[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Oslo
Fylke
Oslo
Innbyggertall
717 710 (2024)
Landareal
426 km²
Høyeste fjell
Kjerkeberget (631 moh.)
Innbyggernavn
osloenser
Målform
nøytral
Oslo
Oslo ved solnedgang
Av /Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0
Akershus

Akershus festning slik den ser ut fra vest med Romerikstårnet til venstre og Blåtårnet til høyre.

Oslo er Norges hovedstad og største by, og dessuten en av de eldste byene i landet. Oslo utgjør også en kommune og et fylke og ligger innerst i Oslofjorden, med bysenteret innerst i de to vikene Pipervika og Bjørvika. Bysenteret omfatter også området mellom disse vikene og det tilstøtende området like nordenfor. Tettstedet Oslo (som også omfatter områder i de tilstøtende kommunene), har siden 2018 over én million innbyggere.

Kart over Oslo kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Natur

De foldede kambrosilur-lagene med strøkretning nordøst-sørvest trer tydelig fram på øyene i Oslofjorden. Her kalkfjellsrygg på Langøyene.
Bjørvika
Havnelageret i Bjørvika
Bjørvika
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo omfatter fjordstrekningen mellom Lysakerelvas munning i vest og Gjersjøelvas munning i sørøst og strekker seg nordover til grensen mot Buskerud i Nordmarka. I både nord, øst og vest grenser Oslo til Akershus.

Den bymessige bebyggelsen omfatter ⅓ av kommunens areal, vesentlig i de lavereliggende områdene nær fjorden samt i Groruddalen, som fører nordøstover til Romerike. De resterende ⅔ av kommunens areal består av store, høyereliggende skogstrekninger, Nordmarka med Sørkedalen og Maridalen i nord, Lillomarka i nordøst, nord for Groruddalen, og Østmarka i sørøst, sør for Groruddalen.

Fra et høydeområde i Nordmarka i nord skråner landskapet sørover til et lavland som omkranser det innerste av Oslofjorden. I øst reiser Ekeberg seg med en bratt skrent over dette lavlandet, som ofte kalles Oslogryta. Landskapsformene er for en stor del betinget av berggrunnen og den geologiske historien.

Oslo består av tre helt forskjellige berggrunnstyper. I sørøst finnes grunnfjell, i de sentrale strøk og i sørvest kambrosilurbergarter, og i nord permiske magmabergarter.

Løsmassene som finnes i Oslo er dels bunnmorene avsatt under siste istid i de høyereliggende strøkene (over 210–221 moh.). Løsmassene i de lavereliggende områder er hovedsakelig marine avsetninger, leire, sand og grus avsatt under vann fra den tid da havet dekket Oslogryta, for knapt 10 000 år siden. Høyeste marine grense, 221 meter over havet, er registrert i Skådalen. Praktisk talt hele berggrunnen i det bymessig bebygde området er dekket av disse marine avsetningene.

Særlig i sentrum er det mektige leirlag som skaper problemer for byggevirksomheten. I Groruddalen har bekker og elver skåret seg dypt gjennom disse leirmassene. Da isen trakk seg tilbake fra Oslogryta, gjorde den opphold og avsatte morener og sandmasser ved isfronten. De store vannene i utkanten av byggesonen i nord, Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet, er demt opp av slike morener avsatt foran brekanten ved midlertidige stans i isens nedsmelting.

Befolkning

Stadig flere av byens gamle industriområder har i de senere årene blitt omregulert til boliger. Her fra Kværnerbyen.
Karl Johans gate

Karl Johans gate i Oslo.

Karl Johans gate
Av /Shutterstock.
Lisens: fri

Befolkningsvekst

Oslo mot vest
Bjørvika sett fra Ekebergåsen.
Oslo mot vest
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo er landets mest folkerike kommune og var fram til 2019 også det mest folkerike fylke (senere forbigått av Viken, fra 2024 forbigått av Akershus). Befolkningen i byen innenfor de nåværende administrative grensene har – med unntak av en periode fra sist i 1960-årene til midt i 1980-årene – vist en nesten kontinuerlig vekst siden byen ble hovedstad i 1814. Veksten var særlig sterk i siste halvdel av 1800-tallet og frem til første verdenskrig.

