Sentraltind – Store norske leksikon

Faktaboks

Sentraltind

Centraltind

Navn: Sentraltind
Etymologi: Ligger midt i tre fjellrygger.
Region: Hurrungane, Luster, Vestland fylke.
Høyde: 2348 meter
Primærfaktor: 94
Førstebestigning: 1885. Carl Hall, Mathias Soggemoen og Torgeir Sulheim

Sentraltind midt i bildet, sett fra Fannaråken.

Av Per Roger Lauritzen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sentraltind er Norges 10. høyeste fjelltopp og når 2348 meter over havet. Fjellet ligger i Jotunheimen nasjonalpark, i Luster kommune, i Vestland fylke.

Toppen ligger der Styggedalsryggen, Skagastølsryggen og Maradalsryggen møter hverandre. Fjellet ligger nord for Slingsbybreen og Maradalsbreen og syd for Styggedalsbreen.

Historikk

Sentraltind ble klatret første gang 7. august 1885 av dansken Carl Christian Hall og fjellførerne Mathias Soggemoen og Torgeir S. Sulheim. De kom fra Skagastølsbandet via Berges chausse til Slingbybreen. Deretter kløv de opp breen til Mohns skar og videre opp på Vetle Skagastølstinden, før de fortsatte videre til Sentraltind.

Navnet

Toppen fikk navnet sitt av førstebestigeren fordi tre av de mektige tinderyggene i Hurrungane møter hverandre der.

Kart

Sentraltind

Av Store norske leksikon/Statens kartverk.

Lisens: NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Les mer i Store norske leksikon

Norges høyeste fjell

Litteratur

Ben Johnsen- Jotunheimens stortoppar: folk og fjell gjennom tidene (1991)-
Carl Hall- Streiftog i Horungtinderne. I Den Norske Turistforenings Aarbog 1886.
Norsk Tindeklub- Klatrefører for Jotunheimen (2015).
Aasgaard, Jan (2016): Jotunheimen gjennom historien. Oslo: Dreyers forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges høyeste fjell

Per Roger Lauritzen