert på kvinnens undertrykking. For eksempel er omsorgsarbeid ofte skjevt fordelt mellom kjønnene, hvilket frigjør mannens tid. Mye feministisk tenkning handler derfor om å finne typer frihet som ikke vil baseres på undertrykking. De senere tiårene har spesielt det siste spørsmålet vært aktuelt: hvilke idéer om frihet vil ikke forutsette undertrykking av andre.

Et patriarkat kan utvikle seg, fra for eksempel å ekskludere kvinner og fattige menn fra stemmerett i demokratiet, til et samfunn med andre former for maktulikheter. I tillegg til politisk makt, økonomisk makt og autoritet- og lederposisjoner, kan man snakke om andre typer makt som fremmer den mannlige posisjonen i patriarkalske systemer. Et velkjent eksempel er at kvinner verdsettes først og fremst for deres skjønnhet, mens menn har flere muligheter til å bli verdsatt for eksempelvis handlinger, ferdigheter og evner.

Troverdighet kan være en viktig form for makt i samfunnet, for eksempel når det kommer til voldtektssaker eller seksuell trakassering der kvinner i stor grad opplever å bli betvilt. Filosofen Miranda Fricker kaller dette for «troverdighetens økonomi», der troverdighet fordeles ulikt på mennesker basert på deres kjønn, klasse, og etnisitet. At menn oppfattes av både kvinner og menn som mer troverdige betyr også at menns anerkjennelse har mer sosial verdi.

For eksempel blir kvinner i større grad offer for netthets, der de mottar voldelige personangrep i respons på offentlige ytringer i media. Melaninrike kvinner og kvinner avbildet med hijab er i aller størst grad utsatt for rasistiske og sexistiske trusler og sjikane når de ytrer seg i offentlig debatt.

En annen form for makt kan komme som følge av at samfunnet er organisert med mannens gjennomsnittlige kropp i mente. I boken Usynlige kvinner: Hvordan mangel på data skaper en verden for menn (2022) skriver litteraturviter Caroline Criado Perez at kvinners uteblivelse fra innsamling av statistisk data er et dagsaktuelt eksempel på kvinners usynliggjøring i samfunnet. Hun fremlegger en rekke eksempler som viser at verden er bygget for og av menn, med stor effekt på kvinners liv: for eksempel byplanlegging, bilsikkerhet og medisinering gjøres med menns kropper i mente, og skaper tusenvis av små kjepper i hjulene når kvinner navigerer verden. Perez stiller for eksempel spørsmål ved hvorfor vi bygger toaletter slik at kvinner alltid må stå i kø. Mer alvorlig, har kvinner har som følge av disse valgene langt større risiko for å dø i en trafikkulykke, og av sykdommer som hjerteinnfarkt fordi deres symptomer typisk utarter seg annerledes enn hos menn og derfor ikke oppfattes som farlige.

Filosofen Simone de Beauvoir var en av de første som argumenterte for at vi forutsetter mannen når vi snakker om mennesket generelt. I Det annet kjønn (opprinnelig utgitt 1949) analyserer Beauvoir kvinnen som det som mannen definerer seg selv imot. Mannen definerer seg selv som menneske, og kvinnen spiller rollen som den andre som mannen i konstruksjonen av sin identitet som menneske ikke er. I Perez’ statistiske undersøkelser finner hun de praktiske konsekvensene av tenkningen Beauvoir beskrev: der menn blir synonymt med mennesket, og kvinners perspektiv og erfaringer defineres ut.

I nyere tid er det mindre vanlig å tenke på patriarkat som isolert fenomen, og tenkere som bell hooks har bidratt til at tenkning om patriarkatet henger sammen med andre former for undertrykkelse som fungerer sammen og forsterker hverandre. hooks er blant annet kjent for å ha laget begrepet imperialist white supremacist capitalist patriarchy ('imperialistisk hvithet-overherredømme kapitalistisk patriarkat') som hun mente var den formen for patriarkat som er dominant i Vesten i dag. Patriarkatet knyttes også sterkt sammen med jordbruket i begrep som settler colonial heteropatriarchy ('nybyggerkolonialt heteropatriarkat'), ettersom jordbrukssamfunn kan være spesielt egnet til patriarkalske måter å organisere et samfunn på. Ekteskap var eksempelvis en institusjonalisering av kvinner som menns eiendom.

Ingen vet helt hvorfor patriarkatet oppstod og ble så utbredt, men filosofen Friedrich Engels, som jobbet med Karl Marx, foreslo i The Origin of the Family, Private Property and the State ('Familien, privateiendommens og statens opprinnelse') fra 1884 at privat eiendom og kvinneundertrykking oppsto samtidig med jordbruket for cirka 12 000 år siden, noe som gjorde det mulig å samle opp velstand og skape ulikheter. Engels legger vekt på at i et patriarkat er det menn som kontrollerer det produktive arbeidet, for eksempel matproduksjon, som også innebærer å eie produksjonsmidlene som dyrene og landet maten dyrkes på, mens kvinner utfører det reproduktive arbeidet, for eksempel husarbeid og fødsel. Historikere og arkeologer enes om at patriarkatet er en historisk oppfinnelse, og at tidligere menneskesamfunn har vist tegn til likhet mellom kjønnene. Det ser imidlertid ikke ut til at patriarkatet oppstår straks jordbruket gjør det, og at mange tidlige jordbrukssamfunn også viser tegn til høy grad av likestilling.

• feminisme
• kvinnesak
• patriarkalsk
• patriark

• Baily, Moya (2021). Misogynoir Transformed: Black Women’s Digital Resistance. NYU Press.
• Beauvoir, Simone de (2001 [1949]). Det annet kjønn. Pax Forlag.
• Gerda, Lerner (1986). The Creation of Patriarchy. Oxford UP.
• hooks, bell (2000). Feminism is for Everybody. Pluto Press.
• Fricker, Miranda (2007). Epistemic Injustice: Power and the Ethics of Knowing. Oxford UP.
• MacKinnon, Catharine (1989). Toward a Feminist Theory of the State. Harvard UP.
• Manne, Kate (2017). Down Girl: The Logic of Misogyny. Oxford UP.
• Pateman, Carole (1988). The Sexual Contract. Stanford UP.
• Perez, Caroline Criado (2022) [2019]. Usynlige kvinner: Hvordan mangel på data skaper en verden for menn. Forlaget Press.