Rafael

Rafael kom visstnok til Perugia i 1499, hvor han var Peruginos medhjelper frem til 1504. I denne tidligste perioden viste han ennå sterk avhengighet av den umbriske skolen og spesielt av læreren Perugino. Av hans første arbeider kan nevnes Ridderens drøm og De tre gratier. Hans eldste madonnabilde er sannsynligvis Solly-samlingens fra rundt 1501 (Berlin). I sine større komposisjoner nådde han snart opp ved siden av sin mester, for eksempel med Marias kroning (Vatikanmuseet) og Marias trolovelse fra 1504 (Vatikanmuseet).

Fra 1504 til 1508 virket han i Firenze, der han ble påvirket av da Vincis maleri, men også av Michelangelo. Det er i det hele et karakteristisk trekk hos Rafael at han er i stand til å oppta og omforme så mange forskjellige inntrykk til et harmonisk resultat. I denne perioden malte han en rekke betydelige portretter, madonnabilder, men også et hovedverk som Kristus gravlegges fra 1507 (Galleria Borghese). Komposisjon og linjeføring i disse arbeidene har en harmonisk balanse og rytme. Fra samme periode er også mange portretter.

I 1508 reiste Rafael til Roma og fikk i oppdrag av pave Julius 2 å utsmykke tre værelser i Vatikanet med fresker, Rafaels stanzer. Dekorasjonen i det første værelset, Camera della Segnatura fra 1508–1511, viser de «fire fakulteter»: teologien, poesien, rettskyndigheten og filosofien. Høyest nådde Rafael i fresken Skolen i Athen, hvor innflytelsen fra antikken er merkbar. Denne fresken er av spesiell arkitektonisk interesse og gir indikasjoner på hans arkitektoniske ideer. Den preget i det hele hans siste periode, «romertiden», fra 1508–1520.

Det følgende rommet, Stanza d'Eliodoro fra 1511–1514, inneholder også storslåtte komposisjoner. Allerede i disse bildene brukte Rafael medhjelpere. Dette gjør seg enda mer gjeldende i det tredje værelset, Stanza dell'Incendio fra 1514–1517, en forherligelse av pavens makt og storhet. Utsmykningen i det fjerde rommet er i hovedsak hans elevers verk.

Av andre store oppgaver kan man nevne kartonger til en rekke tepper som skulle smykke veggene i Det sixtinske kapell, vevd i Brussel i 1517–1519 av Peter van Aelst. Videre en dekorasjon i stukk og maleri (Rafaels loggier) i en åpen gang i Vatikanet, utført av elever. Her ble grotesker benyttet for første gang siden antikken. Allerede omkring 1511 fikk Rafael i oppdrag å utsmykke Villa Farnesina i Roma med fresker. Her utførte han den hedensk euforiske scenen med nakne guder, nymfer og tritoner i maleriet Galateas triumf fra 1514.

Samtidig utførte han en rekke staffelibilder med religiøse motiver samt atskillige madonnabilder, blant annet Madonna della Sedia fra 1516 (Palazzo Pitti, Firenze) og hans mest berømte verk Sixtinske madonna fra 1513–1514 (Dresden). I en rekke portretter ga han dyptgående karakteristikker av kjente personer i samtiden: Julius 2 (cirka 1512), Baldassare Castiglione, Leo 10 med to kardinaler, Johanna av Aragón og den såkalte Donna velata (Kvinnen med sløret). Hans siste verk er den store figurkomposisjonen Forklarelsen på berget (Vatikanmuseet), fullført etter hans død av Giulio Romano.

Som arkitekt gjorde Rafael flere store arbeider. Kort tid etter freskene i Vatikanet tegnet Rafael den lille kirken S. Eligio degli Orefici, som ble reist fra 1516. I 1514 ble Rafael oppnevnt for å assistere Donato Bramante med Peterskirken og ble i 1515 Peterskirke-arkitekt. Hans arbeid ble assistert av Fra Giovanni Giocondo og Giuliano da Sangallo, og de laget et prosjekt med latinkorsplan hvis rom kan minne om Skolen i Athen. Dette ble imidlertid ikke realisert.

Blant Rafaels andre arbeider er Palazzo Vidoni-Caffarelli fra 1515, hvor fasaden hadde rustika nederst og halvsøyler øverst. Denne type fasade hadde også Bramantes Palazzo Caprini, som Rafael kjøpte i 1517. I 1518 fullførte han Bramantes loggia i Vatikanet. Rafael tegnet dessuten Villa Madama ved Roma, som ble reist fra 1516, men ikke fullført. Det var en villa suburbana hvor Rafael ikke la den vanlige kombinasjon av villa og renessansehage til grunn for sin komposisjon, men brukte kontrasterende romsammenstillinger. Rafael gjorde også utkast blant annet til Palazzo Pandolfini i Firenze og Villa Madama ved Roma.

Rafael var også arkeolog, og fra 1515 var han leder av utgravningene av det antikke Roma. Han ble i 1517 oppnevnt som antikvarisk kommissær for Roma og laget et arkeologisk kart over byen. Rafael forsøkte seg også som billedhugger, og Delfin med den døde gutt (Eremitasjen, St. Petersburg) er utført etter Rafaels modell.

Alle Rafaels viktige malerier og bygg var i høyrenessansestil, men hans siste arbeider gir signaler om den kommende manierismen. Man antar at han døde av overanstrengelse 37 år gammel.

• renessanse – kunst
• renessanse – arkitektur
• manierisme
• freske
• arkitektur

• Beck, James H.: Raphael, 1976, ISBN 0-8109-0432-2
• Ettlinger, Leopold D. & Helen S. Ettlinger: Raphael, 1987, ISBN 0-7148-2303-1
• Pope-Hennessy, John: Raphael, 1970, ISBN 0-7148-1449-0
• Christian Norberg-Schulz: Significato nell’architettura occidentale, Milano 1974 s. 256–58
• S. Ray: Raffaello architetto, Roma 1974.