[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Stokmarknes
Fylke
Nordland
Innbyggertall
8 236 (2024)
Landareal
551 km²
Høyeste fjell
Higravtindan (1147 moh.) på grensa til Vågan
Innbyggernavn
hadselværing
Målform
bokmål

Kommunevåpenet i Hadsel har fire gull ringer mot en blå bakgrunn.

Kart: Hadsel kommune i Nordland
Hadsel kommune i Nordland fylke.
Kart: Hadsel kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Hadsel

Hadsel. Sommermorgen nær Brubrekka ved Raftsundet, sett mot Trollfjorden og Trolltindan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hadsel er en kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Kommunen omfatter Hadseløya (102 kvadratkilometer), den sørligste delen av Langøya (98 kvadratkilometer), den nordøstre delen av Austvågøya (203 kvadratkilometer) og sørvestre delen av Hinnøya (150 kvadratkilometer), samt i underkant av 300 andre mindre øyer, holmer og skjær.

Hadsel grenser til Sortland på Langøya i nord og på Hinnøya i nordøst, til Lødingen på Hinnøya i øst og sørøst og til Vågan på Austvågøya i sør.

Stokmarknes er administrasjonssenter i Hadsel kommune.

Natur og geologi

Landskapet i Hadsel er svært berglendt og kontrastfylt. Det fremviser alpine former på Hinnøya i øst og Austvågøya i sør, som er et resultat særlig av iserosjon gjennom de siste istidene.

Høyeste punkt i kommunen finner man i fjellene på Austvågøya, der Higravstind strekker seg 1146 meter over havet på grensen til Vågan. Her er det flere steder isbreer ved de høyeste fjellene. Høyest på Hinnøya er Kvanntoheia, med sine 981 meter over havet, beliggende like vest for Møysalen nasjonalpark.

På de fleste av øyene i kommunen er det en velutviklet strandflate, særlig på Hadseløya og Langøya, enkelte steder også langs Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøya (Strandlandet).

Berggrunnen i det meste av kommunen er bygd opp av eldgamle og meget harde dypbergarter tilhørende Lofoten-eruptivene, vesentlig granitt, mangeritt og charnockitt med en alder på 1750–2500 millioner år. Disse dypbergartene har trengt gjennom enda eldre gneiser, 2500–2900 millioner år gamle, men gneisene opptrer bare i noen mindre områder i utkanten av kommunen, blant annet ved Fiskefjorden på Hinnøya, mellom Tavika og Ytter Breivika, lengst nordvest på Hadseløya, og i området Grytting–Gjerstad på Langøya, lengst nordøst i kommunen. Endelig er det innerst i Morfjorden på Austvågøya et lite område med glimmergneis, noe yngre enn de øvrige gneisforekomstene.

Verneområder

Løbergstinden er typisk for fjellformasjonene i nasjonalparken.

Hadsel kommune har flere naturvernområder. Størst av disse er Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde, som utgjør mer enn 67 kvadratkilometer, og som er delt mellom Lødingen og Sortland kommuner.

Morfjorden naturreservat ble etablert i 2002 for å verne en unik sanddyne-vegetasjon. Reservatet dekker 358 dekar.

Seløya naturreservat dekker øyene Seløya og Litleseløya, og er etablert for å verne et vesentlig hekkeområde for sjøfugl. Området er på 751 dekar og ble etablert i 2002. Av samme årsak er også Lågenvannet vernet, som Lågen naturreservat. Området er på 70 dekar, og ligger innenfor Grunnfør dyrefredningsområde. Lågen naturreservat ble opprettet i 1997, og verner også et større våtmarksområde.

Ulvøyværet naturreservat ble opprettet i 2002, og dekker en mengde holmer og skjær vest i kommunen. Området er på 8879 dekar, og er også opprettet for å verne et større hekkeområde for sjøfugl.

Klima

Hadsel kommune ligger lavt og ved kysten, så kommunen preges av tradisjonelt kystklima, med sval sommer og mild vinter, samt at raske overganger mellom innslag av vind og nedbør er med på å forme det meteorologiske bildet.

Middeltemperaturen de siste 15 årene har vært 15,8 °C, målt ved målestasjonen ved Stokmarknes lufthavn, Skagen.

Høyeste målte temperatur ved samme målestasjon de siste 15 årene finner man i 2021, med 28 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 2019, og var på –14,4 °C.

Årsnedbøren i kommunen er målt til et gjennomsnitt på 1012 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Hadsel

1990 8706
1995 8639
2000 8321
2005 8039
2010 7981
2015 8057
2020 8061
Kilde: SSB

Hovedtyngden av bosetningen finnes på strandflaten, særlig på Hadseløya. Både administrasjonssenteret Stokmarknes og Melbu ligger på Hadseløya.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Hadsel. Tettstedene er til sammen 4,3 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Stokmarknes 3 496 42 % 2,6 km²
Melbu 2 257 27 % 1,7 km²
Sum 5 753 70 % 4,3 km²

* Andelen av innbyggerne i Hadsel kommune som bor i tettstedet.