Fra et folketall ved utgangen av andre verdenskrig på så vidt over 400 000 innbyggere økte folkemengden jevnt frem til 1969 da folketallet var nådd 488 329 innbyggere. Deretter gikk folketallet tilbake til et minimum på 447 257 innbyggere i 1984. Senere har byen hvert år hatt vekst i folketallet, særlig etter 1990 da Oslo sammen med Akershus har hatt størst vekst blant landets fylker. Byens folketall passerte 500 000 i 1999, 600 000 i 2012 og 700 000 i 2023. Oslo/Akershus hadde 18,8 prosent av landets folkemengde i 1950, 20,7 prosent i 1970 og 1990 og 24,2 prosent i 2019.

Byens vekst siden 1984 skyldes både økt naturlig tilvekst og bedret flyttebalanse. Den økte naturlige tilveksten skyldes i noen grad et redusert antall døde, men er først og fremst et resultat av økte fødselstall. Denne økningen skyldes både økt antall kvinner i fødedyktig alder og økt spesifikk fruktbarhet. Således har det samlede fruktbarhetstallet for Oslo siden 1970-årene økt, og sterkt nærmet seg nivået i de øvrige fylkene. Bare en mindre del av denne utviklingen kan tilskrives det økte innslaget av innvandrere i byen.

Befolkningssammensetning

Barcode
Høyhusene i Barcode-rekken i Bjørvika har vært mye omdiskutert
Barcode
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslos befolkning har klare særtrekk med hensyn til alder, kjønn og sivilstatus. Den er preget av en lavere andel barn, særlig i skolealder, og en høyere andel i yrkesaktiv alder (20–66 år) enn landet som helhet. Andelen eldre er over 67 prosent lavere enn i landet som helhet; andelen for grupper over 80 år er imidlertid som i landet som helhet. Byen har en overrepresentasjon av gruppene over 86 år og øker stort sett med stigende alder.

Forskjellene i alderssammensetning mellom Oslo og hele landet dempes imidlertid over tid, blant annet øker barneandelen noe i Oslo i kjølvannet av de økte fødselstallene i byen. Den fortsatt lavere fødselshyppigheten i Oslo og ikke minst den regelmessige netto utflyttingen av barn, særlig i førskolealder, fører til at byen også i årene fremover vil ha en noe lavere andel barn enn landet som helhet.

Nettoutflyttingen av førskolebarn må sees i sammenheng med en tilsvarende netto utflytting av personer fra 30 til 39 år, vesentlig til Akershus. Aldersgruppen 20–29 år har derimot netto innflytting til Oslo. Ved å trekke inn det geografiske aspektet, hvilke områder Oslo har netto inn- og utflytting i forhold til, trer det frem et bilde av Oslo som et viktig innflyttingsfylke for personer under 30 år fra hele landet, mens mange nyetablerte (30–39 år, gjerne med små barn) flytter ut til Akershus.

Oslo har et lite kvinneoverskudd på 1006 kvinner per 1000 menn, mot 984 kvinner per 1000 menn i landet som helhet (2019). Befolkningen karakteriseres ellers av en stor andel enslige; enpersonhusholdningene utgjør 47,4 prosent av alle husholdningene mot 38,1 prosent for landet som helhet (2016).

Oslo har størst innvandrerbefolkning av landets fylker; 236 682 eller 33,8 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) mot 16 prosent i landet som helhet (2022). Av innvandrerbefolkningen i Oslo hadde 59 prosent bakgrunn fra Afrika eller Asia.

Innvandrerbefolkningens andel varierer sterkt både geografisk og med hensyn til alder. Størst andel av innvandrerbefolkning finnes på Søndre Nordstrand, i Groruddalen og i Gamle Oslo. Den høyeste andelen av folkemengden med innvandrerbakgrunn er i Stovner bydel, med 61 prosent (2023). Innvandrerbefolkningen er gjennomgående ung og med relativt høye barnetall.

