Hadsel

Landskapet i Hadsel er svært berglendt og kontrastfylt. Det fremviser alpine former på Hinnøya i øst og Austvågøya i sør, som er et resultat særlig av iserosjon gjennom de siste istidene.

Høyeste punkt i kommunen finner man i fjellene på Austvågøya, der Higravstind strekker seg 1146 meter over havet på grensen til Vågan. Her er det flere steder isbreer ved de høyeste fjellene. Høyest på Hinnøya er Kvanntoheia, med sine 981 meter over havet, beliggende like vest for Møysalen nasjonalpark.

På de fleste av øyene i kommunen er det en velutviklet strandflate, særlig på Hadseløya og Langøya, enkelte steder også langs Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøya (Strandlandet).

Berggrunnen i det meste av kommunen er bygd opp av eldgamle og meget harde dypbergarter tilhørende Lofoten-eruptivene, vesentlig granitt, mangeritt og charnockitt med en alder på 1750–2500 millioner år. Disse dypbergartene har trengt gjennom enda eldre gneiser, 2500–2900 millioner år gamle, men gneisene opptrer bare i noen mindre områder i utkanten av kommunen, blant annet ved Fiskefjorden på Hinnøya, mellom Tavika og Ytter Breivika, lengst nordvest på Hadseløya, og i området Grytting–Gjerstad på Langøya, lengst nordøst i kommunen. Endelig er det innerst i Morfjorden på Austvågøya et lite område med glimmergneis, noe yngre enn de øvrige gneisforekomstene.

Hadsel kommune ligger lavt og ved kysten, så kommunen preges av tradisjonelt kystklima, med sval sommer og mild vinter, samt at raske overganger mellom innslag av vind og nedbør er med på å forme det meteorologiske bildet.

Middeltemperaturen de siste 15 årene har vært 15,8 °C, målt ved målestasjonen ved Stokmarknes lufthavn, Skagen.

Høyeste målte temperatur ved samme målestasjon de siste 15 årene finner man i 2021, med 28 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 2019, og var på –14,4 °C.

Årsnedbøren i kommunen er målt til et gjennomsnitt på 1012 millimeter.

Hovedtyngden av bosetningen finnes på strandflaten, særlig på Hadseløya. Både administrasjonssenteret Stokmarknes og Melbu ligger på Hadseløya.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Hadsel. Tettstedene er til sammen 4,3 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Etter dagens grenser hadde Hadsel nedgang i folketallet fra slutten av andre verdenskrig og frem til midt på 1960-tallet. Siden lå det relativt stabilt på 8700–8800 innbyggere frem til omkring 1990, da det kom en ny nedgang. Denne varte til 2007, da kommunen hadde sin laveste folkemengde etter krigen med 7907 innbyggere. Dette var 18 prosent lavere enn i 1950. Etter dette har folketallet vært i vekst, og i tiårsperioden 2012–2022 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,3 prosent i Nordland som helhet.

Hadsel har i dag (2022) et allsidig næringsliv med en betydelig servicesektor. Primærnæringene utgjør drøyt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen, og industrien utgjør tolv prosent. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i 19 prosent. Den resterende andelen av arbeidsplassene på 69 prosent er i de tjenesteytende næringene, hvorav 47 prosent er offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester.

Jordbruket i Hadsel drives som et allsidig husdyrbruk, og kommunen er etter Vestvågøy og Steigen den betydeligste jordbrukskommunen i fylket nord for Saltfjellet målt etter jordbruksareal i drift. Det drives særlig kjøtt- og melkeproduksjon. Hadsel har etter Vestvågøy størst sauehold i fylket. Etter nordnorske forhold holdes også mye høns.

På tross av en viss tilbakegang er Hadsel fortsatt en viktig fiskerikommune med en betydelig fiskeindustri. Det ble i 2021 ilandført fangster til en førstehåndsverdi på 77,6 millioner kroner i kommunen, hovedsakelig torsk og lignende arter. Den relativt sett lave verdien på den ilandførte fangsten lokalt må ses i lys av kommunens betydelige hjemmehørende trålerflåte, som i stor grad ilandfører fangstene andre steder. Det ble ilandført fangster langs hele norskekysten av fartøyer registrert i Hadsel, til en førstehåndsverdi på i alt 311,4 millioner kroner (17 587 tonn rundvekt).

Det drives ellers et betydelig fiskeoppdrett i kommunen.

