bystyre

Bystyre var tidligere navnet på kommunestyret i alle bykommuner, til forskjell fra herredskommuner. Da formannskapslovene ble vedtatt og innført i 1837 gjennom etablering av folkevalgte styringsorganer på lokalt nivå, ble det trukket et skille mellom herredskommuner og bykommuner. Dette skillet gjenspeilet hvilke rettigheter og forpliktelser disse to kommunetypene hadde. Den kanskje viktigste forskjellen var at mens herredskommunene inngikk som medlemmer av et fylkeskommunalt fellesskap – en sekundærkommune – skulle bykommunene ivareta sine oppgaver og forpliktelser på egen hånd. Det var opp til statlige myndigheter å beslutte hvilke kommuner som skulle ha bystatus – en status som medførte visse privilegier i forhold til særlig næringsvirksomhet, men også forpliktelser som herredskommunene ikke hadde. For eksempel ble Bygningsloven av 1845 bare gjort gjeldende for byene.

Med kommuneloven av 1992 ble skillet mellom bykommuner og herredskommuner opphevet, men betegnelsen 'bystyre' brukes fortsatt om kommunestyret i noen byer, som Oslo, Bergen og Trondheim. Det formelle skillet mellom bykommuner og herreder ble endret i 1962 da bykommunene ble innlemmet i fylkeskommunen. Etter at fylkeskommunens status som et interkommunalt samarbeidsorgan opphørte gjennom etablering av direkte fylkestingsvalg og egen fylkeskommunal beskatningsrett fikk by- og herredskommuner helt likeverdig status. Fra 1992 og også i dagens kommunelov benyttes bare betegnelsen «kommunestyre» som navn på det øverste politiske styringsorgan i alle kommuner.

I dag følger det ingen juridiske konsekvenser av om et tettsted benytter betegnelsen by eller ikke.

• kommunestyre