Fordeling

Tveita
Høyblokkene i drabantbyen Tveita i bydel Alna
Tveita
Lisens: CC BY SA 3.0

Befolkningsutviklingen varierer mye mellom bydelene. De aller fleste har hatt vekst, men veksten har naturlig nok vært størst i bydelene med flere store utbyggingsområder for boliger, særlig bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo med de store utbyggingen i Haslebyen og Bjørvika.

Svakest har utviklingen vært i bydeler med eldre drabantbybebyggelse, for eksempel i flere av bydelene rundt Østensjøvannet og i Groruddalen. Siden slutten av 1980-årene har indre by som helhet hatt vekst i folkemengden etter flere tiår med til dels betydelig tilbakegang. Dette er et resultat av byfornyelse og av at tidligere næringsområder er blitt utbygd til boliger, ikke minst i Bjørvika-området.

Tettsteder i Oslo kommune

I senere år er det meste av ny boligmasse lagt til tidligere industri- og havneområder, som her på terminalområdet Sørengautstikkeren.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Oslo.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Oslo ¹ 705 643 98 % 129,9 km²

* Andelen av innbyggerne i Oslo kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Oslo omfatter deler av 9 kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal, Lier). Den delen av tettstedet Oslo som ligger i Oslo kommune omfatter 65 prosent av innbyggerne og 47 prosent av arealet i tettstedet.

Tettstedet Oslo

Tettstedet Oslo (1 082 575 innbyggere i 2023) omfatter de bymessig bebygde områdene innen kommunens grenser samt den tilstøtende, sammenhengende bymessige bebyggelsen Nordre Follo (til 2020 Oppegård og Ski til og med Langhus) i sør, Lørenskog, Rælingen og Lillestrøm (til og med Kjeller) i øst, Nittedal (Gjelleråsen-området ) i nordøst og Bærum og Asker (til og med Slemmestad) i sørvest. Oslo byregion omfatter et enda større område enn det fysisk sammenhengende tettstedet. I 2018 passerte tettstedet Oslo én million innbyggere.

Administrasjon

Slottet
Slottet i Oslo
Slottet
Lisens: CC BY SA 3.0
Oslo
/KF-arkiv ※.

Som Norges hovedstad er Oslo sete for Kongen, regjeringen og sentraladministrasjonen, Stortinget, Høyesterett og den øverste militære ledelse. Alle utenlandske ambassader i Norge ligger i Oslo. Her finner man også flere av landets øvrige sentrale statsinstitusjoner.

Som fylke utgjør Oslo et eget valgdistrikt ved stortingsvalg, og Oslo sender 20 representanter til Stortinget, inkludert utjevningsmandat. Oslo har imidlertid ikke noen egen fylkeskommunal administrasjon eller noe folkevalgt organ på fylkesplan; deres funksjoner ivaretas av tilsvarende kommunale institusjoner. Oslo har felles statsforvalter med Akershus, Buskerud og Østfold. Oslo hører til Oslo politidistrikt, Oslo tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Oslo har hatt en parlamentarisk styringsform siden 1986. Det betyr at kommunen har et byråd – tilsvarende Regjeringen, og et bystyre – tilsvarende Stortinget (se Oslo byråd og bystyre).

Kommunehistorikk

Oslo har egen fylkeskommunal status fra 1842; før dette tilhørte byen Akershus fylke. Fra denne tid har kommunen og fylket Oslo i geografisk forstand, og også med hensyn til forvaltningen, vært synonyme begreper. Oslo har siden 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, fått flere byutvidelser i Aker, det tidligere omkringliggende herredet; de største utvidelsene ble gjennomført i 1839, 1859 og i 1878, før Aker i sin helhet ble innlemmet i byen i 1948. Et mindre område, Tangerud-området (252 dekar), ble overført fra Skedsmo i 1980.

Bydeler

Oslo

Bydelsinndelingen som trådte i kraft fra 2004.

Av /Store norske leksikon ※.

Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og med bydelsutvalg, som fra 2007 velges i direkte valg. Sentrum og Marka står utenfor bydelsordningen; disse er regnet som «fellesområder» for kommunens innbyggere. Innbyggerne her får sine tjenestetilbud dekket av den nærmeste bydelen.