Etter dagens grenser hadde Hadsel nedgang i folketallet fra slutten av andre verdenskrig og frem til midt på 1960-tallet. Siden lå det relativt stabilt på 8700–8800 innbyggere frem til omkring 1990, da det kom en ny nedgang. Denne varte til 2007, da kommunen hadde sin laveste folkemengde etter krigen med 7907 innbyggere. Dette var 18 prosent lavere enn i 1950. Etter dette har folketallet vært i vekst, og i tiårsperioden 2012–2022 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,3 prosent i Nordland som helhet.

Kart over Hadsel kommune
Kart over Hadsel kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

To hurtigruteskip i Stokmarknes
To eldre hurtigruteskip i Stokmarknes. Hurtigruten har spilt en stor rolle for Stokmarknes og for Hadsel kommune.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Hadsel har i dag (2022) et allsidig næringsliv med en betydelig servicesektor. Primærnæringene utgjør drøyt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen, og industrien utgjør tolv prosent. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i 19 prosent. Den resterende andelen av arbeidsplassene på 69 prosent er i de tjenesteytende næringene, hvorav 47 prosent er offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester.

Jordbruket i Hadsel drives som et allsidig husdyrbruk, og kommunen er etter Vestvågøy og Steigen den betydeligste jordbrukskommunen i fylket nord for Saltfjellet målt etter jordbruksareal i drift. Det drives særlig kjøtt- og melkeproduksjon. Hadsel har etter Vestvågøy størst sauehold i fylket. Etter nordnorske forhold holdes også mye høns.

På tross av en viss tilbakegang er Hadsel fortsatt en viktig fiskerikommune med en betydelig fiskeindustri. Det ble i 2021 ilandført fangster til en førstehåndsverdi på 77,6 millioner kroner i kommunen, hovedsakelig torsk og lignende arter. Den relativt sett lave verdien på den ilandførte fangsten lokalt må ses i lys av kommunens betydelige hjemmehørende trålerflåte, som i stor grad ilandfører fangstene andre steder. Det ble ilandført fangster langs hele norskekysten av fartøyer registrert i Hadsel, til en førstehåndsverdi på i alt 311,4 millioner kroner (17 587 tonn rundvekt).

Det drives ellers et betydelig fiskeoppdrett i kommunen.

Næringsmiddelindustrien, som først og fremst består av fisketilvirkning, er dominerende industribransje med over 70 prosent av industriens sysselsetting (2021). Også den øvrige industrien er sterkt knyttet til fisket: verkstedindustri (blant annet mekanisk verksted) og tekstilindustri. Melbu har en betydelig del av kommunens fisketilvirkning, en virksomhet som har lange tradisjoner. Stedet har likeledes en stor trålerflåte. Det er ellers en større fiskefôrprodusent i Stokmarknes (Skretting AS). Her ligger også et betydelig lakseslakteri (Nordlaks Produkter AS). FiskebølAustvågøya har produksjon av oljevernutstyr (NorLense AS).

Hadsel har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 24,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Trollfjord I (i drift fra 1952), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Nordkraft Magasin er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Vannkraftpotensialet i kommunen er ikke fullt utnyttet.

I Stokmarknes kommer Vesteraalens Avis ut tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerne i Hadsel har 23,5 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), hvorav de aller fleste i Sortland, samt noen i øvrige kommuner i Vesterålen.

Reiseliv og turisme

Hurtigrutemuseet
Hurtigrutemuseet, med skipet M/S Finnmarken som stikker fram baugen bak hjørnet
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

På Stokmarknes finnes Hurtigrutemuseet. Museet er en samling tilegnet historien til Hurtigruta og dens skip, som siden 1893 har seilt langs norskekysten. Ved museet finner man blant annet hjemmet til Hurtigrutas første kaptein, Richard With, som etablerte Vesteraalen Dampskibsselskap her. Den største gjenstanden i museet er det gamle hurtigruteskipet M/S Finnmarken fra 1956, som er bygget inn på sjøsiden av museumsbygningen.

Samferdsel

Hadsels viktigste veiforbindelse er fylkesvei 82, som går langs østsiden av Hadseløya og knytter denne sammen med E10 ved Årnsundet på Austvågøya (ferjeforbindelse MelbuFiskebøl) og nordover til Sortland og Andenes via broer/moloer mellom Hadseløya og Langøya. Alle de store øyene har ferjefri veiforbindelse til E6 ved Bjerkvik ved Narvik, Langøya og Hadseløya via Sortlandsbrua (riksvei 85), Austvågøya og Hinnøya via E10 (Kong Olavs vei) og Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast).