Næringsmiddelindustrien, som først og fremst består av fisketilvirkning, er dominerende industribransje med over 70 prosent av industriens sysselsetting (2021). Også den øvrige industrien er sterkt knyttet til fisket: verkstedindustri (blant annet mekanisk verksted) og tekstilindustri. Melbu har en betydelig del av kommunens fisketilvirkning, en virksomhet som har lange tradisjoner. Stedet har likeledes en stor trålerflåte. Det er ellers en større fiskefôrprodusent i Stokmarknes (Skretting AS). Her ligger også et betydelig lakseslakteri (Nordlaks Produkter AS). Fiskebøl på Austvågøya har produksjon av oljevernutstyr (NorLense AS).

Hadsel har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 24,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Trollfjord I (i drift fra 1952), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Nordkraft Magasin er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Vannkraftpotensialet i kommunen er ikke fullt utnyttet.

I Stokmarknes kommer Vesteraalens Avis ut tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerne i Hadsel har 23,5 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), hvorav de aller fleste i Sortland, samt noen i øvrige kommuner i Vesterålen.

Hadsels viktigste veiforbindelse er fylkesvei 82, som går langs østsiden av Hadseløya og knytter denne sammen med E10 ved Årnsundet på Austvågøya (ferjeforbindelse Melbu–Fiskebøl) og nordover til Sortland og Andenes via broer/moloer mellom Hadseløya og Langøya. Alle de store øyene har ferjefri veiforbindelse til E6 ved Bjerkvik ved Narvik, Langøya og Hadseløya via Sortlandsbrua (riksvei 85), Austvågøya og Hinnøya via E10 (Kong Olavs vei) og Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast).

Ferjeforbindelsen Kaljord–Lonkan–Brottøy–Hanøy–Kongselv knytter Raftsundområdet til fylkesvei 822 Kaljord–Sigerfjord på Hinnøya. Stokmarknes er fast anløpssted for Kystruten og nordlige endehavn for hurtigbåtforbindelse med Bodø (Nordlandsekspressen). Det er også hurtigbåtforbindelse mellom Stokmarknes og Straumsnes i Bø. Lokalbåt (hurtigbåt) i Hadselfjordbassenget ivaretar interntrafikk i kommunen. Stokmarknes lufthavn, Skagen på Langøya er blant landets mest trafikkerte kortbaneflyplasser.

Stokmarknes er administrasjonssenter i kommunen og et viktig handels- og service-, kommunikasjons- og skolesenter. Her ligger Nord universitet–Vesterålen med utdanningstilbud innen førskolepedagogikk, sykepleie og økonomiske/administrative fag, og her ligger Nordlandssykehuset Vesterålen, Nav-kontor og annet. På Melbu ligger Hadsel videregående skole.

Hadsel hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Bø, Lødingen, Sortland og Øksnes.

Hadsel kommune tilsvarer soknet Hadsel i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hadsel til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Hadsel ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den fikk sine nåværende grenser i 1963, da områdene omkring indre del av Eidsfjorden på Langøya med i alt 1360 personer ble overført til Sortland.

På Melbu ligger Melbo Hovedgård med Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum, avdelinger av Museum Nord. På Stokmarknes ligger Hurtigrutens Hus, et kombinert kulturhus med kino, bibliotek, hotell, kongressenter, lokaler for Nord Universitet. I området finnes fornminner fra jernalderen. Kulturminnepark på Hadsel prestegård.

Kommunevåpenet (godkjent i 1976) har fire gullringer mot en blå bakgrunn – to over to. Det danner et stilisert kart over kommunen, og ringene symboliserer de fire store øyene kommunen består av.

Navnet Hadsel er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Hǫfðasegl, sammensatt av hǫfði, ‘høy odde, bergknaus’, og segl, ‘seil’, her nyttet om bratte fjell med lys flate som ligner et seil, antagelig om fjellet Hoklandsnyken.

• Vesterålen
• Nordland
• Norsk fiskerihistorie
• torskefiske

• Hadsel kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hadsel

• Lindbekk, Kari med flere (1078-1995). Lofoten og Vesterålens historie, tre bind
• Hovland, Edgar m.fl. (1995-2000). Hadsel bygdebok, to bind
• Pettersen, Arne (1992). Fra Melbus historie : fra storgård til industristed : sosiale og politiske spenninger og motsetninger i industrialismens barndom 1890 – 1930