Bydelsnr. Bydel Areal km2 Innbyggere (2023)
1 Gamle Oslo 7,5 61 756
2 Grünerløkka 4,8 64 270
3 Sagene 3,1 46 984
4 St. Hanshaugen 3,6 39 487
5 Frogner 8,3 60 163
6 Ullern 9,4 35 198
7 Vestre Aker 16,6 51 487
8 Nordre Aker 13,6 53 697
9 Bjerke 7,7 36 355
10 Grorud 7,0 27 773
11 Stovner 8,2 33 755
12 Alna 13,7 49 759
13 Østensjø 12,2 51 340
14 Nordstrand 16,9 53 151
15 Søndre Nordstrand 18,4 39 127
- Sentrum 1,8 1626
- Marka 301,1 1640

Samferdsel

Oslo er et samferdselsknutepunkt. Byens beliggenhet innerst i Oslofjorden gjør den til et naturlig endepunkt for de viktigste jernbanene og hovedveiene. Men beliggenheten representerer også begrensninger, og byen har store utfordringer med å avvikle trafikk både innen byen, den daglige inn- og utpendlingen og den regionale og nasjonale trafikken.

Sykkel- og gangveier

Sykkelstier ved St. Hanshaugen
I Oslo har det vært en betydelig utbygging av sykkelveier. I 2020 passerte sykkelveinettet i byen 200 kilometer.

Oslo er en tett befolket by, og det legges til rette for å forflytte seg til fots eller på sykkel. Det har vært en betydelig utbygging av sykkelveier, og forholdene for syklister er blitt forbedret. Samtidig er det lagt begrensninger på bilbruken i indre by, og antallet parkeringsplasser er redusert.

Bilveier

Det er satset stort på veibygging fra 1980-årene, blant annet ved hjelp av bompengefinansiering. Bompengeringen rundt Oslo sentrum ble anlagt 1990. Det største veiprosjektet i Oslo på 2000-tallet har vært krysningen av Bjørvika i en undersjøisk fjelltunnel som knytter hovedveiene fra øst og sør sammen.

Tunnelsystemet har fått fellesbetegnelsen Operatunnelen og strekker seg fra Filipstad i vest (E18) til Ryenkrysset i øst (E6). I tillegg merkes Vålerengtunnelen fra 1987. Den 800 meter lange tunnelen frigjorde store områder for byutvikling og gjorde bydelen til et attraktivt boligområde, samtidig som den (riksvei 190) knyttet sammen E18 i sentrum med E6 nordover.

Busser og sporveier

Oslotrikken
Trikk i Oslo sentrum
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Den første hestedrevne sporvognen ble satt i drift 1875. Sporveiene ble elektrifisert fra 1894 (Nordens første elektriske sporvei), og i 1899 gikk den siste hestesporvognen. I slutten av 1930-årene var sporveinettet med trikker tett i indre by, og den første tverrgående busslinjen gjennom byen ble åpnet 1931. I 1999 ble en ny trikkelinje til det nye Rikshospitalet åpnet, og i 2020 åpnet en ny trikkelinje gjennom Bjørvika. De senere årene er det innført faste 5- og 10-minutters intervall mellom avgangene på flere trikkelinjene, noe som har gitt sterk trafikkvekst.

Forstadsbaner og t-baner

Majorstua - T-banenes møtested
Majorstua i Oslo vest er et viktig knutepunkt for T-banene som kommer både fra øst og vest. T-banene kjører tvers gjennom byen og binder den sammen.
Majorstua - T-banenes møtested
Lisens: CC BY SA 3.0

Holmenkollbanen ble som Nordens første forstadsbane åpnet fra Majorstuen til Holmenkollen (Besserud) i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Banen var dels en forstadsbane til villastrøkene i vest og dels et transportmiddel for friluftsliv i Holmenkollåsen og Nordmarka.

De øvrige vestlige forstadsbanene ble bygd ut og åpnet etappevis til Røa og Sognsvann i perioden 1912–1935, og tunnelen Nationaltheatret–Majorstuen stod ferdig 1928. Fra første verdenskrig ble sporvognslinjene til forstedene bygd ut, 1917 kom Ekebergbanen i sør, 1926 Østensjøbanen i sørøst og 1934 Kjelsåsbanen i nord; Bærumsbanen i vest ble fullført til Lilleaker (Øraker) 1919, Haslum 1924 og Kolsås 1930.

