glorie

Glorie er i kristen kunst en skive eller ring som omkring eller bak personers hode, som refleks av det guddommelige lys. Glorier er oftest brukt på bilder av Jesus Kristus, Madonna og helgener.

Allerede i hellenistisk kunst finnes lysguder avbildet med strålekrans om hodet. I kristen kunst forekommer glorier fra midten av 300-tallet, først i fremstillinger av Kristus som lovgiver og dommer. I hans glorie ble ofte innlagt et kors.

I mosaikk brukes gull til å fremstille glorier. I eldre kunst har glorien form av en sirkelrund ring eller skive, som i loddrett stilling omgir hodet. Fra renessansen svever den ofte som en ring i vannrett stilling over hodet.

I den kristne ikonografien kalles glorie også aureola. Den kalles gjerne for nimbus når den er plassert om hodet til Gud eller Jesus Kristus, og glorie når det gjelder Maria og helgener. Når den skiveaktige aureolaen omfatter hele personen og tar form av en mandel, tilspisset i begge ender, kalles den for mandorla.