mel

De vanligste meltypene i Norge er hvetemel, rugmel, byggmel og havremel/havregryn.

Siktet hvetemel brukes til å lage loff, boller, kaker og pasta. Både siktet og sammalt hvetemel brukes til å lage brød.

Bygg er en av de eldste korntypene i Norge. Mel av bygg brukes mest til å lage flatbrød.

Maismel brukes mye i meksikansk mat, blant annet til å lage tortilla-lefser og taco-skjell.

Mange typer mel inneholder gluten, som er et protein. Personer med cøliaki er tåler ikke gluten. De må bruke glutenfritt mel.

For å lage mel, må man male kornet. Det betyr at kornet knuses. Bøndene frakter kornet sitt til møller, der det er store maskiner som maler kornet.

Etter at kornet er knust, sikter man det. Da får man siktet mel for seg, og skallet på kornet for seg. Skallet heter kli. Siktet mel kalles også fint mel. En blanding av siktet mel og kli heter sammalt mel eller grovt mel.

• Siktet mel – et fint, hvitt pulver av kjernen i kornet
• Kli – det knuste skallet på kornet
• Sammalt mel – en blanding av siktet mel og kli
• Helkorn – hele korn. De må ligge en stund i vann før man bruker dem

Mel inneholder næringsstoffer som gir mye energi. Det meste av energien kommer fra karbohydrater. Noen meltyper inneholder også proteiner og fett. Sammalt mel inneholder også kostfiber, som er bra for fordøyelsen.

Mennesker har brukt mel siden før steinalderen. Man malte kornet mellom to flate steiner. Dette skjedde i kvernhus eller møller. Etter hvert fant man ut hvordan man kunne bruke vannstrømmen i en elv, eller vinden, til å få møllesteinene til å gå rundt.

• korn
• brød
• kosthold
• baker
• cøliaki
• glutenallergi