Tidlig i 1950-årene ble det besluttet å bygge et tunnelbanenett til de nye drabantbyene i øst. Lambertseter- og Østensjøbanen ble åpnet som tunnelbane i henholdsvis 1966 og 1967, Grorudbanen til Grorud i 1966, Vestli i 1975 og Furusetbanen trinnvis i 1970-årene til Ellingsrudåsen 1981. Østensjøbanen ble i 1997 forlenget til Mortensrud i sør.

Et viktig ledd i banenettet er tunnelen som i 1970-årene ble bygd mellom Nationaltheatret og Jernbanetorget, som binder de østlige og vestlige banene sammen. I 2006 ble T-baneringen åpnet. Denne T-banestrekningen binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at T-banetogene kan kjøre en ringrute fra sentrum over Storo og Sinsen og tilbake til sentrum. I 2016 ble Lørenbanen åpnet, som kobler sammen Grorudbanen og T-baneringen.

Jernbane

Haugenstua-Høybråten
Her går jernbanesporene mellom Haugenstua og Høybråten. De fleste østgående tog passerer her. Dette er i Oslo nordøst.
Haugenstua-Høybråten
Lisens: CC BY SA 3.0

Den første jernbanen i Norge (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet 1854. Siden ble jernbanenettet utbygd med Oslos to jernbanestasjoner, Østbane- og Vestbanestasjonen, som utgangspunkt. Jernbanen har siden 1920-årene betydd mye for lokaltrafikken mellom Oslo og nabokommunene. Lokalstrekningene Oslo–Lillestrøm, Oslo–Ski og Oslo–Sandvika fikk dobbeltspor mellom 1900 og 1920-årene.

Et viktig skritt fremover ble gjort med byggingen av dobbeltsporet tunnel mellom Skøyen og Oslo Sentralstasjon (1980), som knytter sammen de vestlige linjene til de øvrige. Den nye Oslo Sentralstasjon ble gradvis tatt i bruk i 1980–1986, og ble utvidet med flytogterminal for Gardermobanen i 1999. Den nye Follobanen, dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski, sto ferdig i 2023. Den 22 km lange banen består hovedsakelig av en ny jernbanetunnel, Blixtunnelen, som er Norges lengste med 19,5 km.

Båt og ferjer

Parti fra Oslo havn. I forgrunnen ses utbyggingen på det gamle havneområdet på Sørenga. Bak, på Vippetangen, ligger Københavnbåten klar til avgang.

Fjordbåtene har siden midten av 1800-tallet fraktet både passasjerer og gods mellom byen og de omkringliggende landområdene. Mye av transporten ble senere overtatt av bussruter, men det går fortsatt rutebåter til øyene i Indre Oslofjord, og ferjeruten mellom Oslo (Aker brygge) og Nesoddtangen er en av landets mest trafikkerte båtruter.

Det går også rutebåt til Asker og Drøbak. Oslo Havn innerst i Oslofjorden er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Passasjertrafikken med båt til utlandet er også betydelig, med ruter til København, Frederikshavn og Kiel.

Flytrafikk

Trafikken over Oslo lufthavn Gardermoen kommer fra hele landet, og den er et viktig knutepunkt ikke bare i den innenlandske trafikken, men i sammenknytningen av denne og trafikken på utlandet.

Kultur

Utdanning

Universitetet
Universitetsplassen på Karl Johan i Oslo sentrum
Universitetet
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo har Norges eldste universitet som ble grunnlagt i 1811, Universitetet i Oslo. I 2018 fikk byen sitt andre universitet, da den tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus fikk universitetsstatus under navnet OsloMet – Storbyuniversitetet.

Blant andre høyere utdanningsinstitusjoner er Menighetsfakultetet, Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Norges idrettshøgskole. Oslo har også en lang rekke andre private og offentlige utdanningsinstitusjoner, blant annet Handelshøyskolen BI.