Ferjeforbindelsen Kaljord–Lonkan–Brottøy–Hanøy–Kongselv knytter Raftsundområdet til fylkesvei 822 Kaljord–Sigerfjord på Hinnøya. Stokmarknes er fast anløpssted for Kystruten og nordlige endehavn for hurtigbåtforbindelse med Bodø (Nordlandsekspressen). Det er også hurtigbåtforbindelse mellom Stokmarknes og Straumsnes i . Lokalbåt (hurtigbåt) i Hadselfjordbassenget ivaretar interntrafikk i kommunen. Stokmarknes lufthavn, SkagenLangøya er blant landets mest trafikkerte kortbaneflyplasser.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hadseløya
Hadseløya
Av .

Stokmarknes er administrasjonssenter i kommunen og et viktig handels- og service-, kommunikasjons- og skolesenter. Her ligger Nord universitet–Vesterålen med utdanningstilbud innen førskolepedagogikk, sykepleie og økonomiske/administrative fag, og her ligger Nordlandssykehuset Vesterålen, Nav-kontor og annet. På Melbu ligger Hadsel videregående skole.

Hadsel hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, , Lødingen, Sortland og Øksnes.

Hadsel kommune tilsvarer soknet Hadsel i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hadsel til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Hadsel

For statistiske formål er Hadsel kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Langøya: Fleines, Vik, Grønning, Sandnes, Hov, Haukenes, Grytting
  • Stokmarknes: Breivik, Bergvik, Tømmervik, Stokmarknes vest, Stokmarknes sentrum, Stokmarknes søndre, Andvågen, Børøy, Lekang
  • Melbu: Ekren, Gulstad, Melbu øst, Melbu sentrum, Melbu vest, Ongstad, Taen
  • Raftsundet: Sand, Strønstad, Budal, Holdøy, Ulvøy, Tengelfjord, Myrland, Hanøy, Helgenes, Kaljord, Hennes, Kvitnes

Historikk og kultur

Melbu kirke
Melbu kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Kronologi - Hadsel

1824

Hadsel kirke innvies

1837

Hadsel kommune opprettes

1881

Vesteraalen Dampskibsselskap etableres

1914

Hadselsand skolekapell bygges som tilbygg til internatskolen fra 1898

1938

Melbu kirke innvies

1963

Indre del av Eidsfjorden på Langøya blir overført til Sortland kommune

1968

Grønning kirke innvies

1972

Stokmarknes lufthavn, Skagen, åpnes

1978

Hadselbrua åpnes

1992

Innlandet kirke innvies

Hadsel ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den fikk sine nåværende grenser i 1963, da områdene omkring indre del av Eidsfjorden på Langøya med i alt 1360 personer ble overført til Sortland.

Melbu ligger Melbo Hovedgård med Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum, avdelinger av Museum Nord. På Stokmarknes ligger Hurtigrutens Hus, et kombinert kulturhus med kino, bibliotek, hotell, kongressenter, lokaler for Nord Universitet. I området finnes fornminner fra jernalderen. Kulturminnepark på Hadsel prestegård.

Kirker

Hadsel har fem kirkebygg. Hadsel kirke er en åttekantet kirke i tre, som er bygget i 1824. Kirken ligger mellom Stokmarknes og Melbu med utsikt over Hadselfjorden og mot Møysalen.

Melbu kirke er en langkirke bygget i tre, med 250 sitteplasser. Kirken ble innviet i 1938.

Øst i kommunen ligger Innlandet kirke (tidligere Hennes kapell). Kirken er bygget i 1992, og er en langkirke i tre med plass til 100 personer.

På Langøya finner man Grønning kirke. Dette er en tidligere skole, som i 1968 ble ombygget til kirke. Kirken ble restaurert og påbygget i 2001–2003. Grønning kirke er en langkirke i tre, med plass til 100 personer. Kirken kalles også Ytre Eidsfjord kirke.

Nord på Austvågøya ligger Hadselsand kirke. Opprinnelsen til kirken er en internatskole bygget i 1898, som i 1914 fikk tilbygget en del som skulle være skolekapell. Kirken fikk et tilbygg i 1978, og i 1990 ble skolen lagt ned, slik at bygget nå fremstår som en kirke, med tilknyttede flerbrukslokaler.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1976) har fire gullringer mot en blå bakgrunn – to over to. Det danner et stilisert kart over kommunen, og ringene symboliserer de fire store øyene kommunen består av.

Navnet Hadsel er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Hǫfðasegl, sammensatt av hǫfði, ‘høy odde, bergknaus’, og segl, ‘seil’, her nyttet om bratte fjell med lys flate som ligner et seil, antagelig om fjellet Hoklandsnyken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lindbekk, Kari med flere (1078-1995). Lofoten og Vesterålens historie, tre bind
  • Hovland, Edgar m.fl. (1995-2000). Hadsel bygdebok, to bind
  • Pettersen, Arne (1992). Fra Melbus historie : fra storgård til industristed : sosiale og politiske spenninger og motsetninger i industrialismens barndom 1890 – 1930

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg