Jylland ender mot nord i odden Skagen, mens den sørligste delen, Sør-Slesvig, ligger i Tyskland (Schleswig-Holstein). Vestkysten går i lange slake buer og grunne bukter. Nissum Fjord og Ringkøbing Fjord er sperret av sandtanger. I sør ligger de to øyene Fanø og Rømø, skilt fra kysten ved et ganske grunt farvann som delvis ligger bart ved lavvann. Den nordlige delen av østkysten har ingen store bukter nord for innløpet til Limfjorden. I Limfjorden ligger den store øya Mors. Sør for halvøya Djursland og Mols skifter kysten karakter. Mange små traktformede fjorder går inn i landet, blant annet Mariager Fjord, Vejle Fjord og Flensborg Fjord. Utenfor østkysten ligger flere små og store øyer (Samsø, Fyn, Als med flere).
Undergrunnen består av lag fra kritt og tertiær; på Mors finnes lag av vulkansk aske. Ellers er landet dekket av løsmasser fra istiden, med morene, sand, leire.
Fjordene på østkysten var leier for bre-elver som løp frem under isen mot vest. Disse avsatte svære sandsletter, de jyske heder, med mager jord. Især i nord lå store flater under vann etter istiden; her er til dels store myrer, for eksempel Lille og Store Vildmose. Langs vestkysten er det noen steder i sør lavt marskland, andre steder har havet skåret ut bratte klinter. Store strekninger er rammet av sandflukt fra sanddyner (klitter) langs strendene.
I moreneområdene ligger flere små sjøer, og Jylland har mange småelver. De største er Gudenå, Skjern Å og Kongeå, den siste deler Jylland i Nørre-Jylland og Sønder-Jylland. I øst finnes en del løvskog, på sandslettene er det plantet gran og furu.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.