Religiøse forhold

Trefoldighetskirken
Trefoldighetskirken i Oslo
Trefoldighetskirken
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo kommune omfattes av fem prosti med 38 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Nordre Aker, Oslo domprosti, Søndre Aker, Vestre Aker og Østre Aker, alle hører til Oslo bispedømme.

Den romersk-katolske kirke har fem kirker i Oslo (St. Olav, St. Dominikus, St. Hallvard, St. Joseph og St. Johannes (Bredtvet)). Det finnes også en gresk-ortodoks menighet, en russisk-ortodoks menighet, en jødisk synagoge, en rekke frimenigheter og flere utenlandske kirker. Det finnes dessuten flere islamske menigheter og fem store moskeer, og det finnes også mindre grupper av buddhister og hinduer.

Massemedia

Østlandssendingen
Østlandssendingen - NRK i gamle Myrens verksted
Østlandssendingen
Lisens: CC BY SA 3.0

Oslo er sentrum for landets dags-, uke- og fagpresse, og alle landets riksaviser kommer ut her. NRK har sitt hovedkontor på Marienlyst i Oslo. Lokalkontoret for NRK Østlandssendingen har egne lokaler på Sagene.

Kulturtilbud

Oslo har tre faste teatre: Det Norske Teatret, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Den Norske Opera & Ballett holder til i Operahuset i Bjørvika. Revyteatrene Chat Noir og Edderkoppen brukes til revyoppsetninger, mens Chateau Neuf er blitt brukt til musikkspill. På Rodeløkka finnes en fast scene for frie grupper, Black Box. Det tradisjonsrike Folketeatret gjenåpnet som underholdningsteater i 2009.

Den Gamle Logen er restaurert og brukes blant annet som konsertlokale. Oslo-Filharmonien gir sine konserter i Oslo Konserthus. Større konserter og sportsarrangementer avholdes i Oslo Spektrum. Det er i alt ni kinoer med i alt 33 saler i byen.

Idrett

Oslo har mange viktige nasjonale idrettsanlegg og -begivenheter. Holmenkollbakken, opprinnelig bygd i 1892, er senere ombygd og påbygd flere ganger. Holmenkollrennene arrangeres som regel hvert år i mars, med blant annet spesielt hopprenn, kombinert og den tradisjonelle 50 km i Nordmarka. Oslo arrangerte VM på ski i Holmenkollen i 1930, 1966, 1982 og 2011.

Bislett stadion i Oslo sentrum var hovedarena da Oslo arrangerte olympiske vinterleker i 1952. Frem til 1940 var Frogner stadion (åpnet 1901) hovedarena for skøyter. Norges første kunstfrosne hurtigløpsbane ble åpnet på Valle-Hovin i 1966, og til OL i 1952 fikk Oslo også landets første kunstfrosne ishockeybane, Jordal Amfi.

Ullevaal Stadion åpnet i 1926 og er siden ombygd flere ganger. Ullevaal er hovedarena for fotballandslaget, og her spilles hver høst cupfinalene i fotball. I Oslo Spektrum holdes ulike idrettsarrangementer, blant annet ble finalen i håndball-VM for kvinner spilt her i 1993.

Museer og kulturhistoriske bygg

Akershus festning
Akershus Festning er en populær attraksjon for både turister og Oslos innbyggere med flott utsikt mot Oslofjorden
Akershus festning
Lisens: CC BY SA 3.0
Astrup Fearnley Museet, Oslo.
Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo, sett fra bysiden.
Museet er tegnet av Renzo Piano.

Av monumentalbygninger i byens sentrum og indre by kan blant annet nevnes Frogner hovedgård (1790-årene), Oslo Børs (1820-årene), Slottet (1820–1840-årene), Stortinget (oppført 1861–1866), lystslottet Oscarshall (1847–1852), Bygdøy kongsgård (1732) og Bogstad gård (cirka 1800). Til de viktigste kunstsamlinger hører Vigelandsanlegget på Frogner, Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

Gamle Aker kirke, trolig fra første halvdel av 1100-tallet, er blant Oslos eldste kirker og Oslos eldste bestående bygning. Akershus festning, påbegynt ved inngangen til 1300-tallet, er et viktig historisk minnesmerke, og rommer dessuten Norges hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet. I Holmenkollåsen ligger Skimuseet, på Ekeberg finnes helleristninger og offergroper.

På Bygdøy ligger i alt fem museer: Norsk Folkemuseum, Vikingskipshuset, Kon Tiki-museet, Polarskipet Fram og Norsk Maritimt museum. Oslo bymuseum (del av Oslo museum) ligger på Frogner hovedgård. Byen har dessuten en rekke kunst- og kulturhistoriske spesialmuseer, deriblant Astrup Fearnley Museet samt museer for naturvitenskap og teknikk, blant annet Norsk Teknisk MuseumKjelsås.

Kommunevåpen

Oslo byvåpen på 1300-tallet
Voksseglet fra 1300-tallet som Oslos moderne byvåpen er basert på. Det viser St. Hallvard med sine attributter, en kvernstein og tre piler, tråkkende på krigeren han har overvunnet.
Oslo byvåpen på 1300-tallet
Av .
Oslos flagg fra 2000
.

Oslo har intet heraldisk våpen, men et segl fra 1300-tallet. Det viser en mann med tre piler og en møllestein i hendene og en glorie rundt hodet, sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en liggende kriger i brynje og våpenskjorte, og i bakgrunnen fire stjerner. Det har omskriften «Unanimiter et constanter», som vanligvis oversettes med 'enig og fast '. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død.

Seglet finnes i flere senere versjoner, ofte med St. Hallvard feiltolket som en kvinne, gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Kristiania kommune vedtok i 1892 en ny versjon som «byvåpen», nå med helgenen tydelig fremstilt som en mann, men med krigeren ved hans føtter forvandlet til en kvinne, denne gangen påkledd, tolket som kvinnen han reddet. Dagens fargelagte utgave kom i stand til byjubileet i 1924, tegnet av byarkitekten ved Børre Ulrichsen.

Flagget (vedtatt 2000) er rektangulært med Oslo byvåpen på blå bakgrunn. Fra 1924 til 2000 hadde byflagget fire horisontale striper i blått, hvitt, blått, hvitt; opprinnelig en vimpel.

Navnet

Oslo er et svært gammelt navn, og den norrøne forma var stort sett Ósló. Det grammatiske kjønnet (genus) er trolig både intetkjønn og hunkjønn, for eksempel genitiv Óslós (intetkjønn) og Óslóar (hunkjønn). Navnet er sammensatt av to ord, Ós- og -ló.

Etterleddet -ló er et germansk substantiv, *lauha- (hankjønn/intetkjønn) og *lauhō- (hunkjønn), som vi ser i norrønt ló (intetkjønn/hunkjønn), som betyr ‘engslette (ved vann)’. Dette ordet forekommer bare i navn som for eksempel norrønt Lóar (hunkjønn flertall, dativ flertall Lóum), nå Lom. En motsvarende form er blant annet gammelengelsk lēah (hankjønn/hunkjønn), som betyr ‘eng(stykke)’, og engelsk poetisk lea.

Forleddet, norrønt Ós-, har vært mer omdiskutert, men det kan ikke oppfattes som annet enn den norrøne varianten óss til norrønt áss (hankjønn), som betyr ‘ås, hedensk gud’ (flertall æser). Dette ordet hadde i urnordisk (før 500 evt.) forma *ansuʀ. Navnet Ósló kommer følgelig av urnordisk *ansu-lauha (intetkjønn) og/eller *ansu-lauhu (hunkjønn) med betydningen ‘gudeslette ved vann’, det vil si elva Alna eller fjorden.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Christiania/Kristiania

Navnet Christiania (etter Christian 4) fikk byen i 1624; fra 1877 ble det skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender, fra 1897 også i de kommunale etater. Navneformen Oslo ble i denne tiden brukt om det som nå kalles Gamlebyen. Byens navn ble endret til Oslo igjen med virkning fra 1. januar 1925.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Helge Høifødt

Fra 2020 får Oslo grense bare til Viken? Da bør henvisningen til fra 2020 Innlandet strykes. Helge Høifødt

svarte Mari Paus

Hei! Takk for kommentaren, du har rett. Artikkelen er blitt rettet. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg